2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 15. oktober 2019 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak 27. november 2019 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -81 350 422 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2019–2020). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2020 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2019–2020), som ble lagt frem 7. oktober 2019.

Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 27. november 2019.

2.1.2 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse medlemmer vil ha en kraftfull styrking av ordninger som bidrar til denne omstillingen. Disse medlemmer mener energi- og klimapolitikken må i sterkere grad bygge opp om næringspolitikken for å løse klimautfordringene og sikre økt verdiskaping og opprettholde velferden.

Petroleumsnæringen har en unik produktivitet, og disse medlemmer mener det derfor kreves en aktiv næringspolitikk som bidrar til nødvendig omstilling. For å nå klimamålene og etablere nye fremtidsrettede arbeidsplasser er det helt avgjørende å prioritere etablering av en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO₂, og at investeringsbeslutningen kommer i løpet av våren 2020.

Alle scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring, og disse medlemmer mener det må tas en investeringsbeslutning for karbonfangst og lagring i 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare. Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs satsing på fullskala CO₂-håndtering presset fram teknologiutvikling i teknologisenteret på Mongstad. Det er i dag verdens største anlegg for å teste fangstteknologi og vesentlig for den internasjonale utviklingen av karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer mener at det må gjennomføres to fangstprosjekter i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien. Ved en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud kunne kutte norske utslipp med 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2024–2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte med 2,5 millioner tonn.

Disse medlemmer viser til at Norge har forutsetningene for å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjøen. Vi har verdensledende kompetanse og naturlige fortrinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjonert. Det er nødvendig å se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon. Europa har satt strenge klimamål og skal etter hvert helt over til fornybar energi. Disse medlemmer mener det må til en målrettet satsing på havbasert fornybar energi, som bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Nye næringer som havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS) står på skuldrene til olje- og gassindustrien. Norge trenger eksportinntekter, og vi må beholde vår posisjon som en viktig energileverandør til Europa det neste hundreåret. For at disse mulighetene skal bli sett i sammenheng satte Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett av 10 mill. kroner til utvikling av en Nordsjøplan.

Disse medlemmer mener at det må på plass en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og til havs, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen, som sikrer at vi bygger opp industri, kompetanse, arbeidsplasser og eksporterbar teknologi for flytende havvind. Disse medlemmer mener det må settes en ambisjon om 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet for norske bedrifter, og en omsetning på 50 mrd. kroner.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen velger å redusere energiforskningsprogrammene ENERGIX og ClIMIT. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig i den kritiske fasen i 2020. Disse medlemmer vil styrke bevilgningen til FoU på karbonfangst og -lagring (CCS) til CLIMIT med 30 mill. kroner.

Tilgangen på ren, fornybar energi er et stort fortrinn for Norge. På veien mot lavutslippssamfunnet vil tilgangen på ren energi bli stadig viktigere for at Norge og verden skal nå sine klimamål. Disse medlemmer registrerer at flere deler av landet ikke har tilgang til nok kraft for å møte den økte etterspørselen fra transportsektoren, kraftforedlende industri, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkel og ny næringsvirksomhet. Det er helt avgjørende å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og styrking av nettet for å legge til rette for grønn omstilling.

Energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp. Fra naturens side har Norge i tillegg et enormt potensial for nye fornybare energikilder – både til havs og på land. Norge er en nasjon som både har mye energi og kan mye om energi. Disse medlemmer viser til at energisektoren er i endring, og i mye av verdiskapingen som tidligere var knyttet til produksjon av energi, vektlegges nå forsyningssikkerhet, stabilitet og produkter mot sluttkunde. Den viktigste oppgaven nå er derfor å sørge for at fornybar energi langt på vei kan erstatte fossil energi. Det krever et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge og et tett samspill mellom fornybarnæringene og petroleumssektoren, som sitter på verdifull kompetanse med stor overføringsverdi til fornybare vekstområder.

Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 96 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Derfor mener disse medlemmer at det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg, da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -81 166 022 000 kroner, som er en økning på 180 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte – som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningen innebærer et betydelig klima- og miljøansvar, samtidig som det også innebærer et ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har forslag til tiltak for offensiv satsing på klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også forebygge og håndtere skader som følger av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.

Disse medlemmer er opptatt av at vi gjennom treffsikre tiltak bidrar til at konsekvensene av fremtidig fall i aktivitet i denne sektoren ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping, men i størst mulig grad fører til en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte. Disse medlemmer ser at vi trenger en langsiktig politikk for kompetanse- og teknologioverføring fra petroleumsnæringen over til fornybarnæringen, og at dette forutsetter forutsigbare og tydelige rammevilkår.

