2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2021 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  2421		Innovasjon Norge
  	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
  	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 245,1 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 290,1 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 414 mill. kroner.

• 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

• 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

• 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

• 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

• 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 400 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

• 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

• 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 212 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

• 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

• 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

• 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

• 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

• 5. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgs- og avviklingsfullmakt GIEK Kredittforsikring AS

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i GIEK Kredittforsikring AS helt eller delvis. Alternativt kan Nærings- og fiskeridepartementet avvikle GIEK Kredittforsikring AS.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Endring av forvalter av statlig kapital i såkornfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan overføre forvaltningen av statlig kapital i såkornfond fra Innovasjon Norge til Investinor AS under kontogruppe 63 Utlån og utestående fordringer i statens kapitalregnskap.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 930 536 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, (Prop. 1 S (2019–2020)), og nasjonalbudsjettet for 2020, Meld. St. 1 (2019–2020), og er fornøyd med at regjeringen leverer et stødig budsjett som tar sikte på økt verdiskaping og bedre konkurransekraft.

Flertallet registrerer at det går godt i norsk økonomi, med 50 000 flere personer i jobb. Fire av fem nye jobber er i privat sektor. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 10 år. Flertallet mener budsjettet er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Flertallet mener budsjettet treffer godt på regjeringens mål for nærings- og fiskeripolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Flertallet viser til at regjeringen fører en fremtidsrettet nærings- og fiskeripolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Derfor er flertallet opptatt av at regjeringen prioriterer gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap.

Flertallet vil understreke at det er jobbskaping i privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Av budsjettprioriteringene er flertallet fornøyd med regjeringens satsing på forskning og innovasjon, gjennom økning i Skattefunn, prioritering av de teknisk-industrielle instituttene, samt en økning i rammene til Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.

Flertallet merker seg også at regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories, og er enige med regjeringen om viktigheten av å realisere Ocean Space Laboratories som den viktigste nasjonale kunnskapsinvesteringen for framtidig verdiskaping i havnæringene.

Regjeringen legger opp til økte klimainvesteringer i dette budsjettet, og flertallet er fornøyd med at regjeringen foreslår å tilføre 700 mill. friske kroner til Nysnø Klimainvesteringer i 2020. Dette innebærer nesten en dobling av kapitalen i selskapet.

Flertallet vil understreke at gode økonomiske tider, koblet med en usikker internasjonal situasjon, gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. Flertallet vil fremheve at det vil bidra til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

Flertallet viser til at norsk næringsliv er i omstilling, og at det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer.

Flertallet mener at skatte- og avgiftssystemet representerer en viktig del av de samlede rammebetingelsene som er av betydning for næringslivets omstillingsevne. Spesielt måten private virksomheter og eiere av private virksomheter blir beskattet på med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap, har betydning for norske bedrifters konkurranseevne over tid. Flertallet viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

Flertallet kjenner til at en del oppstartsbedrifter mener at det er krevende å lykkes med videreutvikling og vekst i Norge, og at bruk av opsjoner i mange tilfeller kan avhjelpe mangel på nødvendig kapital og kompetanse. Det vises til at Kapitaltilgangsutvalget anbefalte at ordningen med utsatt beskatning av opsjoner gjøres vesentlig mer attraktiv. Flertallet merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett utvider opsjonsordningen til å omfatte selskap som har maksimalt 12 ansatte, og øker opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner, og støtter dette. Flertallet mener regjeringen bør vurdere hvordan opsjonsordningen kan justeres for at den skal bli relevant for enda flere oppstartsbedrifter.

Flertallet mener at formueskatten på arbeidende kapital er til hinder for omstillingen av næringslivet, og viser til at utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som har mindre negative effekter på næringslivets tilgang på finansiering. Flertallet finner det riktig å understreke at formueskatten på arbeidende kapital også representerer en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap styrkes kraftig i årene som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en aktiv, forutsigbar og langsiktig næringspolitikk hvor hele landets ressurser utnyttes innenfor bærekraftige rammer, til fordel for verdiskaping og trygge framtidsrettede arbeidsplasser. Klimautfordringene, globalisering og raskere teknologiske endringer setter rammene for framtidas verdiskaping. I møte med disse endringene er det behov for en aktiv næringspolitikk hvor staten er en aktiv tilrettelegger og partner for næringslivet. Dette må følges av en arbeidslivspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge arbeidsplasser og et seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer vil satse på og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i hele landet. Vi mener staten fortsatt skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv, og mener dette må utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.

