5.1 Sammendrag
Statens obligasjonsfond vil
bli etablert etter modell av Statens pensjonsfond Norge, og utkastet
til lov er i all hovedsak lik loven som ble vedtatt i 2009. Dette
innebærer at fondet ikke vil være et eget rettssubjekt, men navnet
på et separat statlig kroneinnskudd i Folketrygdfondet. Folketrygdfondet
vil etter dette ha to separate forvaltningsmandater, ett for Statens
pensjonsfond Norge og ett for Statens obligasjonsfond. Folketrygdfondet
skal i eget navn plassere midlene i obligasjonsfondet videre i markedet
i henhold til et mandat fastsatt av departementet. Den finansielle
risikoen knyttet til verdipapirene bæres av staten. Verdien av innskuddet
vil avhenge av markedsverdien til de papirene fondsmidlene er plassert
i.
Lovforslaget er
en rammelov, der departementet gis fullmakt til å fastsette et utfyllende
regelverk. Denne lovformen vil gi en høy grad av fleksibilitet,
noe som vil være nødvendig for å kunne tilpasse regelverket til
skiftende behov i markedet.
Fondet fra 2009
ble avhendet i løpet av 2014, og lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens
obligasjonsfond ble opphevet 1. januar 2015. Departementet foreslår
at den nye loven også skal hensynta beredskapsbehov. Tid er en kritisk
faktor i krisesituasjoner, og det bør ikke legges opp til at loven
skal oppheves etter at forvaltningsoppdraget som nå blir lagt til
Folketrygdfondet, blir avsluttet. Dersom det senere skulle oppstå
kriser hvor det vil være behov for et generelt virkemiddel rettet
mot obligasjonsmarkedet i tråd med avgrensningene som omtales i
denne proposisjonen, vil man med en beredskapslov kunne iverksette
et tilsvarende tiltak uten å måtte utarbeide og behandle et lovforslag
på nytt. Stortinget vil imidlertid uansett måtte vedta finansieringen
av fondet.
Behov for endringer
eller tilføyelser av rammer ved senere bruk av fondskonstruksjonen
loven regulerer, vil – innenfor formålet med loven – kunne sikres
gjennom Stortingets behandling av forslag om finansiering av fremtidige
ordninger.
Det må være en høy
terskel for hva som skal anses å utgjøre en krise som utløser behov
for å benytte loven som rammeverk. Finanskrisen, som utgjorde bakgrunnen
for 2009-loven, og virkningene for økonomien av virusutbruddet som
danner bakgrunnen for dette lovforslaget, bør danne en veiledende
skranke for nivået på kriser hvor loven skal benyttes.
Fondets kapital
fastsettes etter vedtak i Stortinget. Departementet vil etter forslaget
ha fullmakt til å avvikle forvaltningsoppdraget når det ut fra formålet
med Stortingets vedtak om finansiering av ordningen ikke lenger
anser at det er behov for tiltaket. Med avvikling siktes det til
at det ikke plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet og at fondets
verdipapirer forfaller eller selges etter nærmere angitte bestemmelser
fra departementet. Departementet vil redegjøre for avviklingen og erfaringene
med ordningen i egnede stortingsmeldinger i etterkant.
Oppgavefordelingen
mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet i forvaltningen av
Statens obligasjonsfond vil tilsvare den oppgavefordelingen som
gjelder for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge. Følgelig
vil overordnede rammer for investeringene i Statens obligasjonsfond
bli fastsatt av departementet, mens Folketrygdfondet vil stå for
den operative gjennomføringen av forvaltningen. Finansdepartementet vil
følge opp at Folketrygdfondets forvaltning skjer i henhold til det
regelverket som gjelder for obligasjonsfondet.
Rammeverket for
Folketrygdfondets forvaltning av Statens obligasjonsfond vil, i
tillegg til lov, bestå av et separat investeringsmandat, på lik
linje med det som gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond
Norge. Mandatet for obligasjonsfondet vil bli utformet med sikte
på å fremme lovens formål i størst mulig utstrekning, samtidig som
det legges vekt på behovet for god styring og kontroll av risiko.
Rammeverket vil i stor grad baseres på rammeverket som ble etablert
i 2009, men samtidig ta hensyn til at dagens situasjon er annerledes
enn under finanskrisen.
Statens obligasjonsfond
er ment å være rettet mot det norske markedet og mot alle bransjer.
