Søk

Innhold

2. Utgangspunkt og hovedtrekk

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2019–2020)

Inntekter

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

80 900 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

119 000 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

86 700 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

2 080 000 000

71

Skatt på overskudd

2 460 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

41 800 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

90 600 000 000

74

Arealavgift mv.

1 600 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 900 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

1 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 100 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

300 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

325 600 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

14 500 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

6 700 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

12 000 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

9 100 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 250 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

4 900 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 100 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

20 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

11 300 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 900 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

115 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

8 700 000 000

71

Svovelavgift

1 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

390 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

55 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 000 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

6 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 490 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

3 200 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

200 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

2 100 000 000

71

Miljøavgift på kartong

50 000 000

72

Miljøavgift på plast

30 000 000

73

Miljøavgift på metall

5 000 000

74

Miljøavgift på glass

95 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

1 900 000 000

5562

Totalisatoravgift

70

Totalisatoravgift

120 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

10 800 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift - stiftelser

24 094 000

73

Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

44 366 000

74

Avgift - forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

75

Kino- og videogramavgift

32 000 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

247 880 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet - sektoravgift

119 150 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift

62 685 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5 700 000

73

Legemiddelleverandøravgift

211 000 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

75

Sektoravgift tobakk

15 000 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

164 300 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 600 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 550 000

74

Fiskeriforskningsavgift

267 300 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

49 650 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

170 000 000

72

Jeger- og fellingsavgifter

90 000 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

814 500 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

20 670 000

72

Fiskeravgifter

19 460 000

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

690 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

445 700 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

171 500 000

72

Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet

50 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

342 900 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

156 500 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

202 600 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

1 224 680 275 000

Netto rammeområde 21

-1 224 680 275 000

2.2 Stortingets rammevedtak

I Stortingets vedtak 27. november 2019 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 224 680 275 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2019–2020), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2019–2020).

2.3.2.2 Hovedmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at skatte- og avgiftsinntektene er grunnlaget for finansieringen av velferdssamfunnet vårt. Flertallet mener målet med skattesystemet bør være å finansiere velferdsgodene så effektivt som mulig. Skattepolitikken skal innrettes slik at ressursene utnyttes på best mulig måte og gir grunnlag for vekst i næringslivet. Skattesystemet må være innrettet slik at flere lønnsomme arbeidsplasser skapes og sysselsettingen øker. Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.

Flertallet mener det er viktig at reduksjonen i skatter og avgifter fortsetter for å øke verdiskapingen i norsk økonomi og gi større frihet til familiene og den enkelte. Skatter og avgifter skal legge til rette for mer miljøvennlig atferd og bidra til omstilling i næringslivet. Forenklinger av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens økonomiske politikk og et viktig virkemiddel for å fremme økonomisk vekst. Norge har lagt bak seg en periode med fallende oljepris og økt offentlig pengebruk i møte med nedgangen i norsk økonomi. Nå som det er gode tider i norsk økonomi, er det viktig at staten holder igjen på den offentlige pengebruken.

Flertallet viser til at de største skatte- og avgiftsendringene i årets forslag til statsbudsjett er fjerningen av NRK-lisensen, 5 pst. økning av CO2-avgiften og fjerning av 350-kronersgrensen. Opsjonsskatteordningen utvides, og utilsiktede tilpasningsmuligheter i formuesskatten tettes. Nye utslippsverdier (WLTP) i engangsavgiften for personbiler innføres provenynøytralt ved å nedjustere satser og oppjustere innslagspunkter i CO2-komponenten. Flertallet viser til at omleggingen av finansieringen av NRK til finansiering over statsbudsjettet gjennom redusert personfradrag slår positivt ut for minstepensjonistene, som følge av at de ikke betaler skatt. En husstand med to inntekter kommer om lag uendret ut.

Flertallet viser videre til at veibruksavgiften settes ned for at økt CO2-avgift ikke skal slå ut i økt pris på drivstoff. Flertallet mener dette er viktig for mange som er avhengige av bil i hverdagen.

Flertallet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2020 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på om lag 0,5 mrd. kroner påløpt, mens de bokførte skatte- og avgiftsendringene er 66 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg med dette forslaget til statsbudsjett har redusert de samlede skatter og avgifter med om lag 25,5 mrd. kroner påløpt siden den tiltrådte i 2013. Skattelettelsene har kommet folk flest til gode ved at trinnskatten er økt mindre enn reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt, samt at minstefradraget er økt. Om lag halvparten av personskattelettelsene har gått til personer som tjener under 600 000 kroner. Med forslaget til statsbudsjett for 2020 vil en vanlig familie ha fått til sammen 48 000 kroner i skattelettelser over disse årene siden regjeringen Solberg tiltrådte.

