Søk

Innhold

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2 (2019–2020)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

436 511 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

57 150 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 000 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

248 000 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

38 750 000

71

Miljøtiltak Raufoss

2 050 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 900 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

30 750 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 050 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

10 270 000

76

Tilskudd til Standard Norge

34 550 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

13 000 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 550 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 150 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

124 200 000

21

Spesielle driftsutgifter

80 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 150 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

56 100 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

348 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

188 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

189 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 000 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 000 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

7 000 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

7 500 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

49 950 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

177 000 000

30

Opprydding Søve

21 600 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 173 300 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

428 350 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

120 850 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

28 920 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 200 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

72 150 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

225 300 000

71

Internasjonal romvirksomhet

486 800 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

21 500 000

73

EUs romprogrammer

415 600 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

43 700 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

6 850 000

929

Institutt for energiteknikk

70

Tilskudd til drift av atomanlegg

328 150 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

73 100 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 000 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

283 300 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 150 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 500 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

48 900 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 800 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

34 893 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

495 000 000

70

Basiskostnader

169 450 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

97 450 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 750 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

480 000 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

565 500 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 400 000

80

Næringstiltak på Svalbard

2 000 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

37 200 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

100 000 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

118 200 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat

0

1 Driftsinntekter

-203 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

203 000 000

Sum utgifter rammeområde 9

9 834 174 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

188 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

5 900 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

25 550 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

24 650 000

4

Oppdragsinntekter

80 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

50 450 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

507 850 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

31 350 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

71 000 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

800 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Innbetaling fra stiftelsen IFEs dekommisjoneringsfond

36 400 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 000 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

217 800 000

2

Maritime personellsertifikater

14 700 000

3

Diverse inntekter

425 000

4

Gebyrer for skip i NIS

54 600 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 150 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 700 000

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

96 300 000

4

Ymse inntekter

4 100 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

735 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

51

Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

7 000 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

65 000 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

14 500 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

3 200 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

15 550 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 600 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

2 904 638 000

Netto rammeområde 9

6 929 536 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1

kap. 3900 post 1

kap. 900 post 21

kap. 3900 post 2

kap. 902 post 1

kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

kap. 902 post 21

kap. 3902 post 4

kap. 903 post 1

kap. 3903 post 1

kap. 904 post 1

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 21

kap. 3904 post 2

kap. 905 post 21

kap. 3905 post 3

kap. 910 post 1

kap. 3910 post 3

kap. 912 post 1

kap. 3912 post 1

kap. 935 post 1

kap. 3935 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2021 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    750 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 245,1 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 290,1 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi:

  • 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 414 mill. kroner.

  • 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 400 mill. kroner.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 212 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgs- og avviklingsfullmakt GIEK Kredittforsikring AS

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i GIEK Kredittforsikring AS helt eller delvis. Alternativt kan Nærings- og fiskeridepartementet avvikle GIEK Kredittforsikring AS.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Endring av forvalter av statlig kapital i såkornfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan overføre forvaltningen av statlig kapital i såkornfond fra Innovasjon Norge til Investinor AS under kontogruppe 63 Utlån og utestående fordringer i statens kapitalregnskap.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 930 536 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, (Prop. 1 S (2019–2020)), og nasjonalbudsjettet for 2020, Meld. St. 1 (2019–2020), og er fornøyd med at regjeringen leverer et stødig budsjett som tar sikte på økt verdiskaping og bedre konkurransekraft.

Flertallet registrerer at det går godt i norsk økonomi, med 50 000 flere personer i jobb. Fire av fem nye jobber er i privat sektor. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 10 år. Flertallet mener budsjettet er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Flertallet mener budsjettet treffer godt på regjeringens mål for nærings- og fiskeripolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til at regjeringen fører en fremtidsrettet nærings- og fiskeripolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Derfor er flertallet opptatt av at regjeringen prioriterer gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap.

Flertallet vil understreke at det er jobbskaping i privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Av budsjettprioriteringene er flertallet fornøyd med regjeringens satsing på forskning og innovasjon, gjennom økning i Skattefunn, prioritering av de teknisk-industrielle instituttene, samt en økning i rammene til Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.

Flertallet merker seg også at regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories, og er enige med regjeringen om viktigheten av å realisere Ocean Space Laboratories som den viktigste nasjonale kunnskapsinvesteringen for framtidig verdiskaping i havnæringene.

Regjeringen legger opp til økte klimainvesteringer i dette budsjettet, og flertallet er fornøyd med at regjeringen foreslår å tilføre 700 mill. friske kroner til Nysnø Klimainvesteringer i 2020. Dette innebærer nesten en dobling av kapitalen i selskapet.

Flertallet vil understreke at gode økonomiske tider, koblet med en usikker internasjonal situasjon, gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. Flertallet vil fremheve at det vil bidra til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

Flertallet viser til at norsk næringsliv er i omstilling, og at det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer.

Flertallet mener at skatte- og avgiftssystemet representerer en viktig del av de samlede rammebetingelsene som er av betydning for næringslivets omstillingsevne. Spesielt måten private virksomheter og eiere av private virksomheter blir beskattet på med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap, har betydning for norske bedrifters konkurranseevne over tid. Flertallet viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

Flertallet kjenner til at en del oppstartsbedrifter mener at det er krevende å lykkes med videreutvikling og vekst i Norge, og at bruk av opsjoner i mange tilfeller kan avhjelpe mangel på nødvendig kapital og kompetanse. Det vises til at Kapitaltilgangsutvalget anbefalte at ordningen med utsatt beskatning av opsjoner gjøres vesentlig mer attraktiv. Flertallet merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett utvider opsjonsordningen til å omfatte selskap som har maksimalt 12 ansatte, og øker opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner, og støtter dette. Flertallet mener regjeringen bør vurdere hvordan opsjonsordningen kan justeres for at den skal bli relevant for enda flere oppstartsbedrifter.

Flertallet mener at formueskatten på arbeidende kapital er til hinder for omstillingen av næringslivet, og viser til at utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som har mindre negative effekter på næringslivets tilgang på finansiering. Flertallet finner det riktig å understreke at formueskatten på arbeidende kapital også representerer en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap styrkes kraftig i årene som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en aktiv, forutsigbar og langsiktig næringspolitikk hvor hele landets ressurser utnyttes innenfor bærekraftige rammer, til fordel for verdiskaping og trygge framtidsrettede arbeidsplasser. Klimautfordringene, globalisering og raskere teknologiske endringer setter rammene for framtidas verdiskaping. I møte med disse endringene er det behov for en aktiv næringspolitikk hvor staten er en aktiv tilrettelegger og partner for næringslivet. Dette må følges av en arbeidslivspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge arbeidsplasser og et seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer vil satse på og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i hele landet. Vi mener staten fortsatt skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv, og mener dette må utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.

Disse medlemmer mener det må satses mer på å kombinere jobbskaping og industri/næringsutvikling med klimakutt. Naturressurser, i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene, gir store muligheter for framtiden. Gjennom det næringspolitiske virkemiddelapparatet skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Regjeringen svekker flere viktige næringstiltak på neste års budsjett. Disse medlemmer foreslår å forsterke flere av disse tiltakene, blant annet miljøteknologiordningen, for å gjøre det enklere å implementere og utvikle ny teknologi.

Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplett maritim næringsklynge. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som disse medlemmer vil bygge videre på. Vi har i dag en nærskipsfartflåte som trenger fornyelse for å kunne møte nye og strengere klimakrav. For å stimulere til en slik fornyelse på flere områder foreslås det blant annet å gjeninnføre kondemneringsordningen for skip. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Disse medlemmer ser det som en selvfølge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann.

Disse medlemmer mener det må satses mer på havvind, og mener målet er å legge til rette for teknologiutvikling og utviklingen av en sterk norsk leverandørindustri innenfor spesielt flytende havvind. Av det totale potensialet for havvind er det anslått at hele 80 pst. vil måtte være flytende, noe som gir store muligheter for en norsk leverandørindustri. Det må også vurderes hvordan hydrogen kan utnyttes som en viktig energibærer. En satsing må omfatte både utvikling av hydrogen som lager for ikke-regulerbar kraft, og i omdannelsen fra naturgass til hydrogen. Karbonfangst og -lagring (CCS) er det enkelttiltaket som sterkest vil prege industriens muligheter for å innpasse seg lavutslippskravene som vil komme.

Disse medlemmer vil bygge videre på de ulike fortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeidsplasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er viktige omstillingsmotorer som det må satses på. Arbeiderpartiet går derfor imot regjeringens forslag til kutt i klyngeprogrammet, og vi vil også styrke Siva, som spiller en viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og industriutvikling over hele landet.

