Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 60 L (2019–2020) Endringer i allmenngjøringsloven (innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår).

Komiteen viser til at forslagene som fremmes, har vært et langvarig krav fra bransjeorganisasjonene gjennom treparts bransjeprogram for transport.

Komiteen mener den fremlagte lovproposisjonen vil bidra til å styrke samordningen av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg de utfordringene i transportbransjen (godstransport på vei og persontransport med turbil) som proposisjonen henviser til, og ønsker velkommen forslag som kan bidra til å bedre arbeidsmiljø og sette søkelys på brudd på allmenngjøringsregelverket.

Disse medlemmer viser til at det siden våren 2015 har vært en nasjonal satsing på bedre arbeidsmiljø i transportnæringen, men at det fortsatt er stor forskjell mellom norske og utenlandske virksomheter.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at det for utenlandsk godstransport som opererer i Norge, kun ble utbetalt lovlig lønn i 46 pst. av tilfellene. Disse medlemmer mener dette bidrar til skjev konkurranse som igjen svekker norsk transportnæring. Disse medlemmer mener at trafikksikkerhet også best ivaretas når aktørene blir utsatt for et hyppig kontrollregime som kan luke ut useriøse aktører.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen har et apparat innrettet for å utføre kontroller langs vei, og at over 40 000 kontroller har blitt gjennomført årlig i 2018 og 2019.

Komiteen merker seg at samtlige høringsinstanser som uttalte seg, støtter departementets forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å stanse utviklingen med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og økt sikkerhetsrisiko langs norske veier. Flertallet peker på at utviklingen går i gal retning når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i den grenseoverskridende transportsektoren, og at konkurransevilkårene for seriøse bedrifter svekkes under slike forhold.

Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).»

Komiteen viser til at Statens vegvesen har hjemmel til å håndheve brudd på reglene i vegtrafikkloven, som for eksempel å stanse lastebiler som har dårlige dekk, mangler vinterutrustning eller har brudt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Komiteen viser imidlertid til at Statens vegvesen ikke har hjemmel til å håndheve åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven, som underbetaling, dårlige arbeidsforhold, manglende hygienemuligheter med mer. Komiteen understreker at et effektivt håndhevingsregime er avgjørende for å fremme trygghet, redusere ulykkesrisiko og bedre fremkommelighet langs norske veier.

Komiteen fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Komiteen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i arbeidslivet og redusere sikkerhetsrisikoen langs norske veier. Komiteen viser til at konsekvensene som følge av dårlige lønns- og arbeidsvilkår kan bli store for den enkelte arbeidstaker og andre trafikanter. Det er derfor behov for å trappe opp innsatsen for å bekjempe de useriøse aktørene i transportsektoren.

Komiteen ønsker å snu den negative utviklingen i lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidstakerne i transportsektoren på norske veier. Dette vil samtidig styrke konkurransevilkårene for seriøse virksomheter. Komiteen vil derfor gjøre det vanskeligere å unndra seg ansvar og straff ved medvirkning til useriøs transportvirksomhet. På dette grunnlag er det derfor nødvendig å klargjøre ansvarsforholdene i transportkjeden.

Komiteen viser videre til Rapport om kabotasje på veg i Norge fra den partssammensatte kabotasjearbeidsgruppen i 2014. Et av forslagene fra arbeidstakerorganisasjonene var innføringen av en egen bestemmelse om objektivt medvirkeransvar for tilfredsstillende lønns- og arbeidsforhold for transportkjøpere/transportbestillere. Bestemmelsen ville tydeliggjort transportkjøperenes/transportbestillernes medvirkningsansvar.

Medvirkning til brudd på vegtrafikk- og yrkestransportens område er løselig regulert. Yrkestransportloven har for eksempel bestemmelser som inneholder et medvirkningsansvar for ulovlig kabotasjekjøring. Enkelte av straffelovens regler kan også tenkes anvendt på vegtransportens område. Ansvarsgrunnlaget for at bestemmelsene skal komme til anvendelse, er derimot utvist forsett eller uaktsomhet. Det foreligger dermed ikke et objektivt ansvar.

Komiteen viser til at anbefalingen om å tydeliggjøre ansvarsforholdene i transporten var arbeidsgruppens enstemmige anbefaling. Ettersom de igangsatte tiltakene ikke har oppnådd de ønskede resultatene, ser komiteen behovet for en ytterligere innskjerpelse av transportkjøperens/transportbestillerens ansvar for at reglene om blant annet lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av innretningen av et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 13 S (2019–2020), hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 foreslo å utrede modeller for et digitalt transportregister for all godstransport inn og ut av landet og oppdragene som utføres, i den hensikt å få full oversikt over alle aktører og bedre kontroll med brudd på norske lover og forskrifter. Flertallet mener at en slik løsning vil kunne lette kontrolletatenes arbeid med å sikre at allmenngjøringsforskriften blir etterlevd.

Flertallet mener lovforslagene i proposisjonen vil bidra til å styrke samordningen av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet.

Flertallet merker seg transportbransjens (godstransport på vei og persontransport med turbil) utfordringer som proposisjonen viser til. Flertallet vil understreke at tilsynsmyndighetenes virkemidler for å bedre arbeidsmiljø og stoppe brudd på allmenngjøringsregelverket må styrkes.

Flertallet viser til at på tross av økt oppmerksomhet og noe satsing på mer ryddige forhold i transportnæringen er det fortsatt uverdige konkurranseforhold i transportbransjen.

Flertallet mener det er alvorlig at det for utenlandsk godstransport som opererer i Norge, kun ble utbetalt lovlig lønn i 46 pst. av tilfellene. Flertallet mener at dette selvsagt bidrar til urettferdig konkurranse som undergraver grunnlaget for en seriøs, norsk transportnæring. Flertallet mener tilsynsmyndighetene både må gis lovhjemler og økonomiske ressurser til omfattende kontrollvirksomhet på veiene for å stoppe denne undergravingen av et velorganisert og seriøst arbeids- og næringsliv.

Flertallet viser til at kabotasje er i ferd med å utkonkurrere norske turbusselskaper. Det er innført viktige begrensninger i muligheten for kabotasjekjøring med turbuss i Danmark, der det ikke er anledning til å foreta kabotasjekjøring i mer enn syv dager per måned. Flertallet mener tilsvarende begrensninger bør innføres i Norge.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre begrensning for kabotasjekjøring for turbuss, slik at det ikke er mulig å utføre kabotasjekjøring mer enn syv dager per måned.»

Flertallet viser til innspill fra Fellesforbundet og LO som understreker betydningen av et transportørregister som både er enkelt og lett tilgjengelig for kontrolletatene også i forbindelse med tilsyn med allmenngjøringsforskrifter. Flertallet viser til forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om opprettelse av et digitalt transportregister i Innst. 214 S (2019–2020), jf. Prop. 11 LS (2019–2020), som også Senterpartiet voterte for i Stortinget 30. mars da forslaget ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Flertallet viser til at Fellesforbundet i sitt skriftlige innspill til komiteen understreker at det bør utarbeides en elektronisk webløsning der bedriften kan legge inn «standardopplysninger», samt enkle og praktiske løsninger for å legge inn navn, registreringsnummer, mottaker av førte oppdrag m.m. før grensepassering. Det bør også være en enkel etterregistrering av oppdrag som utføres mens man er i Norge (kabotasje, kombinerte transporter), samt rutiner for kontroll eller stikkprøver. Også LO ber om denne typen løsning i sitt innspill.

Flertallet mener det er viktig å få på plass en slik elektronisk webløsning så raskt som praktisk mulig.