Disse medlemmer mener at den norske modellen i energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for en rettferdig fordeling av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde, videreføre og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen i den forbindelse også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fastholder sitt standpunkt når det gjelder tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer. Denne ordningen skulle redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader fikk et tilskudd, slik at de kunne redusere sluttbrukernes nettleie. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskaper har vært utpekt som en god løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer mener dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument. Disse medlemmer imøteser derfor varslet sak om Stortingets krav om utredning av ny modell for utjevning av nettariffer på, som er ventet våren 2020. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har kritisert måten regjeringen år etter år har nedskalert ordningen med utjevning av nettariffer, for å til slutt legge den ned helt. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det å få på plass en ny og mer rettferdig modell, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt, er Senterpartiets primære politikk på området.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende, i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi muligheter for samfunnet vårt, men det vil også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, samt elektrifisere mer av sokkelen. Samtidig må man gjennom eksisterende overføringskapasitet til utlandet utnytte fleksibiliteten dette gir i energimarkedet og sikre interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta, norske interesser generelt og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer ser at nettopp forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene våre. Særlig gjelder dette utviklingen av CO₂-håndtering og teknologien for fangst- og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor alvorlig det er at regjeringen i flere år har skapt usikkerhet rundt progresjon og finansiering av dette arbeidet. Disse medlemmer noterer at det nå er lagt et løp på to norske prosjekter mot en investeringsbeslutning ved statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de to norske CCS-prosjektene. Disse medlemmer er opptatt av at det må gjøres mer for å få på plass teknologi for de store utslippskuttene, og hvor viktig det er at dette skjer i tråd med en så offensiv og effektiv tidslinje som mulig.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturresursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode.

Disse medlemmer viser til at kapitaliseringsrenten i vannkraftbeskatningen er betydelig høyere enn de alminnelige pengemarkedsrentene, og at forskjellen etter hvert er blitt svært stor siden kapitaliseringsrenten ikke er justert i takt med andre renter. Disse medlemmer vil understreke at dette har fått alvorlige konsekvenser for mange kommuner, og at det har gått ut over tjenester til innbyggerne i kommuner i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst. og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrentene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 36 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens stadige økning av grunnrentebeskatning rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at denne skatteskjerpelsen ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og utvikle sin verdiskaping, og at Senterpartiet derfor ønsker å redusere grunnrenteskatten igjen.

Disse medlemmer viser til at vi opplever stadig mer ekstremvær, nedbør, flom og ødeleggelser enn før, og at dette fører til store naturskader og ødeleggelser blant annet på vei og eiendommer. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes på dette området, til tross for at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, Disse medlemmer vil også peke på at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Disse medlemmer vil også understreke at mange mennesker lever side om side med den faren ras, flom og skred innebærer, og at dette er en betydelig belastning for dem det gjelder, både med hensyn til trygghet for liv og helse, men også når det gjelder økonomiske konsekvenser som følger av å være rammet av ekstremvær.

Disse medlemmer viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og nødvendigheten av et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -81 521 422 000 kroner, som er en nedgang på 174,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører i dag en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser, samt svekket finansiell stabilitet. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor.

Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til noe annet.

Dette medlem vil vise til en rapport som kom 20. november i år: « 2019 Report The Production Gap: The discrepancy between countries’ planned fossil fuel production and global production levels consistent with limiting warming to 1.5°C or 2°C», som ble utgitt av flere institutter, blant annet Cicero, om nødvendigheten av å få ned gapet mellom den planlagte produksjonen og hvor mye fossile energikilder som må kuttes for å holde verden under 2 graders oppvarming. Rapporten viser at regjeringene, inkludert Norge, ikke har tatt inn over seg at produksjonen må ned, og at vi ikke kan fortsette å subsidiere oljevirksomhet gjennom ulike støtteordninger og insentiver til leting, eller fortsette å legge til rette for stadig mer oljeutvinning og leting.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlige finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften til 2 000 kroner tonnet.

Dette medlem peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Det vises dermed til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å styrke den grønne forskningen med 500 mill. kroner, forskning på energi gjennom ENERGIX med 40 mill. kroner, og en økning på 100 mill. kroner i kompetanseoverføring fra olje til nye næringer gjennom Forskningsrådet.

