8.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Komiteen mener universitetenes og høyskolenes hovedoppgave er å legge grunnlaget for velferd, verdiskapning og omstilling gjennom å utdanne mennesker til et arbeidsliv som krever høy kompetanse, og utføre fri forskning for å søke ny kunnskap.

Komiteen framhever at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. De store samfunnsutfordringene må møtes med kunnskap. Kunnskap er avgjørende for å skape bærekraftige arbeidsplasser, for nødvendig omstilling, videre samfunnsbygging og utvikling av velferdsstaten. Kunnskapspolitikken må derfor favne bredest mulig. Komiteen viser til at kvaliteten på våre utdannings- og forskningsinstitusjoner er avgjørende for hvor godt Norge lykkes i å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre privat og offentlig sektor. Kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss fordi den åpner for nye forståelsesformer, og bidrar til personlig vekst og utvikling. Komiteen vil presisere at utover det målbare og instrumentelle har kunnskap en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning.

Komiteen viser til at Norge er langstrakt, med store avstander og variert næringsstruktur. I alle deler av landet er det viktig med et bredt studietilbud for å sikre lik rett til utdanning og møte behovene i arbeids- og samfunnslivet. Arbeidslivet er i rask endring, og dette øker behovet for tett samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.

Komiteen vil understreke at læresteder og forskningsinstitutter spiller en viktig rolle for utviklingen av næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn. God forskning sikrer både framtidig næringsgrunnlag og kvalitet på utdanningen. De store samfunnsutfordringene og vår framtidige vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger. Derfor må vi sikre forsknings- og utdanningsinstitusjonene gode rammebetingelser.

Strukturreformen

Komiteen er kritisk til overstyring fra regjering og storting, og innen utdanning og forskning er det særlig viktig med frie institusjoner. I en tid der akademia er under press fra politiske krefter mange steder i verden, er det særlig viktig at vi slår ring rundt den institusjonelle friheten, som er en forutsetning for reell akademisk frihet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Arbeiderpartiet på den ene siden påstår å hegne om UH-styrenes suverenitet, mens de på den andre siden ber regjeringen detaljstyre UH-sektoren mer.

Flertallet forholder seg til den gjeldende universitets- og høgskoleloven, hvor styrene ved norske universiteter er gitt myndighet til selv å organisere sin virksomhet på alle nivåer. Flertallet påpeker at loven ble vedtatt enstemmig av Stortinget, og at et bredt flertall i Stortinget under behandlingen av Meld. St. 18 (2014–2015) slo fast at: «det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer». Flertallet viser videre til at det i budsjettproposisjonen varsles at regjeringen i forbindelse med forslag til ny lov for universiteter og høyskoler vil legge fram en stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den pågående evalueringen av strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren, der «tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet» er blant hovedpunktene. Disse medlemmer viser til nedleggelsen av lærerutdanningen på campus Nesna ved Nord universitet, og er urolige for at regjeringens manglende overordnede styring av universitets- og høgskolesektoren resulterer i en reell nedbygging av tilgangen til utdanning og kompetanse rundt om i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har øremerket midler til fortsatt lærerutdanning på Nesna, og at Arbeiderpartiet i tillegg har foreslått at regjeringen kommer med en plan for å styrke desentralisert utdanning over hele landet, for å sikre regional utvikling og styrking av profesjonsutdanningene, jf. Innst. 31 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 3 000 nye studieplasser og 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høgskolesektoren, som vil bidra til styrking av høyere utdanningstilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den pågående prosessen rundt studiestedsstrukturen ved Nord universitet. Disse medlemmer er bekymret for at de underliggende årsakene til situasjonen; de grunnleggende skjevhetene i finansiering mellom institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, samt særnorske akkrediteringskravene til universiteter, vil sette flere institusjoner under press og på sikt føre til en ytterligere strukturrasjonalisering i sektoren. Disse medlemmer viser til disse partienes engasjement for Nesna og Sandnessjøen, og de forslag og initiativ Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt for å forhindre nedlegging av studiestedene. Disse medlemmer mener situasjonen i 2019 med tydelighet viser behovet for en grunnleggende debatt om institusjonenes samfunnsoppdrag, det politiske ansvaret og en gjennomgang for å sikre at rammebetingelsene understøtter en differensiert universitets- og høgskolesektor med tilstedeværelse i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, som inneholder omprioriteringer og økte bevilgninger på til sammen 224,5 mill. kroner for å styrke universiteter og høgskoler over hele landet, og legge til rette for flere studieplasser og desentraliserte utdanningstilbud.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennom flere statsbudsjett har gjennomført flate kutt i universitets- og høyskolesektoren, begrunnet som «avbyråkratisering og effektivisering». Disse medlemmer understreker at med dette får universitets- og høyskolesektoren et oppsamlet kutt på 1,3 mrd. kroner i regjeringsperioden. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har fulgt opp løftet fra Granavolden-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, og ber om at dette gjøres. Disse medlemmer mener at denne typen innsparinger, flatt fordelt over mange år, går ut over både studie- og forskningskvaliteten. Disse medlemmer er generelt kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp, og påpeker at konsekvensene av slike kutt er lite oversiktlige for både sektoren og allmennheten.