Disse medlemmer vil ha en strategisk satsing på reiselivet, hvor målet er å øke verdiskapingen innenfor bærekraftige rammer og utvikle flere helårs arbeidsplasser, noe som har stor betydning for sysselsetting, spesielt i distriktene. Disse medlemmer vil ikke støtte regjeringens foreslåtte kutt på 51,5 mill. kroner i bevilgningen til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer mener offentlige nye innkjøp i større grad må oppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeidsliv. Vi foreslår derfor en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp.

Disse medlemmer ønsker også å støtte opp under vekstmulighetene for norsk helseindustri og viser til satsingene i Innst. 48 S (2019–2020).

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som bygger opp under næringer der Norge allerede er sterkt, og næringer som bygger på bruk av naturressurser. Senterpartiets mål med næringspolitikken er å sikre og skape nye bedrifter og arbeidsplasser i hele Norge.

Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som er bra for arbeidsplassene, verdiskapingen og miljøet. Politikk som kutter utslipp i Norge ved å flytte arbeidsplasser, verdiskaping og utslipp ut av landet, er både en dårlig næringspolitikk og en dårlig klimapolitikk.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og konkrete merknader for partiets samlede næringspolitikk. Næringspolitikken til Senterpartiet er summen av en rekke ulike politikkområder, som for eksempel kommunepolitikken, samferdselspolitikken og skattepolitikken.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er på etterskudd for å nå sine internasjonale klimaforpliktelser, og at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går altfor sakte. Dette medlem mener derfor Norge trenger en Grønn Ny Deal som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Vi må både øke satsingen i statsbudsjettet og vri de virkemidlene vi har, fra forurensende til fornybare satsinger.

Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke petroleumsskatten for å vri investeringer bort fra petroleum og senke avskriving av industrimaskiner for å øke investeringsviljen i landindustrien. Det legges gjennom Forskningsrådet til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer, og midler til grønn forskning økes betraktelig. Romvirksomheten, som er en viktig fremtidsnæring for Norge, styrkes.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Enova, Miljøteknologiordningen og Nysnø for å bidra til betydelig raskere omstilling av næringslivet og kutt av klimagassutslipp.

Dette medlem mener fremtidens næringer må bygges på den norske høyproduktivitetsmodellen, som har tjent oss godt til nå. Dette medlem viser videre til at Norge er et havland og vil fortsette å være det i fremtiden. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår både på norsk jord og i norske farvann, samt sikre arbeidsplasser i distriktene og kystsamfunnene. Videre trengs en statlig eierskaps- og skattepolitikk som sørger for at verdiskapingen i Norge kommer befolkningen i hele landet til gode.

Dette medlem mener Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet, heller enn å bruke ressursene for å skape arbeidsplasser hjemme. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en styrket satsing på bioøkonomi under Innovasjon Norge.

Dette medlem mener regjeringen har ført en uansvarlig politikk som har ført til skrinlegging av Norges klimamål for 2020. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen enn å vri eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensing, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser samt svekket finansiell stabilitet.

Dette medlem viser til at det er stort uutnyttet potensial i virkemidler for omstilling, og mener en ny politisk kurs må stakes ut, der eksisterende virkemidler innrettes mot grønn omstilling og nye virkemidler tas i bruk for å fylle tomrommene. Bare slik kan vi oppnå en effektiv bruk av samfunnets ressurser i tråd med samfunnets mål om å bekjempe klimakrisen og sikre fremtidens verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge.

2.3.5 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

436 511

436 511 (0)

436 511 (0)

423 411 (-13 100)

436 511 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

57 150

57 150 (0)

57 150 (0)

54 250 (-2 900)

57 150 (0)

80

Gea Norvegica Geopark, Telemark

0

0 (0)

1 000 (+1 000)

0 (0)

0 (0)

82

Nordsjøplan

0

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

0 (0)

84

Anskaffelsesakademiet

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

7 300 (+7 300)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

124 200

124 200 (0)

124 200 (0)

123 000 (-1 200)

124 200 (0)

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

348 300

348 300 (0)

368 300 (+20 000)

368 300 (+20 000)

369 300 (+21 000)

905

Norges geologiske undersøkelse

80

Geoparker

0

3 000 (+3 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 173 300

2 173 300 (0)

2 173 300 (0)

2 208 300 (+35 000)

2 173 300 (0)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

428 350

428 350 (0)

428 350 (0)

424 050 (-4 300)

428 350 (0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

120 850

120 850 (0)

120 850 (0)

109 850 (-11 000)

120 850 (0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 200

11 200 (0)

3 200 (-8 000)

3 000 (-8 200)

3 200 (-8 000)

922

Romvirksomhet

71

Internasjonal romvirksomhet

486 800

486 800 (0)

486 800 (0)

486 800 (0)

586 800 (+100 000)

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 000

65 000 (0)

65 000 (0)

45 000 (-20 000)

65 000 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000

245 000 (0)

245 000 (0)

245 000 (0)

630 000 (+385 000)

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000

50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0)

67 500 (+17 500)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

495 000

495 000 (0)

640 000 (+145 000)

645 000 (+150 000)

591 000 (+96 000)

71

Innovative næringsmiljøer

97 450

97 450 (0)

112 450 (+15 000)

97 450 (0)

112 450 (+15 000)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

480 000

478 000 (-2 000)

510 000 (+30 000)

480 000 (0)

480 000 (0)

76

Miljøteknologi

565 500

565 500 (0)

1 000 000 (+434 500)

565 500 (0)

1 265 500 (+700 000)

80

Næringstiltak på Svalbard

2 000

2 000 (0)

2 000 (0)

12 000 (+10 000)

2 000 (0)

2426

Siva SF

71

Tilskudd til testfasiliteter

100 000

100 000 (0)

145 000 (+45 000)

100 000 (0)

125 000 (+25 000)

24

Driftsresultat:

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

9 834 174

9 835 174 (+1 000)

10 526 674 (+692 500)

9 988 474 (+154 300)

11 192 974 (+1 358 800)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

2 904 638

2 904 638 (0)

2 904 638 (0)

2 904 638 (0)

2 904 638 (0)

Sum netto

6 929 536

6 930 536 (+1 000)

7 622 036 (+692 500)

7 083 836 (+154 300)

8 288 336 (+1 358 800)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Testanlegg – Autonome løsninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er næringsmessig interessant å utvikle flere ulike arenaer for testing av teknologi knyttet til autonome løsninger. Slike testanlegg kan være aktuelt å etablere flere steder i landet.

Disse medlemmer mener det er viktig å få opprettet ulike testarenaer for autonome løsninger.

Disse medlemmer viser til at prosjektet Telemark Ring, som er et samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører fra Vestfold, Buskerud og Telemark, vil kunne skape nærings- og kompetanseutvikling og bidra til utvikling av fremtidens autonome og bærekraftige mobilitet. Kongsbergregionen er i dag et tyngdepunkt for høyteknologisk næringsliv, og Telemark Ring vil bygge opp under og styrke dette. Telemark Ring vil tilby en nasjonal test-, opplærings- og forskningsarena, kombinert med et motorsportsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til et forskningssenter for næringsrettet digitalisering, som kan være et landslag innenfor viktige teknologiområder som AI og autonome systemer, men også bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

Opsjonsskatteordning for oppstartsbedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg kritikken fra oppstartsmiljøet mot opsjonsskatteordningen for små oppstartsbedrifter. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres en gjennomgang av ordningen, i samarbeid med berørte parter, med sikte på å etablere en ordning som vil fungere godt. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå opsjonsskatteordningen for små oppstartsbedrifter, i samarbeid med berørte parter, med sikte på å få til en opsjonsbeskatning som vil fungere godt for oppstartsbedrifter.»

FoU innen handel og tjenesteyting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2018 for første gang ble lagt frem en stortingsmelding om handelsnæringen, etter at Stortinget hadde bedt om det. I meldingen ble det pekt på at næringen med sine 380 000 ansatte kun mottar 2 pst. av midlene til næringsrettet forskning i regi av Forskningsrådet. Disse medlemmer mener at dette understreker behovet for økt satsing på FoU innenfor handel og tradisjonell tjenesteyting, og at dette burde vært uttalt som et prioritert område i statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer mener opprettelsen av et eget program for forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen bør vurderes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås egne bransjeprogrammer for utsatte bransjer, bl.a. for varehandelen. Disse medlemmer ser det som viktig med satsing på kunnskap og ferdigheter som er arbeidsnært, og som kan gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med omstillingen og nye behov i arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 45 mill. kroner til tre nye bransjeprogrammer rettet mot varehandel, transport og maritim kompetanse.

