Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

18. Andre forslag og merknader

18.1 Skattlegging av vannkraftverk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk som ble overlevert finansministeren 30. september 2019. Utredningen er sendt på høring med frist 1. januar 2020. Flertallet viser videre til at utredningens forslag ikke ligger til behandling i dette statsbudsjettet, og vil følgelig ikke ta stilling til utredningen før Stortinget har mottatt en sak til behandling. Flertallet se frem til å behandle saken på vanlig måte.

Flertallet vil likevel fremholde at utvalgets forslag har skapt usikkerhet i bransjen og blant kraftkommuner. Flertallet forventer derfor at regjeringen så snart som mulig konkluderer i saken og sender den over til Stortinget for endelig behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil vise til at kraftskatteutvalget leverte sin utredning, NOU 2019: Skattlegging av vannkraftverk, 30. september 2019.

Disse medlemmer vil påpeke at oppdraget til kraftskatteutvalget var å fjerne hindre for lønnsomme investeringer i vedlikehold, opprustning og utvidelse av vannkraftanlegg.

Disse medlemmer mener utvalget med sin rapport ikke svarer på den bestillingen. Disse medlemmer viser til at utvalget ikke hensyntar politiske føringer gitt fra Stortinget og setter samtidig i spill eksisterende ordninger som skal sikre vertskommunene en rettmessig andel av verdiskapingen som vannkraftoppbyggingen gir opphav til, og som sikrer at lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier.

Disse medlemmer peker på at utvalgets anbefalinger har skapt stor usikkerhet og uro og har bidratt til at planlagte utbyggings- og oppgraderingsprosjekter er satt på vent. Disse medlemmer har merket seg at NOU 2019 er på høring med høringsfrist 1. januar 2020. Av hensyn til forutsigbarhet for næringen, kommunene og andre berørte, mener disse medlemmer det er viktig å gjøre politiske avklaringer som må ligge til grunn ved det videre arbeidet med kraftverksbeskatningen.

Disse medlemmer peker på at en samlet bransje mener konsesjonsordningene og eiendomsskatten ikke er til hinder for å få oppgradering og opprusting av vannkraftverkene.

Disse medlemmer viser til revisjon av konsesjonslovene i 2017 og en enstemmig energi- og miljøkomité i Innst. 438 L (2016–2017):

«Komiteen viser til at industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven i over 100 år har vært fundamentet for forvaltning av våre vannkraftressurser.

Gjennom avgifter, beskatning, konsesjonskraft og lignende mekanismer har man sikret at allmennheten får en del av verdiskapingen, og at de lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier. Hensyn til natur og miljø og annen bruk av arealer og vann har blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter dette lovverket.»

Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig energi- og miljøkomité under behandling av Meld. St. 25 (2015–2016), i Innst. 401 S (2015–2016) uttalte:

«Komiteen viser til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen.»

Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.

Disse medlemmer vil videre vise til at reglene om eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg ble vurdert i forbindelse med endringene i eiendomsskattereglene for verk og bruk. Stortinget vedtok da å videreføre reglene for kraftproduksjonsanlegg.

Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.

Disse medlemmer vil vise til at både kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene alle mener at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet. Grunnrenteskatten ble innført for å beskatte den ekstraordinære avkastningen utnyttelsen av en begrenset naturressurs gir opphav til, den såkalte superprofitten, men har utviklet seg til en skatt på normalavkastningen, og i noen tilfeller også beskatter vannkraftverk som går med underskudd.

Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at utvalget har foreslått at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatten endres slik at småkraft fra 1,5 MW undergis vanlige regler for grunnrenteskatt. Disse medlemmer går imot utvalgets forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedjustere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk fra 4,5 til 3 pst. med virkning fra 2020 og frem til nytt beregningssystem for denne renten er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med et forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk, som tar hensyn til markedsrentene og sikrer at renten under dagens forhold vil være lavere enn den gjeldende renten.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 med et forslag om å oppheve maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der grunnrenteskatten reduseres til 36 pst. jamført med regjeringens forslag. Samtidig foreslås naturressursskatten økt til 1,4 øre per kWh, hvorav 1,2 øre per kWh til kommunene. Disse medlemmer viser til at vannkraftnæringen er viktig for Norge og bør ha et skatteregime som sikrer investeringer i bransjen samtidig som skattegrunnlagene for kommuner og fylkeskommuner opprettholdes. Disse medlemmer viser til en rekke andre grep på kraftområdet i Senterpartiets alternative statsbudsjett som sikrer en vekstkraftig næring som bidrar med arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunn i hele Norge.

18.2 Omsetningsavgift på private helseforsikringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de som har råd til å betale for egne helseforsikringer, har også råd til å bidra til vår felles velferd. Disse medlemmer foreslår også å innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.