Disse medlemmer mener det må satses mer på å kombinere jobbskaping og industri/næringsutvikling med klimakutt. Naturressurser, i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene, gir store muligheter for framtiden. Gjennom det næringspolitiske virkemiddelapparatet skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Regjeringen svekker flere viktige næringstiltak på neste års budsjett. Disse medlemmer foreslår å forsterke flere av disse tiltakene, blant annet miljøteknologiordningen, for å gjøre det enklere å implementere og utvikle ny teknologi.

Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplett maritim næringsklynge. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som disse medlemmer vil bygge videre på. Vi har i dag en nærskipsfartflåte som trenger fornyelse for å kunne møte nye og strengere klimakrav. For å stimulere til en slik fornyelse på flere områder foreslås det blant annet å gjeninnføre kondemneringsordningen for skip. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Disse medlemmer ser det som en selvfølge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann.

Disse medlemmer mener det må satses mer på havvind, og mener målet er å legge til rette for teknologiutvikling og utviklingen av en sterk norsk leverandørindustri innenfor spesielt flytende havvind. Av det totale potensialet for havvind er det anslått at hele 80 pst. vil måtte være flytende, noe som gir store muligheter for en norsk leverandørindustri. Det må også vurderes hvordan hydrogen kan utnyttes som en viktig energibærer. En satsing må omfatte både utvikling av hydrogen som lager for ikke-regulerbar kraft, og i omdannelsen fra naturgass til hydrogen. Karbonfangst og -lagring (CCS) er det enkelttiltaket som sterkest vil prege industriens muligheter for å innpasse seg lavutslippskravene som vil komme.

Disse medlemmer vil bygge videre på de ulike fortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeidsplasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er viktige omstillingsmotorer som det må satses på. Arbeiderpartiet går derfor imot regjeringens forslag til kutt i klyngeprogrammet, og vi vil også styrke Siva, som spiller en viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og industriutvikling over hele landet.

Disse medlemmer vil ha en strategisk satsing på reiselivet, hvor målet er å øke verdiskapingen innenfor bærekraftige rammer og utvikle flere helårs arbeidsplasser, noe som har stor betydning for sysselsetting, spesielt i distriktene. Disse medlemmer vil ikke støtte regjeringens foreslåtte kutt på 51,5 mill. kroner i bevilgningen til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer mener offentlige nye innkjøp i større grad må oppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeidsliv. Vi foreslår derfor en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp.

Disse medlemmer ønsker også å støtte opp under vekstmulighetene for norsk helseindustri og viser til satsingene i Innst. 48 S (2019–2020).

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som bygger opp under næringer der Norge allerede er sterkt, og næringer som bygger på bruk av naturressurser. Senterpartiets mål med næringspolitikken er å sikre og skape nye bedrifter og arbeidsplasser i hele Norge.

Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som er bra for arbeidsplassene, verdiskapingen og miljøet. Politikk som kutter utslipp i Norge ved å flytte arbeidsplasser, verdiskaping og utslipp ut av landet, er både en dårlig næringspolitikk og en dårlig klimapolitikk.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og konkrete merknader for partiets samlede næringspolitikk. Næringspolitikken til Senterpartiet er summen av en rekke ulike politikkområder, som for eksempel kommunepolitikken, samferdselspolitikken og skattepolitikken.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er på etterskudd for å nå sine internasjonale klimaforpliktelser, og at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går altfor sakte. Dette medlem mener derfor Norge trenger en Grønn Ny Deal som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Vi må både øke satsingen i statsbudsjettet og vri de virkemidlene vi har, fra forurensende til fornybare satsinger.

Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke petroleumsskatten for å vri investeringer bort fra petroleum og senke avskriving av industrimaskiner for å øke investeringsviljen i landindustrien. Det legges gjennom Forskningsrådet til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer, og midler til grønn forskning økes betraktelig. Romvirksomheten, som er en viktig fremtidsnæring for Norge, styrkes.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Enova, Miljøteknologiordningen og Nysnø for å bidra til betydelig raskere omstilling av næringslivet og kutt av klimagassutslipp.

Dette medlem mener fremtidens næringer må bygges på den norske høyproduktivitetsmodellen, som har tjent oss godt til nå. Dette medlem viser videre til at Norge er et havland og vil fortsette å være det i fremtiden. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår både på norsk jord og i norske farvann, samt sikre arbeidsplasser i distriktene og kystsamfunnene. Videre trengs en statlig eierskaps- og skattepolitikk som sørger for at verdiskapingen i Norge kommer befolkningen i hele landet til gode.

Dette medlem mener Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet, heller enn å bruke ressursene for å skape arbeidsplasser hjemme. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en styrket satsing på bioøkonomi under Innovasjon Norge.

Dette medlem mener regjeringen har ført en uansvarlig politikk som har ført til skrinlegging av Norges klimamål for 2020. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen enn å vri eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensing, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser samt svekket finansiell stabilitet.

Dette medlem viser til at det er stort uutnyttet potensial i virkemidler for omstilling, og mener en ny politisk kurs må stakes ut, der eksisterende virkemidler innrettes mot grønn omstilling og nye virkemidler tas i bruk for å fylle tomrommene. Bare slik kan vi oppnå en effektiv bruk av samfunnets ressurser i tråd med samfunnets mål om å bekjempe klimakrisen og sikre fremtidens verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge.

2.3.5 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet i 2018 har videreført omleggingen til et mer målrettet og risikobasert tilsyn. Dette bidrar etter komiteens mening til at tilsynsaktiviteten utføres på en mer effektiv måte samtidig som det i større grad bidrar til en måleteknisk infrastruktur som har tillit internasjonalt og nasjonalt. Komiteen merker seg at endringene åpner for stikkprøvebasert tilsyn, informasjonskampanjer og lignende istedenfor periodiske kontroller. Komiteen viser til viktigheten av bedre prioriteringer og ressursutnyttelse i tilsynsvirksomheten og støtter det fortsatte arbeidet med et målrettet og risikobasert tilsyn.

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal etterstrebe å blant annet dekke markedets behov for å behandle nye søknader om akkreditering og å følge opp gjeldende akkrediteringer. Komiteen viser videre til at målet om under ti måneders behandlingstid på nye søknader er nådd gjennom effektivisering av akkrediteringsprosessen og ved prioritering av oppgaver. Komiteen støtter det fortsatte arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosesser.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i 2018, som er en reduksjon på ett årsverk sammenlignet med 2017.

Komiteen merker seg at etaten har hovedkontor i Brønnøysund samt kontorer i Oslo og Narvik.

Komiteen merker seg at Altinn overføres til Digitaliseringsdirektoratet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig departement fra 1. januar 2020. Digitaliseringsdirektoratet får det overordnede ansvaret for en samordnet digitalisering av offentlig sektor.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene får følgende reviderte hovedmål fra 2020:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene med sikre og effektive digitale løsninger bidrar til å skape en enklere hverdag for næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerundersøkelser som er gjennomført, indikerer at brukerne gjennomgående har høy tillit til etaten, og brukertilfredsheten vurderes som god.

Komiteen viser til at 2018 har vært andre året for gjennomføring av prosjektet for ny registerplattform for etatens registersystemer.

Komiteen merker seg at det opplyses at fremdriften i prosjektet har vært for lav, noe som har medført at prosjektet er forsinket. Videre merker komiteen seg at det i 2018 er gjennomført tiltak for å forbedre effektiviteten i leveransene.

Komiteen merker seg at Brønnøysundregistrene arbeider for å legge til rette for innovasjon.

Komiteen merker seg at budsjettet til Brønnøysundregistrene ble økt med 20 mill. kroner i juni 2019. Dette for opprettelse av register for reelle rettighetshavere.