Finansieringssystemet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til mangelen på lærere og sykepleiere i Nordland og på Helgeland og de pågående endringene i studiestedsstrukturen ved Nord universitet, og mener at regjeringen bør endre finansieringssystemet og innføre incentiver for desentraliserte studietilbud som er etterspurt av regionalt arbeids- og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget behandlet strukturreformen, foreslo disse partiene å styrke universitets- og høgskolesektorens rolle i den regionale utviklingen. Dette forslaget ble ikke vedtatt.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at en velger å kutte basisfinansieringen til Universitetet i Stavanger på 3 327 000 kroner som følge av gevinstrealisering for prosjekter under medfinansieringsordningen (Difi-prosjekter), og frykter at denne praksisen vil skape et uheldig disincentiv til hele sektoren for å delta i denne typen viktige digitaliseringsprosjekter. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å vurdere denne praksisen på ny.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at dette er en avtale UiS har inngått med Difi om medfinansiering av digitaliseringsprosjekt. Et krav i ordningen er at søkeren må levere en forpliktende gevinstrealiseringsplan og beholder halvparten av en effektiviseringsgevinst de selv har lagt til grunn i søknaden om midler fra Difi. Flertallet viser videre til at dette er en ordning over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har tidligere advart mot at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er en driver for sentralisering. Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Når i tillegg den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng, forsterker «tellekantene» i finansieringssystemet institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å omprioritere 100 mill. kroner fra den resultatbaserte komponenten til basisfinansieringen til de nye universitetene og høgskolene. I tillegg foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å redusere forskjellen i grunnfinansieringen mellom de gamle og de nye universitetene ved å øke basisfinansieringen til de nye universitetene med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi ha sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner, må ansatte og studenter ha gode betingelser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der basisbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter foreslås å økes med 300 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil øke studiekvaliteten og gi institusjonene økt handlingsrom og tillit. Alle skal ha lik rett til utdanning.

Nynorsk i akademia

Komiteen merker seg at flere høyskoler og universiteter arbeider målrettet med å styrke nynorsk i akademia og skoleverket, blant annet gjennom Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringen ved Høyskolen i Volda og Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Den samlede økonomiske innsatsen er viktig for å sikre det språklige mangfoldet i Norge i tråd med gjeldende språk- og utdanningspolitikk.

Komiteen merker seg at også Nasjonalbiblioteket og Nynorsk kultursentrum, som er finansierte av Kulturdepartementet, har noen overlappende oppgaver med disse institusjonene, og viser blant annet til omtalen i kap. 3115 post 75 om ordboksarbeid, men understreker at det også gjelder formidling av nynorsk i skole og barnehage. Komiteen mener at regjeringen bør komme tilbake i den kommende språkmeldingen om hvordan innsatsen blir mer samordnet, slik at institusjonene arbeider sammen for å nå målene sine.

Studiekvalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er iverksatt en rekke satsinger for økt studiekvalitet, og at kvaliteten i høyere utdanning har vært et satsingsområde for regjeringen Solberg. For første gang ble det i 2017 lagt frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, Meld. St. 16 (2016–2017). I 2018 ble den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 4 (2018–2019) lagt frem, og der ble kvaliteten i høyere utdanning vektlagt særlig, blant annet med en opptrappingsplan for økt kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner. Bevilgningene ble i denne sammenheng økt med 85 mill. kroner i 2019 og foreslås økt med ytterligere 55 mill. kroner i 2020. Flertallet vil også trekke frem Dikus’ kvalitetsprogrammer, som er en parallell til kvalitetsprogrammene i Forskningsrådet, og at det er iverksatt ordninger for merittering for undervisning og krav til utdanningsfaglig kompetanse. Flertallet viser dessuten til at det er satt i gang et arbeid med mentorordninger på universiteter og høgskoler, som nettopp vil sikre bedre oppfølging og veiledning av studenter. Flertallet viser ellers til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av studiekvalitet, og har gjentatte ganger pekt på at regjeringen gjør for lite for å følge opp Kvalitetsmeldingen. Disse medlemmer viser til at det i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, ble vedtatt, med bredt politisk flertall, offensive ambisjoner for å heve utdanningskvaliteten og bedre studentoppfølgingen. Disse medlemmer understreker at vedtak om å bedre studiekvaliteten må følges opp med målrettede prioriteringer. Sentre for fremragende utdanning fungerer godt, men det trengs også midler til bedre veiledning, oppfølging og økt studieintensitet på lærestedene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med bekymring på den svake gjennomføringen i høyere utdanning i Norge, og mener det er avgjørende å prioritere bedre oppfølging av studentene og mer målrettet arbeid med utdanningskvaliteten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner til bedre oppfølging og veiledning av studenter.

