Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Hans Inge Myrvold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til redegjørelse
holdt for Stortinget 5. november 2019 av daværende arbeids- og sosialminister
Anniken Hauglie om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004
artikkel 21. Statsråden informerte om at det hadde vært gjort feil
fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og pleiepenger ved opphold i andre EØS-land. Komiteen merker seg at statsråden sa
at feilen hadde pågått over mange år, både i forvaltningen og rettssystemet,
uten at dette ble avdekket. Komiteen viser videre til at
regjeringen 8. november 2019 satte ned et granskingsutvalg med mandat
til å gjøre en grundig og fullstendig gjennomgang av feilpraktiseringen.
Komiteen mener det er svært
alvorlig at feil lovanvendelse har rammet veldig mange mennesker.
Særlig vil komiteen understreke
alvoret i at mennesker har blitt dømt til å betale tilbake i mange
tilfeller store pengebeløp og at flere er blitt satt i fengsel. Komiteen forutsetter
at denne uretten blir rettet opp snarest.
Komiteen har lagt til grunn
at tidsrommet komiteen skal vurdere, er sammenfallende med redegjørelsen,
som i hovedsak handlet om perioden 2011/2012 og fram til november
2019. Komiteen forutsetter
at granskingsutvalget vurderer om feilpraktiseringen skyldes forhold
lenger tilbake i tid. Komiteen viser
til at komiteen har avholdt kontrollhøringer 9. og 10. januar 2020,
og at komiteen har
stilt svært mange spørsmål gjennom korrespondanse med regjeringen.
Komiteen viser til at Trygderetten
i brev av 28. oktober 2019 opplyste om at det fra juni 2017 til mars
2018 ble avsagt flere kjennelser der avslag fra Nav ble henvist
til ny vurdering på grunn av manglende eller feilaktig vurdering
av artikkel 21, men at det også kom flere saker i denne perioden
hvor Nav fikk medhold i sin tolkning.
Komiteen har videre merket
seg at NAV Klageinstans i brev av 21. november 2017 orienterte Arbeids-
og velferdsdirektoratet om at Trygderetten hadde henvist en sak
til ny behandling og stilt spørsmål ved etatens rundskriv og betydningen
av EØS-forordningen.
Komiteen registrerer at Trygderetten
sendte brev til en av klageinstansene i Nav 19. november 2018 og opplyste
at retten vurderte å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen. Komiteen viser
til at statsråden i sin redegjørelse informerte om at Arbeids- og
sosialdepartementet fikk en uformell henvendelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
om dette, og at direktoratet deretter sendte et brev til departementet
20. desember 2018 hvor de uttalte at de anså regelverket som uklart
og ønsket å diskutere saken. I møtet mellom departementet og direktoratet
18. januar 2019 har komiteen merket
seg at departementet ba direktoratet gjøre rede for etatens praksis
og vurdere om etatens forståelse av artikkel 21 var i tråd med forordningen. Komiteen har
også merket seg at direktoratet i brev til departementet 24. januar
2019 vurderte at artikkel 21 også kommer til anvendelse på kortvarige
opphold og at man fra norsk side dermed ikke kunne stanse eller
avslå en kontantytelse på grunnlag av opphold i et annet EØS-land. Komiteen har
særlig merket seg at i samme brev antok direktoratet at dette hverken
ville ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen registrerer at Arbeids-
og sosialdepartementet 22. februar 2019 ved e-post ga tilslutning
til anvendelse på også kortvarige opphold, som ble bekreftet i brev
av 5. mars 2019. Komiteen viser
til at statsråden i redegjørelsen informerte om når departementet ble
gjort kjent med at saken også omfattet det som handler om opphold
i andre EØS-land med lengre varighet, og at det skjedde ved e-poster
fra direktoratet 30. august og 2. september 2019. Komiteen vil påpeke det lange
tidsrommet mellom 5. mars og 30. august 2019, da avklaringen 30. august
hadde stor betydning for hvem som var omfattet av feilen, og omfanget.
