6.2 Komiteens merknader
Komiteen peker på at barn
og unge møter mange utfordringer som forbrukere. Komiteen er bekymret for det
økende kroppspresset og kjøpepresset barn og unge opplever i dag. Komiteen viser
til anmodningsvedtak nr. 850 (2017–2018) fra behandlingen av Dokument
8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Et enstemmig
storting vedtok å forsterke tilsynet med usunn reklame som retter
seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske
skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress. Komiteen anser tilsyn med
reklame og markedsføring rettet mot barn og unge som svært viktig
og mener det må være en høyt prioritert oppgave.
Komiteen er på lik linje med
regjeringen opptatt av at barn og unge skal utvikle god digital
forbrukerkompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at barn og unge vokser opp i en digital tidsalder, der sosiale
medier og stor tilgang på informasjon gjør dem utsatt for sosialt
press og for uønsket markedsføring og reklame.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen konstaterer at markedsføringspresset kan være skadelig
– spesielt i en stadig mer digital mediehverdag. Dessverre følger
ikke regjeringen opp med tiltak mot dette, men viser til uforpliktende
og vage ord som «kartlegging», «legge vekt på», «oppdatere» og «legge
til rette». Disse medlemmer mener
det er på høy tid at de skadelige effektene det kommersielle markedsføringspresset
har på barn og unge, tas på alvor. Det er behov for strengere regulering
som kan bidra til mindre kroppspress og bedre de unges psykiske
helse.
Disse medlemmer støtter at
barn og unges digitale forbrukerkompetanse må kartlegges og ivaretas, men
at det er urettferdig og feil at alt ansvaret legges på barn og
unge selv.
Disse medlemmer viser til
at barn og unge er storforbrukere av sosiale medier og er en attraktiv
forbrukergruppe. De er i en fase i livet hvor vaner og identitet
etableres. Potensialet for å bygge livslang merkelojalitet er stort,
og markedsføringspresset er en konsekvens av dette. Evner og motivasjon
til å motstå slik markedsføring er mindre utviklet hos barn enn
hos voksne. Barn og unge er i en sårbar fase av livet fysisk, psykisk
og sosialt og utsettes for økonomisk press.
Disse medlemmer vil understreke
at samtykkene til deling av informasjon og brukervilkårene på de digitale
plattformene skal være tilgjengelige på et forståelig språk for
barn og unge. Disse
medlemmer etterlyser tiltak for å ansvarliggjøre bransjen
og for å gi barn og unge kunnskap om sammenhengen mellom markedsføring
og personvern, slik at de kan ta informerte valg. Dette innebærer
kunnskap om hvor de rettslige grensene går, spesielt siden den digitale
utviklingen skjer raskt og det er mange gråsoner.
Disse medlemmer viser til
at markedsføring som øker kroppspresset, kan skape negativt stress
og press som leder til psykiske helseplager. Reklame som spiller
på seksualisering, utdaterte kjønnsroller og uoppnåelige skjønnhetsidealer,
bidrar i feil retning. I FNs veiledende prinsipper for forbrukerbeskyttelse
i politikkutforming vektlegges beskyttelsen av sårbare forbrukere
og beskyttelse mot det som truer deres helse og sikkerhet.
Disse medlemmer mener staten
ikke beskytter barn og unge godt nok mot skadelig markedsføringspress,
slik at deres rett til å nyte godt av høyeste oppnåelige helsestandard
og optimal utvikling – som nedfelt i barnekonvensjonen – ikke kan
oppnås for alle barn. Disse
medlemmer viser til at barnekapitlet i markedsføringsloven
fyller elleve år i 2020. Loven har hatt en viktig funksjon, men
teknologisk utvikling og sosiale medier har endret markedsføringstrykket
mot barn og unge betydelig.
Disse medlemmer forutsetter
at anmodningsvedtakene gjort av Stortinget i forbindelse med Representantforslag
187 S (2017–2018)fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti
blir gjennomført, og peker særlig på å innføre krav om merking av
retusjert reklame.
Disse medlemmer viser til
behandlingen av Representantforslag 174 S (2017–2018) fra representanter fra
Arbeiderpartiet om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner,
jf. Innst. 348 S (2017–2018) og anmodningsvedtaket om strengere
regulering av tilbud og bruk av fillers og kosmetiske injeksjoner.
Dette arbeidet må prioriteres.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå markedsføringslovens barnekapittel og
komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sikre
at barn og unge er godt nok beskyttet mot markedsføring i dagens moderne
mediehverdag, og særlig når markedsføringen kan påvirke helsen negativt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om tiltak
for å begrense reklame i det offentlige rom, for eksempel gjennom
å opprette reklamefrie soner i nær omkrets av skoler.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå forskrift om markedsføring av ikke-medisinske
kosmetiske inngrep med formål om å innføre et forbud mot markedsføring av
kosmetisk kirurgi som ikke er en del av medisinsk behandling.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det de senere årene har vært
en sterk økning i markedsføring av kosmetisk kirurgi og annen markedsføring
som har et sterkt kroppsfokus, og som fremmer visse typer skjønnhetsidealer. Dette medlem er
bekymret for effekten slik markedsføring har på barn og unge, men
også generelt på sårbare mennesker. Det er behov for i større grad
å regulere den typen reklame.
Dette medlem viser til at
flere kommuner har innført ulike reguleringer for eksempel innenfor
retusjert reklame. Det gjelder bl.a. Tromsø, Kristiansand, Trondheim,
Sandnes, Harstad og Oslo. Dette medlem finner det svært
positivt at flere kommuner tar problemet på alvor og viser vilje
til å regulere/forby retusjert reklame på offentlig eide steder.
Dette medlem er imidlertid
i tvil om et forbud mot kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi
er rett vei å gå for å motvirke kroppspress. Et nasjonalt forbud
i Norge vil eksempelvis ikke hindre utenlandske virksomheter i å
påvirke potensielle kunder til å benytte seg av kosmetisk kirurgi.
Med andre ord løser man ikke problemet, men forflytter det. Dette medlem mener det
er nødvendig å utrede nærmere i hvilken grad og i hvilket omfang
markedsføring av kosmetisk kirurgi kan og bør reguleres, og viser
i den forbindelse til Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344
S (2017–2018) og Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S
(2017–2018), hvor Stortinget blant annet gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring
av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal
og som også når barn og unge.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk
av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere
og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter
tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner
og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget
som fremlegges for Stortinget.»
Dette medlem merker seg at
statsråd Bent Høie i svar på et skriftlig spørsmål fra representanten
Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet, datert 23. januar 2020, opplyser
om at det i løpet av 2020 skal sendes ut høringsnotat som følger
opp disse anmodningsvedtakene.