Flertallet mener det er positivt for vanlige folks lommebøker at det tas sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom fra fem til fire promille fra og med 2021. Dette skal ses i sammenheng med kommuneopplegget i kommuneproposisjonen til våren. Dette vil bidra til å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Flertallet vil understreke at årets skatte- og avgiftsopplegg vil styrke vekstevnen i økonomien, lette omstillingen og gi rom for å skape nye arbeidsplasser.

2.3.2.3 Arbeiderpartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de økonomiske forskjellene mellom folk øker i Norge, både forskjeller i inntekt og forskjeller i formue. De topp 10 pst. med størst formue eide nærmere 60 pst. av den private formuen i Norge i 2016. Den aller rikeste 1-prosenten eide 21 pst. av all formue. Med andre ord – hver femte krone i Norge som er plassert i formue, er eid av den rikeste prosenten.

Disse medlemmer mener at økte økonomiske forskjeller er et samfunnsproblem. Det største problemet er at bakgrunn og lommebok i større grad avgjør hvordan det går med deg i livet. Land med store økonomiske forskjeller mellom folk har også mer psykisk og fysisk sykdom. Dersom du fødes inn i en familie med lav inntekt, kan du forvente å leve kortere og ha flere helseplager enn om du har høy inntekt. Det er grunnleggende urettferdig. I tillegg fører konsentrasjon av formue til konsentrasjon av makt. At enkeltindivider kan kjøpe seg til mer innflytelse er en trussel mot demokratiet.

Disse medlemmer viser til at forskjellene øker fordi de rike drar ifra. Store formuer er som en snøball som begynner å rulle. Med vekst i avkastning blir formuene bare større og større. Regjeringen øker farten på denne snøballen. De har gitt de aller rikeste nærmere åtte milliarder kroner i samlet skattekutt siden 2014. Summen av nye skattekutt i de årlige budsjettene er nå oppe i 25,5 milliarder kroner. Men skattekutt fra 2014 henger fortsatt ved og fortsetter å gi økte formuer for de som har mest år for år. Akkumulerte skatte- og avgiftskutt er oppe i 107 milliarder kroner. Norges rikeste har dermed fått en gavepakke fra regjeringen Solberg tilsvarende halve årets uttak fra oljefondet.

Disse medlemmer mener dette er urettferdig. De som har de sterkeste skuldrene, skal bære den tyngste børa, og Arbeiderpartiet foreslår mer skatt til dem som tåler det og mindre skatt til dem som trenger det. Derfor foreslår disse medlemmer å øke formuesskatten for de rike. I en fersk rapport slår SSB fast at skattesystemet er mindre omfordelende nå enn da regjeringen Solberg tok over i 2013. Disse medlemmer mener dette er å gå i feil retning, og gjør derfor skattesystemet mer omfordelende i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Tabellen nedenfor viser hvordan Arbeiderpartiets skattesystem slår ut i inntektsstigen. Alle som tjener 750 000 kroner eller mindre, får mindre skatt. De som tjener mer må bidra med noe mer til fellesskapet. Verdien av pendlerfradrag og Arbeiderpartiets rause fagforeningsfradrag er ikke inkludert i disse tallene.

Endring i inntektsskatt med Arbeiderpartiets forslag for 2020, kroner per person, minus betyr skatteletter:

bildetil3S-1

2.3.2.4 Senterpartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for en fullstendig oversikt over partiets prioriteringer på skatte- og avgiftsområdet, herunder tabeller og oppstillinger.

Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ – og der skattebyrden fordeles etter evne. Disse medlemmer er uenig i regjeringens politikk med å bruke usosiale avgifter som rammer folk flest for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er etter disse medlemmers syn å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse, og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Disse medlemmer er skeptiske til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer viser til at den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,3 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med 3,9 mrd. kroner. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Disse medlemmer mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår partiet å redusere elavgiften med mer enn en halv mrd. kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn og fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften fullstendig. Disse medlemmer mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben eller har barn som skal leveres i barnehage. Disse medlemmer mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapes

Disse medlemmer viser til at navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I vårt alternative statsbudsjett for 2020 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO2-avgiften for noen mindre bedrifter, viderefører fritak for CO2-avgift for naturgass og LPG til visse industrielle prosesser og innfører redusert elavgift for landbruket og skip i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også prioriterer å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Partiet foreslår også å forbedre andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge. Videre påpeker disse medlemmer at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet, og at de som kjører drosje skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor setter av 41 mill. kroner i sitt alternative budsjett for å gjeninnføre fradrag for drosjer i engangsavgiften. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om reduksjon av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 10 pst.