Komiteen merker seg at statsråden
i redegjørelsen informerte om at så langt hun kjente til, var dette første
gangen departementet ble gjort kjent med at det kunne foreligge
domfellelser som følge av feil lovanvendelse i Nav.
Komiteen har merket seg at
Riksadvokaten formelt ble informert 16. oktober 2019.
Komiteen viser til opplysning
om at Statsministerens kontor ble varslet om saken 18. oktober 2019, mens
saken ble offentlig kjent i pressekonferanse den 28. oktober 2019.
Komiteen viser til at statsministeren
i komiteens høring uttalte følgende:
«Jeg opplever at
Arbeids- og sosialdepartementet etter 30. august har hatt høyt trykk
på å rydde i denne saken, både klargjøre forholdene og få vite hvor
store konsekvensene er.»
Komiteen viser for øvrig til
statsministerens fremstilling av alle tiltak regjeringen har igangsatt
for å rette opp feilene, men vil peke på viktigheten av fagstatsrådens
oppfølging. Komiteen vil
påpeke svikt da kontaktpunktet for berørte ble etablert. Opplysning til
berørte om at de kan ringe et eget telefonnummer, og at de da kommer
til Navs sentralbord, er etter komiteens syn ingen akseptabel
måte å følge opp overfor dem det er begått urett mot. Komiteen deler
statsministerens håp om at «saken blir en viktig test på om rettsstaten
Norge kan rette opp i feilen på en god måte».
Komiteen viser til at ulike
syn på om det foreligger en rettsanvendelsesfeil i denne saken,
har kommet til uttrykk i mediene den siste tiden. Komiteen vil understreke at
den har lagt regjeringens redegjørelse til grunn for sin behandling.
Der ble det sagt at det har vært en feil fortolkning og praktisering
av regelverket. Komiteen har
ikke hatt innsyn i regjeringsadvokatens vurdering som lå til grunn
for regjeringens redegjørelse, men baserer vurderingene i innstillingen
på informasjonen som har kommet fram i statsrådens redegjørelse,
korrespondansen med regjeringen og svarene fra høringen, hvor regjeringen
har vært helt tydelige på at det er en rettsanvendelsesfeil. Etter
at det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget har lagt frem sin
utredning, vil komiteen på
ny gå inn i saken og avgi en innstilling basert på den oppdaterte
kunnskapen man da vil ha om praktiseringen av regelverket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke alvoret i denne saken, der alle tre statsmakter,
både storting, regjering og rettsapparatet har unnlatt å ta hensyn
til at EØS-rettens bestemmelser har forrang foran nasjonalt regelverk.
Dette har ført til at enkeltmennesker er urettmessig dømt og på
uriktig grunnlag har fått betalingskrav og betalingsanmerkninger
heftet ved seg. Flertallet peker
på at denne saken viser at rettssikkerhet er et ulikt fordelt gode
i Norge, og viser til uttalelsen fra generalsekretær Merete Smith
i Advokatforeningen i høringen 9. januar 2020:
«Hvis det hadde
vært en næringslivsleder som hadde blitt tiltalt for det samme forholdet
og hadde kunnet gå til et advokatfirma og sagt «jobb så mye som det
trengs, men få meg av dette», føler jeg meg rimelig sikker på at
noen etter en tid hadde sagt: «Hallo, her er det noen EØS-regler
som vi kan bruke.» Man hadde tatt dem fram i retten, og så ville
det blitt oppdaget.»
Flertallet vil understreke
at oppreisning og rettferdighet for ofrene er prioritet nummer én.
For å oppnå rettferdighet for ofrene og gjenopprette tilliten til
velferdsstaten er det videre viktig at den hele og fulle sannhet
kommer på bordet, og at det tas ansvar for den verste rettssikkerhetsskandalen
i nyere norsk historie.
