Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over manglende framdrift i prosjektet med å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Disse medlemmer viser til at en oppskytningsbase ikke bare er viktig for Andøya-samfunnet, men også for hele den norske romfartsindustrien. Disse medlemmer har derfor forventninger til at regjeringen snarest fremmer en sak for Stortinget om nødvendig kapitaltilførsel for å realisere prosjektet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2020 om kapitaltilførsel for å etablere oppskytningsbase for små satellitter på Andøya.»

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskere ved UiS tilknyttet FHF, omtalt blant annet i E24 (14. november 2019), har skrevet en rekke kronikker og intervjuer hvor de uttaler seg negativt om styrket beskatning av havbruksnæringen, uten at de har oppgitt at FHF har sponset de fleste av kronikkene. I lys av dette stiller dette medlem seg kritisk til at åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler anses som fulgt opp av regjeringen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i flere år har pågått en maktkamp mellom aktørene i dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet, på bakgrunn av en bestilling fra Stortinget, nylig har avdekket store prisforskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser, noe som kan ha ført til at forbrukerne kan ha betalt for mye for maten, noe som er alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen umiddelbart må iverksette nødvendige tiltak for å rydde opp, herunder tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon opp mot den enkelte kjede. I de tilfeller hvor man har kostnadsforskjeller, kan disse godtas om leverandøren kan dokumentere at disse er samfunnsøkonomisk gunstige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har varslet at de våren 2020 vil fremme en stortingsmelding målrettet mot konkurransen i dagligvaremarkedet, og at de i stortingsmeldingen vil legge vekt på å gi:

«en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og vurdere mulige tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren.»

Disse medlemmer forventer at det i meldingen varsles konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt, og et større mangfold av aktører, i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det er et stort behov for fornyelse av nærskipsfartsflåten. Disse medlemmer mener det er behov for en konkret tiltakspakke som skal bidra til dette, med mål om å kutte utslipp og sikre nye oppdrag til norsk industri. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 1 (2019–2020) varsler at den vil vurdere handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt og Innovasjon Norge. Disse medlemmer minner om at Stortinget har gitt regjeringen en konkret bestilling om å utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, og at denne utredningen skal legges fram for Stortinget. Disse medlemmer viser til at det i den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen var flere som etterlyste denne ordningen, og mener regjeringen må komme med en ordning i løpet av kort tid, og senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget for 3 år siden ba regjeringen vedta en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:

• 1. Klima og miljø

• 2. Teknologioverføring

• 3. Samfunnssikkerhet

• 4. Forskning og utdanning

Disse medlemmer viser til at strategien har vært utsatt flere ganger, og merker seg at regjeringen nå varsler at den vil legge fram en romstrategi i en melding til Stortinget innen utgangen av 2019. Disse medlemmer forventer at regjeringens melding er i tråd med Stortingets bestilling.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget vedtok 9 konkrete punkter knyttet til virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet, bl.a. knyttet til oppdatering og fornying av virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Disse medlemmer forventer at punktene følges opp i den varslede rommeldingen som skal legges fram i løpet av 2019.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp, noe disse medlemmer stiller seg undrende til siden det så langt ikke er fremmet noen forslag til forbedringer basert på en helhetlig gjennomgang av tilgang på både privat og offentlig venturekapital i Norge. Disse medlemmer er kjent med at regjeringen med utgangspunkt i Kapitaltilgangsutvalgets utredning forslo å endre Investinors mandat, men dette fikk ikke støtte fra regjeringspartiene i Stortinget, som henviste til gjennomgangen av virkemiddelapparatet som er varslet neste år. Dette viser etter disse medlemmers syn hvor viktig det er at det er en helhetlig vurdering som legges til grunn for forslag som fremmes. Disse medlemmer mener regjeringens passivitet her vitner om at de ikke har forstått omfanget av den nødvendige omleggingen av kapitalvirkemidler som trengs for at samfunnet skal klare den grønne omstillingen. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen anser styrking av ungdomsfiskeordningen å være fulgt opp i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Disse medlemmer viser til at rekrutteringen av ungdom til fiskerinæringen svekkes i meldingen, og er uenig i at intensjonen i vedtaket er fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det sommeren 2019 var en rekke medieoppslag som vitner om et turistfiske ute av kontroll, uten at det tas tilstrekkelig grep fra regjeringens side. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede for tre år siden ba regjeringen om å utarbeide omregningsregler slik at maks antall kilo som skal være tillatt å ta med ut av landet i forbindelse med turistfiske, skal regnes i rund fisk for å unngå at mye fisk kastes på havet og at det bare er loinsen som prioriteres innenfor maksgrensen. Disse medlemmer ser det som uheldig at dette er et av tiltakene regjeringen ikke har vist vilje til å iverksette, og mener det haster med oppfølging fra regjeringens side for å sikre mer kontroll over turistfisket. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må legge fram en egen sak for Stortinget om turistfisket, med oversikt over situasjonen og tiltak for å sikre et seriøst og kontrollerbart turistfiske, herunder økt kontroll og tilsyn for å bekjempe ressurs- og miljøkriminalitet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram sak for Stortinget om turistfiske, med oversikt over situasjonen i næringen, og med konkrete tiltak for å sikre et seriøst og bærekraftig turistfiske.»

