3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Grethe Andersen, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og uavhengig representant Ulf Leirstein,
viser til Dokument 3:6 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse
av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten – hvor målet har vært å vurdere om Petroleumstilsynets
tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen viser til at rapporten
omfatter perioden 2013–2017, og at undersøkelsen bygger på en bred gjennomgang
av Petroleumstilsynets tilsynspraksis, blant annet basert på dybdestudier
av fire innretninger og landanlegg. Dybdestudiene omhandler Petroleumstilsynets
oppfølging av produksjonsinnretningen Goliat, hendelsen på boreinnretningen
Songa Endurance i 2016, hendelsene på Mongstad i 2014 og 2016 og
hendelser på Nyhamna landanlegg. I rapporten kommer det frem at
Riksrevisjonen mener at Petroleumstilsynet har liten påvirkning
på oljeselskapenes sikkerhetsarbeid.
Komiteen viser til at det
er Stortingets klare forventning at petroleumsvirksomheten følger
opp Stortingets vedtak om at helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal
ha topp prioritet. I oljenæringen er det risiko for alvorlige ulykker
som kan få store konsekvenser for mennesker, miljø og materielle
verdier. Komiteen mener derfor
at det er viktig å få klarhet i om tilsynspraksisen til Petroleumstilsynet
har den ønskede effekt på selskapenes arbeid med sikkerhet. Det
vises til Stortingets behandling og Innst. 385 S (2017–2018) om
helse og miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. I innstillingen slås
det fast at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende
på helse, miljø og sikkerhet. Ansvaret for sikkerheten er plassert
hos rettighetshaverne i petroleumsvirksomheten og skal ivaretas
av dem. Petroleumstilsynet skal gjennomføre tilsyn og bruke tilgjengelige
virkemidler til å påvirke, følge opp og påse at rettighetshaver
ivaretar dette ansvaret.
Komiteen viser til hovedfunnene
i undersøkelsen som kan oppsummeres slik:
-
Petroleumstilsynets
tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt
på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
-
Enkeltepisoder viser
at Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk ikke bidrar til å avdekke
alvorlige sikkerhetsutfordringer.
-
Selskapene utbedrer
ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet
følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
-
Petroleumstilsynet
tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for
det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
-
Petroleumstilsynet
følger i hovedsak opp hendelser på en god måte.
-
Petroleumstilsynet
ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig
forsvarlig.
-
Arbeids- og sosialdepartementet
sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets
effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for
IKT-sikkerhet på en god nok måte.
Komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet
ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig
forsvarlig. Petroleumstilsynet burde ha forsikret seg om at alt
var i orden, og at det som gjensto av aktiviteter og utbedringer,
var blitt gjennomført før de gav samtykke til å ta i bruk innretningen.
Petroleumstilsynet involverte Equinor som rettighetshaver for å
gjennomgå og verifisere at Eni gjorde det som var nødvendig for
å kunne starte opp driften på Goliat, men rapporten fra Equinor
ble ikke etterspurt før samtykke ble gitt. Petroleumstilsynet fikk
ingen bekreftelse på om avvikene ble fulgt opp på en tilfredsstillende
måte. De valgte å stole på Eni om at alt var i orden, noe som i
ettertid viste seg å ikke stemme.
Komiteen mener også at dybdestudien
av Songa Endurance-hendelsen vitner om at det er grunn til bekymring.
Riksrevisjonens vurdering er at Petroleumstilsynet ikke har sikret
seg at Equinor har lært av tidligere alvorlige hendelser. Equinors
egen gransking av hendelsen i 2016 viste at økonomiske hensyn kom
foran hensynet til sikkerhet, og at det var medvirkende årsak til
at hendelsen inntraff. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet
i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer
for å etterkomme pålegg, og i for liten grad undersøker at planer
og tiltak er gjennomført.
Komiteen har merket seg at
Petroleumstilsynet de siste par årene har styrket kompetansen innenfor IKT.
Den økende digitaliseringen gjør petroleumsindustrien mer utsatt
for angrep som følge av avanserte, digitale trusler og sårbarheter.
Utviklingen går fort, og endringstakten er høy. Komiteen synes det er bra
at Petroleumstilsynet har styrket arbeidet med IKT-sikkerhet, og
at de vil følge opp næringens arbeid på dette området gjennom flere
tilsyn.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
anbefalinger til Arbeids- og sosialdepartementet, som er følgende:
-
Sikre at Petroleumstilsynet
i større grad gjennomfører risikobaserte kontroller av at regelverksavvik utbedres,
og at pålegg etterleves
-
Sikre at Petroleumstilsynet
tar i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor selskapene der
dette er påkrevd, og trapper opp bruken av strengere reaksjonsmidler
etter behov
-
Utvikle en mer relevant
måte å måle resultater og effekter av tilsynets virksomhet som dekker
behovet for styringsinformasjon
-
Sørge for at Petroleumstilsynet
følger opp IKT-sikkerhet i petroleumsvirksomheten på en bedre måte
Komiteen registrerer
at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen understreker viktigheten
av et høyt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten og ønsket om
å være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Denne ambisjonen
har tverrpolitisk støtte i Stortinget, og hele næringen stiller
seg også bak denne ambisjonen.