Studieplasser og desentraliserte studietilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens satsing på å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene inneholder flere tiltak for å møte skiftende behov over tid og for å sikre fleksible utdanningstilbud også utenfor steder med campus. Satsingen innebærer i 2020 videreføring av om lag 20 mill. kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019 til utvikling av studietilbud, som fordeles av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) gjennom en ordning der universiteter og høyskoler kan søke om midler. Satsingen innebærer også midler tilsvarende om lag 100 nye studieplasser som skal tildeles gjennom en ny ordning i Diku, der universitetene og høyskolene kan søke om å få bruke studieplassene til fleksible og desentraliserte studietilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at studiesentrene rundt om i landet er levende utdanningsmiljøer som gjør en viktig innsats, og bidrar til å utdanne etterspurt arbeidskraft som nettopp sykepleiere og andre profesjoner. Studiesentrene tar utgangspunkt i næringslivets og regionens behov, og medvirker også til regional utvikling. Ved å ta i bruk mulighetene som finnes ved de desentrale utdanningssentrene, gis befolkningen mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen sikrer studiesentrenes framtidige rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge mangler arbeidskraft innen viktige profesjoner som sykepleiere, lærere og IT-ingeniører, ikke minst i distriktene. Rekordmange søker høyere utdanning, men mange kvalifiserte søkere avvises. Disse medlemmer mener regjeringens 250 studieplasser i høyere utdanning er svært langt unna å dekke behovet.

Disse medlemmer vil ha en langt større satsing på utdanning til flere, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser i 2020, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleier- og helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Disse studieplassene vil også komme desentralisert utdanning til gode.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke kapasiteten innen høyere utdanning i 2020 med om lag 1 000 nye studieplasser innen flere utdanninger der det er en kritisk mangel på kompetanse. Innenfor en økning i bevilgningen på 65 mill. kroner utover regjeringens forslag foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 600 nye studieplasser innen IKT-fag, særlig innen integrerte femårige studier og masterstudier, 50 studieplasser innen medisin, 50 studieplasser for spesialisering for utdanning av helsesykepleiere og 200 studieplasser til fordeling mellom ulike institusjoner og studietilbud i tråd med søkningen.

Disse medlemmer registrerer at regionalt arbeids- og næringsliv opplever at universiteter og høgskoler er avvisende til å opprette desentraliserte studietilbud som er etterspurt regionalt. Disse medlemmer oppfatter at årsaken er at institusjonene har utfordringer med å møte denne etterspørselen i prioriteringen mellom andre oppgaver og utvikling av det øvrige studietilbudet på campus som gir uttelling i finansieringssystemet. Disse medlemmer mener det derfor er behov for nye tiltak som direkte understøtter institusjonenes regionale samfunnsoppdrag og etterspørselen etter kompetanse lokalt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å etablere et eget stimuleringstilskudd med 25 mill. kroner for å stimulere til etablering av desentraliserte utdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at en konsekvens av strukturreformen er at flere fusjonerte universiteter og høgskoler består av flere campuser som er spredt over flere fylker. En konsekvens av dette er at viktige profesjonsutdanninger med betydning for regionalt arbeidsliv er delt mellom flere studiesteder innenfor samme institusjon. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag 30 mill. kroner til et nytt tilskudd for å kompensere for merkostnadene ved å drive flercampusinstitusjoner og motvirke nedlegging av studiesteder.

Grunnskolelærerutdanning

Komiteen viser til at regjeringen, i statsbudsjettene for 2019 og 2020, har signalisert finansiering av det femte året i grunnskolelærerutdanningen i statsbudsjettet for 2021. Komiteen forutsetter at lærestedenes behov for tilstrekkelig finansiering av nye studieplasser og merutgifter til kompetanseheving og praksis, ivaretas. Komiteen understreker at dette er viktig for å oppnå målsettingene ved overgangen til femårig lærerutdanning for grunnskolelærere, og at det er nødvendig for å kunne opprettholde nåværende kapasitet fremover.

Tegnspråkkompetanse

Komiteen understreker at tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innen tegnspråk er nødvendig for at samfunnet skal kunne oppfylle grunnleggende rettigheter for døve og andre med hørselshemming. Komiteen mener at offentlige tjenester må kunne møte tegnspråkbrukere på deres morsmål, og at det må finnes lærere, barnehagelærere, sosionomer og sykepleiere som behersker tegnspråk i sin profesjonsutøvelse. Komiteen viser til at underdekningen av kvalifiserte tolker er bekymringsverdig, og at det er behov for et ytterligere løft for tegnspråk- og tolkefeltet i årene som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at OsloMet – Storbyuniversitetet fikk midler til 10 studieplasser til utdanning innenfor tegnspråk i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Dette vil fullt opptrappet fra 2023 bety en samlet styrking på 40 studieplasser. Flere studieplasser er et viktig grep for å styrke kvaliteten og kapasiteten til å tilby utdanning for tegnspråklærere. Det vil på sikt gjøre at enda flere døve og hørselshemmede barn får den opplæringen de har rett på. De nye studieplassene kommer på toppen av den millionen Kunnskapsdepartementet tidligere bevilget til utviklingen av et norsk tegnspråk som masterfag i grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 og trinn 5–10, samt utvikling av et emne i praktisk-pedagogisk utdanning i tegnspråkdidaktikk.