Komiteen merker seg at Brønnøysundregistrene har en pådriverrolle for at mest mulig informasjon sendes digitalt og gjenbrukes. Tidsbruken som næringslivet har med rapporteringsplikter, er redusert som følge av økt digitalisering og økt kvalitet i Oppgaveregisteret. Brønnøysundregistrene har i 2018 økt antall meldingstyper som kan behandles helautomatisk, og gjennomført tiltak for å øke andelen elektroniske tinglysinger.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene for 2020 skal prioritere arbeidet med å utvikle og forvalte de registrene etaten har ansvaret for. Arbeidet med ny registerplattform er vesentlig i denne sammenheng.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene i fremtiden skal videreføre sitt informasjonsforvaltningsarbeid knyttet til etatens registerforvaltning. Dette fordrer at Brønnøysundregistrene har et tett samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet fremover.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot gebyrer.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteen merker seg at kartleggingsprogrammet MAREANO er videreført.

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at arbeidet med å redusere konsesjonskøen for søknader om driftskonsesjon har hatt høy prioritet i 2018, og at økte bevilgninger har gitt rom for økt kapasitet. Arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven skal fortsette i 2020.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Komiteen merker seg at Miljødirektoratet og DMF vurderer ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Komiteen viser til at Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Komiteen peker på at mineralressurser er sentralt i «det grønne skiftet». Komiteen vil legge til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i mineralnæringen, og viser til at både Direktoratet for mineralforvaltning og NGU har blitt styrket de siste årene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,5 mill. kroner, som blant annet skal gå til å redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. Flertallet viser til at saksbehandlingstiden for søknader om driftskonsesjon har blitt betydelig redusert fra 2016 til 2018, og at konsesjonskøen er redusert til to til tre år i 2018. Flertallet støtter at regjeringen prioriterer å redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen, og mener at det også bør ses på hvordan søknadsprosessen kan gjøres enklere for søker.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering ble opprettet i 2018 og har som oppgave å videreføre arbeidet med opprydding etter den nukleære virksomheten i Norge og håndtere nukleært avfall. Komiteen forutsetter at regjeringen sikrer at det er tilstrekkelig med faglig kompetanse og ressurser for å gjennomføre dette viktige, men krevende arbeidet.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Komiteen viser til at det er opprettet et nytt inntektskapittel 3909 med post for tilbakeføring av tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen, gjennom oppfølging av regjeringens maritime strategi, ble forenklet og utvidet i 2016 og 2017. Flertallet er svært tilfreds med at disse endringene har ført til en netto økning i antall sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen fra 2017 til 2018, og en økning av antall skip og rederier i ordningen i samme periode. Flertallet vil understreke viktigheten av de endringene som ble gjort i tilskuddsordningen i 2016 og 2017, for å styrke konkurransekraften til norske rederier.

Flertallet viser videre til at tilskuddsordningen bidrar til at tallet på opplæringsstillinger om bord på norske skip holder seg stabilt på et høyt nivå ved at rederiene som mottar tilskudd, er pålagt å ha et viss antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Flertallet merker seg at rederiene månedlig betaler inn 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og at utbetalinger fra fondet bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger blant norske rederier. I henhold til forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs § 7 fastsettes månedlig beløp av Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet mener at departementet fortløpende må vurdere om dette beløpet skal økes for å kompensere for generell lønns- og prisutvikling, slik at et viktig insitament for å øke antallet opplæringsstillinger om bord på norske skip ikke svekkes over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) gir uttrykk for at tilskuddsordningen «skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg». Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. I utviklingen av havnasjonen Norge bør det derfor være et naturlig mål å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann.

