2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge
André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop.
47 L (2019–2020).
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet foreslår
endringer i lov 10. juni 2005 om norsk statsborgerskap nr. 51 (statsborgerloven)
og lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
Bakgrunnen for forslaget
er ny personvernforordning i EU (europaparlamentets- og rådsforordning
(EU) 2016/679).
Komiteen viser til at formålet
med bestemmelsen er å gi statsborgermyndighetene en klar hjemmel for
behandling av personopplysninger i statsborgersaker. Statsborgermyndighetenes
oppgaver etter statsborgerregelverket forutsetter behandling av
personopplysninger om et stort antall utenlandske og norske borgere.
Komiteen mener det er viktig
å sikre nødvendige verktøy for en trygg, effektiv og rettferdig
saksbehandling i statsborgerskapsspørsmål. Med endringer i både tekniske
muligheter og behov er det avgjørende at lovverket på gjeldende
område holdes oppdatert. Proposisjonens forslag omhandler i hovedsak
endringer med formål om å gi statsborgerskapsmyndighetene nødvendige
hjemler for å behandle personopplysninger i statsborgerskapssaker,
dette på bakgrunn av EUs nye personvernforordning.
Komiteen viser til høringssvarene
der blant annet Advokatforeningen, Jussbuss, Kompetanse Norge, Oslo
politidistrikt, Politiets utlendingsenhet, Politidirektoratet (POD),
Rettspolitisk forening, Utenriksdepartementet, UDI og Utlendingsnemnda
(UNE) støttet forslaget.
Komiteen viser til foreslåtte
endringer i introduksjonsloven slik at automatiserte avgjørelser
kan benyttes i sammenheng med innhenting og bruk av personopplysninger.
Forslaget slik komiteen ser
det, endrer kun bestemmelsene slik at automatiserte avgjørelser
blir eksplisitt tillatt brukt under eksisterende lovhjemmel og regulert
gjennom forskrift.
Komiteen understreker viktigheten
av å ivareta individers personvern. Proposisjonens forslag ivaretar disse
hensyn i god balanse med de behov aktuelle myndigheter har.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at statsborgerskap er en
rettighet, så fremt søkeren oppfyller visse vilkår. Etter hovedregelen
i statsborgerloven § 7 stilles det krav om at søkerens identitet
er klarlagt, og at søkeren har fylt tolv år. Videre stilles det
krav om at søkeren er bosatt i Norge og har til hensikt å forbli
bosatt her, og at søkeren har eller fyller vilkårene for permanent
oppholdstillatelse etter utlendingsloven og har til sammen syv års
opphold i Norge i løpet av de siste ti årene. Søkeren må oppfylle
kravene om gjennomført norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig
og samfunnskunnskap. Søkere som er ilagt straff eller en annen reaksjon
for et straffbart forhold, må ha utholdt karenstid.
Flertallet viser til at i
mange saker kan vilkårene som stilles for rett til norsk statsborgerskap,
avgjøres på grunnlag av enkle, forhåndsdefinerte kriterier. Statsborgersaker,
både innvilgelser og avslag, er derfor godt egnet for maskinell
behandling. Selv om vilkåret om klarlagt identitet er skjønnsmessig
utformet, vil det likevel i mange saker være mulig å ta stilling
til også dette vilkåret på bakgrunn av forhåndsdefinerte kriterier
som ikke innebærer bruk av skjønn. Avgjørelser som utelukkende er
basert på automatisert behandling av personopplysninger, vil ikke
kunne bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre
avgjørelsen er utvilsom. Søkere skal gis rett til manuell overprøving
av avgjørelsen, og dette vil gjelde klagebehandlingen både i Utlendingsdirektoratet
og i Utlendingsnemnda. Utlendingsdirektoratet skal også foreta jevnlige
manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser, og både
positive og negative vedtak skal kontrolleres.
