Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon
av vaksiner. Tilgang til nødvendige legemidler er en viktig del
av en nasjons beredskap. I tillegg til gode internasjonale avtaler
og forsyningslinjer er det behov for nasjonale kapasiteter også
hva gjelder tilgjengelighet av livsnødvendige legemidler. Legemiddelindustrien
er videre også en viktig næring, med stor verdiskaping og verdifulle
arbeidsplasser. Komiteen peker
på at forskning og utvikling, og til dels produksjon, av legemidler
ofte er en svært kapitalkrevende prosess og med til dels stor risiko.
Internasjonalt samarbeid er grunnpilaren i arbeidet med å sikre
nødvendige legemidler til det norske folk, og komiteen erkjenner at Norge
ikke er i stand til å sørge for slik beredskap alene, og dermed
er avhengig av gode internasjonale forsknings- og handelssamarbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige
vaksiner og andre legemidler i Norge. Covid-19-pandemien har blant
annet vist oss at vi er sårbare på enkelte legemidler, og at vi ikke
kan støtte oss utelukkende på utenlandsk legemiddelproduksjon.
Flertallet viser til at det
i Norge er 12 bedrifter som produserer legemidler. Til sammen besitter
produksjonsbedriftene teknologi, kompetanse og kapasitet til å produsere
de fleste legemiddelformer det i dag er mangel på.
Flertallet har merket seg at
det i rapporten om legemiddelproduksjon fra Helsedirektoratet (utgitt 29. februar
2020, s. 16 og s. 20) fremkommer at de aller fleste legemidler som
brukes i Norge, er produsert i utlandet. Norge er derfor avhengig
av import for å dekke behovet for legemidler. Størstedelen av det
som produseres, går til eksport. Nesten all produksjon av legemidler
i Norge foregår i regi av internasjonale firma som disponerer varene
til globale markeder. De norske delene av firmaene har liten styringsrett
over hva som skal produseres for det norske markedet. De norskeide
selskapene konkurrerer i det internasjonale markedet, men har selv
i større grad anledning til å velge å produsere for det norske markedet
der dette er formålstjenlig.
Flertallet mener det vil være
naturlig om helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma
i Norge i et beredskapsøyemed for å vurdere mulighetene for produksjon
av legemidler og vaksiner, der de private produserer legemidler
på bestilling fra offentlige myndigheter, men i tråd med gjeldende
regelverk for anskaffelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til vedtak som ble
fattet i forbindelse med behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan
2020–2023 (Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–20202))
og mener at intensjonen bak det forelagte representantforslaget
blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse vedtakene:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon
av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer
i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som
kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap,
og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har flere iverksatte prosesser for ytterligere
å sikre god tilgang til viktige legemidler for den norske befolkningen.
Flertallet viser til at regjeringen
i fjor la frem helsenæringsmeldingen, Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen
– Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Flertallet er opptatt av hvor
viktig samspill og samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor
er for å få gode og bærekraftige helsetjenester. Næringslivet er en
del av løsningen for pasientens helsetjeneste innenfor bærekraftige
rammer.
For flertallet er en utvikling
av legemiddelbransjen viktig, fordi den skaper arbeidsplasser og
gir verdiskaping. Flertallet påpeker
at vaksineproduksjon er svært ressurs- og kostnadskrevende og må
følge strenge internasjonale kvalitetskrav. Kravene til moderne
vaksineproduksjon er så omfattende at dette bare er lønnsomt i stor
skala for et internasjonalt marked. Flertallet registrerer at det
var slike hensyn som lå til grunn da Folkehelseinstituttets produksjon
av humane vaksiner ble besluttet avviklet under regjeringen Stoltenberg
II.
Flertallet viser videre til
delrapporten om legemiddelproduksjon fra Helsedirektoratet, en rapport som
ble bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet som ledd i en større
gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge. Rapportens hovedfokus
er å fremme anbefalinger som vil bidra til å øke tilgangen til legemidler ved
forsyningssvikt, samt legge til rette for etablering og styrking
av legemiddelproduksjon. Flertallet viser også til at
Helsedirektoratet 6. mars 2020 fikk i oppdrag å vurdere om det,
i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19,
er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge.
Som en del av dette arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge
produksjonskapasitet for kritiske legemidler i Norge på kort, mellomlang
og lengre sikt. Prosjektet er ledet av Statens legemiddelverk og
gjennomføres i samarbeid med myndighetsorganer og relevante aktører. Prosjektet
skal videre vurdere og iverksette tiltak anbefalt i rapporten av
29. februar 2020.
Flertallet vil på denne bakgrunn
understreke at representantforslaget i all hovedsak omfatter tiltak
hvor det allerede er et antall prosesser og prosjekter underveis,
samt at det nasjonale beredskapsarbeidet er noe som bør ses i en
større sammenheng og vurderes helhetlig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at utbruddet av covid-19 har synliggjort svakheter i den norske
samfunnsberedskapen. Rask utvikling av og tilgang på vaksiner er
avgjørende for å dempe de samfunnsmessige kostnadene ved eventuelle
fremtidige pandemier. Etablering av et nasjonalt cluster for utvikling
og produksjon av vaksiner vil gi Norge raskere tilgang på vaksiner
i en kritisk situasjon.
Disse medlemmer vil også peke
på at en slik etablering vil gi nye vekstmuligheter for den norske
helseindustrien. Norge har en relativt liten befolkning og kan i
en krisesituasjon raskt eksportere vaksiner til internasjonale handelspartnere.
Sammen med de kompetansemiljøene vi allerede har i dag, gir dette
Norge gode forutsetninger for å ta en større rolle i utvikling og produksjon
av vaksiner.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget som sikrer offentlig-privat
samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og
produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:98 S (2019–2020),
hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å etablere et statlig selskap,
StatMed, som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler
i Norge. Det vil være et sterkt virkemiddel for å sørge for nasjonal
produksjon, men også for å sørge for at prisene på medisiner er
forsvarlige. Selv om statlig produksjon er Sosialistisk Venstrepartis
primærstandpunkt, vil dette
medlem sekundært støtte etableringen av et nasjonalt cluster
for utvikling og produksjon av vaksiner.