Flertallet forutsetter at
det nedsatte granskingsutvalget vil bidra til å kaste lys over perioden
fra implementeringen av EUs trygdeforordning i 2012 eller tidligere,
og frem til Trygderettens kjennelser fra juni 2017, blant annet
hvorvidt feilen oppstod ved implementeringen av EU-forordningen
i 2012 eller tidligere.
Flertallet vil se kritisk
på eventuelle feil og mangler ved implementeringen av trygdeforordningen
når granskingsutvalgets rapport foreligger.
Flertallet vil derfor i resten
av sine merknader omtale nærmere perioden som redegjørelsen fra
arbeids- og sosialministeren omhandlet, særlig fra juni 2017 til
nå. Dette er perioden som starter da Trygderetten begynner å gi
omforente kjennelser imot Navs praksis i de saker hvor trygdeforordningen
blir behandlet, og handler særlig om det politiske ansvaret for
at 33 mennesker ble uriktig dømt for trygdesvindel etter juni 2017.
Flertallet er av den klare
oppfatning at omfanget av denne saken kunne blitt begrenset hvis
Trygderettens signaler tilbake til 2017 hadde blitt fanget opp. Flertallet viser
til at Trygderettens leder uttalte følgende i komiteens høring:
«Den første perioden
er fra 2012 og fram til juni 2017, og i denne perioden ble 74 av
de omtalte 159 sakene avgjort. Den første saken hvor Trygderetten
tok opp artikkel 21, ble avgjort i august i 2014. Trygderetten opphevet
den gang Navs vedtak fordi forordningen ikke var vurdert.»
Flertallet viser også til
følgende uttalelse fra Trygderettens leder:
«Men i den andre
perioden, som var fra juni 2017 og til og med mars 2018, ble det
avsagt 38 kjennelser. På forespørsel fra departementet har vi gitt
nærmere opplysninger om denne perioden. Også i denne perioden avsa
Trygderetten kjennelser hvor Navs vedtak ble stadfestet, og også
nå uten at problemstillinger knyttet til artikkel 21 ble omtalt.
Stadfestelsene kan også i disse sakene ha vært riktig resultat,
av samme grunn som jeg nevnte ovenfor.
I denne andre perioden
opphevet eller henviste Trygderetten 12 vedtak fattet av Nav. Syv
av vedtakene ble opphevet fordi Nav ikke hadde drøftet EØS-reglene, og
ingen av disse sakene kom tilbake til Trygderetten. De kom altså
ikke tilbake med en EØS-rettslig vurdering.»
Flertallet anser det som lite
tillitvekkende at ingen tok problemstillingene rundt EØS-reglene
på tilstrekkelig alvor, men bare forholdt seg til resultatene i enkeltsaker.
Flertallet har videre merket
seg den tiden som går mellom at Trygderettens første kjennelser
i 2017 begynner å komme, til «alarmen går» 30. august 2019. Flertallet viser
til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sin uttalelse under kontrollhøringen
9. januar 2020 om at han allerede under pressekonferansen 28. oktober
2019 tilkjennega at påtalemyndigheten svært gjerne skulle vært underrettet
tidligere om den tvil som bredte seg i Nav-systemet om hvorvidt
rettsanvendelsen i deres anmeldelser kunne være riktig. Tidligere
riksadvokat påpekte flere mulige tidspunkter der han kunne ha blitt
informert: da Trygderettens avgjørelser ble kjent fra juni 2017,
da Trygderetten 19. november 2018 skrev til klageinstansene i Nav
at de vurderte å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen, i tilknytning
til dialogen med departementet i januar 2019 eller når sakene ble
stilt i bero i februar samme år. Formell orientering og kunnskap
om de aktuelle feil fikk Riksadvokatembetet, etter en telefonisk
henvendelse fra Nav 8. oktober 2019, først i et møte 16. oktober samme
år. Etter flertallets oppfatning
viser dette at Arbeids- og sosialdepartementet og Nav har sittet
på informasjon om at egne feil har hatt alvorlige konsekvenser for
mange menneskers liv og økonomiske situasjon, og har valgt å ikke
dele informasjonen med det organ som raskt kunne handlet for å rette
opp feilen.