Flertallet viser til at det
i forordningen artikkel 22 ikke skilles mellom helautomatiserte
avgjørelser som gjelder voksne og barn. Det følger imidlertid av
fortalepunkt 38 at barns personopplysninger fortjener et særlig
vern, ettersom barn kan være mindre bevisste på aktuelle risikoer,
konsekvenser og garantier samt på de rettigheter de har når det
gjelder behandling av personopplysninger.
Artikkel 29-gruppen,
som var forløperen til Personvernrådet, har i «Guidelines on Automated
individual decision-making and Profiling» uttalt at det ikke eksisterer
et absolutt forbud mot helautomatiserte avgjørelser som gjelder
barn, men at det bør utvises forsiktighet.
Hensynene bak fortalepunkt
38 og Personvernrådets anbefaling vil ikke i like stor grad gjøre
seg gjeldende for barn i statsborgersaker. For det første vil det
ofte være den som har foreldreansvaret, eller vergen som opptrer på
vegne av barnet overfor myndighetene, og det legges til grunn at
de foresatte vil ivareta barnets rettigheter og friheter. For det
andre vil adgangen til å bruke automatiserte avgjørelser være begrenset
til saker som først og fremst baserer seg på objektive kriterier
og avgjørelser som ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger. Barn vil
i denne sammenhengen ikke være mer sårbare enn andre søkere. Barn
vil ofte også søke om norsk statsborgerskap sammen med sine foreldre,
og det vil være hensiktsmessig at sakene kan behandles samlet.
Flertallet mener at utdypende
bestemmelser for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget egner seg best i
forskriftsform, da utformingen kan bli både detaljert og omfangsrik.
Videre er den foreslåtte strukturen i statsborgerregelverket tilsvarende
som for utlendingsregelverket, og disse bør være like. Som Utlendingsnemnda påpeker
i sitt høringsinnspill, kan det skape unødvendig tvil om forståelsen
dersom bestemmelsene ikke er likelydende der de kan være det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i at bruk av
automatiserte avgjørelser kan innebære både økt effektivitet og
bedre ressursutnyttelse. Utfallet av en søknad om norsk statsborgerskap
har store konsekvenser for søker, og det stiller store krav til
rammene for slike beslutninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
påpeker at for å ivareta tilliten til offentlig forvaltning og for
å sikre at teknologiens muligheter kan utnyttes effektivt, er det
avgjørende å legge til grunn åpenhet, pålitelighet og etterprøvbarhet,
både når det gjelder automatiserte beslutninger og automatiserte
beslutningsgrunnlag som har vesentlig betydning for de det gjelder.
Flertallet viser til forslag
i Innst. 460 S (2016–2017):
«Stortinget ber
regjeringen om å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer
som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for
enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for
og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»
Flertallet savner en klargjøring
av krav til åpenhet og hvem som har ansvar for å kontrollere grunnlaget for
de automatiske beslutningene. Slik kontroll er av stor betydning,
både for å sikre pålitelige og korrekte beslutninger og for å sikre
at mer avansert automatisering i fremtiden ikke reproduserer systematiske
skjevheter i de historiske manuelle beslutningene, såkalt algoritmisk
diskriminering.
Flertallet viser til at Nasjonal
strategi for kunstig intelligens etablerer gode etiske prinsipper
for bruk av kunstig intelligens, men at dette må følges opp i praktisk handling
i forvaltningen. Flertallet viser
til at å få på plass disse rammer fra starten av også vil bidra
til at den nødvendige tilliten og rammene er på plass for å kunne utnytte
mer avansert teknologi i fremtiden.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at bruk av automatiserte
avgjørelser kan innebære både økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse,
og støtter forslaget om en hjemmel for bruk av automatiserte avgjørelser
etter introduksjonsloven, siden noen av de avsluttende prøvene i norsk
og samfunnsfag sensureres av et automatisk system og resultatet
derfor kan utgjøre en automatisert avgjørelse. Dette gjelder flervalgsprøver
og andre prøver der det kun er ett riktig svar. Når det gjelder
forslaget om bruk av automatiserte avgjørelser i statsborgerskapssaker,
støtter ikke dette
medlem det.
