3.4 Komiteens merknader
Komiteen viser til regjeringens
forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven
§ 25-16 Forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom, som ble tilføyd
ved lov 27. mars 2020 nr. 7, og der forskriftshjemmelen nå foreslås
utvidet til å kunne gi regler om automatisk saksbehandling og viderebehandling
av personopplysninger til analyse og å kunne gi adgang til midlertidig
å kunne laste ned kopi av basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten
(inntektskomponenten). Komiteen viser
videre til at forslagene er begrunnet i en svært stor økning i saksinngangen
i Arbeids- og velferdsetaten som følge av den umiddelbare krisen
i arbeidsmarkedet på grunn av covid-19-pandemien og tiltakene for
å hindre spredning. Det vises i den forbindelse til at det på under
en måned er mottatt nesten 307 000 søknader om dagpenger og over
30 000 sykmeldinger som følge av en påvist eller en mistanke om
covid-19-diagnose. Komiteen viser
også til at de nye hjemlene er forutsatt å være midlertidige, men
at det samtidig vil være behov for dem i de nærmeste månedene for
å kunne håndtere den svært krevende situasjonen Arbeids- og velferdsetaten
nå står i.
Komiteen viser til regjeringens
understreking av at de nye hjemlene skal praktiseres med vekt på
å innføre «egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter
og berettigede interesser».
Komiteen har videre merket
seg at det vil ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser som
følge av pandemien, og at de foreslåtte tiltakene anses nødvendige
for å sikre berørte personers ytelser til livsopphold.
Komiteen gir på denne bakgrunn
sin tilslutning til regjeringens forslag.
Komiteen viser til lovforslaget
i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven. Bestemmelsen skal
gi adgang til en forskrift om midlertidig viderebehandling av personopplysninger
til analyse og innsikt. Det skal åpnes for bruk av personopplysninger
ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Saksbehandlingen
skal kunne automatiseres. Og det skal gis adgang til midlertidig
å laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten.
Komiteen understreker at det
er avgjørende å sikre personvernet i forbindelse med håndteringen
av personopplysningene og dataene i saken. Videre legges det til
grunn at Arbeids- og velferdsetaten etterlever kravene i personopplysningsloven
og følger opp dette tett. Det forventes også at etaten gjør fortløpende
vurderinger av personvernet på områder som er særlig utsatt som
følge av covid-19-pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020), jf.
lovvedtak 53 (2019–2020), allerede har vedtatt en ny forskriftshjemmel
i folketrygdloven som blant annet gir grunnlag for å utvide folketrygdens
ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven, gitt covid-19-pandemien
vi står i. Bestemmelsen i folketrygdloven § 25-16 åpner for at sykepengeperioden
kan forlenges ved forskrift.
Disse medlemmer viser til
at det før utbruddet av covid-19-pandemien ikke var uvanlig at mottakere av
sykepenger som ventet helsehjelp, benyttet seg av maksimal periode
for sykepenger. Det vil være vanskelig å differensiere mellom mottakere
som kunne fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid innen utgangen
av sykepengeperioden grunnet pandemien, og hvilke mottakere som
ikke ville vært det.
Disse medlemmer mener det
er nødvendig å se folketrygdens helserelaterte ytelser i sammenheng,
og vil derfor påpeke at en rekke av sykepengemottakerne vil kvalifisere
til å motta arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer legger til
grunn at regjeringen fortløpende vil vurdere behovet for endringer
i sykepengeordningen og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen.
Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020),
jf. Innst. 216 S (2019–2020), vedtak nr. 452:
«Stortinget ber
regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer
i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det
derfor ikke er grunnlag for en ensidig endring av sykepengeperioden,
uten utredning, på det nåværende tidspunkt.
Flertallet viser videre til
bankenes nedsettelse av boliglånsrentene. Flertallet peker på at statsbankenes
kunder over tid også vil få redusert sine rentekostnader, selv om
tidsforløpet blir noe annerledes. Dette gjelder også for boliglåneordningen
i Statens pensjonskasse (SPK). Dette henger sammen med modellen
for beregningen av basisrenten og normrenten for beskatning av rimelige
lån hos arbeidsgiver og hvordan denne påvirker renten for kundene
i SPKs boliglåneordning. Dersom rentenedsettelse i statsbankene
fremskyndes, vil dette ha begrenset betydning for likviditeten til
personer som opplever inntektsbortfall. Det er derfor ikke et målrettet
tiltak mot denne gruppen.