Disse medlemmer foreslår også å øke fisker- og sjømannsfradragene, samt redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 pst. i formuesskatten.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring, men mener at også skattesystemet kan ha en omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 1 600 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil de som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Senterpartiets opplegg for 2020 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2020:

Bruttoinntektstall inkl. skattefrie ytelser

Antall

Gj.snittlig bruttoinnt.

Skatt

Endring i skatt

Skatt

Endring i skatt

Herav endr. formuessk.

Personer

Kroner per person

Mill. kroner

Mill. kroner

Kroner per person

Kroner per person

Kroner per person

150 000–199 999 kr

183 121

175 146

2 086

-17

11 392

-91

66

200 000–249 999 kr

295 097

224 372

5 239

-38

17 753

-129

60

250 000–299 999 kr

311 580

275 131

10 731

-66

34 441

-213

80

300 000–349 999 kr

343 375

324 923

17 969

-136

52 332

-396

78

350 000–399 999 kr

327 460

374 831

22 791

-188

69 599

-574

120

400 000–449 999 kr

323 577

425 114

28 234

-273

87 256

-843

128

450 000–499 999 kr

319 790

474 642

33 180

-361

103 755

-1128

150

500 000–599 999 kr

559 486

548 217

71 556

-816

127 895

-1459

193

600 000–749 999 kr

546 014

666 112

91 847

-741

168 214

-1357

281

750 000–999 999 kr

371 131

853 525

90 625

1171

244 185

3154

600

1 000 000–1 999 999 kr

262 173

1 289 820

112 693

4172

429 843

15 914

2 015

2 000 000–2 999 999 kr

26 196

2 379 589

23 028

1149

879 070

43 858

8 537

3 000 000 kr og over

16 846

6 241 250

39 911

2939

2 369 176

174 474

47 801

Senterpartiet mot avgifter

Disse medlemmer peker på at også avgiftspolitikken til Senterpartiet kommer folk flest til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet som eneste parti foreslår å redusere avgiftene med 3,7 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Bakgrunnen for dette er at avgifter rammer folk flest hardere enn de rikeste, noe regjeringens egen tabell (under) tydelig demonstrerer.

bildetil3S-2

Figur 2. Fordelingsegenskapene til skatter og avgifter (Kilde: Prop. 1 LS (2019–2020) Statsbudsjettet 2020)

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet står for en skatte- og avgiftspolitikk for folk flest. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet prioriterer vanlige folk og lokalt næringsliv fremfor å gi skattelettelser til de aller rikeste og internasjonal storkapital.

Arbeid til folk i hele Norge

Velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Ett av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at ukontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fagforeningsfradraget med 10 pst. til 4 235 kroner. I tillegg foreslår vi å fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, og som gir mange utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser over 200 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med over 50 pst. siden den blå-blå regjeringen overtok. Dette gir 4 000 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med om lag en halv mrd. kroner i årets budsjett, og i tillegg gå imot at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen foreslår fra neste år.

Trygghet og stabilitet

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom for å bruke finanspolitikken for å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer fremhever at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å forstå for både personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter og privatpersoner er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går mot regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Vi mener dette vil svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, gi et dårligere tilbud til brukerne og utgjøre en betydelig risiko for tapte skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår flere forenklinger av skattesystemet, bl.a. ønsker partiet å gjeninnføre skattefrihet for rimelige personalrabatter som regjeringen avviklet i statsbudsjettet for 2019. Denne skatteøkningen utgjør en betydelig byråkratisk rapporteringsbyrde for mange arbeidsgivere, samt en urimelig skatteøkning for ansatte. I tillegg rammer denne skatteøkningen blant annet kulturlivet og idretten, der sponsorbilletter gir skatteplikt både for ansatte og forretningsforbindelser som deltar.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for mest mulig fulle fly på de store flyrutene i Norge, og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvotesystemet. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår derfor i det alternative statsbudsjettet sitt for 2020 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslettelse på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virker

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, også på det som omsettes ut over omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen vil gjøre det dyrere å velge klimavennlig og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Beregninger viser at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren. Senterpartiet mener dette er et meningsløst forslag, og vil videreføre avgiftsfritaket på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd, eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Senterpartiet foreslår derfor å reversere avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i sitt alternative budsjett. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker disse medlemmer å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår partiet å opprette et CO2-fond for næringstransporten i tråd med næringslivets ønsker.

Disse medlemmer og Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedprioriteringer i Senterpartiets alternative skatte- og avgiftsopplegg for 2020:

Tiltak

Mill. kroner

Lavere avgifter for folk og bedrifter

Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre

-700

Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre

-100

Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer

-800

Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 pst. (transport, overnatting mv.)