Utfallet av en søknad
om norsk statsborgerskap har store konsekvenser for søker, og det
er da avgjørende at automatiserte avgjørelser knyttes til spesifikke
og angitte saksporteføljer i lovs form, ikke til en fullmakt til
å avgjøre hvilke saker dette skal omfatte i forskrift. Dette medlem er
enig i innvendingene som har kommet fra enkelte høringsinstanser
om at vilkårene om at behandlingen må være «forsvarlig», og at «avgjørelsen
ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger», er for vag. En avgrensning
kan for eksempel være at automatiserte avgjørelser bare brukes ved
innvilgelser, og, som flere høringsinstanser har påpekt, at det
må kreves manuell gjennomgang av alle avslag.
Dette medlem mener at alle
vedtak som berører barn, må behandles manuelt. Dette medlem understreker
at barn har egne rettigheter, og viser også til at det i fortalepunkt
71 fremgår at helautomatiserte avgjørelser, inkludert profilering,
ikke bør gjelde barn. Regjeringens svar på dette er at dette ikke
i så stor grad gjør seg gjeldende for barn i statsborgerskapssaker,
og viser til at det ofte vil være den som har foreldreansvaret,
eller vergen som opptrer på vegne av barnet overfor myndighetene,
og den legger til grunn at de foresatte vil ivareta barnets rettigheter
og friheter.
Dette medlem viser til at
Utlendingsdirektoratet i sin høringsuttalelse uttaler at selv om
enkelte bestemmelser og vilkår i statsborgerskapsregelverket er skjønnsmessig
utformet, vil det likevel være mulig å avgjøre enkeltsaker på bakgrunn
av forhåndsdefinerte kriterier som ikke innebærer bruk av skjønn.
Dette understreker igjen betydningen av at hvilke saker som det
kan tas i bruk automatiserte avgjørelser i, må være definert i lovs
form for å sette klare grenser. Regjeringen viser også til at hjemmelen
for automatiserte avgjørelser kan omfatte saker som er underlagt
vilkår som er formulert skjønnsmessig, og trekker fram vilkåret
om klarlagt identitet som eksempel og uttaler:
«For eksempel gir
vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 først ledd
bokstav a og statsborgerforskriften kap 1, i flere henseender rom
for skjønn. Like fullt vil man ofte kunne ta stilling til vilkåret
på bakgrunn av objektive kriterier, slik som at søkeren har fremlagt
gyldig pass fra bestemte land, og at saken ikke inneholder inkonsistente
registreringer av identitet. Hjemmelen for automatiserte avgjørelser
bør også omfatte slike saker såfremt behandlingen er forsvarlig.»
Det er mange skjønnsmessige
vurderinger i forskriftsbestemmelsene om klarlagt identitet, som
«åpenbart at de fremlagte dokumentene viser søkers riktige identitet»
(statsborgerforskriften § 1-1) eller som i unntaket i forskriften
§ 1-2 om at «søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet
uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet …». Dette medlem mener
det ikke hjelper at departementet viser til at alle klager skal behandles
manuelt, og mener forslaget fra regjeringen må avgrenses mye mer
enn det regjeringen legger opp til når det gjelder hvilke saker
som kan underlegges automatisert behandling, og at vilkårene for
bruk av automatiserte avgjørelser bør fremgå av statsborgerloven, ikke
forskriften. Det bør også gå frem av loven at alle klager skal behandles
manuelt.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag med
vilkår for bruk av automatiserte avgjørelser i statsborgerskapssaker
der vilkårene og hvilke saksporteføljer dette skal gjelde er klart
definert og avgrenset i statsborgerloven. Det må også gå klart frem
av loven at påklaget vedtak skal være underlagt manuell klagebehandling.»
«I statsborgerloven
gjøres følgende endring:
Ny § 29 a skal
lyde:
§ 29 a Behandling av personopplysninger
Organene nevnt i
§ 2 kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger
som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er
nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter
loven her.
Kongen kan gi forskrift
om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar,
hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles
personopplysninger om, adgangen til viderebehandling, utlevering,
registerføring og tilgang til registre.»