Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen der de ber om en utredning av representantforslag 145 S (2018-2019) om å erklære klimakrisen som en nasjonal nødsituasjon fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Katrine Boel Gregussen, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken.

De fire forslagene er besvart i kronologisk rekkefølge.

1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødssituasjon for Norge. Landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

Jeg mener at en erklæring fra Stortinget for å anerkjenne utfordringen vi står overfor er et lite egnet virkemiddel for å løse klimakrisen. Klimakrisen er alvorlig og dramatisk. Men den er ingen tidsavgrenset nødsituasjon. Klimakrisen er en langvarig krise som medfører langsiktige konsekvenser for den økologiske balansen på jorda, og utgjør en alvorlig trussel mot overlevelsen til en rekke arter og for livsvilkårene til oss mennesker. Klimakrisen krever ikke utvidede fullmakter til regjeringen eller erklæring av en nødsituasjon i landet, den krever konkrete tiltak og virkemidler for å kutte Norges og verdens klimagassutslipp for å nå Parisavtalens temperaturmål.

Vår generasjon er den første som for alvor merker klimaendringene på kroppen, og ser hvilke konsekvenser økt global temperatur vil ha. Hvis den globale utslippsutviklingen fortsetter vil klimaendringene kunne få fatale konsekvenser for både naturen og oss mennesker. Det har FNs klimapanel slått fast i sin 1,5-gradersrapport.

FNs klimapanels 1,5-gradersrapport viser oss at det er mulig å kutte klimagassutslipp i et tempo og omfang som begrenser temperaturstigningen til 1,5 grader, men det vil kreve en enorm innsats for å redusere utslippene og alle land må bidra. Klimakrisen er global og kan bare løses gjennom globalt samarbeid. For å lykkes trengs handling, på alle nivåer i samfunnet, og det er det jeg og denne regjeringen fokuserer på.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at den slår fast at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål for 2030 og 2050, som også er lovfestet i klimaloven. I april ba regjeringen om Stortingets samtykke til å inngå en klimaavtale med EU for å samarbeide om oppfyllelsen av utslippsmålet for 2030 som er å redusere utslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990.

Norge vil melde inn et forsterket klimamål for 2030 til FN i 2020. Regjeringen arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå for 2030 øker til 55 prosent, og vil melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner. Norsk klimapolitikk er tett knyttet til EU. Hvis en stor aktør som EU skjerper sine mål, vil det utløse mer teknologiutvikling og omstilling av næringslivet.

Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, hvor klimagassutslippene skal reduseres med 90-95 prosent. Norge har også lovfestet målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 i klimaloven. Formålet med å lovfeste målet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge. I omstillingen må det tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet, faren for karbonlekkasje og til industriens konkurranseevne. For å fremme omstillingen til lavutslippssamfunnet har klimaloven en styringsmekanisme som innebærer at regjeringen hvert femte år skal legge frem for Stortinget oppdaterte klimamål. Mekanismen vil fremme en prosess for regelmessig gjennomgang og oppdatering av klimamål for å fremme gradvis omstilling til 2050.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands kutt av klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges frem senest 1. januar 2020.

Det fremgår av Granavolden-plattformen at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet 2005-nivå. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Regjeringen vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass. Slik det ser ut nå vil avtalen tidligst inngås høsten 2019.

Regjeringen har nylig gitt Miljødirektoratet og en rekke andre etater i oppdrag å utrede tiltak og virkemidler som kan kutte de norske utslippene innenfor ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030. Dette er utslippene fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming av bygg, samt ikke-kvotepliktige deler av industri og petroleum.

Klimakur-utredningen skal gi et bilde av hvordan vi kan oppfylle klimamålene for 2030, som et grunnlag for en plan for nasjonale utslippskutt mot 2030. Etatene har frist 15. desember til å levere sin utredning, og regjeringen vil legge frem en plan i 2020.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.

Regjeringen, den gang bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, la i 2015 fram Meld. St. 14 (2015-2015) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold. Stortinget sluttet seg til meldingen, og forsterket den på en rekke punkter. Stortinget vedtok blant annet at regjeringen klargjør hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 prosent av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Stortinget vedtok videre et mål om vern av 10 prosent av skogen i Norge. Stortinget vedtok også at regjeringen utarbeider kvalitetsnormer for myr og for villrein, og vurdere det for økosystemer, utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler, samt at arbeidet med økologisk grunnkart skal styrkes. Stortinget ba videre regjeringen om å ta i bruk virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper for å stanse tapet av naturmangfold. Stortinget vedtok dessuten å videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og å øke antall områder frem mot 2020.

Naturmangfoldmeldingen og Stortingets vedtak knyttet til den, er Norges nasjonale handlingsplan for å nå de internasjonale målene under FN-konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt i Aichi i 2010. Oppfølgingen av meldingen er det viktigste tiltaket for å ivareta norsk natur og hindre tap av artsmangfold. Dette fremheves også i Granavolden-plattformen, der det står at regjeringen vil "arbeide for å nå ambisjonene i Aichi-målene, og følge opp naturmangfoldmeldingen i tråd med Stortingets innstilling".

Regjeringen er i full gang med å følge opp naturmangfoldmeldingen. Jeg vil gi en kort redegjørelse for noen av hovedgrepene i denne oppfølgingen.