Departementet vil i tråd med dette utarbeide et mandat som åpner for
plassering i obligasjoner utstedt av ikke-finansielle selskap, banker
mv. En betydelig andel av fondets midler skal investeres i ikke-finansielle
selskap. Videre vil fondet bare kunne investeres i obligasjoner
utstedt av selskap hjemmehørende i Norge. Et selskap skal anses hjemmehørende
i Norge dersom det har hovedkontor i Norge eller på kontinentalsokkelen,
jf. foretaksregisterloven § 1-2. Hvilke valutaer obligasjonene kan
være denominert i, vil bli nærmere regulert i mandatet. Det legges
videre opp til at Folketrygdfondet skal ha en viss grad av fleksibilitet
i gjennomføringen av forvaltningsoppdraget. Det vil derfor ikke
bli lagt restriksjoner på hvorvidt Folketrygdfondets plasseringer
skal skje i førstehånds- eller andrehåndsmarkedet. Ringvirkningene av
tiltaket blir større når Folketrygdfondet også handler i andrehåndsmarkedet,
ettersom dette bidrar til økt likviditet og dermed gjør markedet
mer attraktivt også for andre investorer. Det legges også opp til
at Folketrygdfondet kan investere fondet i ulike gjeldsinstrumenter.
Statens obligasjonsfond
er et viktig tiltak for å styrke kredittobligasjonsmarkedets evne
til å formidle kreditt mer generelt og for å bidra til at store
norske selskap som er rammet av inntektssvikt som følge av virusutbruddet,
får tilgang på finansering. For å sikre risikospredning vil det
samtidig bli fastsatt rammer i mandatet for hvor stor andel av obligasjonsfondet
som kan investeres i ulike sektorer.
Sammensetningen
av kredittmarkedet og hensynet til operasjonell risiko tilsier at
en betydelig andel av investeringene i Statens obligasjonsfond vil
være i obligasjoner med moderat risiko (såkalt investment grade). Med
bakgrunn i de vanskelige forholdene vil flere selskaper kunne få
en lavere kredittvurdering som følge av virusutbruddet. Det åpnes
derfor for at en betydelig andel også kan være i obligasjoner med
høyere risiko, såkalt high yield. Dette innebærer at en må være
forberedt på store variasjoner i avkastningen av de ulike investeringene
fondet gjør, samt i fondets avkastning over tid.
Investeringsrammen
for Statens obligasjonsfond er fastsatt slik at tiltaket skal kunne
være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i markedet.
Omfanget av investeringene vil i stor grad avhenge av de økonomiske utsiktene
og betydningen av at tilgangen på kreditt er redusert, samt risikobildet
rundt dette. Investeringenes omfang er derfor usikkert, men departementet
foreslår at Statens obligasjonsfond etableres med en ramme på inntil
50 mrd. kroner. Investeringsaktivitetene vil avhenge av markedsforholdene.
Obligasjonsfondet
skal ikke være et statsbankliknende tiltak, men stimulere til at
også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet. Investeringer
i nye kredittobligasjonslån skal derfor skje sammen med andre investorer og
på samme vilkår (markedsinvestorprinsippet). Tilgang på flere kjøpere
er også normalt nødvendig for å få stilt en markedsmessig riktig
pris, slik at investeringene ikke innebærer ulovlig statsstøtte.
For å sikre at obligasjonsfondets investeringer i nye kredittobligasjonslån skjer
på markedsmessige vilkår, samtidig som en ivaretar behovet for en
viss grad av fleksibilitet knyttet til innfasingen av investeringene,
tar departementet sikte på å stille krav om at Folketrygdfondet
skal kunne dokumentere at kravet til markedsmessig prising av investeringer er
oppfylt når fondet kjøper en større andel av et enkelt lån i førstehåndsmarkedet.
Markedsmessig prising er viktig ikke bare for å unngå at tiltaket
anses som statsstøtte, men også for å sikre at Folketrygdfondet
forblir en profesjonell kapitalforvaltningsorganisasjon med en forretningsmessig
målsetting og som holdes til ansvar for sine finansielle resultater.
Hensynet til å ha
en viss fleksibilitet i utformingen av tiltaket tilsier at en ikke
utelukker muligheten for salg av verdipapirer mellom Statens obligasjonsfond
og Statens pensjonsfond Norge. Også slike transaksjoner må eventuelt
gjennomføres i tråd med markedsinvestorprinsippet.
Statens obligasjonsfond
er ment å være et midlertidig tiltak. Departementet ser for seg
en gradvis avvikling av forvaltningsoppdraget i takt med at obligasjonene forfaller,
og ved salg i takt med normalisering av markedssituasjonen. Departementet
mener det ikke er hensiktsmessig å ta inn en tidsbegrensning i mandatet
til forvalter. Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor lenge
likviditeten i kredittmarkedet vil være problematisk. Det legges
opp til en mer fleksibel ordning ved at Folketrygdfondet skal, etter
nærmere forespørsel fra departementet, forelegge en plan for avvikling
av forvaltningen til godkjenning av Finansdepartementet.