Flertallet viser videre til
det den tidligere riksadvokaten uttalte i høringen om Riksadvokatembetets plikt
til å både stille nye saker i bero og ta opp igjen avgjorte saker
dersom Riksadvokaten hadde blitt informert. Flertallet understreker derfor
at flere uriktige domfellelser kunne ha vært unngått dersom Nav
eller Arbeids- og sosialdepartementet hadde informert Riksadvokaten
om de opplysninger de hadde på flere tidspunkt tidligere.
Flertallet viser videre til
tidligere riksadvokats svar på spørsmål fra saksordfører:
«Eva Kristin Hansen
(A): Ja, for du nevner de møtene som man har brukt å ha, hvor også
Nav møter, og det har vært skrevet en del om at særlig på det ene
møtet ble det orientert, liksom på gateplan, om at det var utfordringer
i Nav. Hvordan fikk du kjennskap til de samtalene?
Tor-Aksel Busch:
Det knytter seg til det møtet vi hadde den 26. september. Det ble
ikke tatt opp i det formelle møtet, men på gangen etterpå møter
en av deltakerne fra Nav en av mine statsadvokater som ikke hadde vært
med på møtet, og de begynner å snakke om dette. Min statsadvokat
hadde da gitt klart uttrykk for at her må Riksadvokaten inn – dere
må orientere Riksadvokaten. Det kom frem at det var sendt brev til
politiet som vi ikke hadde fått gjenpart av eller var gjort kjent
med fra Nav. Slik sett ble jeg orientert senere samme dag, og vi
ventet da på en henvendelse fra Nav, i tråd med det som var signalisert
fra vårt kontor. Det kom i form av denne telefonsamtalen, vil jeg
da tro, den 8. oktober. Det er det neste vi hører.»
Flertallet finner det uakseptabelt
at Riksadvokaten ikke umiddelbart ble informert da alarmen gikk.
At man heller ikke benyttet anledningen til å redegjøre for saken
i det nevnte møtet, viser en grunnleggende mangel på respekt og
forståelse for verdien av samhandling mellom de ulike organene.
Flertallet vil vise til den
første trygderettskjennelsen som opphevet Navs praksis med henvisning
til trygdeforordningens artikkel 21. Rutinemessig ble det satt fagmøte
i Nav i september samme år for å vurdere kjennelsen. I dette fagmøtet
blir det argumentert mot Trygderettens kjennelse. Et hovedargument
var at Stortinget nettopp hadde vedtatt et fireukers tak for å ta med
arbeidsavklaringspenger ut av landet, jf. Innst. 390 L (2016–2017)
og Prop. 74 L (2016–2017). Flertallet peker på at når
forholdet til trygdeforordningen ikke blir omtalt i proposisjonen,
ble det oppfattet som et politisk signal, og at det uriktige skillet
mellom kortvarige og langvarige midlertidige opphold i stor grad
oppstår i fagmøtet på grunn av denne proposisjonen. Flertallet peker
på at dette kan ha forsinket avdekkingen av alvoret i saken betydelig,
og stiller spørsmål ved om opplysningsplikten overfor Stortinget
ble ivaretatt i proposisjonen.
Flertallet viser videre til
korrespondanse med regjeringen, hvor det i materialet kommer klart
fram at NAV Klageinstans jobbet lenge med vurderinger rundt at lovverket
var anvendt feil fram til direktoratet innså alvoret. Flertallet viser
til at det høsten 2017 ble sendt et brev av 29. november fra NAV
Klageinstans til Ytelsesavdelingen som først ble besvart 6. februar
2018. I dette brevet informerer NAV Klageinstans om følgende:
«Vi ønsker å informere
om at NAV Klageinstans har mottatt flere henvendelser om opphold
i Norge kan kreves for EØS-borgere som mottar kontantytelser og som
er bosatt eller oppholder seg i et EØS-land. Jf. trygdeforordning
883/2004 artikkel 7 og 21.»