2.1.6 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til klimapanelets rapport «Global Warming of 1.5^oC», hvor det står at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge i utformingen av Norges statsbudsjett, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der ramme 12 settes til -79 152 922 000 kroner, en inntektsøkning på 2 194 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, med følgende prioriteringer:

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2019–2020) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 231 078 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgning i 2019 var 243 346 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og investeringer, og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 170 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ogMiljøpartiet De Grønne viser til at klimakrisen er en enorm krise Norge som oljeproduserende nasjon har vært med på å skape. Miljøhensyn og klima må derfor også bli en del av oppgavene for Olje- og energidepartementet.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven) som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteen er kjent med at Kielland-nettverket planlegger å holde en minnekonsert i anledning at det i mars 2020 er 40 år siden Alexander Kielland-ulykken, og i den anledning har søkt myndighetene om sponsorstøtte til å holde en minnekonsert. Komiteen ber Olje- og energidepartementet søke å bidra økonomisk sammen med berørte departementer, slik at konserten lar seg realisere for å minne de omkomne etter en av Norges største industriulykker. Komiteen mener at støtten fra Olje- og energidepartementet kan dekkes innenfor forslaget til samlet bevilgning for 2020 under kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener energi- og klimapolitikken i sterkere grad må bygge opp om næringspolitikken for å løse klimautfordringene, sikre økt verdiskaping og opprettholde velferden. Petroleumsnæringen har en unik produktivitet, og det kreves derfor en aktiv næringspolitikk som bidrar til nødvendig omstilling.

For å nå klimamålene og etablere nye fremtidsrettede arbeidsplasser er det helt avgjørende å prioritere etablering av en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO₂, og at investeringsbeslutningen kommer i løpet av våren 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen velger å redusere energiforskningsprogrammene ENERGIX og ClIMIT. Disse medlemmer registrerer at flere deler av landet ikke har tilgang til nok kraft for å møte den økte etterspørselen fra transportsektoren, kraftforedlende industri, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkel og ny næringsvirksomhet. Det er helt avgjørende å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og styrking av nettet for å legge til rette for grønn omstilling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 1 og post 21 er foreslått redusert med henholdsvis 7,6 mill. kroner og 4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 70, som omhandler kontingent til ACER, er foreslått redusert med 3,5 mill. kroner.

2.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 100 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var 2 083 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 497 500 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 505 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltning av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 1 er foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere bevilgningen til statlig oljeleting med 69 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti som følge av forslaget om stans i tildeling av nye lete- og utvinningstillatelser foreslått å kutte driftsutgiftene til Oljedirektoratet med 30 mill. kroner, samt kutte i bevilgningene til utvikling av utvinningsteknologi med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere bevilgningen til Oljedirektoratet med til sammen 129 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 149 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 145 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har redusert gebyrinntektene som følge av at det ikke gis nye tildelinger til undersøkelses- og utvinningstillatelser med 20 mill. kroner.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 360 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 358 700 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at Petoro ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel.

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 135 700 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 1 101 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Dette er en økning på 3,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO₂-kvoter.

Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har NVE en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har satt av til sammen 150 mill. kroner til egne miljørådgivere i kommunene. Disse vil være viktige i arbeidet med klimatilpasning. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti foreslått en ordning med rentefrie lån for investeringer i vann- og avløp. Dette vil være med på å øke utskiftningstakten og sikre ren og trygg vannforsyning.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 147 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Dette er en reduksjon på 24,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2019. Bevilgningen i 2019 var på 194 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

2.2.8 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I saldert budsjett 2019 var det ikke noe driftsresultat.

Komiteen merker seg de foreslåtte endringene i NVE anlegg.

2.2.9 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 100 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

2.2.10 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 809 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 845 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter dette.

Videre mener komiteen dette er viktig for å kunne bygge broer basert på verdiskapning, kompetanse og teknologi til fremtidens arbeidsplasser og næringer med redusert miljø- og klimapåvirkning i et internasjonalt marked.

Komiteen konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

2.2.11 Kap. 1840 CO₂-håndtering

Det foreslås bevilget 628 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 657 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

FNs klimapanel har de senere årene lagt fram en rekke klimarapporter hvor det har framkommet mange alvorlige varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene i tråd med målene i Parisavtalen og for å hindre økt global oppvarming. Alle scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring.

Komiteen viser til at Norge har noen unike muligheter til å skape nye satsingsområder som vil ha stor global etterspørsel, særlig innenfor karbonfangst og -lagring. Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp hjemme og globalt er bra for klimaet, og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn i et globalt marked i endring.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO_2, og viser til at regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering omfatter tiltak gjennom både Climit og TCM, for forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge.

