Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
185 S (2018–2019) om framtidas oppdrettsnæring. Komiteen noterer
seg at det fremmes 18 forslag som skal øke norsk oppdrettsnærings
bærekraft, deriblant gjøre den mer solidarisk med folk og bønder
i andre land. Komiteen deler forslagsstillernes vurdering i at oppdrettsnæringen
har flere utfordringer som må løses, men påpeker samtidig at all matproduksjon
setter fotavtrykk i miljøet. Komiteen merker seg at fiskeriministeren
i et brev 11. oktober 2019 til komiteen mener at forslagsstillerne
legger opp til en omfattende omlegging av norsk havbruksnæring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser
det som viktig at det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen
og i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at utviklingen av oppdrettsnæringen både er kunnskapsbasert
og forutsigbar for næringen. Oppdrettsnæringen må forvente at miljøkravene
til virksomheten gradvis skjerpes. Disse medlemmer mener at «trafikklyssystemet»
må videreutvikles med flere indikatorer som stimulerer til mer bærekraftig
havbruksproduksjon. Eksempler på indikatorer kan være fiskehelse,
svinn, utslipp av næringssalter og fôr. Disse medlemmer mener indikatorene
må gjelde faktorer som oppdretterne kan påvirke, og at det bør tas
initiativ til å videreutvikle miljøindikatorene sammen med næringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, gir sin tilslutning til representantforslagets
vurdering om at oppdrettsnæringen har flere utfordringer som må
løses, noe næringen jobber målrettet med. Flertallet mener at norsk oppdrettsnæring
skal være miljømessig bærekraftig og reguleres basert på den beste
kunnskapen vi har til enhver tid. All matvareproduksjon vil i større
eller mindre grad påvirke miljøet, men dette avtrykket skal holdes
innenfor bærekraftige rammer.
Flertallet viser til det kontinuerlige
arbeidet som er igangsatt både i næringen og i forvaltningen for
å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen, og påpeker viktigheten
av at utviklingen av oppdrettsnæringen både er kunnskapsbasert og
forutsigbar for næringen.
Flertallet viser videre til
Sjømat Norges strategi, «Sjømat 2030», hvor næringens målsetting
er å bli en del av løsningen både på landets felles utfordringer
og samtidig bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål.
Flertallet viser til at det
ble det innført et nytt system for kapasitetsøkning i norsk lakse-
og ørretproduksjon i oktober 2017. Kysten ble delt i 13 områder,
hvor miljøindikatorer regulerer kapasitet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser videre til at regjeringen i 2016 vedtok at nedjustering av
kapasitet ikke skulle gjennomføres der trafikklyset viste rødt første
gang. I år blir det andre gang regjeringen skal fargelegge produksjonsområdene,
og dette systemet er ikke tilstrekkelig utprøvd ennå. Det vil være
uheldig å legge til flere miljøindikatorer før man får vurdert effekten
av dette systemet.
Dette flertallet viser til
at en samlet næringskomité i Innst. 361 S (2014–2015) ga uttrykk
for at:
«det også for havbruksnæringen
er avgjørende med forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til
at det i lakseoppdrett går over to år fra planlegging til ferdig
slaktet fisk, ofte lenger. En konkurransedyktig og levedyktig norsk
havbruksnæring fordrer derfor at rammebetingelsene ligger fast over
tid. Det gjelder blant annet områder som skatt, avgift, regelverk
for drift, kontrollrutiner, innrapporteringsrutiner, vekstkriterier
og størrelse og hyppighet på tildeling av vekst.»
Dette flertallet mener en radikal
omlegging av norsk havbruksnæring kun få år etter behandlingen av Meld.
St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett, i svært liten grad vil være i tråd
med formålet om forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener miljø, natur, klima,
dyrevelferd, dyrehelse og verdiskaping er sentrale verdier for norsk
oppdrettsnæring. Disse
medlemmer mener en kunnskapsbasert og stegvis utvikling er en
forutsetning for å sikre en fremtidsrettet oppdrettsnæring.