Etter flertallets syn
kan det se ut som at regelverket oppfattes å omfatte utenlandske
statsborgere i Norge og ikke nordmenn som reiser ut, noe som reiser spørsmålsstillingen
om man ikke tok inn over seg at også nordmenn er EØS-borgere.
Flertallet viser videre til
e-poster mellom NAV Klageinstans og direktoratet i perioden mai
til august 2018, hvor det åpenbart er stor usikkerhet rundt tolkningen,
men at det nå ser ut som at det legges til grunn at nordmenn er
EØS-borgere. Det vises særlig til en e-post av 5. juli 2018 fra
NAV Klageinstans, hvor følgende fremgår: «Det er behov for en avklaring
om forståelsen av trygdeforordning 883/2004 art 21 (…)». I samme
e-post kommer følgende fram: «Vi er usikre på hvilken avdeling i
Direktoratet som 'eier' denne saken».
Flertallet mener det er svært
urovekkende at det tar lang tid å få svar, og påpeker at det er
direktørens oppgave å avklare hvem som har ansvaret for å klargjøre viktige
spørsmål. Flertallet vil
blant annet vise til e-poster i perioden 12.–17. oktober 2018 mellom
NAV Klageinstans, NAV Ytelsesavdelingen og Arbeids- og velferdsdirektoratet,
hvor det kommer fram at det er stor usikkerhet rundt kjennelsene
i Trygderetten og en mulig ankesak. Videre vises det til e-post
fra NAV Klageinstans til Ytelsesavdelingen 27. november 2018, hvor
det purres på om Trygderettens kjennelse skal påankes. Flertallet er
fullstendig klar over at det kan virke merkverdig å henvise til
mange e-poster, men det er for å illustrere den forvirring som var
internt på dette tidspunktet, og hvor vanskelig det var å få avklaringer. Flertallet viser
til tidligere merknader fra komiteen om gangen i saken fra perioden
november/desember 2018 fram til oktober 2019.
Flertallet viser til at Arbeids-
og sosialdepartementet den 27. november 2018 mottok en e-post fra
Arbeids- og velferdsdirektoratet om en konkret kjennelse fra Trygderetten
som opphevet Navs praksis med henvisning til trygdeforordningen.
Kjennelsen dreier seg om flere opphold i andre EØS-land, noen korte,
noen lange. Det lengste oppholdet er på omkring 5 måneder. Flertallet merker
seg at daværende arbeids- og sosialminister likevel i sin redegjørelse
til Stortinget uttaler at departementet kun har vært i kontakt med
direktoratet om såkalte «korte opphold – opphold av få ukers varighet». Flertallet understreker
at statsråden med det feilinformerte Stortinget, da departementet
hadde fått opplysninger om et lengre midlertidig opphold. Dette er
av stor viktighet for saken, ettersom opphold av den lengden med
så store summer i ytelser vanligvis vil bli straffeforfulgt og bety
domfellelse for grovt bedrageri.
Flertallet viser videre til
brev til fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og sosialdepartementet av
20. desember 2018, hvor Trygderettens ønske om å be EFTA-domstolen
om en rådgivende uttalelse blir fremlagt. I dette brevets vedlegg
nummer 5 vurderer NAV Klageinstans saken og skissere to mulige alternativer.
Det ene alternativet innebærer i all hovedsak trygdeskandalen, slik
den ble beskrevet av statsråd Hauglie i redegjørelsen for Stortinget
5. november 2019.
Flertallet mener at alarmen
både kunne og burde ha gått i departementet ut fra opplysningene
i brevet av 20. desember 2018 og e-posten 27. november 2018. Alvoret
i saken ville blitt avdekket om departementet på dette tidspunktet
hadde informert Riksadvokaten.