-450

Redusere elavgiften med 1,3 øre per kWt (ordinær sats)

-560

Fjerne saftavgiften

-100

Fjerne totalisatoravgiften

-100

Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift

-100

Gjeninnføre fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften

-41

Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr

-5

Innføre redusert sats for elavgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet

-4

Gi landbruket redusert sats i elavgiften fra 1. juli

-75

Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer

-80

Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelindustrien

-5

Reversere økn. 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport innenriks sjøfart

-13

Reversere økningen fra 2020 av CO2-avgiften for fiske i nære farvann

-240

Videreføre fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

-55

Videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff ut over omsetningskravet

01

Skatteendringer som gir omfordeling til folk flest

Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 pst.

-2 590

Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 pst.

-224

Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 pst. (-0,2 pst.)

-1 250

Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser

-460

Reversere at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget

-12

Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent 10 pst. til 42 350 kroner

-62

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

-45

Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner

-12

Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner

-6

Gjeninnføre skattefritak for personalrabatter/naturalytelser

-230

Øke satsen i formuesskatten til 1 pst. og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner

1 936

Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 pst. (+0,1 pst.)

200

Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 pst. (+1,8 pst.)

2 570

Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 pst. (+1,8 pst.)

1 480

Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 790 000 kr

1 821

Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

40

Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere

20

Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere

45

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6

2 225

Skatteendringer som sikrer bedre konkurransevilkår for norske bedrifter

Øke rabatten for driftsmidler og gjeld i formuesskatten til 40 pst.

-85

Fjerne 350-kronersgrensen ved netthandel for varer i den forenklede ordningen fra 1. mars

45

Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.)

-340

Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst.

-140

Ikke prisjustere avgift på sjokolade og sukkervarer mv.

-30

Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen

-1 740

Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015

15

Videreføre dagens tollregler for tekstiler

134

Tiltak for lokal verdiskaping

Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner

02

Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg

-60

Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst.

02

Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 pst.

02

Heve renten for friinntekten for vannkraftverk med 1 prosentpoeng

02

1 ikke kronevirkning i 2020

2 Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2020

2.3.2.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 2 S (2019–2020) for en helhetlig presentasjon av Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, inkludert forslag til skatte- og avgifter for 2020.

Dette medlem viser til at skatte- og avgiftsforslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har to hovedformål. De skal styrke fordelingen av goder og byrder i samfunnet, og samtidig fremme en mer miljøvennlig adferd.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett viser hvordan det er mulig å også bruke avgiftssystemet for å kutte utslipp uten at dette trenger å gå på bekostning av fordelingsmessige hensyn, eller treffe dem som bor i distriktene hardere enn dem som bor i byer og bynære områder. Dette medlem viser til at de aller fleste, også de som kjører betydelige antall kilometer i året, kommer godt ut med disse forslagene.

Dette medlem viser videre til at fordelingseffektene av forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er svært gode, og viser til fordelingstabellen for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett i Innst. 2 S (2019–2020). Dette medlem peker på at alle med inntekt under 600 000 kroner ville fått betydelige skattereduksjoner med forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser videre til egne merknader under det enkelte kapittel i denne innstillingen.

2.3.2.6 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2020. Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare. Der vi går fra en bruk-og-kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at vi må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2020.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

  • Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest og reduserer den for de som har minst.

  • Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

  • En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur; Målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk, og fiskeri.

  • En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Den sittende regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner de siste årene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot dem som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. Regjeringens skattelettelser for dem som i dag har mest, bidrar til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig fjernes verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Samtidig foreslås å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i fjor gikk imot å redusere skatten fra 23 til 22 pst. Dette medlem viser til at også i årets alternative budsjett foreslår Miljøpartiet De Grønne at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 750 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 750 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

  • Personfradraget økes til 72 000 kroner.

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Trinn 3: Innslagspunkt 639 750 kroner, med sats 17,2 pst.

  • Trinn 4: Innslagspunkt 999 550 kroner, med sats 20,2 pst.

  • Nytt trinn 5: Innslagspunkt 1,6 mill. kroner, med sats 27 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Bruttoinntekt

Antall

Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Kroner

MDGs forslag basert på nye innslagspunkt, endringer i pst. og fradrag økes til 72 000 kroner

0–1 50 000

518 600

3 200

-400

150 000–200 000

183 100

11 400

-2 100

200 000–250 000

295 100

17 800

-2 700

250 000–300 000

311 600

34 400

-3 900

300 000–350 000

343 400

52 300

-4 300

350 000–400 000

327 500

69 600

-3 900

400 000–450 000

323 600

87 300

-3 600

450 000–500 000

319 800

103 800

-3 200

500 000–600 000

55S9 500

127 900

-2 600

600 000–750 000

546 000

168 200

-700

750 000–1 000 000

371 100

244 200

7 500

Over 1 000 000

305 200

575 400

42 400

Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt og som derfor må fases ut. I dag fører regjeringen Solberg en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som «[e]t finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten som til sammen vil ha en bokført effekt på over 7 mrd. kroner i 2019:

  • Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

  • Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

  • Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

  • Avvikle leterefusjonsordningen, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO2-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

En sterkere omfordeling fra de som har mest til de som har minst gjennom skatteseddelen. Øker satsen fra 23 til 22 pst. og personfradraget til 72 000 kroner. Alle med inntekter under 750 000 kroner får lavere skatt med dette forslaget.