Medisinutdanning og sykepleierutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det var dagens regjering som via Kunnskapsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe, det såkalte Grimstadutvalget, som blant annet skulle utrede muligheten for å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier. Flertallet viser til at utredningen var ferdigstilt i september 2019, og er sendt på høring til februar 2020. Arbeiderpartiet slår derved inn åpne dører med sin merknad, som blir bare nok et eksempel på at disse medlemmer etterlyser arbeid som regjeringen allerede er i gang med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Grimstadsutvalgets utredning og konklusjonen om at Norge må utdanne flere medisinstudenter selv. Disse medlemmer understreker at fastlegeordningen er i krise, og at halvparten av norske kommuner har problemer med å rekruttere nok leger. Disse medlemmer deler oppfatningen at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov, og mener det er nødvendig at regjeringen arbeider raskt for flere medisinstudenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke utdanningskapasiteten i medisin med 50 studieplasser i 2020.

Jordmorutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at veksten i årsverk i jordmor- og helsesykepleiertjenesten ikke er stor nok til å møte vedtatte krav for svangerskapsoppfølging og barselomsorg. Disse medlemmer legger vekt på at mange jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og at Jordmorforbundet melder om uro ved sykehusene over bemanningssituasjonen. Disse medlemmer mener regjeringen bør øke innsatsen for å rekruttere jordmødre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som med forslag om 3 000 nye studieplasser også vil bidra til å utdanne flere jordmødre.

Kiropraktorutdanning og manuellterapi

Komiteen viser til at muskel- og skjelettlidelser er blant hovedårsakene til sykefravær og utenforskap, og utfordrer velferdsstatens bærekraft.

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen har utarbeidet en konkret plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning. Komiteen mener at en kiropraktorutdanning vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på muskel- og skjelettlidelser – og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode. Komiteen er positiv til planene, og mener at dette må ses i sammenheng med andre behov for studieplasser innenfor helse- og velferdsfagene i de årlige budsjettprosessene.

IKT-utdanning

Komiteen mener mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Tall fra bransjeorganisasjonene viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende stortingsperiode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur. For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser er det behov for å etablere nye studieplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 4 (2018–2019) og Innst. 187 S (2017–2018) hvor det pekes på behovet for å

«utrede og foreslå konkrete tiltak som sikrer nødvendig kompetanse om IKT-sikkerhet hos alle kandidater med IKT-utdanning og sørge for at det stimuleres til bedre etter- og videreutdanningstilbud på fagskoler, universiteter og høyskoler innen IKT- og datasikkerhet.»

Flertallet viser også til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og til regjeringens «Nasjonale strategi for digital sikkerhetskompetanse». Utdanningsinstitusjonene har i denne sammenheng et viktig ansvar for å legge til rette for etter- og videreutdanningstilbud innen IKT-sikkerhet. Flertallet vil peke på at utlysningen av de tilskuddsordningene som ligger i Diku og i Kompetanse Norge, både som utviklingsmidler og studieplasser, bør vurderes rettet særskilt mot IKT-sikkerhet for å sterkere følge opp dette strategiske arbeidet. Flertallet viser til at drift av piloter innen fleksible videreutdanningstilbud som utvikles med midler fra disse ordningene, bør kunne gjennomføres over en lengre periode for å kunne inngå i en strategisk oppbygning av studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil framheve at digitalisering er en av vår tids viktigste drivkrefter, som endrer norsk arbeids- og samfunnsliv i raskt tempo. Regjeringen er likevel ikke i nærheten av å møte behovet for studieplasser, stipendiater eller forskning innen IKT. Norge har et stort og voksende behov for IKT-kompetanse, ikke minst for å sikre ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Disse medlemmer registrerer også at Norge i 2019 falt på en internasjonal rangering i digital konkurransekraft, mens våre naboland beholdt plassene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge midler til 3 000 studieplasser, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling, som IKT. Dessuten foreslås midler til rekrutteringsstillinger og forskningsprogram for at Norge skal kunne bygge kompetanse og omstillingsevne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at tilgang på IKT-kompetanse er nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. I Norge er det særlig en kritisk mangel på spesialister med utdanning på høyere grad. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 34,4 mill. kroner for å etablere 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2020, særskilt innen femårige utdanninger og masterutdanninger, utover regjeringens budsjettforslag.

Nordland kunst- og filmfagskole

Komiteen har registrert oppropet for å bevare Nordland Kunst- og Filmfagskole. Etter komiteens vurdering tilbyr dette lærestedet gjennom bachelorutdanningen i bevegelige bilder, et tilbud som er unikt i Norge og som samfunnet har behov for. Komiteen vil videre understreke betydningen av tilbudet for utviklingen av både Lofotenregionen og den større Barentsregionen.

Rekrutteringsstillinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås at to av rekrutteringsstillingene som regjeringen har foreslått, tildeles Universitetssenteret på Svalbard. Dette medfører en økning på 2 621 000 kroner over kap. 274 post 70, og en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås en satsing på i alt 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Disse medlemmer understreker at de foreslåtte 100 nye rekrutteringsstillingene også vil være gunstige for desentraliserte utdanningstilbud.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om 19, 5 mill. kroner til 15 nye rekrutteringsstillinger (Phd) øremerket de institusjonene som har størst behov for å styrke forskerkompetansen i tråd med akkrediteringskravene.

Forskeres arbeidsvilkår

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti frykter at forskerkarrieren er i ferd med å bli lite attraktiv, og mener at det må det legges bedre til rette forskernes arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde gode forskere. Den høye og vedvarende andelen midlertidige ansatte i akademia er uakseptabel, og svekker rekrutteringen. Dette har også en likestillingsside, ettersom midlertidighet særlig rammer kvinner. Yngre forskere er også utsatt. Disse medlemmer mener det trengs en mer systematisk satsing på rekruttering og karriereveier for forskere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning av forskernes arbeidsvilkår og karriereutvikling i hele forskningssektoren.»

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det under denne regjeringen er blitt bevilget over 1 pst. av BNP til forskning og utvikling i fem år på rad, inkludert forslaget til statsbudsjett for 2020. Dette målet ble nådd første gang i 2016. Flertallet understreker at regjeringens mål, som har stått fast lenge, er at vi skal ligge på over 1 pst. av BNP, og at dette følges opp med dette statsbudsjettet. Flertallet understreker at hovedutfordringen ikke ligger i økte offentlige bevilgninger, men i å få opp forskningsinnsatsen i næringslivet. Flertallet viser derfor til opptrappingsplanen for FoU i næringslivet på 450 mill. kroner, som følges opp med 62,4 mill. kroner over flere departementers budsjetter i 2020, herunder 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at de samlede forskningsbevilgningene går ned med 0,9 pst. i regjeringens forslag til statsbudsjett 2020. I Granavolden-plattformen sier regjeringen at de vil øke forskningsinnsatsen, men norske FoU-investeringer ligger under OECD-gjennomsnittet, og lavest i Norden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at omstilling og fornyelse krever reell satsing på forskning og utvikling, og viser til Arbeiderpartiets budsjett for 2020, som har en kraftigere satsing på forskning, gjennom 150 mill. kroner til forskning for klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre.

Bygg og infrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning presenterer regjeringen for første gang en helhetlig politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg. Planen gir retning for campusutviklingen ved universiteter og høyskoler. Flertallet understreker at bygg og campusutvikling er langsiktig og strategisk arbeid, og at vi i dag ikke kjenner de viktigste behovene og utfordringene i fremtiden. En prioritering av rekkefølgen på prosjektene er derfor ikke hensiktsmessig.

Flertallet viser videre til at regjeringen gjennomfører noen av de største byggeprosjektene i sektoren noensinne, som for eksempel Campus Ås ved NMBU og Livsvitenskapsbygget ved UiO. I 2020 gis det startbevilgning til Vikingtidsmuseet, og regjeringen foreslår å sette i gang med et forprosjekt for Campus NTNU, slik at forberedelse til byggestart dermed fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen, som tok initiativ til den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ville at den skulle inneholde en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er stort. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ikke leverer en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og vil ha en større satsing, tydeligere prioriteringer og mer forutsigbarhet for dette i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer viser til anmodningsvedtaket Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av første langtidsplan: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren». Jf. vedtak 375, 3. februar 2015. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i revidert langtidsplan ikke leverte en investeringsplan som bestilt, men kun en beskrivelse av allerede planlagte og igangsatte prosjekter. Universitets- og høgskolesektoren, inkludert private høyskoler, trenger mer forutsigbarhet og åpenhet om politiske beslutninger og prioriteringer.

Disse medlemmer finner det uholdbart at regjeringen ikke følger Stortingets anmodning, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygg- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å rekruttere dyktige studenter og forskere i årene framover, er det helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse, og Arbeiderpartiet har år etter år foreslått øremerkede midler til bygg og infrastruktur i sine alternative budsjetter.

Vikingskipene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært glad for at startbevilgningen for Vikingtidsmuseet ved UiO er på plass i statsbudsjettet for 2020. Flertallet vil vise til at det har foregått mange aktiviteter for å utvikle og forske på metoder for forsvarlig bevaring og sikring av vikingskipsamlingene, der særlig prosjektet «Saving Oseberg» har vært viktig. Disse aktivitetene har i stor grad blitt finansiert over statsbudsjettet, med til sammen 145 mill. kroner siden 2015. Flertallet vil også vise til at et nytt Vikingskipmuseum er et svært komplekst byggeprosjekt som krever gode forberedelser. Sikkerhet for samlingene er det viktigste, og det er foretatt grundige vurderinger av tilrådinger fra ekstern kvalitetssikrer, som er basert på et solid arbeid fra og samarbeid med Statsbygg og Kulturhistorisk museum. Statsbudsjettet for 2020 er det første ordinære statsbudsjettet som legges fram i rimelig tid etter at kvalitetssikringen var ferdigstilt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen omsider gir oppstartbevilgning til nytt vikingskipsmuseum, men er kritiske til regjeringens tidsbruk og mangel på handlekraft stilt overfor det faktum at uerstattelige kulturminner trues av akutt ødeleggelse. Disse medlemmer legger vekt på at framdrift er avgjørende i denne saken, og at regjeringen lenge har vært kjent med risikoen for at skipene kan kollapse. Tross advarsel fra fagmiljøer har regjeringen drøyd med bevilgningen til nytt museum, og Universitetet i Oslo har selv måttet bekoste millionene til umiddelbar sikring av skip og gjenstander.