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet har som visjon å være den foretrukne maritime administrasjonen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2020 skal legge vekt på å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger. Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU/EØS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Sjøfartsdirektoratet fra 1. juni 2017 etablerte nye metoder for å jobbe med et risikobasert tilsyn for skip. Det vil si at fartøy som blir vurdert til å ha høy risiko, får mer omfattende tilsyn enn fartøy som er vurdert til å ha lav risiko. Formålet er å sikre at direktoratet retter sine ressurser mot de områdene der de gir størst effekt for helse, miljø og sikkerhet. Flertallet merker seg videre at Sjøfartsdirektoratet siden 2014 har hatt årlige fokusområder for det risikobaserte tilsynet, og at fokusområdet i 2018 var sikkerhetsstyringssystem på mindre fartøy. Flertallet mener at de endrede metodene for risikobasert tilsyn for skip sikrer effektiv bruk av tildelte ressurser og bedre effekt av tilsynsarbeidet, og støtter de endringene som er gjort i Sjøfartsdirektoratets arbeid på dette området.

Flertallet vil understreke viktigheten av Sjøfartsdirektoratets deltakelse i det internasjonale samarbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO som et bidrag til økt global sjøsikkerhet.

Komiteen viser til at regjeringen gjennom dette samarbeidet i IMO har øvd påtrykk for å få på plass globale kjøreregler for skipsfart i polare farvann. Et viktig mål ble nådd da IMO vedtok Polarkoden ved resolusjon av november 2014 om trygghet og resolusjon av mai 2015 om miljø, med ikrafttredelse 1. januar 2017. Komiteen er tilfreds med at regjeringen gjennom aktiv deltakelse i IMO derved har spilt en viktig rolle for å øke sjøsikkerheten og forebygge miljøkatastrofer i polare farvann.

Komiteen viser til at det er nesten like mange som dør i drukningsulykker som i trafikken. For å få ned ulykkestallene på vei, har formidling av kunnskap gjennom kampanjer og informasjon vært en viktig del av arbeidet. Komiteen mener at en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter kan bidra til å redusere antallet drukningsulykker. En kampanje bør ha som formål å mobilisere frivilligheten langs hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet skal øremerkes midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet mener at deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til å være bevisste med hensyn til håndheving av konkurransereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvar for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Konkurransetilsynets «kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor» som har avdekket at flere leverandører gir dagligvarekjedene ulike innkjøpsbetingelser. Disse undersøkelsene ble gjort blant annet på bakgrunn av regjeringens oppdrag til Konkurransetilsynet i 2018.

Flertallet vil peke på at det fortsatt pågår undersøkelser for å klarlegge hvorvidt regelverket er brutt. Det er imidlertid allerede nå grunn til å stille spørsmål ved det saklige grunnlaget for de store variasjonene i innkjøpsprisene. Flertallet er bekymret for om denne situasjonen har ført til høyere dagligvarepriser for norske forbrukere. Lov om god handelsskikk vil ikke regulere slike prisforskjeller, ettersom den regulerer andre forhold enn prisbetingelser og eventuell prisdiskriminering.

Flertallet vil peke på at regjeringen har igangsatt et arbeid med en dagligvaremelding, som er varslet fremmet i 2020.

Flertallet viser til at bevilgningene til Konkurransetilsynet ble styrket med 6,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2019, og at det foreslås en styrking med 8,5 mill. kroner i budsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Konkurransetilsynets «kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor» som har avdekket at flere leverandører gir dagligvarekjedene ulike innkjøpsbetingelser.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet det siste året har gjort en grundig kartlegging av innkjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet. Den viser til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Disse medlemmer mener kartleggingen dokumenterer at en rekke leverandører gir dagligvarekjedene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen ulike innkjøpsbetingelser. I noen tilfeller har enkelte leverandører en prisforskjell på over 15 pst. på varer de selger til dagligvarekjedene. Det vil si at en av kjedene betaler 15 pst. mindre enn de andre kjedene for akkurat den samme varen. Disse medlemmer mener det er alvorlig dersom forbrukerne over tid har betalt for høye priser eller enkelte aktører har hatt en stor konkurranseulempe.

Disse medlemmer mener regjeringen umiddelbart må iverksette nødvendige tiltak for å rydde opp. Disse medlemmer viser til at det i flere år har pågått en maktkamp mellom aktørene i dagligvarebransjen, og at det på denne bakgrunn er fremmet flere forslag for å sikre bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. På bakgrunn av at to utvalg hadde konkludert med at det er behov for klarere kjøreregler for forhandlinger mellom dagligvarekjedene, gikk disse partiene allerede i 2012 inn for etableringen av en lov om god handelsskikk med et selvstendig tilsyn. Dessverre stoppet dagens regjering dette arbeidet da de tok over regjeringsmakten i 2013 og var sterk motstander av dette helt fram til et samlet storting påla regjeringen å innføre en slik lov med eget selvstendig tilsyn.

