Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

4. Personskatt for øvrig

4.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

4.1.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til økende globalt press på kildeskatter og at alle blir tapere dersom kappløpet mot bunnen fremskyndes. Disse medlemmer viser til at en selskapsskatt på 23 pst. er på gjennomsnitt med OECD-land, slik at den internasjonale situasjonen ikke taler for ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer foreslår skatt på alminnelig inntekt på 23 pst., og viser til justeringer i trinnskatten for effekt på marginalskatten for lønnstakere.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i alternativt budsjett om at pensjon skal opptjenes fra første krone innenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, slik at 1 million nordmenn får høyere pensjonsopptjening, samt endre reguleringen slik at pensjonister ikke kommer uforholdsmessig dårlig ut sammenlignet med lønnstakere. Regjeringen velger heller å gi skattefradrag til de som kan spare selv til egen pensjon i ordningen individuell pensjonssparing (IPS). Ordningen er med på å øke forskjellene mellom folk også i pensjonstilværelsen. Innskudd i IPS unndras også fra beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener at aksjesparekonto (ASK) ivaretar behovet for individuell sparing til pensjon, hvor skatten også blir utsatt til realisasjonstidspunkt, men hvor det ikke gis skattefradrag i tillegg. Disse medlemmer foreslår derfor å avskaffe IPS.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer rettferdig inntektsskatt med økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave og middels inntekter. Det vises også til omtale og tabell under punkt 2.3.2.6 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst. i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen. Dette medlem vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem mener at norske myndigheter heller bør intensivere arbeidet – inkludert gjennom internasjonalt samarbeid – for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom å sørge for at multinasjonale selskaper betaler den skatten de skal i landene de opererer i.

4.1.2 Trinnskatt

Sammendrag

Regjeringen foreslår for 2020 å holde satsene i alle trinn uendret, det vil si på 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 180 800 kroner i trinn 1, 254 500 kroner i trinn 2, 639 750 kroner i trinn 3 og 999 550 kroner i trinn 4.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-1.

Som følge av at fylkene Troms og Finnmark slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, er det nødvendig å justere noe i angivelsen av området i dette fylket hvor personer har redusert trinnskatt (tiltakssonen). Det vises til omtale i kapittel 16 i proposisjonen om opprettinger og presiseringer i lovtekst mv. Tilsvarende gjelder for bestemmelsen om fellesskatt til staten.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 §§ 3-1 annet ledd og 3-2 annet ledd første strekpunkt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og figur i punkt 2.3.2.3 foran i denne innstillingen, som illustrerer disse medlemmers mer omfordelende skattesystem. Disse medlemmer foreslår å bruke om lag 4 mrd. kroner for å redusere marginalskatten for lave og midlere inntekter gjennom endringer i trinnskatten til 0,5 pst. i trinn1 og 2,7 pst. i trinn 2. Satsen i trinn 3 endres til 14,7 pst. og trinn 4 endres til 17,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trinnskatten settes til 2 pst. (trinn 1), 4 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4) samtidig som trygdeavgiften reduseres til 8 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 790 000 kroner. Endringene innebærer en skattelette på ca. 1 600 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en betydelig omlegging av trinnskatten:

  • Trinn 1: Innslagspunkt foreslås økt til 210 000 kroner med en sats på 0,9 pst.

  • Trinn 2: Innslagspunkt foreslås økt til 290 000 kroner med en sats på 3,2 pst.

  • Trinn 3: Innslagspunkt foreslås redusert til 600 000 kroner med en sats på 15,2 pst.

  • Trinn 4: Innslagspunkt reduseres til 964 800 kroner, med en sats på 18,2 pst.

  • Nytt trinn 5: Innslagspunkt på 1,5 mill. kroner, med en sats på 27 pst.

Dette medlem viser til at disse forslagene også må sees i sammenheng med blant annet forslag om økt skattesats, økte minstefradrag og økt personfradrag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å bruke 7,8 mrd. kroner på å redusere marginalskatten for de med lavest inntekt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sin merknad under punkt 2.3.2 foran i denne innstillingen, der Rødts forslag til en mer progressiv innretning på trinnskatten beskrives. Totalt innebærer omleggingen et økt proveny på 11,8 mrd. kroner i 2020 sammenlignet med regjeringens forslag.