18.3 Avskrivningssatser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere den forhøyede avskrivningssatsen for elvarebiler og vurdere høyere avskrivningssatser for lav- og nullutslippsskip i nærskipsfart, samt utrede hvordan dette kan utformes i praksis.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der ordninger med startavskrivninger for maskiner mv. (saldogruppe D) foreslås gjenopprettet og avskrivningssatsen for skip mv. (saldogruppe E) foreslås økt fra 14 til 20 pst. Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil styrke investeringsinsentivene i norsk industri generelt og i maritim industri spesielt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innføre 10 pst. ekstra startavskrivning for nyanskaffelser av, og påkostninger på, driftsmidler i saldogruppe d (maskiner, inventar mv.). Dette medlem mener dette er et godt virkemiddel for å gjøre det mer lønnsomt å investere når samfunnet skal inn i en helhetlig grønn omstilling.

18.4 Skatteinsentivordningen for langsiktig investering i oppstartsselskap

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle den såkalte skatteinsentivordningen for langsiktig investering i oppstartsselskap. Dette medlem peker på at denne ordningen i praksis er et målrettet skattekutt til dem med høy formue, og at ordningen heller ikke har noen overbevisende positive ringvirkninger.

18.5 Skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle IPS. Disse medlemmer peker på at ordningen er et unødvendig skattekutt til dem som uansett har råd til å spare. Disse medlemmer mener pensjonsordningene må være brede og omfatte alle som trenger det. Da må også de kollektive pensjonsordningene være rettet inn på en måte som understøtter dette. De som ligger an til å få lav pensjon, har i liten grad mulighet til å spare tilstrekkelig gjennom IPS, mens de som uansett har relativt høye inntekter, blir tildelt ytterligere skattefordeler gjennom denne ordningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, som foreslår å fjerne skattefavorisert individuell sparing til pensjon gjennom IPS-ordningen, med virkning fra 1. januar 2020.

18.6 Beskatning av petroleumssektoren

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avskaffe leterefusjonsordningen, og fjerne ordningen med friinntekt for petroleumssektoren. Dette medlem mener det er på høy tid å gå gjennom alle skattefordeler og særordninger for oljeselskapene, for å sikre at skattesystemet bidrar til den grønne omstillingen framfor å bli et hinder.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å øke selskapsskatten til 23 pst., og at særskatten senkes tilsvarende for å oppnå uendret skattenivå på selskapsskatt og særskatt for petroleumssektoren.

18.7 Selskapsskatt

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke skattesatsen til 23 pst.

18.8 Båtmotoravgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gjeninnføre båtmotoravgiften som gjaldt til 2014, med unntak for elmotor og batteri. Dette medlem viser til at en slik omlegging av avgiftene vil gjøre det mer lønnsomt å investere i nullutslippsteknologi også i båter.

18.9 Avgift på uttak av torv

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at myr og våtmark demper flom, lagrer karbon og gir trekkfugler et sted å raste. Samtidig er en tredjedel av all myr under skoggrensa i Norge allerede borte. Disse medlemmer peker på at store arealer med myr fortsatt ødelegges årlig, blant annet til uttak av torv til hagejord, samt drenering for utbygging i jordbruk og skogbruk. Bruk av det ikke fornybare råstoffet torv i f.eks. hagejord er en betydelig kilde til klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet skal lage en plan for å fase ut torv innen 2025. Det er flere måter å oppnå dette målet på. I dag finnes det få andre kilder til for eksempel hagebruk, og et forbud i dag kan derfor være vanskelig. En avgift vil bidra til å synliggjøre de egentlige kostnadene ved disse naturinngrepene og klimagassutslippene, og skaper insentiv for å utvikle, og ta i bruk, andre råstoff med sikte på en full utfasing om få år. Avgift på bruken av torv vil sikre at det ikke blir forskjell på om torven kommer fra Norge eller er importert.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på bruk av torv hvor kostnadene for klima blir synliggjort.»

18.10 Taxfree

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at taxfree-ordningen i dag fungerer som en ren subsidie av flyreiser foran mer klimavennlige alternativer. Det er ingen grunn til at taxfree-ordningen skal fortsette å eksistere. Dette medlem mener at et minstekrav må være at Vinmonopolet står for alkoholsalget i taxfree-butikker på norske flyplasser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan taxfree-ordningen kan avskaffes, samtidig som hensynet til distriktsflyplasser ivaretas.»

18.11 Miljøavgift for jomfruelige og miljøskadelige produkter

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Dette medlem mener vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Dette medlem mener vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås innført en avgift som skal reflektere et produkts økologiske avtrykk. Dette medlem vet at det vil være en stor jobb å implementere et slikt avgiftssystem, men at kloden og vi vil være tjent med en slik omlegging.

18.12 Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Forrige kapittel
Neste kapittel