Disse medlemmer viser til at det også ble vedtatt et forslag om at Stortinget skulle be regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet. Forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon var en del av denne utredningen, og dette er bakgrunnen for det som nå kommer til overflaten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i mange år har arbeidet for mer konkurranse i dagligvaremarkedet og tatt til orde for strengere lovregulering, både i form av eierskapsbegrensning og lov om god handelsskikk.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet i dag betjener seks klagenemnder. Sekretariatets fokus har vært å forberede behandlingen av klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser og klager på vedtak fattet av Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Frivillighetsregisteret og Medietilsynet.

Komiteen merker seg at saksbehandlingstiden til KOFA har vært lang på de uprioriterte sakene, grunnet et etterslep fra tidligere år. Komiteen merker seg at nemnda vil effektivisere håndhevelsen av brudd på regelverket om offentlige anskaffelser gjennom å løse konflikter på et lavere nivå enn i domstolene.

Komiteen viser til at Klagenemndsekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Komiteen merker seg at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble sekretariatets driftsbudsjett økt med om lag 1,2 mill. kroner til et midlertidig prosjekt for å få ned saksbehandlingstiden til KOFA.

Komiteen er opptatt av at saksbehandlingstiden skal holdes, og at etterslepet ikke blir for stort. Komiteen vil fortsette å følge utviklingen i saken.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet i 2015 som et faglig uavhengig forvaltningsorgan. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) er en selveiende stiftelse som eier og driver atomreaktorene i Halden og på Kjeller. Selv om disse reaktorene ble stengt ned i 2018 og 2019, må de driftes og sikres også i nedstengt tilstand.

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til beskrivelsen av Stiftelsen Design og arkitektur (DOGA) i Prop. 1 S (2019–2020). Komiteen viser til at designdrevet innovasjonsprogram, DIP, møter den økende betydningen av designdrevet samfunns- og næringsutvikling på en god måte. Komiteen viser videre til at bruken av tjenestedesign er med på å utfordre etablerte prosesser og rutiner, og er slik komiteen forstår det et nyttig verktøy i fornyingen av offentlig sektor. DOGAs arbeid med å utvikle ny digital plattform for designdrevet innovasjon er noe komiteen også har merket seg. Komiteen deler oppfatningen at prioritering av de mest virkningsfulle aktivitetene og dokumentasjon av effektene er fornuftig. Komiteen merker seg at DIP skal prioriteres, og at DOGA ønsker å styrke sin nasjonale rolle i dialog med regionale miljøer.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at søknader om europeiske patenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fra andre nordiske land. Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning for å sikre nåværende og fremtidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at antallet norske patenter økes.

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at klagenemda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen merker seg at departementets vurdering er at klagenemda har etablert og opprettholdt en forsvarlig og effektiv virksomhet, og at den er anerkjent av brukerne.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at statens direkte eierskap i 73 selskaper er fordelt på tolv ulike departementer. Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet i 29 selskaper der 20 selskaper har forretningsmessige mål og 9 selskaper sektorpolitiske mål. Komiteen har merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 solgte sin aksjeportefølje i SAS for om lag 597 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at regjeringen ber om en rekke salgsfullmakter helt eller delvis for selskapene Ambita AS, Baneservice AS, Entra AS og Mesta AS. Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å lukke Investinor As sitt mandat for nyinvesteringer. Komiteen viser til at regjeringen nylig har lagt frem en ny eierskapsmelding for Stortinget, jf. Meld. St. 8 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i meldingen fremgår at regjeringen ikke legger opp til en videreføring av fullmakten til å kunne redusere statens eierandel i Telenor. Disse medlemmer ser på bakgrunn av dette ikke noe behov for å videreføre denne fullmakten i statsbudsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar ikke stilling til nye salgsfullmakter nå, men vil gjøre dette i forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen.