1 390 mill. kroner

Innføring av en trinnskatt også for skatt på formue. De med høyest formuer betaler mer i skatt. Samtidig økes bunnfradraget til 1,7 mill. kroner. Verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fjernes.

2 640 mill. kroner

Begrense subsidieringen av boliglån ved å foreslå et tak på 3,99 mill. kroner for fradrag for renter på lån.

1 780 mill. kroner

Fjerne subsidiene av dyre forbrukslån. Fjerne retten til fradrag for renter på forbrukslån. Trolig ikke provenymessig effekt i 2020.

0

Fjerne oljesektorens skattesubsidier gjennom raske avskrivninger og investeringsfradrag. Provenyeffekten fremover vil bli på over 10 mrd. kroner, men det første årets effekt er lavere.

7 200 mill. kroner

Økt satsing på økonomisk kriminalitet og arbeid for å skattlegge multinasjonale selskap som i dag flytter inntektene sine til skatteparadis, vil gi økt skatteinngang.

500 mill. kroner

Norske verft og skipsindustri styrkes ved å endre avskrivningsreglene.

-68 mill. kroner

Det gjøres mer lønnsomt å velge elektriske næringskjøretøy ved å redusere avskrivningen for fossile næringskjøretøy.

120 mill. kroner

Øke fiskerfradraget til 200 000 kr samtidig som vi øker satsen til 35 pst.

-68 mill. kroner

Øke satsen og beløpsgrensen for fradrag i sjømannsfradraget.

-51 mill. kroner

Etablere en Miljøfunnordning med skattefradrag for miljøinvesteringer i alle sektorer.

-150 mill. kroner

Skattefunn, forbedrer vilkårene – ikke provenyeffekt i 2020.

Avvikle skattefinansiert individuell pensjonssparing.

340 mill. kroner

Innføre en avgift på handel med aksjer og obligasjoner for å redusere spekulasjoner.

2 640 mill. kroner

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sine tidligere alternative budsjett har foreslått å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner. Dette medlem viser til at regjeringen vil fjerne denne i 2020, samtidig som de vil innføre et fritak for toll på tekstilvarer under 3 000 kroner. Dette medlem støtter ikke denne omleggingen.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO2-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), du vil også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO2-fond for landbasert næringstransport. Fondet drives enten etter NOX-modellens prinsipper, eller det legges til Enova. Samtidig foreslår dette medlem å dele ut igjen inntektene fra regjeringens flypassasjeravgift. Dette innebærer at 1,9 mrd. kroner deles ut igjen til folk bosatt i Norge.

Redusere prisen på kollektivreiser

Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. og fjerner derfor totalt momsen på kollektivreiser.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken og elektrifisering av transportsektoren

Dette medlem foreslår å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å

  • innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport – for å hjelpe med å skifte ut fossil nyttetransport.

  • redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde enn de har hatt tidligere og er et fullgodt alternativ for de fleste.

  • innføre mva.-fritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

  • en dobling av NOx-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensning.

  • reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2020 hvor noen av hovedsatsingene er som følger:

Fjerne momsen på frukt og grønt.

-3 000 mill. kroner

Fjerne momsen på økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som får halv moms (12,5 pst.).

-380 mill. kroner

Fjerne momsen på kollektivreiser

-1 650 mill. kroner

Fjerne moms på gjenbruk og reparasjon av klær og sko, husholdnings- og fritidsvarer.

-500 mill. kroner

Fjerne moms på gjenbruk og reparasjoner av elektronikk.

-200 mill. kroner

Økt moms på kjøtt fra 15 til 20 pst.

1 000 mill. kroner

Sjokolade og godteri har i dag samme lave momssats som mat. Mat gis lavere sats av fordelingshensyn og fordi det er ønske om lavere pris på mat. Miljøpartiet De Grønne ser ikke grunn til at den lave momsen for mat også omfatter godteri og sjokolade og øker derfor momsen for disse varene.

1 900 mill. kroner

Fjerne fritak for toll på tekstilvarer under 3 000 kroner.

10 mill. kroner

Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyseteavgift i stedet for dagens flypassasjeravgift da dette vil gi større insentiver til å kjøre med fulle fly. Avgiften differensieres på utenlands- og innenlandsflyvninger samtidig som avgiften differensieres også innenlands. Dette for ikke å gjøre det uforholdsmessig dyrt for de som ikke har togtilbud.