Innovative offentlige anskaffelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlig sektors innkjøpsmakt er et avgjørende virkemiddel for å drive frem innovasjon og omstilling, særlig gjennom innovative offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser mangler ambisjoner og en konkret tidsplan for å sørge for dette. Disse medlemmer understreker at en mer målrettet bruk av offentlige anskaffelser kan føre til raske kutt i klimagassutslipp, samt skape og stimulere markeder for fremtidens løsninger. Mange av de grønne alternativene finnes allerede i markedet, og det eneste som trengs, er at innkjøperne vektlegger miljøkriterier i anbudene slik at det mest miljøvennlige produktet, tjenesten eller materialet får en konkurransefordel. Norske bedrifter har et konkurransefortrinn fordi de i stor grad bruker fornybar energi som innsatsfaktor. Innovative offentlige anskaffelser kan slik sørge for flere arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer vil også understreke at offentlige innkjøp bør stille krav om gode lønns- og arbeidsvilkår.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige tildelingsbrev, rundskriv, lovverk og bevilgninger inneholder klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere og på gode lønns- og arbeidsvilkår.»

Grensehandel og rammevilkår

Komiteen viser til at regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Komiteen peker på at omfattende grensehandel kan bidra til å svekke verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innenfor bransjer som dagligvarenæringen og servicehandelen, detaljhandel som omfatter kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner. Komiteen merker seg at det har vært en fortsatt vekst i grensehandelen fra juni 2018 til juli 2019, og at nordmenn i sum grensehandlet for anslagsvis 16,6 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i løpet av samme periode. Komiteen konstaterer at grensehandelsomsetningen nå overstiger omsetningen til den samlede norske servicehandelen.

Komiteen viser til at kunnskapsgrunnlaget om omfanget av grensehandelen vil bli bedre når et grensehandelsbarometer kommer på plass i løpet av 2020. Komiteen mener samtidig at økt innsikt i omfanget av, og de næringsmessige konsekvensene forbundet med, grensehandelen bør kunne danne grunnlag for en fornyet vurdering av hvordan grensehandelsveksten kan reduseres av hensyn til utsatte bransjer.

Komiteen merker seg at det fra flere aktører, både under næringskomiteens budsjetthøring og i mediene, ble og blir fremmet en sterk bekymring knyttet til tollfrihet opp til 3 000 kroner for tekstilvarer. Komiteen registrerer at både enkeltforretninger, fysiske så vel som nettaktører, og bransjeorganisasjoner mener at tollfri handel, særlig klær fra utlandet, vil være sterkt konkurransevridende og potensielt bety at næringer med allerede små marginer står i fare for å måtte legge ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget med en evaluering av ordningen på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å gi utenlandske nettselskaper tollfri adgang til det norske markedet for tekstilvarer opp til 3 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er konkurransevridende, og frykter at det vil føre til tapte arbeidsplasser i norske handelsbedrifter. Disse medlemmer mener forslaget ikke er i tråd med Stortingets vedtak om å fjerne 350-kronersgrensen, og målet om å skape like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre dagens tekstiltoll, og at merverdiavgift ilegges netthandel fra første krone fra 1. januar 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å ikke innføre tollfritak for netthandel med tekstilvarer inntil 3 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 13,1 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 3 pst. av posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 2,9 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 5 pst. av posten.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteen er kjent med at departementet har mottatt en søknad fra NITO, Abelia og Circular Norway om et forprosjekt om sirkulære arbeidsplasser under denne posten. Intensjonen med forprosjektet er å identifisere aktuelle bedrifter hvor det er stort potensial for innovasjon og sirkulære forretningsmodeller. Målet er at bedriften(e) og arbeidstakere – ved hjelp av kompetansepåfyll – kan bidra til å tenke nytt, gjennom økt ressurs- og materialeffektivitet, gjennom optimalisering av verdikjeder og samarbeid. Målet må videre være å identifisere muligheter og barrierer slik at man kan etablere virkemidler som bidrar til innovasjon og grønne arbeidsplasser for å skalere opp omstillingen. Komiteen mener forprosjektet er interessant.

Sirkulær økonomi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at sirkulær økonomi er et uutnyttet verktøy for omstilling og etablering av nye arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer understreker at dette i stor grad skyldes mangel på nødvendige tiltak og oppmerksomhet fra regjeringens side, fra virkemiddelapparatet, og liten etterspørsel fra offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil minne om at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi nå er snart to år forsinket. Land som Danmark, Finland og Nederland har for lengst iverksatt en nasjonal sirkulær strategi, og de har innført konkrete mål for offentlige innkjøp slik at sirkulære løsninger også blir lønnsomt for bedriftene. Disse medlemmer mener at partssamarbeidet kan være en modell for å gjennomføre sirkulære prosjekter i bedriftene som kan vise vei for andre, som det har vært for kompetanseheving av ansatte. Disse medlemmer viser til innspill fra Abelia, Circular Norway og NITO om et forprosjekt for å fremme omstilling og stimulere til sirkulære arbeidsplasser. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at arbeidet med omstillingen av Norge går for sakte. Vi mangler også en overordnet plan for hvordan vi skal få til en grønn og rettferdig omstilling når vi nå står overfor store og gjennomgripende endringer av samfunnet vårt de neste tiårene. Disse medlemmer støtter innspillet fra NITO, Abelia og Circular Norway om at det er behov for et sirkulært omstillingsprosjekt der vi ser på måten vi produserer og forbruker varer og tjenester på, samtidig som vi ivaretar miljø og velferd. Disse medlemmer er enige i at et sentralt virkemiddel er kompetanseheving, som et viktig premiss for innovasjon og omstilling. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å etablere et forprosjekt der man identifiserer aktuelle bedrifter hvor det er stort potensial for innovasjon og sirkulære forretningsmodeller. Disse medlemmer mener at man gjennom kompetansepåfyll kan bidra til at både bedriftene og arbeidstakere tenker nytt. Det er i den sammenheng viktig å stimulere til økt ressurs- og materialeffektivitet gjennom optimalisering av verdikjeder og samarbeid. Målet må videre være å identifisere muligheter og barrierer slik at man kan etablere virkemidler som bidrar til innovasjon og grønne arbeidsplasser for å skalere opp omstillingen.

Disse medlemmer viser til departementets delmål om

  • effektiv bruk av samfunnets ressurser

  • økt innovasjon og omstillingsevne.

Disse medlemmer peker på at omstillingen vi som samfunn skal gjennom, innebærer at vi må gå fra en lineær økonomi der vi produserer og forbruker for mye varer som blir til avfall, til en sirkulær økonomi, der ressurser går i kretsløp og avfall minimeres. En sirkulær økonomi sikrer ressurstilgang, kutter klimagassutslipp og bidrar til å skape fremtidens arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er skuffende at sirkulærøkonomi i liten grad er omtalt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, til tross for at både næringsliv, forbrukere og miljøorganisasjoner ønsker en styrket satsing på dette. Det er et mål at Norge skal være et foregangsland innenfor sirkulær økonomi og ressurseffektivitet. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen får fortgang i arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Post 80 (Ny) Geoparker

Komiteen viser til at Norges UNESCO-geoparker ligger under NGU. Norge har tre geoparker: Gea Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland og Trollfjell i Nordland og Trøndelag. Geoparker er et område som har en geologisk arv av unik internasjonal betydning. Geoparkene bruker denne arven til å reise oppmerksomhet rundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer og bærekraftig bruk av naturressurser. Kombinasjonen av vern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes involvering gjør geoparkene stadig mer populære.

Komiteen viser til at geoparkene jobber sammen og utveksler ideer om god forvaltning av parkene, og samarbeider om fellesprosjekter for å heve parkenes kvalitet. Komiteen mener geoparkene har et viktig mandat om å spre kunnskap om vår felles naturarv med å fortelle den lange historien om jorda og de ressurser som vi alltid har benyttet og må benytte i framtida. Formidling er også en del av geoparkenes lokale reiselivssatsing når det gjelder geoturisme, bærekraftig turisme og kunnskapsturisme.

Komiteen viser til at det er flere krav som settes for å drive en geopark etter UNESCOs standarder.

Komiteen mener parkene i dag drives godt, men for å sikre fortsatt god drift av de tre parkene foreslår komiteen at det totalt bevilges 3 mill. kroner til dette formålet, 1 mill. kroner til hver park.

Post 82 (Ny) Nordsjøplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at Norge har forutsetninger for å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjøen. Vi har verdensledende kompetanse og naturlige fortrinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjonert. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon. Disse medlemmer viser til at Europa har satt strenge klimamål og skal etter hvert helt over til fornybar energi. Norge trenger eksportinntekter, og disse medlemmer ser det som viktig at vi beholder vår posisjon som en viktig energileverandør til Europa det neste århundret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til utvikling av en Nordsjøplan.

