4.2.6 Krav til mottakere av garantilån
Komiteen viser til at pandemien
fører til stort inntektsbortfall hos mange små og mellomstore bedrifter
og dermed at ansatte blir permittert for å holde kostnadene nede.
Det svært høye antall permitterte som er varslet hittil, viser at
koronapandemien er altomfattende og setter dype spor i økonomien.
Dersom situasjonen vedvarer og flere husholdninger går betydelig
ned i inntekt, forverres den økonomiske nedgangen gjennom ytterligere
fall i etterspørselen etter varer og tjenester. Økonomien går inn
i en negativ spiral. Denne spiralen dempes av inntektssikringssystemet
gjennom dagpenger, men det oppstår også kostnader for samfunnet
når mange mennesker går uvirksomme over lengre tid. De samfunnsøkonomiske
tapene øker jo lenger situasjonen varer. Kompetansetiltak bøter
på dette, men komiteen mener
det trengs en ytterligere innsats for å begrense økningen i arbeidsledigheten
og forhindre tap av verdifull kompetanse.
Komiteen vil understreke at
staten nå legger til rette for å bruke betydelige ressurser for
å hjelpe norske bedrifter gjennom krisen i forbindelse med koronapandemien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, legger til grunn at selskaper som
benytter seg av statens hjelpetiltak, som for eksempel statlige
lånegarantier, statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser
under lånets løpetid så langt det er mulig unngår å hente utbytte
fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene
i drift.
Flertallet legger videre til
grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn
og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte
og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt understreker at landet er i en krisesituasjon,
og at de foreslåtte tiltakene og bevilgningene er ment å sikre arbeidsplasser
og et levedyktig næringsliv etter koronapandemien. For å komme oss
gjennom krisen må alle bidra. Vi kan ikke akseptere et system som
sosialiserer tap og privatiserer gevinst. Når fellesskapets midler
nå brukes til å redde selskaper fra konkurs, skyldes dette sterke
fellesskap bygd opp av rettferdige skatter. Penger fra fellesskapet
skal også brukes på fellesskapet. Disse medlemmer viser derfor
til Innst. 197 S (2019–2020) og forslag fra komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt:
«Stortinget ber
regjeringen om å fremme forslag hvor selskaper som mottar statlig
garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller
likviditetslettelser på statlige låneordninger om å forplikte seg
til å sette en maksimumsgrense for godtgjørelse til ansatte i konsernledelsen
og andre ledende ansatte i 2020 og 2021, eksempelvis gjennom et
krav om nullvekst.»
«Stortinget ber
regjeringen om å fremme forslag hvor det settes en grense for utbetaling
av utbytte for selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud
om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på
statlige låneordninger under lånets løpetid.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at fellesskapet stiller
opp med store beløp for å få Norge gjennom krisa. Dette kommer både
folk og næringsliv til gode, og er helt nødvendige grep. Disse medlemmer vil
understreke at når samfunnet bidrar med krisepakker, blant annet
gjennom forslagene om obligasjonsfond, lånegarantier, utsettelse
av skatt og redusert krav om kapitalbuffer for bankene, må en også kunne
forvente at de bedriftene som nyter godt av disse ordningene, derunder
bankene, ikke betaler ut utbytter til sine eiere samtidig som de
mottar hjelp fra staten.
Disse medlemmer viser til
at Finanstilsynet har oppfordret bankene til å holde tilbake utbytte
som følge av at kapitalkravene ble redusert, for å sørge for at
soliditeten til bankene ikke svekkes. Det er særskilt viktig nå som
vi er inne i en usikker økonomisk tid. Disse medlemmer mener en midlertidig
utbyttestans også vil bidra til at lånegarantien i størst mulig
grad får den ønskede effekt i form av økt kredittgivning.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at banker som staten garanterer lån for,
ikke betaler ut utbytte inntil kapitalbufferen igjen er hevet.»