Regjeringen i gang med å gjennomføre et stort kunnskapsløft for norsk natur. Det arbeides med å etablere et økologisk grunnkart for Norge. Det økologiske grunnkartet er ikke ett kartlag, men en samling kartdata med blant annet stedfestet informasjon om naturtyper, arter og landskapstyper. Det økologiske grunnkartet skal lanseres i løpet av 2020 og vil da styrke kunnskapsgrunnlag bl.a. for kommuner og andre myndigheter når store og små tiltak som berører naturen skal planlegges og realiseres.

Vi er også i gang med å styrke kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tilstanden i økosystemene. Basert på tilstandsvurderingen vil vi fastsette forvaltningsmål for økologisk tilstand for de ulike økosystemene, og innrette forvaltningen for å nå disse målene. Granavolden-plattformen går et steg videre, og sier at det skal utvikles konsepter for helhetlige forvaltningsplaner. Slike konsepter for eventuelle forvaltningsplaner utreder regjeringen nå.

Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å ta vare på truede arter. Nær halvparten av alle truede arter og mange truede naturtyper finnes i skog. Med et treffsikkert skogvern kan vi sikre viktige leveområder for et stort antall av de over 1100 truede artene i skog, og sikre et representativt vern av norsk skogsnatur. Skogvern kan da være mer effektivt enn en rekke ulike tiltak rettet mot truede enkeltarter i skog. Siden 2013 har det borgerlige flertallet mer enn doblet satsingen på skogvern sammenlignet med forrige regjering, og skogvernbevilgningene har de siste årene vært godt over 400 millioner kroner årlig.

Det forberedende arbeidet med supplerende vern i andre naturtyper enn skog er i gang. Vi har vernet cirka 17 % av Fastlands-Norge, men disse verneområdene er ikke representative for alle naturtyper. De ivaretar heller ikke truet natur i tilstrekkelig grad. Miljødirektoratet har identifisert 275 områder på til sammen 584 kvadratkilometer som kan dekke viktige mangler i dagens verneområder. Jeg vil sammen med andre berørte departementer ta stilling til hvilket nasjonalt omfang det supplerende vernet bør ha, og hvor det skal igangsettes konkrete verneplanprosesser.

Mange truede arter lever i kulturlandskapet. Miljødirektoratet gir tilskudd til viktige tiltak som skjøtsel og beiting i artsrike områder og bekjempelse av fremmede arter. Slike tilskudd ses i sammenheng med jordbrukssektorens miljøprogram, som bl.a. bidrar til å ta vare på slåtteenger, kystlynghei og andre artsrike naturtyper. Antall områder som inngår i ordningen "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket" er doblet fra 22 områder i 2016 til 46 fram mot 2020, bl.a. for å ta vare på helhetlige kulturlandskap med et stort naturmangfold. Ordningen er et spleiselag mellom miljø- og landbruksmyndighetene.

Regjeringens strategi fra 2018 for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter (nasjonal pollinatorstrategi) skal følges opp med konkrete tiltak. Vi er godt i gang med både kunnskapsinnhenting og en rekke konkrete tiltak. Miljødirektoratet utarbeider nå en tiltaksplan i samarbeid med berørte sektorer. Den skal være ferdig i løpet av 2019. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for tiltak for ville, pollinerende insekter på 3 mill. kroner. Fra i år gis det tilskudd til såing av blomsterstriper for pollinatorer i dyrket mark gjennom jordbrukets Regionale Miljøprogram.

Regjeringen viderefører arbeidet med restaurering av myr og annen våtmark, som et klima- og naturmangfoldtiltak. Arbeidet har pågått siden 2015. Gamle grøfter er lukket i en rekke restaureringsprosjekter i myr og annen våtmark. Regjeringens forslag om å innføre forbud mot nydyrking av myr er nå vedtatt av Stortinget og oppfølgingen er i gang. Gjennom vannforvaltningsplanene gjøres det et omfattende arbeid for restaurering av vassdrag. Andre typer restaurering er kalking av forsurede vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Regjeringen vil i 2020 legge fram en helhetlig plan for Oslofjorden med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, i tråd med anmodningsvedtak nr. 575 (2017-2019).

Vi jobber med å styrke veiledning og kompetanseoppbygging om klima og miljø i kommunene. Med støtte fra Miljødirektoratet, har ti kommuner gjennomført et pilotprosjekt med kommunedelplaner for naturmangfold. Gjennom et rundskriv utgitt av Klima- og miljødepartementet i 2016, er det klargjort hva som er nasjonale og vesentlig regionale klima- og miljøinteresser som kan gi grunnlag for innsigelse. De nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging for 2019-2023, vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019, er tydelige på vektlegging av klima- og miljøhensyn i arealplanleggingen.

Forslag til en "tiltaksplan mot fremmede skadelige arter", som vil legges fram av Miljødirektoratet før sommeren, vil innebære en sterkere innsats mot fremmede arter. Planen er utarbeidet i samarbeid med andre direktorater. Koordinerte tiltak fra myndighetene er viktig for å bekjempe fremmede arter.

Miljødirektoratet, i samråd med andre direktoratet, har på slutten av fjoråret oversendt forslag til tiltak knyttet til en rekke sterkt og kritisk truede arter og truede naturtyper. Forslagene består av en rekke virkemidler, enten alene eller i sammenheng, bl.a. kunnskapsinnhenting, bruk av tilskuddsordninger, virkemidlene utvalgt naturtype og prioritert art, veiledning i ulike sektorer, samt skogvern og annet vern. Departementet jobber nå med å følge opp forslagene.