Post 84 (Ny) Anskaffelsesakademiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Disse medlemmer peker på at Anskaffelsesakademiet, som er et samarbeid mellom Difi, KS, NHO, LO, Virke og utdanningsinstitusjoner, er et viktig prosjekt for å styrke den faglige kompetansen innenfor innovative offentlige anskaffelser i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra LO, som etterlyser en satsing på Anskaffelsesakademiet, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner til dette formålet.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet i 2018 har videreført omleggingen til et mer målrettet og risikobasert tilsyn. Dette bidrar etter komiteens mening til at tilsynsaktiviteten utføres på en mer effektiv måte samtidig som det i større grad bidrar til en måleteknisk infrastruktur som har tillit internasjonalt og nasjonalt. Komiteen merker seg at endringene åpner for stikkprøvebasert tilsyn, informasjonskampanjer og lignende istedenfor periodiske kontroller. Komiteen viser til viktigheten av bedre prioriteringer og ressursutnyttelse i tilsynsvirksomheten og støtter det fortsatte arbeidet med et målrettet og risikobasert tilsyn.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 1,2 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 1 pst. av posten.

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal etterstrebe å blant annet dekke markedets behov for å behandle nye søknader om akkreditering og å følge opp gjeldende akkrediteringer. Komiteen viser videre til at målet om under ti måneders behandlingstid på nye søknader er nådd gjennom effektivisering av akkrediteringsprosessen og ved prioritering av oppgaver. Komiteen støtter det fortsatte arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosesser.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i 2018, som er en reduksjon på ett årsverk sammenlignet med 2017.

Komiteen merker seg at etaten har hovedkontor i Brønnøysund samt kontorer i Oslo og Narvik.

Komiteen merker seg at Altinn overføres til Digitaliseringsdirektoratet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig departement fra 1. januar 2020. Digitaliseringsdirektoratet får det overordnede ansvaret for en samordnet digitalisering av offentlig sektor.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene får følgende reviderte hovedmål fra 2020:

  • Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

  • Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene med sikre og effektive digitale løsninger bidrar til å skape en enklere hverdag for næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerundersøkelser som er gjennomført, indikerer at brukerne gjennomgående har høy tillit til etaten, og brukertilfredsheten vurderes som god.

Komiteen viser til at 2018 har vært andre året for gjennomføring av prosjektet for ny registerplattform for etatens registersystemer.

Komiteen merker seg at det opplyses at fremdriften i prosjektet har vært for lav, noe som har medført at prosjektet er forsinket. Videre merker komiteen seg at det i 2018 er gjennomført tiltak for å forbedre effektiviteten i leveransene.

Komiteen merker seg at Brønnøysundregistrene arbeider for å legge til rette for innovasjon.

Komiteen merker seg at budsjettet til Brønnøysundregistrene ble økt med 20 mill. kroner i juni 2019. Dette for opprettelse av register for reelle rettighetshavere.

Komiteen merker seg at Brønnøysundregistrene har en pådriverrolle for at mest mulig informasjon sendes digitalt og gjenbrukes. Tidsbruken som næringslivet har med rapporteringsplikter, er redusert som følge av økt digitalisering og økt kvalitet i Oppgaveregisteret. Brønnøysundregistrene har i 2018 økt antall meldingstyper som kan behandles helautomatisk, og gjennomført tiltak for å øke andelen elektroniske tinglysinger.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene for 2020 skal prioritere arbeidet med å utvikle og forvalte de registrene etaten har ansvaret for. Arbeidet med ny registerplattform er vesentlig i denne sammenheng.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene i fremtiden skal videreføre sitt informasjonsforvaltningsarbeid knyttet til etatens registerforvaltning. Dette fordrer at Brønnøysundregistrene har et tett samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet fremover.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at med sikre og effektive digitale løsninger bidrar Brønnøysundregistrene til å skape en enklere hverdag for næringslivet og offentlig forvaltning. Det er viktig at registrene fortsetter sitt arbeid med en effektiv saksbehandling, for å spare næringslivet for kostnader. Komiteen viser til at på sikt vil Brønnøysundregistrene få høyere utgifter til husleie, men at dette ikke har konsekvenser før i 2021-budsjettet. Komiteen ber regjeringen ha dialog med etaten om dette. Komiteen understreker behovet for fortsatt digitalisering og forenkling, og vil i den forbindelse understreke viktigheten av å sikre og videreføre kompetansemiljøet knyttet til Brønnøysundregistrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å øke bevilgningene til Brønnøysundregistrene for å sikre effektiv saksbehandling og derved spare næringslivet for kostnader. Registrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til informasjonssikkerhet. Disse medlemmer mener at ingen av disse økningene er tilstrekkelig hensyntatt i regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen svekker Brønnøysundregistrene og aktiviteten ved registrene. Brønnøysundregistrene har gått i front for å digitalisere og forenkle kommunikasjonen mellom næringslivet og det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjetter, der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til å styrke Brønnøysundregistrene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å dekke Brønnøysundregistrenes stipulerte underskudd for 2021. Dette medlem vil understreke betydningen av å opprettholde arbeidsplassene i Brønnøysund.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot gebyrer.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteen merker seg at kartleggingsprogrammet MAREANO er videreført.

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at arbeidet med å redusere konsesjonskøen for søknader om driftskonsesjon har hatt høy prioritet i 2018, og at økte bevilgninger har gitt rom for økt kapasitet. Arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven skal fortsette i 2020.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Komiteen merker seg at Miljødirektoratet og DMF vurderer ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Komiteen viser til at Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Komiteen peker på at mineralressurser er sentralt i «det grønne skiftet». Komiteen vil legge til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i mineralnæringen, og viser til at både Direktoratet for mineralforvaltning og NGU har blitt styrket de siste årene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,5 mill. kroner, som blant annet skal gå til å redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. Flertallet viser til at saksbehandlingstiden for søknader om driftskonsesjon har blitt betydelig redusert fra 2016 til 2018, og at konsesjonskøen er redusert til to til tre år i 2018. Flertallet støtter at regjeringen prioriterer å redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen, og mener at det også bør ses på hvordan søknadsprosessen kan gjøres enklere for søker.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering ble opprettet i 2018 og har som oppgave å videreføre arbeidet med opprydding etter den nukleære virksomheten i Norge og håndtere nukleært avfall. Komiteen forutsetter at regjeringen sikrer at det er tilstrekkelig med faglig kompetanse og ressurser for å gjennomføre dette viktige, men krevende arbeidet.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Komiteen viser til at det er opprettet et nytt inntektskapittel 3909 med post for tilbakeføring av tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen, gjennom oppfølging av regjeringens maritime strategi, ble forenklet og utvidet i 2016 og 2017. Flertallet er svært tilfreds med at disse endringene har ført til en netto økning i antall sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen fra 2017 til 2018, og en økning av antall skip og rederier i ordningen i samme periode. Flertallet vil understreke viktigheten av de endringene som ble gjort i tilskuddsordningen i 2016 og 2017, for å styrke konkurransekraften til norske rederier.

Flertallet viser videre til at tilskuddsordningen bidrar til at tallet på opplæringsstillinger om bord på norske skip holder seg stabilt på et høyt nivå ved at rederiene som mottar tilskudd, er pålagt å ha et viss antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Flertallet merker seg at rederiene månedlig betaler inn 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og at utbetalinger fra fondet bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger blant norske rederier. I henhold til forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs § 7 fastsettes månedlig beløp av Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet mener at departementet fortløpende må vurdere om dette beløpet skal økes for å kompensere for generell lønns- og prisutvikling, slik at et viktig insitament for å øke antallet opplæringsstillinger om bord på norske skip ikke svekkes over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) gir uttrykk for at tilskuddsordningen «skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg». Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. I utviklingen av havnasjonen Norge bør det derfor være et naturlig mål å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke ordningen og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 35 mill. kroner. Den nærmere endringen avklares mellom departementet og partene.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å komme videre i arbeidet med å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at målet med regjeringens maritime politikk er å styrke konkurransekraften for norske sjøfolk og norske rederier. Derfor har tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk blitt både styrket og utvidet til å gjelde innenfor flere segmenter. Ordningen har også blitt lovfestet. De siste årene har antallet norske sjøfolk holdt seg stabilt, tross krevende tider i næringen. Samtidig er det rekordmange skip som seiler under norsk flagg.

Flertallet viser til utredningen om adgangen til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Flertallet viser til at det ifølge utredningen muligens finnes et juridisk handlingsrom, men at rapporten samtidig viser at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er usikre. Et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår kan, ifølge rapporten, føre til flere norske sjøfolk på kort sikt. På lang sikt kan det derimot svekke konkurransekraften til norsk maritim næring.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at utredningen vil bli fulgt opp i meldingen om maritim politikk som er varslet fremmet for Stortinget i løpet av 2020.

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet har som visjon å være den foretrukne maritime administrasjonen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2020 skal legge vekt på å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger. Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU/EØS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Sjøfartsdirektoratet fra 1. juni 2017 etablerte nye metoder for å jobbe med et risikobasert tilsyn for skip. Det vil si at fartøy som blir vurdert til å ha høy risiko, får mer omfattende tilsyn enn fartøy som er vurdert til å ha lav risiko. Formålet er å sikre at direktoratet retter sine ressurser mot de områdene der de gir størst effekt for helse, miljø og sikkerhet. Flertallet merker seg videre at Sjøfartsdirektoratet siden 2014 har hatt årlige fokusområder for det risikobaserte tilsynet, og at fokusområdet i 2018 var sikkerhetsstyringssystem på mindre fartøy. Flertallet mener at de endrede metodene for risikobasert tilsyn for skip sikrer effektiv bruk av tildelte ressurser og bedre effekt av tilsynsarbeidet, og støtter de endringene som er gjort i Sjøfartsdirektoratets arbeid på dette området.