10 300 mill. kroner

Øke CO2-avgiften på mineralolje til flytrafikken til 1 000 kroner per tonn, samtidig som vi fjerner fritaket for mineraloljeavgift for flytrafikken.

1 113 mill. kroner

Øke momsen for flytrafikken fra lav sats 15 pst. til høy sats 25 pst.

800 mill. kroner

Momsfritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

-10 mill. kroner

Avvikle taxfree-salget på tobakk og alkohol.

1 475 mill. kroner

Øke tobakksavgiften med 15 pst.

740 mill. kroner

Opptrapping over 2 år av CO2-avgiftskomponenten i engangsavgiften for varebiler for å likestille varebiler og personbiler.

750 mill. kroner

Øke elavgiften med 1 øre .

425 mill. kroner

Redusere vekstfradraget for ladbare hybridbiler til 10 pst.

750 mill. kroner

Avgiftene for personbiler økes med 50 pst. for alle intervaller (1 mrd. kroner) samtidig som vi reduserer nederste innslagspunkt til 70 g/km.

1 500 mill. kroner

Doble NOx-komponenten i engangsavgiften.

180 mill. kroner

Reversere reduksjon i engangsavgiften for snøscooter og motorsykler (130 mill. kroner), båtmotoravgift (200 mill. kroner) og campingtilhengere (90 mill. kroner).

420 mill. kroner

Innføre en klimabelønningsordning og dele ut inntektene fra økte bensin- og dieselavgifter for personbiltransport. Inntektene deles ut igjen med like mye per hode og betales ut én gang per år – over skatteseddelen. (Null provenyeffekt – inntektene deles ut igjen.)

0 kroner

Innføre en klimabelønningsordning for næringslivstransport. Øke bensin- og dieselavgiften og sette de økte inntektene inn på et fond som enten forvaltes av Enova eller av næringslivet selv. (Null provenyeffekt – inntektene settes på et fond.)

0 kroner

Fjerne redusert sats for grunnavgift på mineralolje for fiskebåter og fritak for veksthusnæringen.

265 mill. kroner

Innføre en særavgift for produkter med stor miljøbelastning.

3 290 mill. kroner

Dette medlem ber regjeringen utforme en modell for skattlegging av oppdrettsanlegg, fordi disse påfører villaks og sjøørret store skader. Skattleggingen bør utformes slik at det gir insentiv til redusert miljøbelastning fra oppdrettsanlegg.

900 mill. kroner

Øke avgiften på sukker med 40 pst.

60 mill. kroner

Innføre en avgift på 10 kroner per kg på all fossil plastemballasje.

1 100 mill. kroner

Øke CO2-avgiften til 750 kroner tonnet, samtidig som fritak fjernes for veksthus og for fiske og fangst i nærfarvann. Anslag for effekt for bensin og diesel til landtransport er tatt ut.

2 342 mill. kroner

Deponering av gruveavfall har negative effekter på naturen, og det foreslås derfor etablert en miljøavgift for å gi insentiver til redusert deponering.

350 mill. kroner

2.3.2.7 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. Etter dette medlems syn har offentlige velferdstjenester i lang tid vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, samtidig som de økonomiske forskjellene har økt. Dette medlem påpeker at for å snu denne utviklinga trengs en kraftig satsing på fellesskapsløsningene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2020 hvor det er foreslått tiltak som styrker og forbedrer dagens velferdstjenester, og samtidig utvider dem slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

Dette medlem understreker at en slik utvidelse av fellesskapet også krever en plan for bedre finansiering av fellesskapet, som kan motvirke utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Dette medlem viser til at resultatet av regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2020 vil være et skattenivå som ligger om lag 25,5 mrd. kroner lavere enn i 2013, og som følgelig gir et mindre handlingsrom for å finansiere offentlig velferd over offentlige budsjetter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å reversere denne utviklingen, med en netto økning i skatter og avgifter på 30 mrd. kroner. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke skatten på selskapers overskudd fra 22 til 23 pst. Det gir ingen provenyeffekt i 2020, men 3,2 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2021. I tillegg øker Rødt satsen for finansielle virksomheter fra 25 til 26 pst. Det gir heller ingen provenyeffekt i 2020, men 830 mill. kroner i økte skatteinntekter i 2021. Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse, som bare gir et kappløp mot bunnen. Dette medlem mener selskapsskatten må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødt sitt alternative statsbudsjett om en mer progressiv trinnskattmodell som gir et økt proveny på 11,8 mrd. kroner bokført i 2020, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget justerer satser og innslagspunkter som reduserer eller holder skatten uendret for personer med inntekt under 600 000 kroner og som øker progressiviteten gjennom å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at med Rødts forslag vil personer med inntekter under 600 000 kroner ha om lag samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 72 pst. av befolkningen. Dette medlem vil også bemerke at modellen i Rødts alternative budsjett innebærer en særlig skatteskjerpelse for personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt, en gruppe som utgjør knapt 1 pst. av norske skatteytere.