Flertallet legger til grunn
at regjeringen løpende vil vurdere en forskrift om fastsettelse
av nytt rentenivå for kunder i boliglånsordningen i SPK.
Komiteen viser
til den store saksinngangen til Arbeids- og velferdsetaten og behovet
for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold. Det vises
i den forbindelse til allerede vedtatte midlertidige bestemmelser om
unntak fra lov om permittering, folketrygdens bestemmelser om dagpenger
og tiltak for å sikre inntekt for selvstendig næringsdrivende og
frilansere og til forslagene i Prop. 72 L (2019–2020), som komiteen støtter.
Komiteen viser også til Prop.
70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020), som Stortinget
behandler parallelt med Prop. 72 L (2019–2020), og der regjeringen blant
annet har fremmet forslag til lov om midlertidig tilskuddsordning
for bedrifter med stort omsetningsfall.
Komiteen viser til de ekstraordinære
krisetiltakene som Stortinget så langt har vedtatt i forbindelse
med covid-19-pandemien. Komiteen viser i den forbindelse
til disse partiers begrunnelse for å bidra til å sikre bred enighet
i Stortinget for de ulike tiltakene – begrense smitte, sørge for
inntektssikring for ulike grupper i en kritisk periode, bevare arbeidsplasser
og sist, men ikke minst, at tiltakene skal ha en profil som sikrer
sosial rettferdighet. Det vises til at tiltakene, i tråd med dette,
først og fremst har handlet om å begrense smittespredning og sikre
at helsevesenet har god nok kapasitet til å håndtere situasjonen.
Disse tiltakene har vært omfattende og medført at mange, både arbeidstakere,
studenter, lærlinger, små og store selvstendig næringsdrivende og frilansere
brått har mistet all eller store deler av sin inntekt, samtidig
som de faste utgiftene består. For komiteen har det vært viktig
å bidra til at et samlet storting stiller opp med inntektssikring
for dem som nå står på bar bakke eller i en svært vanskelig situasjon.
Det vises i den forbindelse blant annet til de midlertidige forbedringene
som er vedtatt i regelverket for permitteringer og dagpenger, samt
hjemler for automatisk saksbehandling av søknader om dagpenger,
og forlengelse av løpende ytelser i Nav. Komiteen viser til også til
krisepakke for bedrifter som har måttet stenge ned eller opplevd
at bunnen brått har falt ut av det markedet de til vanlig opererer
i, og som behandles i Stortingets finanskomité, parallelt med behandlingen
av Prop. 72 L (2019–2020) (jf. Prop. 73 S (2019–2020), jf. Innst.
233 S (2019–2020), og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020)).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid
til at det fortsatt er personer som ikke er omfattet av allerede
vedtatte og foreslåtte tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til brevet fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 4. april 2020
(vedlagt) og ovennevnte møte 2. april 2020 mellom departementet
og Stortingets finanskomité og arbeids- og sosialkomité. Disse medlemmer viser
videre til statsrådens svarbrev av 5. april 2020, der det vises
til at departementets vurdering er at det foreløpig ikke grunnlag
for å gjøre endringer i sykelønnsordningen som følge av covid-19-pandemien, men
at regjeringen følger utviklingen nøye og vil komme tilbake til
Stortinget dersom situasjonen skulle tilsi det. Det vises i den
forbindelse til at Stortinget i tilknytning til behandlingen av
Prop. 67 S (2019–2020) fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer
i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020».
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn spesielt vise til behovet for å se nærmere på situasjonen
for følgende grupper:
-
Permitterte ansatte
som tar annet midlertidig arbeid, frivillig eller etter beordring,
og som taper inntekt og inntektsgrunnlag for fremtidige ytelser etter
folketrygdloven, herunder også personer med uføretrygd.
-
Behovet for automatisk
behandling av søknader/klager fra personer som ikke er omfattet
av den etablerte ordningen for dagpenger, herunder personer som
har vært eller er i karantene etter folketrygdloven § 11-31 om arbeidsavklaringspenger.