Disse medlemmer viser til at
det nå er fem år siden Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig
bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, ble behandlet
i Stortinget. Disse
medlemmer viser til at det er på høy tid med en ny samlet
behandling av oppdrettsnæringen, herunder en evaluering av gjeldende vekstregime
og ordningen med utviklingskonsesjoner, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om rammevilkår og
bærekraft i oppdrettsnæringen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at oppdrettsnæringen
i dag bidrar til verdiskaping over hele landet. Mange distrikts-
og kystkommuner har fått verdifulle arbeidsplasser på grunn av næringen,
og man ser at disse gir positive ringvirkninger for mange lokalsamfunn.
Dette medlem viser til at Norge
i dag står for over 50 pst. av den globale lakseoppdretten. Det
gir oss et stort ansvar for å produsere trygg mat. Folks tillit
til matproduksjon er tett knyttet til om det er åpenhet rundt hvordan
maten produseres, om produksjonen har skjedd med god dyrevelferd,
og om matproduksjonen gir minst mulig miljøavtrykk. Dette medlem mener
næringen både har stort potensial og store utfordringer som ikke
utløses, eller løses, av seg selv.
Dette medlem viser til at en
bærekraftig oppdrettsnæring er viktig i kampen mot klimaendringer
og for verdens matforsyning. I tillegg vil det være en konkurransefordel
for Norge.
Dette medlem viser til at oppdrettsnæringen
i dag ikke er bærekraftig, men at den kan og må bli det. Problemer
som sykdom, lus, rømming, avlusningsmetoder som går på akkord med
fiskevelferd og øvrig marint liv og næring, samt oppdrettsfôr som
hentes ut av åkrer og hav langt borte, er verken bærekraftig eller
solidarisk med folk og bønder i andre land – de er alle negative
effekter dette
medlem mener må tas på største alvor.
Dette medlem vil understreke
at det krever både regulering og investering for at havbruk skal
bli bærekraftig. Potensialet er enormt. Dersom Norge løser problemene
med lus, rømming og dyrevelferd og sørger for at fôr er bærekraftig
og kortreist, har vi ikke bare skapt en mindre konfliktfylt næring,
men også bidratt til å gi verden metoder og teknologier til håndtere
noen av våre største utfordringer. Dette medlem er klar over at dette medlems forslag
vil fordre betydelige investeringer fra oppdrettsnæringen, men dette
kan løses ved de foreslåtte endringer av Havbruksfondet, hvor prisen
på tillatelser reduseres kraftig samtidig som miljøkravene strammes
inn.
Dette medlem peker på at strengere
miljøkrav og en kraftig reduksjon av prisen på tillatelser for vekst innenfor
trafikklyssystemet vil kunne frigjøre midler i næringen til å gjøre
større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Det må bli
strengere krav til dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene,
for å kunne få tillatelse. Det må samtidig bli lavere terskel for at
staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg
på uakseptabel dyrevelferd.
Dette medlem viser til at
norske oppdrettsanlegg i dag slipper ut store mengder slam og annet
avfall, som kunne hentes og brukes på ny, for eksempel til biogass
eller gjødsel. Det ville bidra til å redusere klimagassutslipp og
skape nye arbeidsplasser i en sirkulær økonomi.
Dette medlem viser
til at det er store næringsmuligheter i biogassproduksjon, men at
en forutsetning for at man lykkes, er at det legges føringer som
bidrar til å skape en infrastruktur og et marked for biogass over
hele landet – slik at man kan kombinere biogassproduksjon fra oppdrett,
landbruk og avfall.
Dette medlem viser til at
anslagsvis 50 millioner rensefisk «dør på jobb» blant tette stimer
av laks i innestengte merder hvert år. Så stor dødelighet ville
ikke blitt akseptert i noe annet husdyrhold. Dette medlem vil peke på at
oppdrett av rensefisken rognkjeks i dag er den nest største innenfor
fiskeoppdrett, målt i antall individer. Nye forskningsresultater
tyder på at en stor prosentdel av rensefisken faktisk ikke plukker
lus, men tar det makeligste valget, nemlig å leve av fiskeforet.