Tabell 1: Fordelingseffekt av Rødts trinnskattemodell

Bruttoinntekt

Andel personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt

Kroner

Gj.snittlig skatt, regjeringas forslag

Kroner

Rødts skatteendring

Kroner

0-200 000

16 pst.

88 600

5 300

0

200 000-400 000

29 pst.

302 300

44 400

-400

400 000-600 000

27 pst.

495 500

110 500

-1 000

600 000-1 mill.

21 pst.

741 900

199 000

5 000

1-2 mill.

6 pst.

1 289 800

429 800

28 300

Over 2 mill.

1 pst.

3 886 100

1 460 500

115 400

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem viser til at Rødts progressive inntektsskatt innebærer økt beskatning av de fleste av landets aller rikeste. Men på skattelistene står flere personer med store formuer oppført med null i inntekt, og dermed betaler de ikke inntektsskatt. I 2017 gjaldt dette 16 av landets 100 rikeste, som Kjell Inge Røkke, Øystein Stray Spetalen og Petter Stordalen. Dette medlem viser til at når Høyre påstår at formuesskattekutt har gått til de med lavest inntekt, har det i vesentlig grad kommet de aller rikeste til gode.

Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. De siste 20 årene har andelen av all formue som eies av den rikeste prosenten økt fra 15 til 21 pst.

Dette medlem viser til at årets liste fra bladet Kapital over Norges 400 rikeste, viser at Norge nå har 341 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste i gjennomsnitt for årene 2013–2019 har vokst med 9 pst. årlig. Veksten for kapitaleiere på toppen er med andre ord milevis høyere enn veksten i vanlige folks lønninger eller i samfunnet for øvrig. Det innebærer etter dette medlems mening at den økonomiske eliten øker sin makt og innflytelse over norsk økonomi i et raskt tempo, og at denne konsentrasjonen er et problem i seg selv. Ettersom en liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men de er aldri på valg – vil stemmeseddelen vår etter dette medlems mening ikke kunne måle seg med den makta de har over samfunnet. Som økonomen Thomas Piketty har vist, trengs det kraftige politiske grep for å motvirke denne utviklingen fordi avkastning på kapital er høyere enn lønnsveksten. Dette medlem mener det er et demokratisk problem når konsentrasjonen av formue øker slik vi har sett over lang tid.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer på til sammen 15,55 mrd. kroner i 2020:

  • 1. Progressiv formuesskatt (8,7 mrd. kroner)

  • 2. Økt skatt på utbytte (6,85 mrd. kroner)

  • 3. Progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med i underkant av 7 mrd. kroner, inkludert de foreslåtte endringene i budsjettforslaget for 2020. De siste årene har regjeringa både redusert satsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og økt verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld opp til 25 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har i regjeringas forslag en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2020 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at dette isolert sett gir 3 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2020, det aller meste fra rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt også foreslår en progressiv omlegging av formuesbeskatningen, der de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden. Gjennom å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. til 1,7 mill., vil personer med mellom 1,5 og 1,7 mill. kroner i nettoformue ikke lenger måtte betale formuesskatt med Rødts modell. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst. slik den var fram til 2013. Det etableres ut over dette flere trinn, i form av en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 0,8 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,04 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet innebære 8,7 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2020.

Tabell 2: Fordelingseffekt av en mer progressiv formuesskatt

Nettoformue

Antall personer

Andel personer

Nettoformue gjennomsnitt

Rødts endring Kroner

Negativ nettoformue

1 733 500

39,4 pst.

688 800

0

0-1 mill.

1 823 000

41,4 pst.

274 400

0

1 mill.-5 mill.

742 500

16,9 pst.

2 456 800

1 100

5 mill.-10 mill.

68 600

1,6 pst.

6 677 900

17 200

10 mill.-50 mill.

32 600

0,7 pst.

17 033 600

91 500

Over 50 mill.

4 300

0,1 pst.

167 115 000

1 357 900

I alt

4 404 500

100,0 pst.