-
Forlengelse av arbeidsavklaringspenger
tilstått etter folketrygdloven §§ 11-17 og 11-18.
-
Behovet for at enslige
forsørgere med overgangsstønad får rask beskjed om at de vil omfattes
av forlengelse av perioden for tidsavgrensede ytelser (jf. Prop.
67 S (2019–2020).
-
Uføre med gradert
uføretrygd som permitteres fra, eller mister vikar- eller tilkallingsoppdrag
i mindre stillingsbrøker.
-
EØS-borgere som
på grunn av reiserestriksjoner er avskåret fra å søke dagpenger,
som de ved opphold i Norge ville hatt krav på.
-
Muligheten for å
innlemme ansatte i fiskeindustrien uten rett til ordinære dagpenger
under permittering, i de nye reglene for lønn og dagpenger under
permittering.
-
Forhindre permitteringer
som følge av at offentlige myndigheter setter inn annet personell
for å hindre smittespredning, og som overtar ordinære oppgaver fra
ansatte i de virksomhetene som til vanlig utfører oppgavene.
-
Tiltak for å forhindre
unødig permittering av ansatte i kulturinstitusjoner som mottar
50 pst. eller mer i offentlig støtte.
-
Vurdere tilpasninger
i forskrift om endring i forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvisning
mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til
folkehelsen, for å forhindre forskjellsbehandling mellom utsendte
arbeidstakere og arbeidstakere som er tilbudt fast jobb i Norge.
-
Vurdere om det er
andre bransjer enn landbruk, gartneri, skogbruk, fiske, fiskeindustri,
matindustri og petroleumsnæring som bør omfattes av revidert rundskriv
G07-2020 om utenlandsk arbeidskraft i samfunnskritiske næringer.
-
Situasjonen for
ilandsatte kadetter som ikke er omfattet av noen former for inntektssikring.
Disse medlemmer viser
til at det også kan finnes andre grupper som risikerer å falle utenfor,
og forventer at regjeringen hele tiden vurderer behovet for nye
midlertidige tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til statsrådens svarbrev av 5. april 2020 (vedlagt),
der det påpekes at det i forbindelse med Stortingets behandling
av Prop. 72 L (2019–2020) ikke har vært kapasitet i departementet
til å besvare spørsmål som ikke direkte er tatt opp i proposisjonen,
men at svar vil komme på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer har stor forståelse
for det arbeidspresset det for tiden er i Arbeids- og sosialdepartementet,
og vil vurdere videre oppfølging av de spørsmålene som reises, når
svar foreligger. Disse
medlemmer viser i den forbindelse også til brev fra arbeids-
og sosialministeren til Stortingets finanskomité av 20. mars 2020
om fare for kollaps/utsettelser av saksbehandlingen i Nav på grunn
av stort arbeidspress. Disse medlemmer vil
uttrykke forståelse for dette og understreker viktigheten av at
regjeringen gir Nav tilgang til de ressursene de trenger for å håndtere
situasjonen
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til regjeringens forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om hjemmel
til å forlenge sykepengeperioden for personer med covid-19-diagnose/mistanke
om slik diagnose og støtter dette. Flertallet viser imidlertid
til at mange syke og sykmeldte nå får nødvendig oppfølging i Arbeids-
og velferdsetaten og behandling i helsevesenet satt på vent.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme
forslag om utvidet rett til sykepenger for personer som nå har fått
nødvendig oppfølging i Nav og behandling i helsevesenet satt på vent,
uavhengig av diagnose.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets
anmodning til banker og finansieringsselskaper om generell senkning
av boliglånsrenten. Disse medlemmer viser
videre til at KLP på eget initiativ har senket boliglånsrenten i
to omganger og innført spesielle tiltak for personer som på grunn
av covid-19-pandemien nå sitter med to boliger. Det vises til at
Statens pensjonskasse ikke har samme handlingsrom som KLP til å
sette boliglånsrenten ned eller ivareta dem som nå ikke får solgt
tidligere bolig og blir sittende med to boliglån.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en midlertidig unntaksbestemmelse som gir
Statens pensjonskasse fullmakt til å sette ned boliglånsrenten og
innføre tiltak for personer som nå sitter med to boliglån.»