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket peker på at det skal utarbeides en strategi i samarbeid med reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet gjør rede for en rekke prosesser som kan bidra å utvide reiselivssesongen, men ikke en samlet strategi for å nå målet i tråd med vedtaket. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et tverrpolitisk mål å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på havet. Norske sjøfolk er avgjørende for å sikre denne verdiskapingen, og derfor er det viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk. Disse medlemmer mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Det må derfor være et mål for sjøfartsnasjonen Norge at det skal innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble gjort i Stortinget. Det er ikke gjort rede for hvorfor det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader under vedtak nr. 92 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble fattet i Stortinget. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen mener at vedtaket ikke er fulgt opp når det gjelder å legge frem en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er lagt frem en slik strategi, selv om det i Meld. St. 32 (2018–2019) er redegjort for tiltak som kan påvirke rekrutteringen. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som fulgt opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under vedtak nr. 119 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens rapportering på feltet. Komiteen viser til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen varsler at det ikke vil bli fremmet en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn. Komiteen registrerer at regjeringen mener at sentralisert beredskapslagring av matkorn ikke vil være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. Komiteen påpeker at Stortingets vedtak ikke sier at det skal være sentralisert beredskapslagring, men nasjonale beredskapslagre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vedtaket ikke er fulgt opp, og ber regjeringen legge frem en sak om nasjonale beredskapslagre av korn i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet mener det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressurser på å redusere risiko og sikre kontinuerlig norsk matkornproduksjon, der de årlige jordbruksoppgjørene vil være den viktigste arenaen for å drøfte tiltak på dette området. Et viktig tiltak vil da være å legge til rette for mindre og private kornlager på gårdsbruk. Flertallet merker seg videre at departementet trekker denne konklusjonen på bakgrunn av faglige rapporter fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene høsten 2018, samt bevilgning på kap. 162 post 71 i Prop. 1 S (2019–2020), som til sammen har styrket overføringen over bistandsbudsjettet til formålet «Matsikkerhet, fisk og landbruk» med 200 mill. kroner. Flertallet viser videre til at bevilgningen over bistandsbudsjettet på kap. 163 post 70, Miljø og klima, i Prop. 1 S (2019–2020) er økt med 418,9 mill. kroner fra foregående år. 100 mill. kroner av dette er beløpet er knyttet til finansiering av klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen dermed fokuserer på global matsikkerhet gjennom en kraftig økning i bevilgninger over bistandsbudsjettet til disse formålene, og at midlene går til land som vil bli særlig hardt rammet i en global knapphetssituasjon på korn og andre basismatvarer.

På dette grunnlag støtter flertallet departementets konklusjon om at vedtak nr. 445 av 6. februar 2018 er fulgt opp.