Flertallet peker på at resultatet
på dette tidspunkt blir at departementet til slutt gir sitt samtykke
til praksisendring kun for kortvarige midlertidige opphold, kommuniserer
at praksisendringen kun skal gjelde fremover i tid, og vektlegger
kontrollbehovet – altså tiltak fra Nav for å hindre at omfanget
av eksport av de relevante ytelsene øker. Dette fremkommer i en
rekke brev og e-poster fra departementet vinteren og våren 2019. Flertallet peker
på at departementets beslutning nok en gang forsinker avdekkingen
av alvoret i saken ytterligere og skaper forvirring internt i Nav,
noe underlaget for Navs internrevisjonsrapport viser. Flertallet peker
særlig på at NAV Kontroll på grunn av departementets kommunikasjon
ikke så på saker bakover i tid, og derfor ikke avdekket straffesaker.
Flertallet har merket seg
uttalelsene fra Nav-direktør Vågeng i komiteens høring, hvor hun
medgir at det ikke har vært god nok samhandling mellom Arbeids-
og sosialdepartementet og andre instanser, som Trygderetten og Riksadvokaten.
I denne saken har det kommet klart fram at ansatte ikke nådde fram
med sine innvendinger, jf. uttalelsene fra FOs representant:
«Det har kanskje
utviklet seg en organisasjonskultur i deler av Nav som er preget
av mistenksomhet og kontroll i møte med brukerne. Ansattes mulighet
til å drøfte aktuelle faglige og organisatoriske problemstillinger
er noe begrenset. Opplysningene i denne saken tilsier at flere deler
av virksomheten meldte fra om det de oppfattet som feil tolkning
av regelverket. Ingen tok det i tilstrekkelig grad på alvor, og
direktoratet og departementet var sene til å følge opp meldingen
fra linjen.»
Flertallet vil understreke
direktørens og ledelsens ansvar og stiller spørsmål ved direktørens
evne til å rette opp i de feil som er begått.
Flertallet har også merket
seg direktør Vågengs uttalelse i komiteens høring:
«Jeg må først si
at jeg opplever den formelle etatsstyringen fra departementets side
overfor Nav som god. Vi har våre faste etatsstyringsmøter, vi har
særmøter, og vi har fagmøter. I tillegg er det, som du nevner, en
del uformell kontakt, eller mer arbeidsforberedende kontakt, i en
rekke saker. Det er en del av den daglige kontakten mellom oss og
departementet. Denne saken dreier seg også om EØS-rettens betydning
og fortolkningen fra 2017 som Trygderetten snakket om i går, og
det er der vi brukte noe tid før vi kom så langt at vi tok opp dette
med departementet.»
På denne bakgrunn
ville flertallet forventet
at direktoratet hadde informert departementet om usikkerheten rundt
håndteringen av de aktuelle sakene på et langt tidligere tidspunkt.
Flertallet viser til at en
enstemmig komité den 3. desember 2019 ba om innsyn i dokument som
omhandler møtet mellom daværende statsråd Anniken Hauglie og direktør
i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sigrun Vågeng, 25. oktober 2019.
Departementet avslo forespørselen i brev av 11. desember 2019. Komiteen gjentok
ønsket om å få oversendt dokumentene på egnet vis i brev av 17. desember
2019, men fikk avslag i svar av 6. januar 2020. Flertallet mener
det rammer tilliten til statsråden når informasjon blir holdt tilbake
i en sak av et så stort alvor, og viser videre til Dokument 8:52
S (2019–2020) – representantforslag om utlevering av det omtalte
møtedokumentet. Dette illustrerer hvordan informasjon holdes skjult
for demokratisk innsyn og kontroll når alvorlige feil oppdages.