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er en viktig arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂ fangst.

Komiteen er svært opptatt av at arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO₂ må ha høy prioritet. EU har CO₂-fangst og -lagring som en av hovedprioriteringene i det nye innovasjonsfond for lavutslippsteknologi. Syv store europeiske industriaktører har signert intensjonsavtaler med Northern Lights om mulighet for å lagre CO₂ på sokkelen. I tillegg til å rense norske og europeiske punktutslipp kan dette gi grunnlag for forretningsmuligheter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens offensive satsing på karbonfangst og -lagring. I Prop. 85 S (2017–2018) presenterte regjeringen status i arbeidet med fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019, der regjeringen styrket arbeidet med CO₂-håndtering gjennom å dekke en stor andel av kostnadene til en undersøkelsesbrønn for et CO₂-lager.

Komiteen viser til at Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO₂-transport og -lagring på norsk sokkel. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring (CCS) må tas så tidlig som mulig og senest innen utgangen av 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare. Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser. Flertallet mener at det skal gjennomføres to fangstprosjekter i Norge for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien. Flertallet viser til at ved en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud kunne kutte norske utslipp med 1,4 million tonn CO₂-ekvivalenter fra 2024 til 2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte norske utslipp med 2,5 millioner tonn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig i den kritiske fasen i 2020, og vil styrke bevilgningen til FoU på karbonfangst og -lagring til CLIMIT.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres to karbonfangstprosjekter i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er understreket både fra tverrpolitisk og faglig hold at norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO₂-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og med det bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Flertallet viser videre til at fullskala fangst og lagring av CO₂ vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet viser til at regjeringen synes å ha gjort det til en vane de siste årene å skape usikkerhet rundt finansieringen av dette viktige arbeidet. Både når det gjelder konseptstudie, forprosjektering av fullskala CO₂-håndtering, og nå i forbindelse med investeringsbeslutning for de prosjektene det er bestemt å videreføre, ser flertallet at det har vært stadige utsettelser. Flertallet viser til at disse partier har vært med på å legge press på denne saken i Stortinget jevnlig, og vil fortsatt følge tett opp at man går videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud i tråd med den tidslinjen regjeringen nå har forespeilet. Flertallet vil understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Flertallet merker seg at den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at denne tidsplanen nå overholdes, og at regjeringen ikke legger opp til ytterligere forsinkelser og usikkerhet for prosjektene. Flertallet viser til at disse partier vil jobbe videre for at de norske CCS-prosjektene får nødvendig forutsigbarhet og kontinuitet, slik at vi får på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet i bevilgningene til Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem frykter dette kuttet vil svekke satsingen på karbonfangst og -lagring, et virkemiddel som er helt avgjørende i klimakampen. Dette medlem viser derfor til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til svaret på budsjettspørsmål 483 fra Sosialistisk Venstreparti til finansministeren:

«Hva er kostnaden ved å videreføre driften på TCM DA ut 2020?»

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

«Gassnova forhandler nå med industriaktørene om en ny avtale for videre drift av TCM etter august 2020. Statens kostnader for videre drift ut 2020 vil være avhengig av resultatene av forhandlingene og utkast til ny avtale.

Dersom en legger til grunn videreføring av dagens avtale og premisser, vil statens andel av utgiftene ved å videreføre driften på TCM ut 2020 utgjøre om lag 60 mill. kroner mer enn forslag til bevilgning for 2020. Regjeringen vil ta stilling til samlet bevilgning og videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020. Som beskrevet i Prop. 1 S (2019-2020), ønsker staten økt industrideltakelse og -finansiering.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kapittel 1840, post 72 og setter av 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til et fond for karbonfangst og -lagring ved Klemetsrud og Brevik.