Disse medlemmer ser det videre som vesentlig at den samlede vikingskiparven sikres for ettertiden, og mener at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan vikingskip og gjenstander best kan sikres for fremtiden, herunder nye og ennå ikke utgravde vikinggravfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet ved gjentatte anledninger har advart mot regjeringens framgangsmåte, og at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått øremerkede midler for å redde vikingskipene. Disse medlemmer forventer rask framdrift på byggeprosjektet, og at regjeringen sørger for å sikre skip og alunkonservert materiale underveis i byggeprosessen.

Sentre

Komiteen viser til at det er et stort behov for kompetanseheving og utvikling av kunnskap om seksualitet og kjønnsmangfold i Agder. Undersøkelser viser at Sørlandet har særlige utfordringer knyttet til skeives levekår. En kvantitativ og kvalitativ kartlegging av skeives levekår i Agder fra 2018 viste blant annet at en tredel av respondentene hadde hatt redusert arbeidsevne på grunn av psykisk uhelse det siste året, og at skeive i Agder i større grad enn den øvrige skeive befolkningen i Norge har forsøkt å ta sitt eget liv. Komiteen mener derfor at regionen har behov for et kompetansesenter hvor praksisfeltet kan henvende seg for økt kunnskap om LHBTIQ+, slik Universitetet i Agder har foreslått. Et slikt senter skal bidra til å bygge kompetanse hos universitetet knyttet til profesjonsstudier som sosialt arbeid, vernepleie, sykepleie, barnevern, barnehagelærer og lærerutdanningene, i tillegg til å tilby etter- og videreutdanningsmoduler om seksualitet og kjønnsmangfold og utadrettet virksomhet mot kommuner og offentlige instanser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås at 1,5 mill. kroner av midlene over posten benyttes til dette formål, og at dette hentes fra midlene på samme post som er satt av for å følge opp strukturendringer i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Senter for likestilling/Reform ved Universitetet i Agder er en viktig aktør for å fremme likestilling på Agder. Formålet til likestillingssenteret er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer dimensjoner som kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og funksjonsevne. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til likestillingssentrene med 15 mill. kroner i 2020. Disse medlemmer finner det naturlig at Universitetet i Agder samarbeider tett med Senter for likestilling i utvikling og drift av kompetansesenteret.

8.2 Kap. 270 Studentvelferd

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for muligheten for å ta høyere utdanning. Komiteen viser til at studentsamskipnadene er avgjørende når det gjelder å tilby rimelige og gode tjenester ved lærestedene.

8.3 Kap. 271 og kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Komiteen merker seg at i 2018 ble ansvaret for tilsyn med private høgskoler, fagskoler og studentsamskipnader overført fra Kunnskapsdepartementet til NOKUT. Dette har bidratt til å styrke NOKUTs juridiske kompetanse og kapasitet innenfor tilsyn og forvaltning av regelverk.

Komiteen merker seg at en godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning kom på plass 1. januar 2019, og at NOKUT har utvidet godkjenningsordningen for fag- og yrkesopplæring til å omfatte utdanning som kokk, institusjonskokk, hudpleier og bilmekaniker. Ordningen dekker nå til sammen 19 ulike kvalifikasjoner fra Baltikum, Polen og Tyskland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er fastsatt høyere kompetansekrav til fagansatte ved grunnskolelærerutdanningene ved oppstart av 5-årig lærerutdanning. Disse medlemmer registrerer at det under høringen om nedlegging av lærerutdanningen på Nesna ble uttrykt usikkerhet om hvorvidt NOKUT registrerer kompetanse blant ansatte på campus eller på studieprogram som går på tvers av campus innen samme fakultet.

Disse medlemmer mener kravene til akkreditering må ivareta flercampusinstitusjonene, slik at ikke praktiseringen av akkrediteringskravene virker sentraliserende.

8.4 Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Komiteen merker seg at forslaget i proposisjonen innebærer å øke bevilgningen til Diku med 55 mill. kroner for å styrke Dikus kvalitetsprogrammer. Tiltaket er en oppfølging av opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Komiteen viser til at Diku har ansvar for å fremme utvikling av kvaliteten i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning og for å styrke internasjonalt samarbeid og utveksling i hele utdanningsløpet. Diku har god arbeidsdeling og samordning med andre organ i forvaltningen.