I tillegg til den enorme dødeligheten hos rensefisk setter dette
forhold bruken av rensefisk i et underlig lys.
Dette medlem mener videre
det er utilstrekkelig at trafikklyssystemet kun baseres på lakselusproblematikken
og ikke på alle sykdommer som rammer fisken i merdene, samt andre
faktorer som forurensing, marint miljø, med mer.
På denne bakgrunn
vil dette medlem fremme følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge om tildelingen av oppdrettstillatelser, slik
at prisen på vekst reduseres kraftig og man heller innfører krav
om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne
få tillatelse til ny eller økt produksjon. Alle nye tillatelser
skal gå til anlegg som gjør nytte av slammet fra anlegget.»
«Stortinget
ber regjeringen stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse
av oppdrettstillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom
miljøkravene brytes.»
«Stortinget
ber regjeringen sette seg et mål om at alt slam fra oppdrettsanlegg
skal samles opp fra og med 2023, samt gjennomføre en utredning for
å undersøke hvordan dette kan skje. Utredningen bør se på både gjødselproduksjon
og biogassproduksjon.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram tiltak som kan etablere og finansiere
en infrastruktur for biogassproduksjon over hele landet og gjøre
biogassproduksjonen lønnsom.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en gjennomgang av trafikklyssystemet
for å belyse om systemet er miljømessig forsvarlig og i tråd med
eksisterende miljølovgivning.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om at innen 2020 skal all oppdrettslaks
dobbeltmerkes på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres
og spores.»
«Stortinget
ber regjeringen avvikle oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder,
hvor aktører som må flytte, får forrang på nye lokaliteter utenfor
laksefjordene.»
«Stortinget
ber regjeringen sette et mål om at alle norske oppdrettsanlegg skal
være rømningsfrie fra og med 2026, samt snarest gjennomføre en utredning
for å undersøke hvordan dette kan skje.»
«Stortinget
ber regjeringen stanse bruk av termisk avlusing og andre metoder
for avlusing som utfordrer dyrevelferden, fram til det er dokumentert
at metodene kan brukes uten å påføre fisken vesentlig lidelse eller øke
dødeligheten på oppdrettsfisk og rensefisk.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at utprøving av avlusingsmetoder defineres
som dyreforsøk etter forskrift om bruk av dyr i forsøk, og følgelig
bare gjennomføres etter tillatelse fra Mattilsynet.»
«Stortinget
ber regjeringen stille miljøkvalitetsstandarder for havbunnen under
oppdrettsanlegg som er minst på nivå med miljøkravene i sammenlignbare land.»
«Stortinget
ber regjeringen stanse bruken av kitinsyntesehemmere i oppdrettsnæringen.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre tiltak for å hindre lekkasje ut i sjøen
fra kobber som brukes ved norske oppdrettsanlegg.»
«Stortinget
ber regjeringen forby bruk av stoffet ethoxyquin i produksjon av
norsk oppdrettsfisk.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere nasjonale mål for fosforgjenvinning og
utrede virkemidler for å styrke markedet for sekundært fosfor.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest legge fram en plan for hvordan oppdrettsnæringen
kan redusere sine CO2-utslipp vesentlig de neste ti årene.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke Mattilsynets sanksjonsmuligheter overfor
oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til dyrevelferd
og miljø.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre konsesjonsstans inntil vesentlig flere indikatorer
(derunder rensefiskens dyrevelferd) enn lakselusfaktoren er inkludert
i trafikklyssystemet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede løsninger for bedre dyrevelferd hos rensefisk.
Produsenter som ikke har redusert dødeligheten til et akseptabelt
nivå i henhold til dyrevelferdsloven innen 2025, skal sanksjoneres
med nedtrekk i produksjon (maksimalt tillatt biomasse). Gjentatte
brudd på dyrevelferdsloven vil føre til bransjenekt.»