Flertallet vil understreke viktigheten av Sjøfartsdirektoratets deltakelse i det internasjonale samarbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO som et bidrag til økt global sjøsikkerhet.

Komiteen viser til at regjeringen gjennom dette samarbeidet i IMO har øvd påtrykk for å få på plass globale kjøreregler for skipsfart i polare farvann. Et viktig mål ble nådd da IMO vedtok Polarkoden ved resolusjon av november 2014 om trygghet og resolusjon av mai 2015 om miljø, med ikrafttredelse 1. januar 2017. Komiteen er tilfreds med at regjeringen gjennom aktiv deltakelse i IMO derved har spilt en viktig rolle for å øke sjøsikkerheten og forebygge miljøkatastrofer i polare farvann.

Komiteen viser til at det er nesten like mange som dør i drukningsulykker som i trafikken. For å få ned ulykkestallene på vei, har formidling av kunnskap gjennom kampanjer og informasjon vært en viktig del av arbeidet. Komiteen mener at en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter kan bidra til å redusere antallet drukningsulykker. En kampanje bør ha som formål å mobilisere frivilligheten langs hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet skal øremerkes midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 4,3 mill. kroner. Dette er en reduksjon av posten på 1 pst.

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet mener at deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til å være bevisste med hensyn til håndheving av konkurransereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvar for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Konkurransetilsynets «kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor» som har avdekket at flere leverandører gir dagligvarekjedene ulike innkjøpsbetingelser. Disse undersøkelsene ble gjort blant annet på bakgrunn av regjeringens oppdrag til Konkurransetilsynet i 2018.

Flertallet vil peke på at det fortsatt pågår undersøkelser for å klarlegge hvorvidt regelverket er brutt. Det er imidlertid allerede nå grunn til å stille spørsmål ved det saklige grunnlaget for de store variasjonene i innkjøpsprisene. Flertallet er bekymret for om denne situasjonen har ført til høyere dagligvarepriser for norske forbrukere. Lov om god handelsskikk vil ikke regulere slike prisforskjeller, ettersom den regulerer andre forhold enn prisbetingelser og eventuell prisdiskriminering.

Flertallet vil peke på at regjeringen har igangsatt et arbeid med en dagligvaremelding, som er varslet fremmet i 2020.

Flertallet viser til at bevilgningene til Konkurransetilsynet ble styrket med 6,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2019, og at det foreslås en styrking med 8,5 mill. kroner i budsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Konkurransetilsynets «kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor» som har avdekket at flere leverandører gir dagligvarekjedene ulike innkjøpsbetingelser.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet det siste året har gjort en grundig kartlegging av innkjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet. Den viser til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Disse medlemmer mener kartleggingen dokumenterer at en rekke leverandører gir dagligvarekjedene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen ulike innkjøpsbetingelser. I noen tilfeller har enkelte leverandører en prisforskjell på over 15 pst. på varer de selger til dagligvarekjedene. Det vil si at en av kjedene betaler 15 pst. mindre enn de andre kjedene for akkurat den samme varen. Disse medlemmer mener det er alvorlig dersom forbrukerne over tid har betalt for høye priser eller enkelte aktører har hatt en stor konkurranseulempe.

Disse medlemmer mener regjeringen umiddelbart må iverksette nødvendige tiltak for å rydde opp. Disse medlemmer viser til at det i flere år har pågått en maktkamp mellom aktørene i dagligvarebransjen, og at det på denne bakgrunn er fremmet flere forslag for å sikre bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. På bakgrunn av at to utvalg hadde konkludert med at det er behov for klarere kjøreregler for forhandlinger mellom dagligvarekjedene, gikk disse partiene allerede i 2012 inn for etableringen av en lov om god handelsskikk med et selvstendig tilsyn. Dessverre stoppet dagens regjering dette arbeidet da de tok over regjeringsmakten i 2013 og var sterk motstander av dette helt fram til et samlet storting påla regjeringen å innføre en slik lov med eget selvstendig tilsyn.

Disse medlemmer viser til at det også ble vedtatt et forslag om at Stortinget skulle be regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet. Forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon var en del av denne utredningen, og dette er bakgrunnen for det som nå kommer til overflaten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i mange år har arbeidet for mer konkurranse i dagligvaremarkedet og tatt til orde for strengere lovregulering, både i form av eierskapsbegrensning og lov om god handelsskikk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er kritiske til Konkurransetilsynets pådriverrolle for konkurranse og mener dette er en politisk oppgave. Disse medlemmer ønsker å frata tilsynet denne rollen, og viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 11 mill. kroner.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet i dag betjener seks klagenemnder. Sekretariatets fokus har vært å forberede behandlingen av klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser og klager på vedtak fattet av Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Frivillighetsregisteret og Medietilsynet.

Komiteen merker seg at saksbehandlingstiden til KOFA har vært lang på de uprioriterte sakene, grunnet et etterslep fra tidligere år. Komiteen merker seg at nemnda vil effektivisere håndhevelsen av brudd på regelverket om offentlige anskaffelser gjennom å løse konflikter på et lavere nivå enn i domstolene.

Komiteen viser til at Klagenemndsekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Komiteen merker seg at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble sekretariatets driftsbudsjett økt med om lag 1,2 mill. kroner til et midlertidig prosjekt for å få ned saksbehandlingstiden til KOFA.

Komiteen er opptatt av at saksbehandlingstiden skal holdes, og at etterslepet ikke blir for stort. Komiteen vil fortsette å følge utviklingen i saken.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet i 2015 som et faglig uavhengig forvaltningsorgan. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene har vært mot Regelrådet siden det ble etablert. Disse medlemmer finner det unaturlig å ha et eget råd for å føre kontroll med at regjeringen følger sin egen utredningsinstruks. Disse medlemmer mener at det er brukt mye penger på Regelrådet siden det ble opprettet uten at det er lett å se noen tydelig effekt i form av forenklinger for næringslivet.

Disse medlemmer ser at Regelrådet har avdekket konsekvenser av lovutforminger som har konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i mange saker ikke følger opp vurderingene Regelrådet har avgitt. Disse medlemmer mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenfor den eksisterende forvaltningen, og ønsker derfor å avvikle Regelrådet.

Disse medlemmer foreslår å legge ned Regelrådet og viser til partienes alternative statsbudsjetter der posten er foreslått redusert med henholdsvis 8, 8,2 og 8 mill. kroner.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteen viser til at Norsk Romsenter ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot forvaltning og næringsliv. Komiteen merker at Norge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri. Komiteen viser til at ringvirkningsfaktoren på 4,5 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Komiteen ser det som positivt at Romsenteret i 2020 bl.a. skal prioritere å styrke Norges industriretur i ESA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at romvirksomhet er et viktig verktøy for en rekke norske politiske satsingsområder på tvers av sektorer og departement, som for eksempel klima og miljø, digitalisering, omstilling, innovasjon, utdanning, høyteknologiske arbeidsplasser og næringsutvikling. I tillegg er Norge avhengig av kritisk rominfrastruktur for stat- og samfunnssikkerhet.

Flertallet mener det i de kommende årene er viktig at Norge har en ambisiøs og strategisk satsing på romvirksomhet, som er en av verdens raskest voksende sektorer. Her ligger det store muligheter for at Norge tar en større andel av det globale markedet. Alle store aktører, inkludert ESA og EU, satser stort på romvirksomhet fremover, og skal Norge ha en meningsfull rolle i den internasjonale satsingen må også Norge følge med i utviklingen.

Flertallet viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet. Det vises til at komiteen i fjor ba Norsk Romsenter særlig å prioritere å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer, styrke Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet. Flertallet merker seg at Norsk Romsenter mener at om man skal styrke industrien og ivareta norske interesser i de europeiske programmene, må det reflekteres i en økt satsing i det nasjonale budsjettet.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å inngå nye forpliktelser for inntil 161 mill. euro ved ministerrådsmøtet i 2019. Dette er en prisjustert videreføring av nivået Norge har deltatt på i ESA siden 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener nivået som er foreslått, bør være tilstrekkelig både for å videreføre eksisterende aktiviteter og for å delta i nye.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås en styrking av internasjonal romvirksomhet med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at om Norge skal nå målet om å være landet med størst nytte av rommet, må Norge satse videre strategisk på å bygge opp den norske romindustrien, nødvendig rominfrastruktur og brukersegmenter på en god og fremtidsorientert måte. I lys av den økte avhengigheten av rommet, og ved å anerkjenne at dette også skaper muligheter knyttet til romvirksomheten for næringslivet, erkjenner flertallet at det må en betydelig satsing til for å skape en større bredde i norsk romindustri og gi norske aktører tilgang til nye markedssegmenter slik at det oppnås en mer robust romnæring i Norge. ESAs frivillige programmer, er en god mulighet for å kombinere samfunnsmessige behov med utviklingen av en bærekraftig og fremtidsorientert industri. Flertallet ser frem til den kommende stortingsmeldingen for romvirksomhet og at den vil legge til rette for økt nasjonal satsing for å sikre en bred og fremtidsorientert norsk romsektor.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i løpet av 2019 vil bli lagt frem en egen stortingsmelding om romvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik melding må legge opp til en offensiv og forutsigbar satsing på å utvikle romvirksomheten i Norge og for norsk næringsliv.