Disse medlemmer er imot forslag XIII og XIV.

Disse medlemmer anser regjeringens forslag til vedtak XIV om fullmakt til nedsalg i en rekke statlige selskaper for å være ideologisk motivert av en feiloppfatning av markedets fortreffelighet. Disse medlemmer mener et betydelig og aktivt statlig eierskap er avgjørende for at samfunnet skal oppnå sine nærings- og klimapolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å etablere et grønt investeringsselskap med fondskapital på 10 mrd. kroner. Dette selskapet skal primært sørge for å sikre kapital til ny næringsutvikling knyttet til grønt karbon og må sees som en del av Senterpartiets helhetlige satsing på skog og skogindustri.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og miljøverndepartementet 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge er staten og regionenes virkemiddel for å stille til rådighet kompetanse og kapital for nyskapende næringsliv. Sammen med de andre delene av virkemiddelapparatet bidrar Innovasjon Norge til økt langsiktig verdiskapning og nyskaping, og å trygge sysselsetting i hele Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forslag til budsjett vris noe av Innovasjon Norges virkemidler fra tilskudd til lån. Summen av denne endringen er en økning i tilgjengelig kapital til oppstartsbedrifter og nyskaping. Målet er at dette skal gi flere etablerere, realisere flere gode prosjekter og mobilisere mer privat risikokapital.

Flertallet viser til at siden 2013 har bevilgningene til næringsrettet forskning økt fra om lag 5 mrd. kroner til 9 mrd. kroner. Denne økningen har gjort det mulig å styrke den norske innsatsen på næringsrettet forskning betydelig. Satsingen er med på å mobilisere private og andre forskningsrettede midler for å styrke innovasjon og nyskaping, og realisere en lang rekke prosjekter for fremtidig verdiskapning som ellers ikke hadde blitt realisert. Satsingen styrker også posisjonen til norske kunnskapsmiljøer innenfor næring og akademia som attraktive partnere i internasjonal næringsrettet forskning.

2.4.24 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen viser til at fylkeskommunene fra og med 2020 overtar oppdragsgiveransvaret for inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet.

Komiteen stiller seg spørrende til hvilke følger dette vil få for øvrige samspillsvirkemidler (klyngeprogrammet, Norsk katapult og Bedriftsnettverk). Målet bør være å se virkemidlene i sammenheng, samt forenkle programmene administrativt og rapporteringsmessig. Her kan blant annet Storbritannia og deres teknologisentre (catapults) være en interessant modell, med fysiske test- og demonstrasjonsfasiliteter med elementer av klynger og inkubatorer. Komiteen mener at Siva skal ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen viser til at satsingen på de modne klyngene som redskap for å realisere nasjonale strategier og løse samfunnsutfordringer bør styrkes. Klyngene kan vise til gode resultater med relativt beskjeden finansiering. Det kan vurderes om flere oppgaver skal pålegges enn i dag, blant annet internasjonale oppgaver knyttet til eksportnæringene. Satsingen på klyngene bør trappes opp og gis langsiktighet.

Komiteen viser til at økosystemet av statlige og andre offentlige bidragsytere til innovasjon, nyskapning, nyetablering og forretningsutvikling, er delt opp basert på funksjon og naturlig oppgavedeling. Dette gir gode muligheter for spesialisering og spisskompetanse innenfor de enkelte felt, men stiller samtidig store krav til samarbeid og samhandling på tvers av virkemidler. Tidligere evalueringer av virkemiddelapparatet viser at de enkelte deler i hovedsak løser sine oppgaver svært godt, og gir en stor merverdi til norsk næringsliv og verdiskaping. Fra og med 2020 overtar fylkeskommunene ansvaret som oppdragsgiver for inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet. Dette er områder hvor kompetanse og samhandling på regionalt nivå kan være avgjørende for å lykkes, gjennom lokal og regional kjennskap til og samhandling med næringsliv, forvaltning og forsknings- og utviklingsinstitusjoner.

Komiteen legger til grunn at en slik organisering vil bidra til bedre måloppnåelse for disse områdene, og større regional og lokal forankring. Utfører vil i de fleste tilfeller fortsatt være som i dag.