Komiteen merker seg at etter omorganiseringen og flytting av oppgaver i kunnskapssektoren i 2018 og 2019 har Diku blant annet ansvaret for kvalitetsprogram for høyere utdanning, inkludert senter for fremragende utdanning, og program for kunstnerisk utviklingsarbeid og tilskudd til utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning.

Komiteen viser til at lærebokutvalget for høyere utdanning er organisert under Diku. Komiteen understreker at formålet som gjaldt da ordningen ble opprettet i 1984, fremdeles gjelder:

«Løyvinga er mynta både på utgjeving av nynorske lærebøker til høgre utdanning for å betra den språklege jamstellinga for bøker på dette nivået, og generelt til produksjon av lærebøker i små opplag» (St.prp. nr. 1 1986–87, kap. 332, post 70)»

Komiteen viser til Dikus viktige rolle for utviklingen av kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) og til styrket internasjonalt samarbeid og utveksling i utdanning. Komiteen vektlegger behovet for god koordinering av Diku, Unit og NOKUTs arbeid for en helhetlig tilnærming til kvalitetsutvikling av utdanningene, og ser fram til at Diku ferdigstiller sitt strategiarbeid.

Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser den kommende studentmobilitetsmeldingen våren 2020, hvor sentrale forhold rundt studentmobilitet vil bli belyst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å legge til rette for økt internasjonalisering. Flere norske studenter bør studere utenlands i løpet av studiet, og flere studenter fra utlandet bør studere i Norge. Adgangen til å studere i Norge bør ikke begrenses av unødvendige økonomiske og juridiske barrierer, som for eksempel regjeringens økte visumavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av økonomiske og juridiske barrierer for utenlandsstudenter, og komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger.»

Disse medlemmer jobber for lik rett til utdanning. Disse medlemmer vil at det å studere i utlandet skal være en mulighet for alle, og uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare regelverket rundt studenters arbeid i utlandet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til at utenlandsstudenter skal kunne arbeide ved siden av studiene uten å risikere å miste plass i den norske folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen har gjort det vanskeligere å få flere internasjonale studenter til Norge. Disse medlemmer viser til at disse partiene har spurt om regjeringen vil sørge for at avgiften for å fornye visum for internasjonale studenter reduseres, og dermed senke de økonomiske barrierene mot studentutveksling. Disse medlemmer viser også til at regjeringens avvikling av kvoteprogrammet har medført synkende andel studenter fra det globale sør, og at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har foreslått å gjenopprette en forbedret versjon av kvoteprogrammet, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Disse medlemmer mener at Norge og studiemiljøene taper på svekket mangfold og færre studenter fra det globale sør. Disse medlemmer registrerer at regjeringen går til det steg å øremerke 100 studieplasser til studenter fra det globale sør, for å kompensere for konsekvensene av avviklingen av det tidligere kvoteprogrammet. Disse medlemmer anser ikke denne øremerkingen som en gjeninnføring av kvoteprogrammet, men som et avbøtende tiltak innenfor fortsatt virksomme internasjonaliseringsstrategier.

Disse medlemmer viser til DIKUs evaluering, ser med bekymring på konsekvensene av regjeringens internasjonaliseringsprogrammer, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer, å komme tilbake til Stortinget med plan for et nytt og forbedret kvoteprogram for studenter fra det globale sør, samt en vurdering av hvorvidt Panorama-strategien trenger justering.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås en økning på 15 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett i 2020 til å styrke NORPART-programmet for å øke studiemulighetene i Norge for studenter fra det globale sør (ref. 9.5, kap. 288 og kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak).

Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft som sikrer gode arbeidsvilkår for heltidsstudenten, herunder realvekst i studiestøtte, innføring av elleve måneders studiestøtte, historisk satsing på studentboliger, kraftig økning av midlene for UH-sektoren med blant annet flere sentre for fremragende undervisning – for å nevne noe.

Komiteen støtter nødvendigheten av oppdatert kunnskap om studentenes levekår og komiteen er derfor positiv til at regjeringen legger opp til en ny levekårsundersøkelse blant studentene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med uro på den dokumentert høye og økende forekomsten av alvorlige psykiske plager blant studenter, og mener det trengs kraftigere innsats for å bedre studentenes psykiske helse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som i tillegg til en helhetlig og omfattende satsing på barn og unges psykiske helse, foreslår 20 mill. kroner til psykisk helsetilbud til studenter.

8.5 Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Komiteen merker seg at regjeringens forslag innebærer en engangsøkning i 2020 på 5 mill. kroner for å bidra til å finansiere nye oppgaver som følge av sammenslåingen og omorganiseringen av virksomheten. Kunnskapsdepartementet foreslår videre å redusere løyvinga til Unit med 2,2 mill. kroner som en økonomisk gevinst av omorganiseringen av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet stiller spørsmålstegn ved overføring av det landsomfattende datanettet UNINETT og det nordiske samarbeidsnettet NORDUnet til UNIT uten at det er beskrevet hva flyttingen betyr for budsjettforslaget for 2020.