Disse medlemmene viser til at romvirksomheten er en viktig fremtidsnæring for Norge, og at det krever en betydelig offentlig innsats for å bygge opp virksomheten. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Norsk Industriforum for Romvirksomhet, som understreker at det haster å styrke bevilgningene til romvirksomheten for å bidra til å øke potten til ESAs frivillige programmer, og slik sørge for at norsk industri får ta del i de oppgavene som fordeles gjennom dem.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 330 S (2017–2018) har gitt sin støtte til Space Norway og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene, som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 8,3 mill. USD, dvs. om lag 72,6 mill. kroner i 2020 til kapitaltilførsel i Space Norway.

Komiteen viser til at Andøya Space Center har en sentral rolle i utviklingen av norsk romindustri. Utviklingen av denne virksomheten vil kunne ha stor betydning for styrking av norsk næringsliv og nasjonal forskning på dette området. Virksomheten ved Andøya Space Center er dessuten en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og har en viktig funksjon i forbindelse med omstillingen av Andøya-samfunnet.

Komiteen er kjent med at Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en revidert søknad fra Andøya Space Center vedrørende egenkapital til Andøya Space Port. I den reviderte søknaden bes det om tilskudd i tillegg til egenkapital. Flertallet ber om at regjeringen vurderer innholdet i denne søknaden og at denne gis raskest mulig behandling, for å få avklart vilkårene for tildeling av tilskudd og tilførsel av egenkapital.

Komiteen vil understreke at det er en forutsetning at eventuell tilførsel av egenkapital skjer på forretningsmessig grunnlag. Komiteen vil påpeke at det er uheldig, både for Andøya Space Center og lokalsamfunnet, dersom egenkapitalutvidelsen skulle bli underkjent som ulovlig statsstøtte, og derfor vil måtte tilbakebetales.

Komiteen ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om den videre prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Andøya Space Center AS har anmodet om tilførsel av egenkapital på opptil 1 300 mill. kroner til etablering av oppskytningsbase for bæreraketter for små satellitter gjennom datterselskapet Andøya Spaceport AS. Disse medlemmer viser til at Andøya Space Center både representerer en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør en sentral del av norsk romindustri, som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Disse medlemmer påpeker at det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytingsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes.

Disse medlemmer mener etableringen av en oppskytningsbase for bæreraketter er viktig ikke bare for Andøya, men ikke minst for hele norsk romfartsindustri.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen så raskt som mulig kommer med en egen sak til Stortinget om nødvendig kapitaltilførsel for å realisere prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å sette av 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center for å sikre videre framdrift i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var mot å legge ned Andøya flystasjon.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2020 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2020. Komiteen registrerer at det derfor foreslås en bevilgning på 6,8 mill. kroner i 2020, en videreføring av revidert budsjett 2019 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene håndteres i revidert budsjett 2020.

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) er en selveiende stiftelse som eier og driver atomreaktorene i Halden og på Kjeller. Selv om disse reaktorene ble stengt ned i 2018 og 2019, må de driftes og sikres også i nedstengt tilstand.

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til beskrivelsen av Stiftelsen Design og arkitektur (DOGA) i Prop. 1 S (2019–2020). Komiteen viser til at designdrevet innovasjonsprogram, DIP, møter den økende betydningen av designdrevet samfunns- og næringsutvikling på en god måte. Komiteen viser videre til at bruken av tjenestedesign er med på å utfordre etablerte prosesser og rutiner, og er slik komiteen forstår det et nyttig verktøy i fornyingen av offentlig sektor. DOGAs arbeid med å utvikle ny digital plattform for designdrevet innovasjon er noe komiteen også har merket seg. Komiteen deler oppfatningen at prioritering av de mest virkningsfulle aktivitetene og dokumentasjon av effektene er fornuftig. Komiteen merker seg at DIP skal prioriteres, og at DOGA ønsker å styrke sin nasjonale rolle i dialog med regionale miljøer.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 20 mill. kroner.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at søknader om europeiske patenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fra andre nordiske land. Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning for å sikre nåværende og fremtidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at antallet norske patenter økes.

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at klagenemda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen merker seg at departementets vurdering er at klagenemda har etablert og opprettholdt en forsvarlig og effektiv virksomhet, og at den er anerkjent av brukerne.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for internasjonalisering og norsk deltakelse på verdensutstillinger. Komiteen merker seg at arbeidet med å videreutvikle Team Norway-samarbeidet fortsetter neste år, og det samme gjør arbeidet med å forberede og gjennomføre Expo 2020 i Dubai.

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at statens direkte eierskap i 73 selskaper er fordelt på tolv ulike departementer. Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet i 29 selskaper der 20 selskaper har forretningsmessige mål og 9 selskaper sektorpolitiske mål. Komiteen har merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 solgte sin aksjeportefølje i SAS for om lag 597 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at regjeringen ber om en rekke salgsfullmakter helt eller delvis for selskapene Ambita AS, Baneservice AS, Entra AS og Mesta AS. Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å lukke Investinor As sitt mandat for nyinvesteringer. Komiteen viser til at regjeringen nylig har lagt frem en ny eierskapsmelding for Stortinget, jf. Meld. St. 8 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i meldingen fremgår at regjeringen ikke legger opp til en videreføring av fullmakten til å kunne redusere statens eierandel i Telenor. Disse medlemmer ser på bakgrunn av dette ikke noe behov for å videreføre denne fullmakten i statsbudsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar ikke stilling til nye salgsfullmakter nå, men vil gjøre dette i forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen.

Disse medlemmer er imot forslag XIII og XIV.

Disse medlemmer anser regjeringens forslag til vedtak XIV om fullmakt til nedsalg i en rekke statlige selskaper for å være ideologisk motivert av en feiloppfatning av markedets fortreffelighet. Disse medlemmer mener et betydelig og aktivt statlig eierskap er avgjørende for at samfunnet skal oppnå sine nærings- og klimapolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å etablere et grønt investeringsselskap med fondskapital på 10 mrd. kroner. Dette selskapet skal primært sørge for å sikre kapital til ny næringsutvikling knyttet til grønt karbon og må sees som en del av Senterpartiets helhetlige satsing på skog og skogindustri.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samfunnet må investere massivt i grønn omstilling i årene som kommer, dersom vi skal oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser og sørge for ny, grønn næringsutvikling i Norge. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at en statlig aktør av betydelig størrelse går foran med investeringer og bidrar til å skape nye markeder og «crowding-in» av privat kapital, noe som fører til at midlene samfunnet totalt investerer i grønn omstilling, øker betraktelig. Disse medlemmer mener Nysnø Klimainvesteringer AS har potensial til å være en slik aktør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår i partiets alternative statsbudsjett å redusere kravet til risikokapital for selskapet. Dette vil gi rom for 300 mill. kroner ekstra til klimainvesteringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringsmedlemmers ambisjon om en forvaltningskapital i Nysnø på 20 mrd. kroner, men at regjeringens foreslåtte bevilgning i statsbudsjettet er altfor liten til å oppnå denne ambisjonen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene til Nysnø foreslås økt med 1 100 mill. kroner, hvorav 385 mill. kroner er risikokapital, ut over regjeringens forslag.

Post 54 Risikokapital, Investinor AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg regjeringens forslag til oppfølging av Kapitaltilgangsutvalget, som blant annet innebærer at Investinor får et nytt fond-i-fond-mandat. Regjeringen foreslår samtidig at forvaltningen av såkornfond, Ko-investeringsfondet for Nord-Norge og Presåkornfond samles i Investinor. Flertallet støtter denne omleggingen.

Flertallet ber regjeringen avvente ytterligere endringer i Investinors mandat til virkemiddelgjennomgangen er avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å legge ned Investinors direkteinvesteringsmandat. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Abelia, som påpeker at det ikke er tilstrekkelig venturekapital til å sikre at tidligfaseselskap har tilgang på risikokapital når de går over i vekstfasen, og at Investinors direkteinvesteringsmandat til nå har spilt en viktig rolle i å tilføre dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er i en prosess med å vurdere innretningen av det offentlige virkemiddelapparatet, men mener at den statlige tilføringen av risikokapital i «dødens dal» mellom oppstart og kommersialisering må sikres inntil en omlegging av virkemiddelapparatet eventuelt finner sted.

Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen, i en tid hvor det er et stort behov for omstilling i næringslivet, ønsker å endre Investinors mandat og svekke muligheten for at selskapet kan gjøre direkte investeringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene nå snur i saken, og vil avvente virkemiddelgjennomgangen som er varslet neste år.

Disse medlemmer mener dette gir manglende forutsigbarhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde Investinors mandat for aktive direkteinvesteringer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Investinors risikokapital med 17,5 mill. kroner for å styrke såkornordningen.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og miljøverndepartementet 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge er staten og regionenes virkemiddel for å stille til rådighet kompetanse og kapital for nyskapende næringsliv. Sammen med de andre delene av virkemiddelapparatet bidrar Innovasjon Norge til økt langsiktig verdiskapning og nyskaping, og å trygge sysselsetting i hele Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forslag til budsjett vris noe av Innovasjon Norges virkemidler fra tilskudd til lån. Summen av denne endringen er en økning i tilgjengelig kapital til oppstartsbedrifter og nyskaping. Målet er at dette skal gi flere etablerere, realisere flere gode prosjekter og mobilisere mer privat risikokapital.

Flertallet viser til at siden 2013 har bevilgningene til næringsrettet forskning økt fra om lag 5 mrd. kroner til 9 mrd. kroner. Denne økningen har gjort det mulig å styrke den norske innsatsen på næringsrettet forskning betydelig. Satsingen er med på å mobilisere private og andre forskningsrettede midler for å styrke innovasjon og nyskaping, og realisere en lang rekke prosjekter for fremtidig verdiskapning som ellers ikke hadde blitt realisert. Satsingen styrker også posisjonen til norske kunnskapsmiljøer innenfor næring og akademia som attraktive partnere i internasjonal næringsrettet forskning.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 150 mill. kroner.

Disse midlene fordeles til følgende formål: 60 mill. kroner til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra sjarkflåten (fartøy inntil 15m), 30 mill. kroner til å støtte automatiseringen av fiskeindustrien, 20. mill. kroner til kondemnerings- og innovasjonslåneordningen og 40 mill. kroner til å styrke bioøkonomiordningen.

Miljøvennlig skipsfart

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplett maritim næringsklynge. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som disse medlemmer vil bygge videre på. Samtidig viser disse medlemmer til at det er et betydelig behov for flåtefornyelse i nærskipsfarten. En flåtefornyelse er et viktig klima- og miljøtiltak, og vil bidra til at Norge når sine utslippsforpliktelser og mål de neste årene. Fornyelse av nærskipsfarten representerer en mulighet for at Norge kan gjøre en global forskjell innenfor klima. For å stimulere til en slik utvikling er det nødvendig å styrke innsatsen på flere områder. I nærskipsfarten er høy alder på skipene en stor utfordring, noe som ikke bare gir store klimautslipp, men som også går ut over effektiviteten i flåten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med et helhetlig løft med målrettede tiltak for å stimulere til fornyelse av nærskipsflåten, for å kutte utslipp og sikre nye oppdrag til norsk industri.

Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Kondemneringsordningen var ment å skulle bidra til at eldre skip i norske farvann kunne fases ut og bli erstattet med nyere og mer klimavennlige og energieffektive skip. Regjeringen besluttet å avvikle kondemnerings- og innovasjonslåneordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart i 2019. Disse medlemmer mener dette er uheldig, da en slik ordning har vært etterspurt av næringen. Disse medlemmer mener en heller burde endret på innretningen til ordningen. Derfor foreslås det at ordningen gjeninnføres, og at det stilles krav til fartøyets klima- og miljøprofil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre kondemneringsordningen på kap. 2421, post 50.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Maroff.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kondemneringsordningen for eldre skip i norske farvann – med krav til fartøyets klima- og miljøprofil.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har som målsetting at innenriks sjøfart og fiske skal redusere sine klimagassutslipp med 60 pst. innen 2030, og være over på nullutslipp innen 2040. Dette medlem mener kravene i kondemneringsordningen må utformes tydelig for å sikre at den bidrar til at vi minst når de nasjonale klimamålene for skipsfarten. Dette medlem vil ikke lenger ha et krav i ordningen om at et rederi som får kondemneringstilskudd, må kjøpe et nytt skip, og ønsker at ordningen blir differensiert, ved at man får et høyere tilskudd dersom skipet blir kondemnert ved et norsk verft. Man kan også vurdere om størrelsen skal knyttes til skrapverdien på skipet, for å øke insentivene for å fase ut de minst energieffektive skipene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny kondemneringsordning for skipsfarten med mål om å kutte mest mulig klimagassutslipp. Ordningen skal ikke medføre krav om kjøp av nytt skip, og det skal vurderes differensiert tilskudd basert på skipets skrapverdi og om kondemnering skjer i Norge. Ny ordning bør innføres fra 1. januar 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sette krav til offshore supply-skip om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030, for å kutte utslipp og stimulere til næringsutvikling. Et nøkternt anslag tilsier at det vil gi et kutt i klimagassutslipp på 2 mill. tonn i perioden 2021–2030.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil få fortgang i å realisere null- og lavutslippsløsninger for offshore supply-skip.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til offshore supply-skip om null- eller lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030. Det skal stilles krav om at det første hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruk senest i 2022.»

Bioøkonomiordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er stort potensial for å utvikle nye arbeidsplasser basert på bioressurser fra hav, jord og skog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Norge har store muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjennom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan vi videreutvikle og bygge opp nye, langsiktige næringer for Norge. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringens bevilgning til Innovasjon Norges bioøkonomiordning har hatt en reell nedgang de siste to årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor å styrke bioøkonomiordningen, og viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke ordningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning som vil medføre 46 mill. kroner mer til ordningen enn i regjeringens forslag.

Innovative innkjøp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener offentlige innkjøp i større grad skal oppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til en mer robust ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener bevilgningene under Innovasjon Norges prosjekter og fond i større grad må innrettes mot grønn innovasjon og omstilling, og at Innovasjon Norges oppgave ikke bør være å støtte petroleumsrettede aktiviteter. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Dette medlem mener at når fremtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Dette medlem vil derfor legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke ny teknologi for elsjarker for å redusere utslipp, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til et låneprogram for elsjark.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helseindustrien kan både gi mange nye arbeidsplasser i privat sektor, styrke vår offentlige helsetjeneste og gi eksportmuligheter. For å styrke vekstmulighetene til norsk helseindustri, vil disse medlemmer bl.a. opprette en ny, tverrgående ordning i virkemiddelapparatet, som kan følge opp prosjekter fra idé til marked/innkjøp. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til Pilot-H i innovasjon Norge.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at næringsklyngene er viktige omstillingsmotorer, ved at små og store kunnskapsbedrifter kan jobbe sammen og dele kompetanse. Disse medlemmer merker seg at forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer og skaper mer verdier, og at de også er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett satser der regjeringen foreslår kutt, og viser til at det i partiets alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 15 mill. kroner mer enn regjeringen til klyngeprogrammet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at klyngeprogrammet til Innovasjon Norge er under revidering, men stiller seg uforstående til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen for neste års budsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen til klyngeprogrammet foreslås økt med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteen viser til at reiselivet er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener vi må legge til rette for et reiseliv som skaper trygge norske arbeidsplasser, bygger opp under norsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at posten foreslås redusert med 2 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning til to norske geoparker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer og at Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av denne veksten. Økt verdiskapning og helårs arbeidsplasser er en forutsetning for vekst. Det er viktig at veksten er bærekraftig. Vakker natur, lokal mat og en unik kulturarv gir opplevelser i verdensklasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke Innovasjon Norges reiselivssatsing, med særlig vekt på reiselivsutvikling og Norgesreklame. Innovasjon Norge har et særlig oppdrag i å gjøre Norge kjent i utlandet for å tiltrekke seg turister. Norge oppleves å være mindre kjent internasjonalt enn våre konkurrenter som f.eks. Finland, Island og New Zealand. Det har vært en god vekst i reiselivet de siste årene godt hjulpet av en historisk lav kronekurs, men store deler av landet har imidlertid fortsatt 50 pst. ledig kapasitet, og løsningen på dette er flere besøkende.