Flertallet understreker den
utydelige kommunikasjonen og tidsbruken fra Arbeids- og sosialdepartementet
når det gjelder å varsle andre relevante aktører. Særlig gjelder
det Riksadvokaten, men flertallet vil også
uttrykke undring over at man i en så alvorlig sak ventet over halvannen
måned, helt til 18. oktober 2019, med å orientere statsministeren. Flertallet peker
på at daværende statsråd Hauglie selv i høringen innrømmet at Riksadvokaten
burde ha vært informert tidligere. Det ville ha medført at flere
uriktige domfellelser hadde blitt stanset. Flertallet understreker videre
at Stortinget ved minst to anledninger ikke har blitt informert riktig
og fullstendig av Arbeids- og sosialdepartementet: i redegjørelsen
der statsråden hevdet å kun ha vært informert om kortvarige midlertidige
opphold frem til den 30. august, og i lovproposisjonen om 4 ukers
tak for å ta med arbeidsavklaringspenger ut av landet i 2017. Til slutt
peker flertallet på
sakens alvor, de harde konsekvensene saken har medført for ofrene,
og det politiske ansvaret for dette.
Flertallet vil utrykke at
etter deres mening kunne ikke Stortinget hatt tillit til statsråden
på grunnlag av dette, men viser til at statsråd Anniken Hauglie
den 24. januar 2020 gikk av som arbeids- og sosialminister før kontroll-
og konstitusjonskomiteen hadde fullført sin behandling av saken. Flertallet understreker
at regjeringen likevel må holdes konstitusjonelt ansvarlig. Statsminister
Erna Solberg er øverste ansvarlig for regjeringen og har uttrykt
tillit til statsråd Hauglies håndtering av saken. Flertallet understreker derfor
også at Solberg overfor Stortinget har ansvar i saken, og at statsministeren
selv fikk informasjon i juni 2019 om praksisendringen i Nav uten
å foreta seg noe på det tidspunktet.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Regjeringens
håndtering av sak om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004
artikkel 21 er sterkt kritikkverdig»
Flertallet påpeker
de folkevalgtes ansvar for å sikre borgernes rettigheter og rettssikkerhet
gjennom å benytte tilgjengelig informasjon til raskest mulig å rette opp
egne feil framfor å plassere ansvar hos andre. Informasjon som grunnlag
for demokratisk innsyn og kontroll er grunnleggende i vårt demokratiske
system og et hensyn som særlig må ivaretas når det avdekkes alvorlige
brudd på individets rettigheter og rettssikkerhet. I lys av informasjonen
som er kommet fram i denne saken, blir det uhyre viktig med en debatt
i etterkant om hvordan Nav fungerer for å følge opp brukernes rettigheter og
plikter som fundament i velferdsstaten. Flertallet imøteser utredningen
fra det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget, som skal legges
fram innen 1. juni 2020 som grunnlag for regjeringens og Stortingets
videre arbeid med å vurdere lov, regelverk og praksis på velferdsområdet,
samt hvordan Nav fungerer for å ivareta disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, vil understreke alvoret i at en slik feil har
kunnet oppstå, feil praksis har kunnet skje over lang tid, og at
heller ikke påtalemyndigheten og domstolene i sitt arbeid har avdekket
feilpraktiseringen tidligere.
For å best besvare
spørsmålene som kontroll- og konstitusjonskomiteen har reist rundt
denne saken mener disse
medlemmer det er nødvendig å se på tre faser. Den første fasen
er implementeringen av forordningen og forarbeidet knyttet til dette.
Hvorvidt feilen strekker seg lenger tilbake enn dette, ligger innenfor granskingsutvalgets
oppgave å finne svar på, og det kommenteres derfor ikke i våre merknader.
Den neste fasen gjelder praktiseringen av forordningen frem til
departementet ble formelt varslet. Den siste fasen omhandler statsrådens
håndtering fra hun får kjennskap til feilpraktiseringen, og tiltakene
som er iverksatt som en del av opprydningsprosessen.