1 677 500

2 500

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2018 på over 500 mrd. kroner, eller om lag 30 pst. av hele statsbudsjettet. Økningen fra 2017 var på hele 24 pst., ifølge SSB. Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men mellom eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmodellen medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Forskere fra SSB har anslått at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt beskattet løpende som utbytte, ville inntektsulikheten i snitt vært om lag 25 pst. høyere de siste ti årene. Inntektsandelen til de 0,1 pst. rikeste er beregnet til å være omtrent dobbelt så høy i årene etter 2005 dersom man tar hensyn til de store tilbakeholdte inntektene til rike aksjeeiere. Dette medlem mener disse anslagene viser at Norges aller rikeste er mye rikere enn folk flest tror, sammenlignet med gjennomsnittsnordmannen.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det er foreslått å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 6,1 mrd. kroner bokført i 2020, relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at skjermingsrenta for aksjeutbytte for 2020 anslås til 1,8 pst. En person som eier aksjer som han eller hun har kjøpt for 55 mill. kroner, vil dermed kunne motta utbytte på 1 mill. kroner uten å betale en eneste krone i utbytteskatt. Dette medlem viser til at over 80 pst. av alt utbytte i 2017 tilfalt en liten gruppe på 0,5 pst. av befolkningen over 17 år, og at det også er i all hovedsak disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem slår fast at Rødt mener det ikke er rimelig at «sikker avkastning» på aksjeinntekter skal være unntatt skattlegging, og at dette er en unødvendig skatterabatt til Norges aller rikeste. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, noe som anslås å ha en provenyeffekt i 2020 på 720 mill. kroner.

Arveskatt

Dette medlem ønsker et samfunn med små forskjeller, og viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine. Norge trenger en ny modell som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Dette medlem viser til at arveavgiften ga, fram til den ble fjernet av den sittende regjeringa med virkning fra 2014, årlige inntekter på rundt 2 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at en svært problematisk konsekvens av dette er at statistikk over arv ikke lenger publiseres av Statistisk sentralbyrå, og at Finansdepartementet derfor oppgir å ikke ha tilstrekkelig datagrunnlag til å beregne provenyet av den progressive modellen for arveskatt med et bunnfradrag på 5 mill. kroner som Rødt tar til orde for i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at det likevel, basert på hvor store beløp som frivillig ble oppgitt som mottatt arv eller gave på 2018-selvangivelsen, er mulig å anslå at en slik skattemodell ville gitt flere milliarder kroner i inntekter for fellesskapet hvert år. Basert på denne modellen vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2018 var det bare 670 personer som mottok over 5 mill. kroner i arv eller gave, noe som etter dette medlems mening viser at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men at det er verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet. Dette medlem viser videre til at statistikken Rødt har innhentet, viser at de aller rikeste har benyttet tiden godt etter at den borgerlige regjeringa fjernet arveavgiften. I 2018 ble det overført over 100 mrd. kroner skattefritt mellom generasjonene, og bare 70 personer fikk alene overført 63 av disse milliardene.

Dette medlem understreker at målet med en slik skatt ikke først og fremst er å øke inntektene til fellesskapet, men å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. En ny og mer progressiv modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør etter dette medlems mening gjeninnføres så snart som mulig.

Begrensninger på rentefradrag og sparing i BSU

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på BSU-ordningen og å sette et tak på gjeld som gir fradrag for renteutgifter på 50 G (om lag 5 mill. kroner). Disse endringene er anslått å gi et proveny på 1,365 mrd. kroner i 2020.

Reversere skatteøkninger

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter, viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det også foreslås skattekutt for vanlige arbeidsfolk. Fradragssatsene for kost og losji økes fordi dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst de siste årene. Dette medlem påpeker at å bare nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med prisveksten siste to år for å bedre privatøkonomien for denne gruppen. I tillegg prisjusteres sjømannsfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget for det nye slitertillegget som skal erstatte sluttvederlagsordningen.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer drøyt 400 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2019. Til sammen kutter Rødt skatter for 1,1 mrd. kroner.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet i hovedsak med skatter, ikke avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye. Dette medlem viser til SSB-rapport 2019/30, som viser at de 40 pst. lavest lønte i befolkningen betaler mer i avgifter etter seks år med denne regjeringen enn de gjorde i 2013. I motsatt ende av inntektsskalaen har de rikeste prosentene fått store avgiftslettelser, særlig ved kjøp av dyre elbiler.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som økt flypassasjeravgift og CO2-avgift, samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt økt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 3,1 mrd. kroner på å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 600 000 kroner, med et tilleggsfradrag til personer med inntekt under 250 000 kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å kutte 1 350 mill. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til 10 pst. og å redusere merverdiavgiften på norskproduserte frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser i tillegg til forslag om å øke avgifter som ikke betales direkte av forbrukere, som økt avgift på engangsemballasje for drikkevarer, en ny miljøavgift for oppdrettsselskaper og avgift på deponering av gruveavfall.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under punkt 3.1.2.6 i Innst. 2 S (2019–2020).