Styrking av den nasjonale havressursforvaltningen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til finansiering over statsbudsjettets
kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking.
Flertallet viser til inntektene
fra fiskeriforskningsavgiften, kap. 5574, post 74, som ble innført
fra 2014 som følge av omlegging (avvikling) av ordningen med kvoter
til forskningsformål:
«Avgiften til fiskeriforskning
og overvåking skal først og fremst bidra til å dekke kostnader til
å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende
marine ressursene, men kan også etter en konkret vurdering nyttes
til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere havressurslovens
formål», jf. Prop. 1S (2013-2014) FKD, side 74.
Flertallet viser videre til
at det årlig er større inntekter enn reelle kostnader, og at det
per medio oktober 2019 er en merinntekt på ca. 5 mill. kroner fra
fiskeriforskningsavgiften, som man kan omdisponeres til valgte satsinger.
Flertallet påpeker at norsk
fiskeriforskning og forvaltning anses som «verdensledende» for de
store vandrende fiskebestandene, eksempelvis for bestandene i Barentshavet
(torsk/skrei, hyse og lodde) og i Norskehavet (norsk vårgytende
sild og makrell). Men for lokale kystnære bestander er det til dels
mangelfullt kunnskapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis
er bestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårlig forfatning.
Flertallet viser til at det
er etablert fjordlinjer langs kysten fra grensen mot Russland til
Stad, hvor det er innført en rekke reguleringstiltak innenfor disse
linjene. Flertallet mener
det er viktig å ha en kunnskapsinnhenting for å utrede og foreslå
lokale reguleringstiltak (eksempelvis justering av fjordlinjer og
tiltak innenfor disse), når dette vurderes nødvendig for å gjenoppbygge
eller opprettholde lokale bestander på et nivå som sikrer at bestandens
reproduksjons- og høstingspotensial utnyttes optimalt.
Flertallet mener derfor en
satsing på styrket kunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning
i ressursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vil komme
fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsomhet gjennom mer bærekraftig
høsting og bedre utnyttelse av lokale marine bestander. En slik
satsing på dette området vil også bidra til økt legitimitet i næringen
og således også styrke nasjonal fiskeriforvaltning og bidra til
å realisere havressurslovens formål, ved at Fiskeridirektoratet
tilføres nye ressurser og involveres i forvaltningen av kystnære
lokale bestander av kommersiell betydning i de forskjellige regionene.
En slik satsing må ha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og
fiskeriaktivitet.
Flertallet påpeker at dette
gjør det mulig med en aktiv rolle i en situasjon med et sterkt fremvoksende
og uregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et beskatningstrykk
på lokale bestander som kveite, uer, steinbit og ikke minst kysttorsk.
Et uregulert turistfiske har trolig medvirket til lokal overbeskatning
av «attraktive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurssløseri,
en utvikling aktører både i fiskeri- og reiselivsnæringen i nord
er svært bekymret for.
Flertallet ber regjeringen
se på muligheten til å etablere et pilotprosjekt ved å benytte fiskeriforskningsmidler
til en regional styrking av havressursforvaltningen.
Komiteen viser
til at Fiskeridirektoratet over en lang periode har arbeidet med
å utvikle et kvoteregister som gir presis oversikt over kvoter tilhørende
hvert enkelt fartøy. Dette verktøyet vil ha stor betydning for effektiv
kvotekontroll både hos direktoratet og hos salgslagene. Et effektivt
kvoteregister vil også gjøre det mulig å etablere en friere tilpasning
for hvert enkelt fartøy hvor restkvote eller overfiske av egen kvote
kan gjøres opp individuelt i påfølgende år. Komiteen vil følge dette
arbeidet tett, og ser frem til en snarlig ferdigstillelse av registeret.
Komiteen viser til en eventuell
etablering av nytt bygg for Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet
i Bergen. Havforskningsinstituttet har i dag et samarbeid med Bergen
Akvarium. Komiteen er
kjent med at det arbeides med en ny lokalisering av akvariet.
Komiteen viser til at det
er behov for økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhengene mellom
hav- og kystøkosystemene. Dette vil bidra til bedre rådgiving innenfor
fiskeri og havbruk.
Komiteen støtter at regjeringen
foreslår å sette av 10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet
ved å bygge opp ny overvåkingsinfrastruktur som skal samle inn data som
blant annet kan gi informasjon om algeoppblomstring.
Komiteen vil påpeke at det
er viktig at man også ser på muligheten for at andre enn det offentlige
selv kan stå for leveranser og eventuelt drift av et nytt overvåkingssystem.
Det er imidlertid viktig at det så raskt som mulig kommer på plass
et slikt system for å kunne stå bedre rustet mot en fremtidig oppblomstring
av giftalger.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett
der posten er foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Det utgjør
en reduksjon av posten med 1 pst.
Disse medlemmer er bekymret
for utviklingen i turistfisket og manglende kontroll med at regelverket etterleves. Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett der det er foreslått satt
av 3 mill. kroner til økt kontroll med turistfisket.