4.1.3 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, til 104 450 kroner. Minstefradraget er økt betydelig de siste årene. Med forslaget for 2020 vil overgangen fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 232 100 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 87 450 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere marginalskatten for grupper med lav inntekt med 847 mill. kroner ved å endre satsen for minstefradrag for lønnsinntekt og pensjonsinntekt med 4 prosentenheter, til hhv. 49 og 35 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke minstefradraget i lønnsinntekt og pensjonsinntekt med 3 prosentpoeng, til henholdsvis 48 pst. og 34 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt med 1 000 kroner og i minstefradraget for pensjonsinntekt med 2 000 kroner.

4.1.4 Personfradrag

Sammendrag

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 56 550 kroner i 2019. Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. Personfradraget reduseres mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral, jf. proposisjonens punkt 3.2.1. Det gir en skattelettelse på 380 mill. kroner påløpt og 305 mill. kroner bokført i 2020. Lønnsjusteringen av personfradraget anslås i tillegg å redusere provenyet med om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2020.

Personfradraget i 2020 foreslås satt til 51 300 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette personfradraget til 65 000 kroner. Dette er en kraftig økning fra regjeringens forslag for 2020. Dette medlem viser til at dette innebærer lavere skatt på inntekt, noe som er en del av Sosialistisk Venstrepartis grønne skatteveksling, hvor miljøavgiftene økes samtidig som at folk flest får lavere skatt. Med dette forslaget vil de fleste komme godt ut, selv med forslag om store økninger i bl.a. CO2-avgift og veibruksavgift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 52 300 kroner.

4.1.5 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten, i to trinn med ulike satser. Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. For at enslige minstepensjonister fortsatt ikke skal betale skatt av minstepensjon når personfradraget reduseres som følge av omleggingen av NRK-finansieringen, må skattefradraget økes, jf. proposisjonens punkt 3.2.2. Regjeringen foreslår å øke det maksimale fradragsbeløpet til 32 330 kroner. I tillegg foreslås det at nedtrappingen av fradraget i trinn 1 økes fra 15,3 til 16,7 pst.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 198 200 kroner til 204 150 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med veksten i ordinær alderspensjon fra 297 900 kroner til 306 300 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-5. Det vises videre til forslag til endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum.

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift, maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i deler av Troms og Finnmark fylke (tiltakssonen), kilometersatsene i reisefradraget, maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, fiskerfradraget, sjømannsfradraget, bunnbeløpet i formuesskatten og maksimal årlig og samlet sparing i BSU. Dette øker provenyet med om lag 198 mill. kroner påløpt og 158 mill. kroner bokført i 2020. Anslaget inkluderer samspillseffekter og avrundinger ved endringer i skatt på inntekt og formue for personer.

Det vises til proposisjonens tabell 1.4 for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til andre grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader i Innst. 4 L (2019–2020) med forslag til endringer i reisefradraget.

Disse medlemmer viser til at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er dokumentert at lønningene på en arbeidsplass stiger med 14–15 pst. når mer enn halvparten av de ansatte er fagorganisert. For ordna forhold og en lønn å leve av er økt fagorganisering sentralt. Regjeringen har likevel i årets statsbudsjett opphevet et stortingsvedtak fra 2018 om å bidra til å øke organisasjonsgraden. Derfor foreslår disse medlemmer å doble fradraget for fagforeningskontingenten. Den skattemessige verdien av dette er nærmere 960 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der følgende endringer foreslås:

  • Fagforeningsfradraget økes til 4 235 kroner

  • Nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner

  • Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

  • Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner, samt at bunnfradraget settes til 15 000 kroner

  • Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

  • Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utenlandske arbeidstakere som er til ugunst for norske arbeidstakere, og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer viser ellers til at ordningen med skattlegging av naturalytelser innebærer en rekke utfordringer og har medført økt byråkrati og økte kostnader for norsk næringsliv. Videre viser disse medlemmer til at Regnskap Norge mener de opprinnelige reglene for skattefrihet for rimelige personalrabatter som gjaldt allment hos arbeidsgiver, fungerte rimelig godt. Det synes også som de nye reglene har fått en mer omfattende virkning enn forutsatt i forarbeidene. Disse medlemmer viser til høringsnotat fra Regnskap Norge, der det påpekes at de nye naturalytelsesreglene, sitat:

« ikke bare innebærer vesentlige merbyrder for næringslivet, men som med sin millimeternøyaktighet og fulle bredde ikke er mulig å etterleve i praksis. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette her, annet enn at vi på det sterkeste vil oppfordre til at reglene gjennomgås på nytt i et kost/nytte perspektiv, med sikte på forenklinger. Vi kan ikke si oss ferdig snakket om saken når vi har et regelverk som er så omfattende og detaljrikt at det ubønnhørlig vil gjøre vanlige folk til lovbrytere.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 med et forslag om å gjeninnføre skattefrihet for rimelige personalrabatter.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av regelverket for skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert byråkrati og forenkling av rapportering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke sats ut over inntektsuavhengig fradrag for jordbruk mv. til 42 pst, og øke maksimalt fradrag til 200 000 kroner. Sats i fiskerfradraget foreslås økt til 33 pst. med øvre grense på 180 000 kroner. Sjømannsfradraget foreslås økt til 33 pst. med en øvre grense på 100 000 kroner.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 7 700 kroner.

Dette medlem viser til at ordningen Boligsparing for ungdom (BSU) i utgangspunktet har en god begrunnelse, nemlig å bidra til at unge sparer mer for å få egenkapital til sin første bolig. Dette medlem viser til at omfanget og utgiftene til ordningen har vokst betraktelig siden den først ble introdusert, og at den nå koster om lag 1,4 mrd. kroner i året. Dette medlem mener en så dyr ordning ellers ville ha vært avkrevd overbevisende resultater og måloppnåelse.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå har sett på hvordan ordningen fungerer. I en artikkel publisert på deres nettside 8. november 2017 skriver de at mer enn fire av ti av de som sparer i BSU, allerede eier egen bolig. Videre finner de at de med høyest inntekt sparer mest:

«Blant den firedelen som tjener minst, får 32 pst. skattefradrag for BSU-sparing, mens tallet er 48 pst. i den firedelen som tjener mest. Det er også i den høyeste inntektsklassen at vi finner flest som sparer det maksimale beløpet i ordningen, med en andel på 34 pst. I den laveste firedelen var tilsvarende andel 16 pst.»

SSB finner også grunner til å tro at sparing gjennom BSU er sterkt avhengig av foreldrenes formue:

«En rimelig antakelse er at mange unge, ofte studenter med lave inntekter eller nyetablerte med anstrengt økonomi, mottar økonomisk støtte fra foreldre til sin BSU-sparing.

Skattestatistikken har ikke opplysninger om i hvor stor grad unge mottar økonomisk støtte fra foreldrene, men tallene viser likevel at de unge som kommer fra de mest formuende hjemmene, også er de som oftest benytter BSU-ordningen, og det er også de som sparer mest.

[ ]

Unge fra familier med høy formue er også de som oftest sparer det maksimale beløpet i BSU. Blant barn av foreldrene med den minste nettoformuen er det 14 prosent som får maksimalt skattefradrag, mens 37 prosent av barna med de rikeste foreldrene får maksimalt skattefradrag på 5 000 kroner.»

Dette medlem viser til at BSU dermed i stor grad fungerer som en ordning som tjener dem som uansett har råd til å spare. Det er ingenting som tyder på at ordningen fungerer sosialt utjevnende. De som har lav inntekt eller ikke har formuende foreldre, sparer i langt mindre grad gjennom BSU enn de med bedre økonomiske forutsetninger.

Dette medlem peker på at pengene som i dag går ut gjennom BSU-ordningen, dermed i stor grad treffer dem som ikke trenger dem, mens de som trenger dem, ikke har anledning til å spare i utgangspunktet. Dette medlem peker videre på at det er åpenbart at det finnes bedre og langt mer målrettede måter å bruke 1,4 mrd. kroner i året på boligsosiale tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en omfattende satsing med en kraftig økning til Husbanken til boligsosiale tiltak, flere utleieboliger og økt bostøtte for utsatte grupper, tilpasning og etablering av bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser og tilskudd til heis. I tillegg foreslås det å redusere dokumentavgiften, som er enda et hinder for å komme seg inn i boligmarkedet.

Dette medlem ser med bekymring på berøringsangsten andre partier har for boligpolitikken, og hvordan enkelte partier kritiserer alle forslag til endring av skattereglene tilknyttet bolig. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å avskaffe BSU-ordningen har blitt møtt med krisemaksimering fra enkelte av dagens regjeringspartier. Denne typen skyttergravstaktikk bidrar ikke til en opplyst debatt om hvordan boligpolitikken best kan utformes, og de som taper mest på det, er dagens unge og andre grupper som står utenfor boligmarkedet.