2.2.12 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2020 å bli 28 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I saldert budsjett 2019 var SDØEs andel av investeringene 27 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2020 forventes å bli 28 000 mill. kroner, noe som er en økning på 1 000 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2020, er knyttet til Troll, Johan Castberg, Johan Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Draugen. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2018 var de kontraktsmessige forpliktelsene på 33 000 mill. kroner for nye og eksisterende felt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det må skje en nedtrapping av petroleumsaktiviteten på sokkelen. Dette medlem peker på at det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette er stopp i utdelingen av utvinningstillatelser på sokkelen og andre insentiver for leting, slik som skattesystemet og refusjonsordningen. Dette medlem viser til at SDØEs investeringer er et resultat av de tillatelser som er gitt, og at det derfor ikke er grunnlag for et lavere budsjettanslag for neste år.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det er mulig å brenne uten å bryte 1,5-gradersmålet. Dette medlem ønsker derfor en gradvis nedtrapping av petroleumsaktiviteten. Dette medlem legger til grunn at en slik nedtrapping også vil redusere investeringsnivået til SDØE, og foreslår å redusere kap. 2440, post 30 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.13 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2020 anslås til 142 300 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2019 var på 163 500 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 87 200 mill. kroner i 2019. Driftsresultatet i 2019 var på 107 900 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2019. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2020 til 84 700 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 84 700 mill. kroner i 2020, og at dette er en nedgang fra 105 900 mill. kroner i saldert budsjett 2019. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 476 kroner i 2020, som er 107 kroner lavere enn i saldert budsjett for 2019.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en gradvis nedtrapping av petroleumsaktiviteten og foreslår å redusere lete- og feltutviklingsutgifter på kap. 5440, post 24 med 900 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030 første gang ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i 2016 (Meld. St. 25 (2015–2016) og vedtak 870 (2015–2016)).

Flertallet viser til at Stortinget har etterlyst en konkret nedtrappingsplan og virkemiddelpakke for å realisere målet (bl.a. vedtak nr. 714 (2016–2017)), og under behandlingen av statsbudsjettet for 2018 var Stortinget tydelig på at vedtaket ikke kunne anses som oppfulgt, og ba regjeringen komme tilbake med en plan (Innst. 9 S (2017–2018)).

Flertallet viser til at det i Granavolden-plattformen er gjentatt at målet om 10 TWh skal realiseres. Flertallet mener at når regjeringen i statsbudsjettet for 2020 nok en gang forsøker å kvittere ut dette målet uten å komme med noe nytt, er det svært skuffende. Det eneste regjeringen presenterer i statsbudsjettet, er en gjentakelse av at bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet skal implementeres. Det har vært lovet i flere år, og direktivene er snart 10 år gamle. Flertallet mener et av grepene for å realisere målet om 10 TWh er å trappe opp Enovas innsats for å redusere energibruken i bygg. Flertallet viser til at Stortinget ga en føring i budsjettet for 2015 om at Enova skulle stille til disposisjon minst 250 mill. kroner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene. I 2017 ble 165 mill. kroner delt ut til husholdningene, og i 2018 ble det brukt om lag 275 mill. kroner til å støtte nesten 15 000 energitiltak i norske boliger. Så langt i 2019 er det blitt bevilget 307 mill. kroner fra Enova til husholdningene. Men flertallet viser til at Enova har varslet redusert støtte på enkelte områder til husholdningene i 2019. Første justering, der flere tiltak ble fjernet og satser redusert, kom i juni 2019. Neste forringelse av ordningen er varslet å komme i april 2020.

Flertallet anser ikke at stortingsvedtak nr. 714 fra 2016–2017, om 10 TWh energisparing innen 2030, er fulgt opp. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en egen plan for hvordan målet om 10 TWh skal nås.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi har en rekke virkemidler for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg i Norge. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller strenge energikrav til bygg. Gjennom EUs produktreguleringer stilles stadig strengere energikrav til produkter, hvor produktene med dårligst energiytelse blir tatt ut av markedet. Enova har støtteordninger for energieffektivisering i boliger, borettslag og yrkesbygg, og støtten til eksisterende bygg er utvidet til å gjelde flere typer tiltak. Disse medlemmer legger til grunn at Enova vurderer hvilke tiltak som skal få støtte, og justerer støttesatsene basert på hva som skal til for å utløse tiltakene.

Disse medlemmer viser til at NVE har gjennomgått virkemidlene for energieffektivisering i bygg og har beregnet hvordan dette påvirker utviklingen i eksisterende byggs energibruk fra 2016 til 2030. NVEs anslag viser en redusert energibruk på mer enn 10 TWh i eksisterende bygg i 2030, noe som innebærer at vi ligger godt an til å nå målet med eksisterende virkemidler.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiver krever innføring av flere nye virkemidler. Vi vil da få en styrket virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet om 10 TWh energisparing i tråd med anmodningsvedtak 714 (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at energieffektiviseringsdirektivet krever at landene etablerer en langsiktig strategi for renovering av bygninger. Disse medlemmer viser til at en slik strategi vil være integrert i den generelle bolig- og bygningspolitikken og svarer godt på anmodningsvedtak 714 (2016–2017) om å etablere en konkret nedtrappingsplan i bygg.

Disse medlemmer anser anmodningsvedtak 714 (2016–2017) som fulgt opp.