Disse medlemmer er opptatt av å etablere et helhetlig system for destinasjonsutvikling, herunder velfungerende destinasjonsselskaper som særlig er viktig for de små og nystartede aktørene i reiselivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en nylig gjennomført undersøkelse fra Innovasjon Norge som viser at 65 pst. av befolkningen i de områdene som har flest turister i Norge, er tilhengere av en turistskatt. Disse medlemmer mener kommunene bør kunne ta inn et reisemålsbidrag fra turister og cruiseturister for finansiering av lokale fellesgoder.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i flere runder og med kort varsel har foreslått økt merverdiavgift for reiselivet. På to år ble merverdiavgiften økt med 50 pst. Dette vitner om en politikk som gir lite forutsigbarhet og svekker norsk reiselivs konkurransekraft, noe som bl.a. rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene. Det er viktig at merverdiavgiften ikke økes videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet satser på reiselivet, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke reiselivssatsingen i Innovasjon Norge med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at posten også skal finansiere økt bevilgning til to geoparker.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om at 3 mill. kroner av posten skal gå til finansiering av geoparker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en vurdering av hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres for bedre samarbeid med næringen og en mer effektiv bruk av midler. En bærekraftig utvikling og profilering er viktig for at Norge skal kunne hente ut potensialet i et globalt reiselivsmarked.

Disse medlemmer anerkjenner reiselivets egen betydning og samspill med annet næringsliv i hele Norge, ofte i relasjon til primærnæringene. Reiselivet har stor betydning for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv. Disse medlemmer mener regjeringen skal legge til rette for utvikling av infrastruktur og tjenester i hele Norge, slik at reiselivsnæringen kan fortsette sin positive utvikling. Det må legges til rette for et bærekraftig og helårlig reiseliv i hele Norge. Det må tilrettelegges for bedre registrering, innrapportering, bearbeiding og tilgang på statistikk og markedsdata gjennom SSB som kommer hele reiselivet til gode.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteen viser til at Innovasjon Norges miljøteknologiordning skal bidra til å oppnå delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har valgt å videreføre miljøteknologiordningen på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett har tatt til orde for en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen, slik at de totale bevilgningene under ordningen økes til 1 mrd. kroner. Samtidig foreslås det å inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi i ordningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 434,5 mill. kroner mer til ordningen enn det regjeringen gjør.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er helt avgjørende å kutte så store klimagassutslipp som mulig, så raskt som mulig. Miljøteknologiordningen er en svært god ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å utvikle, bygge og teste klima- og miljøvennlig teknologi med stort potensial. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Forum for Miljøteknologi, som mener bevilgningene til ordningen må økes til 1,5 mrd. kroner i løpet av et par år og at det er mer enn tilstrekkelig med innkomne kvalifiserte søknader. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der Miljøteknologiordningen foreslås styrket med 700 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 80 Næringstiltak på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 10 mill. kroner.

2.4.24 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen viser til at fylkeskommunene fra og med 2020 overtar oppdragsgiveransvaret for inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet.

Komiteen stiller seg spørrende til hvilke følger dette vil få for øvrige samspillsvirkemidler (klyngeprogrammet, Norsk katapult og Bedriftsnettverk). Målet bør være å se virkemidlene i sammenheng, samt forenkle programmene administrativt og rapporteringsmessig. Her kan blant annet Storbritannia og deres teknologisentre (catapults) være en interessant modell, med fysiske test- og demonstrasjonsfasiliteter med elementer av klynger og inkubatorer. Komiteen mener at Siva skal ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen viser til at satsingen på de modne klyngene som redskap for å realisere nasjonale strategier og løse samfunnsutfordringer bør styrkes. Klyngene kan vise til gode resultater med relativt beskjeden finansiering. Det kan vurderes om flere oppgaver skal pålegges enn i dag, blant annet internasjonale oppgaver knyttet til eksportnæringene. Satsingen på klyngene bør trappes opp og gis langsiktighet.

Komiteen viser til at økosystemet av statlige og andre offentlige bidragsytere til innovasjon, nyskapning, nyetablering og forretningsutvikling, er delt opp basert på funksjon og naturlig oppgavedeling. Dette gir gode muligheter for spesialisering og spisskompetanse innenfor de enkelte felt, men stiller samtidig store krav til samarbeid og samhandling på tvers av virkemidler. Tidligere evalueringer av virkemiddelapparatet viser at de enkelte deler i hovedsak løser sine oppgaver svært godt, og gir en stor merverdi til norsk næringsliv og verdiskaping. Fra og med 2020 overtar fylkeskommunene ansvaret som oppdragsgiver for inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet. Dette er områder hvor kompetanse og samhandling på regionalt nivå kan være avgjørende for å lykkes, gjennom lokal og regional kjennskap til og samhandling med næringsliv, forvaltning og forsknings- og utviklingsinstitusjoner.

Komiteen legger til grunn at en slik organisering vil bidra til bedre måloppnåelse for disse områdene, og større regional og lokal forankring. Utfører vil i de fleste tilfeller fortsatt være som i dag.

Komiteen legger til grunn at dette vil bedre samordning og regional koordinering også inn mot klyngeprogrammene som Innovasjon Norge (Arena, NCE, GCE) administrerer og Norsk katapult som er administrert av Siva.

Komiteen er kjent med at det er en rekke vellykkede industriklynger, initiert og finansiert gjennom klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, som har nådd henholdsvis nivåene Norwegian Centres of Expertise(NCE) eller Global Centres of Expertise (GCE). Dette gjelder for eksempel industriklyngene NCE Maritime Cleantech og GCE Blue Maritime Cluster.

Komiteen vil be regjeringen komme tilbake på en egnet måte med en vurdering av hvordan en kan sikre at verdien av disse klyngene og klyngearbeidet kan ivaretas etter prosjektperiodens utløp.

Komiteen viser også til at det foregår en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne gjennomgangen er klar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke Siva, som spiller en viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og distriktsutvikling over hele landet.

Disse medlemmer ser det derfor som viktig å sikre Sivas egenkapital, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer understreker den avgjørende betydningen regional utvikling har i den grønne omstillingen samfunnet skal gjennom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til de regionale utviklingsmidlene foreslås økt med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der midlene til regional utvikling er styrket.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteen viser til at tilskudd til testfasiliteter skal benyttes til å støtte investeringer i forbindelse med test- og demonstrasjonsfasiliteter som flere bedrifter kan benytte på deling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapultsentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke denne ordningen og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til katapult-ordningen i Siva, og at det i tillegg bevilges 25 mill. kroner til en egen katapult for helseteknologi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til testfasiliteter, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke tilskuddet til testfasiliteter med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

2.4.25 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at formålet med eksportkredittordningen er å fremme norsk eksport gjennom å tilby et konkurransedyktig tilbud til norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser. Komiteen ser det som positivt at ordningen nå er utvidet til også å omfatte en midlertidig ordning rettet mot kjøp av skip bygget ved verft i Norge til bruk i Norge.

Komiteen merker seg at utlånsporteføljen under ordningen fortsatt er særlig knyttet opp mot olje og gass og maritime næringer, og at porteføljen preges av store enkeltleveranser. Komiteen ser det som positivt at Eksportkreditt Norge neste år skal fortsette arbeidet med å gjøre eksportkredittilbudet bedre kjent også for øvrige deler av norsk næringsliv, bl.a. for små og mellomstore bedrifter og bedrifter innenfor fastlandsnæringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt. Disse medlemmer mener det haster med å ta initiativ til å etablere en slik ordning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med faktisk utforming av en slik ordning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må gjennom et stort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Virkemiddelapparatet i næringslivet må omlegges helhetlig for å sikre at omstillingen går raskest mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.26 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Komiteen viser til at GIEK er en viktig aktør for å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktige garantiordninger. Komiteen merker seg at regjeringen har bedt om en salgs- og avviklingsfullmakt av GIEK kredittforsikring AS, og at GIEK som en del av sitt tilbud skal kunne erstatte dette ved å tilby kortsiktig kredittforsikring fra 2020. Komiteen har videre merket seg at en slik ordning skal være et supplement til markedet. Komiteen vil påpeke behovet norske bedrifter har for å ha velfungerende, god tilgang på kredittforsikringsordninger. Komiteen har videre merket seg at for GIEK er det totalt utestående garantiansvaret på 88 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at GIEK Kredittforsikring AS tilbyr forsikring i et marked som svinger med internasjonale konjunkturer, og at dette er en vital ordning for mange bedrifter innen sjømat og industri. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser har uttrykt motforestillinger mot salg eller nedleggelse av GIEK Kredittforsikring, fordi det er usikkerhet knyttet til hvorvidt fullgode alternativer vil komme på plass.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om salg eller nedleggelse av GIEK Kredittforsikring er preget av en malplassert markedsideologi og privatiseringsiver, og vitner om manglende forståelse for statens rolle i næringspolitikken. Disse medlemmer viser til regjeringens begrunnelse for forslaget, nemlig at manglende lønnsomhet og «potensiell statsstøtteproblematikk» gjør at det «ikke er mulig» å opprettholde selskapet slik det er i dag. Hvordan man slutter fra «potensielle problemer» til «ikke mulig», fremstår for disse medlemmer som et logisk mysterium.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å selge hele eller deler av GIEK Kredittforsikring, men beholde selskapet som i dag.»