Dette medlem viser på denne bakgrunn til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle BSU-ordningen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke utbytteskatten til 35 pst., tilsvarende en oppjusteringsfaktor på 1,52 gitt 23 pst. skattesats.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gjeninnføre fordelsbeskatningen av egen bolig. Denne beskatningen ble fjernet i forbindelse med skattereformen i 2005. Dette medlem viser til at en slik beskatning har gode fordelingsegenskaper, da de som har høyest inntekt og formue også har de største verdiene knyttet til bolig. Når bolig i stor utstrekning er fritatt for beskatning, er dette noe som i størst grad kommer høyinntektsgruppene til gode. Dette er et skattetap som resten av skattebetalerne, også de med lav inntekt, må betale gjennom høyere skatt.

Dette medlem viser til NOU 2003:9 Skatteutvalget, hvor det også understrekes at skatt på bolig har gode fordelingsvirkninger. Utvalget foreslo også å stramme inn fordelsbeskatningen. Videre skrev utvalget:

«Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort.»

Utvalget skriver videre at et bortfall av rentefradraget særlig ville ramme yngre husholdninger. Dette medlem er enig i dette. De yngre husholdningene har høyere gjeldsgrad og ville blitt uforholdsmessig hardt rammet av bortfall av rentefradraget. En fordelsbeskatning vil dermed være en ordning som skaper større balanse i skattesystemet for eiendom, demper prispresset, fører til økt effektivitet i skattesystemet og bedrer fordelingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2019–2020), hvor det framgår av fordelingstabellen at en gjeninnføring av fordelsbeskatningen vil ha gode fordelingsvirkninger. Kombinert med lavere skatt på inntekt vil de fleste tjene på denne endringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle den nye ordningen for skattefavorisert individuell pensjonssparing som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 100 000 kroner, å øke satsen til 45 pst. og sette den øvre grensen til 200 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 200 000 kroner og at satsen settes til 35 pst.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lånet som er over 3,99 mill. kroner, eller 7,99 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for resten av lånet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å prøve ut en Miljøfunn-ordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, særfradraget for enslige forsørgere og en rekke andre fradrag. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, å øke fradragssatsene for kost og losji, å øke særfradraget for enslige forsørgere, samt å prisjustere sjømannsfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget for det nye slitertillegget som skal erstatte sluttvederlagsordningen.

4.2 Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

Opsjonsskatteordningen behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.2.

4.3 Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

Besøksreiser behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.3.

4.4 Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

Kildeskatt behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.4.

4.5 Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.

Underholdsbidrag behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.5.

4.6 Aksjesparekonto

Aksjesparekonto behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.6.

4.7 Forskuddssatser og takseringsforskriften

Se Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.7 om fastsettelse av forskuddssatser og satser i takseringsforskriften.

4.8 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås justert fra 2019 til 2020, se tabell 4.1 i proposisjonen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Arveavgift

Sammendrag

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2020 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag kan utformes. Resultatene av utredningen skal presenteres sammen med forslaget til statsbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det skal være pliktig å innrapportere arveoppgjør til skattemyndighetene, slik at innhenting og publisering av statistikk over mottatt arv kan gjeninnføres slik det ble gjort fram til 2014.»

Disse medlemmer viser til at arv er en betydelig bidragsyter til at økonomiske forskjeller opprettholdes og forsterkes mellom generasjoner. Disse medlemmer viser videre til at skatt på arv er en skatt som det ikke kan argumenteres med har uheldige vridningseffekter. Disse medlemmer peker på det urimelige i at alle som jobber og tjener egne penger må betale skatt på inntekt, mens det er skattefritt å få overført verdier gjennom arv som man ikke har lagt ned noen arbeidsinnsats for. Når arbeidslinjen er gjennomgående i resten av samfunnet, er det påfallende at dette ikke gjelder for noen av de aller rikeste i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er innlysende at arveavgiften bør gjeninnføres. Denne bør likevel ikke utformes på samme måte som den tidligere arveavgiften, men på en mer treffsikker og omfordelende måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 pst, med gradvis opptrapping til 50 pst. skatt på arv over 100 mill. kroner.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at skattlegging av arv er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og for å motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. En stor andel av landets aller rikeste personer har arvet formuene sine, og de økonomiske forskjellene er økende. Dette medlem mener at en bedre og mer progressiv modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør gjeninnføres så snart som mulig.

Forrige kapittel
Neste kapittel