Komiteen legger til grunn at dette vil bedre samordning og regional koordinering også inn mot klyngeprogrammene som Innovasjon Norge (Arena, NCE, GCE) administrerer og Norsk katapult som er administrert av Siva.

Komiteen er kjent med at det er en rekke vellykkede industriklynger, initiert og finansiert gjennom klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, som har nådd henholdsvis nivåene Norwegian Centres of Expertise(NCE) eller Global Centres of Expertise (GCE). Dette gjelder for eksempel industriklyngene NCE Maritime Cleantech og GCE Blue Maritime Cluster.

Komiteen vil be regjeringen komme tilbake på en egnet måte med en vurdering av hvordan en kan sikre at verdien av disse klyngene og klyngearbeidet kan ivaretas etter prosjektperiodens utløp.

Komiteen viser også til at det foregår en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne gjennomgangen er klar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke Siva, som spiller en viktig rolle med å tilrettelegge for nærings- og distriktsutvikling over hele landet.

Disse medlemmer ser det derfor som viktig å sikre Sivas egenkapital, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer understreker den avgjørende betydningen regional utvikling har i den grønne omstillingen samfunnet skal gjennom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til de regionale utviklingsmidlene foreslås økt med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der midlene til regional utvikling er styrket.

2.4.25 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at formålet med eksportkredittordningen er å fremme norsk eksport gjennom å tilby et konkurransedyktig tilbud til norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser. Komiteen ser det som positivt at ordningen nå er utvidet til også å omfatte en midlertidig ordning rettet mot kjøp av skip bygget ved verft i Norge til bruk i Norge.

Komiteen merker seg at utlånsporteføljen under ordningen fortsatt er særlig knyttet opp mot olje og gass og maritime næringer, og at porteføljen preges av store enkeltleveranser. Komiteen ser det som positivt at Eksportkreditt Norge neste år skal fortsette arbeidet med å gjøre eksportkredittilbudet bedre kjent også for øvrige deler av norsk næringsliv, bl.a. for små og mellomstore bedrifter og bedrifter innenfor fastlandsnæringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt. Disse medlemmer mener det haster med å ta initiativ til å etablere en slik ordning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med faktisk utforming av en slik ordning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må gjennom et stort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Virkemiddelapparatet i næringslivet må omlegges helhetlig for å sikre at omstillingen går raskest mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.26 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Komiteen viser til at GIEK er en viktig aktør for å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktige garantiordninger. Komiteen merker seg at regjeringen har bedt om en salgs- og avviklingsfullmakt av GIEK kredittforsikring AS, og at GIEK som en del av sitt tilbud skal kunne erstatte dette ved å tilby kortsiktig kredittforsikring fra 2020. Komiteen har videre merket seg at en slik ordning skal være et supplement til markedet. Komiteen vil påpeke behovet norske bedrifter har for å ha velfungerende, god tilgang på kredittforsikringsordninger. Komiteen har videre merket seg at for GIEK er det totalt utestående garantiansvaret på 88 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at GIEK Kredittforsikring AS tilbyr forsikring i et marked som svinger med internasjonale konjunkturer, og at dette er en vital ordning for mange bedrifter innen sjømat og industri. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser har uttrykt motforestillinger mot salg eller nedleggelse av GIEK Kredittforsikring, fordi det er usikkerhet knyttet til hvorvidt fullgode alternativer vil komme på plass.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om salg eller nedleggelse av GIEK Kredittforsikring er preget av en malplassert markedsideologi og privatiseringsiver, og vitner om manglende forståelse for statens rolle i næringspolitikken. Disse medlemmer viser til regjeringens begrunnelse for forslaget, nemlig at manglende lønnsomhet og «potensiell statsstøtteproblematikk» gjør at det «ikke er mulig» å opprettholde selskapet slik det er i dag. Hvordan man slutter fra «potensielle problemer» til «ikke mulig», fremstår for disse medlemmer som et logisk mysterium.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å selge hele eller deler av GIEK Kredittforsikring, men beholde selskapet som i dag.»