8.6 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til at UNIS tilbyr høyere utdanning og driver forskning av høy kvalitet, og utnytter plasseringen på Svalbard til å utvikle seg som et internasjonalt ledende senter for arktiske studium og forskning. UNIS vil videreutvikle studietilbudet med sikte på at studenter kan få undervisning gjennom hele semester eller flere år. UNIS medvirker i en rekke forskningsprosjekt og i vitenskapelige publikasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at Norge har en viktig rolle som en av de sentrale polarforskningsnasjonene. Klima- og miljøendringene er dramatiske, og i Arktis kommer dette på spissen. Havområdene i polare strøk er de minst utforskede, både når det gjelder biologi, økologi og ressurser. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått en styrking av polarforskning på 15 mill. kroner, og understreker at en betydelig del av norsk polarforskning skjer på Svalbard, der Norge er klart største aktør. Flertallet viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås at to av rekrutteringsstillingene som regjeringen har foreslått, tildeles Universitetssenteret på Svalbard. Dette medfører en økning på 2 621 000 kroner over kap. 274 post 70, og en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at UNIS og Forskningsparken i Longyearbyen spiller en viktig rolle på Svalbard og trenger areal for videre utvikling. Disse medlemmer viser til mulighetene en utvidelse av Forskningsparken vil gi, og ber regjeringen konkretisere disse gjennom utarbeidelse av et detaljert skisseprosjekt med muligheter for trinnvis utvidelse i regi av Statsbygg. Et slikt skisseprosjekt kan finansieres innenfor Statsbyggs eksisterende rammer.

8.7 Kap. 275 og kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet fortsetter å gi støtte til ulike kvalitetsfremmende tiltak innenfor høyere utdanning og forskning. Komiteen vil spesielt løfte fram satsingen på kvalitetsfremmende arbeid med praksis i lærerutdanningene.

Komiteen vil også understreke betydningen av fortsatt støtte til MARKOM2020. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen på 38,5 mill. kroner til MARKOM2020 for å styrke de maritime profesjonsutdanningene og fagskoleutdanningene. Dette er det siste prosjektåret for MARKOM2020. Komiteen vil derfor understreke betydningen av en videre satsing på maritim kompetanse, da dette er viktige utdanningsfelt for havnasjonen Norge, og komiteen merker seg at regjeringen i 2020 vil legge fram en stortingsmelding om den maritime politikken og i den sammenheng vil vurdere den videre satsingen på maritim kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, der det foreslås en reduksjon på 3,2 mill. kroner på kap. 275 post 21 for tiltak i høyere utdanning.

Flertallet viser videre til budsjettenigheten, der det også er enighet om å støtte Nord-Troms studiesenter med 1 mill. kroner på kap. 275 post 70.

Flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen til tiltak for høyere utdanning, kap. 275, med netto 2,2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at det er stor ulikhet i finansieringen av de tre større allmennvitenskapelige akademiene i Norge. Dette flertallet viser til at Agder Vitenskapsakademi i dag ikke får støtte, og mener at akademiet i kommende budsjettprosesser bør vurderes i lys av sin store aktivitet med både nasjonal og særlig internasjonal deltagelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet de norske vitenskapsakademiene gjør for å fremme vitenskapelig virksomhet og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere muligheten for statsstøtte til flere enn i dag.

Disse medlemmer registrerer at Høgskolen i Innlandet i revidert nasjonalbudsjett 2019 ble tildelt 20 studieplasser som regjeringen skriver «i første omgang» skal brukes for å gi studietilbud i bærekraftøkonomi i Kongsvinger. Disse medlemmer understreker betydningen av høyere utdanning og kompetanse for omstillingsprosesser, og viser til situasjonen i Kongsvingerregionen, med lav sysselsetting og befolkningsnedgang, men også et høgskolesenter med utviklingspotensial. Disse medlemmer ser det som vesentlig at regjeringens varslede opptrapping vil komme Høgskolen i Innlandet og Kongsvingerregionen til gode.

Disse medlemmer mener at et godt Campus Kristiansund bør få statlig støtte. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake med en sak om husleiekostnader, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre den framtidige utviklingen av prosjektet Campus Kristiansund, og komme tilbake til Stortinget med en sak om mulig kompensasjon av husleiekostnader.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Bjerknessenteret er verdensledende på karbonsyklus i havet, og på fortidsklima, som er avgjørende for å forstå klimaendringer i nåtid og fremtid. Bjerknessenteret er det eneste forskningssenter i Norden som har en vesentlig rolle i den fjerde og femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC). Senteret har kun finansiering ut 2021. Uten grunnfinansiering vil ikke senteret kunne opprettholde en tydelig profil, ha forskningsgrupper på tvers av ulike institusjoner, og bidra til å løse de store samfunnsutfordringene slik de gjør i dag. Disse medlemmer er opptatt av at Bjerknessenteret i løpet av 2020 får en varig grunnfinansiering.