Aktørene har selv
et ansvar for HMS-arbeidet. Petroleumstilsynets ansvar er å følge
med på at de gjør dette arbeidet i henhold til regler og krav. Tilsynet
er derfor basert på aktørenes systematiske oppfølging av egen virksomhet.
Petroleumstilsynets tilsynsarbeid er basert på dialog og tillit.
Men dersom tilsyn med pålegg ikke blir fulgt opp, kan Petroleumstilsynet
sette inn reaksjoner og ta i bruk de virkemidlene de har til rådighet.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
når den vektlegger betydningen av et sterkere og mer kraftfullt tilsyn
og at Petroleumstilsynet noen ganger kan være tydeligere i sin reaksjonsbruk.
Basert på risikovurderinger er det nødvendig å etterprøve at avvik
og pålegg følges opp. Komiteen registrerer
at statsråden er enig i dette.
Det vises til at
Petroleumstilsynet i etterkant av Meld. St 12 (2017–2018) ble bedt
om å tydeliggjøre og videreutvikle sin tilsynsstrategi og virkemiddelbruk. Komiteen har
også merket seg at det er et potensial for å dokumentere saksbehandlingen
av bekymringsmeldinger bedre i tilsynets arkivsystem.
Komiteen er tilfreds med Riksrevisjonens
funn om at Petroleumstilsynet i hovedsak følger opp hendelser og
bekymringsmeldinger på en god måte. Det vises til at Petroleumstilsynets
aktiviteter er langt mer enn verifikasjoner og revisjoner. Tilsynets
oppfølging omfatter også behandling av søknader og samtykker, ulike
typer møter med selskapene, innsamling av hendelsesdata og analyse
av risiko, gransking av hendelser og behandling av enkeltsaker i
alle faser av virksomheten.
Komiteen finner det sterkt
kritikkverdig at Goliat-plattformen ble tatt i bruk uten at plattformen
var sikkerhetsmessig forsvarlig. Komiteen har merket seg at
også statsråden tar dette på alvor. Komiteen registrerer at Petroleumstilsynet
i ettertid har fått ansvar for et utredningsprosjekt hvor det skal
være fokus på læring og forbedring med utgangspunkt i de utfordringene
og forbedringstiltakene man hadde blant annet på Goliat-plattformen.
Utredningen skal omfatte alle faser og vil bli et nyttig verktøy
både for næringen og myndighetene.
Komiteen registrerer at de
effektmålinger og effektrapporteringer som Petroleumstilsynet har
gjennomført, ikke har gitt kvalitativt god nok informasjon om effekter
av tilsynets arbeid. Det vises til at det jobbes med å få på plass
bedre styringsinformasjon om effekter av tilsynets arbeid. Det er
blant annet nylig gjennomført brukerundersøkelser som vil kunne
gi bedre informasjon om hvordan Petroleumstilsynets arbeid påvirker virksomhetene.
Komiteen vil også bemerke
at det er mange eksempler på at Petroleumstilsynets tilsyn har god
effekt, og at det har en positiv innvirkning på selskapenes HMS-arbeid. Komiteen har
i forbindelse med behandlingen av rapporten vært på befaring på
landanlegget Mongstad. Dybdestudien i rapporten handler om en alvorlig
gasslekkasje på Mongstad i 2016 og en IKT-sikkerhetshendelse i 2014.
Equinors gransking av gasslekkasjen i 2016 viste at selskapet ikke
hadde fulgt opp alle avvikene som Petroleumstilsynet påpekte i forbindelse med
tilsyn som ble gjort i perioden 2010–2012. Ifølge Riksrevisjonen
har Petroleumstilsynets oppfølging av IKT-sikkerheten i Equinor
hatt liten effekt. I rapporten ble det vist til IKT-sikkerhetsmessige
utfordringer i Equinor som Petroleumstilsynet i liten grad har greid
å fange opp.
På Mongstad fikk komiteen en
god presentasjon av virksomheten og hvordan det jobbes systematisk med
HMS og sikkerhet i alle ledd. Vedlikeholdsarbeidet i bedriften er
høyt prioritert. Tidligere hendelser og nestenulykker blir brukt
som læringseksempler og inngår i det kontinuerlige risikoarbeidet.
Det er innført et begrep; «Jeg er sikkerhet» som definerer standarden
i bedriften. Alle har et ansvar for sikkerheten. Ledelsen i bedriften
setter sikkerhet som første prioritet, med lav terskel for å stanse
anlegg. Dette har gitt gode resultater, antallet alvorlige hendelser
er redusert. Samarbeidet med Petroleumstilsynet fungerer godt. Partene
opplever tillit til hverandre og har utarbeidet gode systemer for
gransking ved hendelser og planer for tilsyn med oppfølging og evaluering.
Komiteen merket seg at ledelsen
og tillitsvalgte på Mongstad mener at dagens modell er bra. De ønsker en
videreføring av dagens system- og risikobaserte modell for oppfølging
av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. De mente
det er viktig å hegne om og styrke den tillitsbaserte modellen og
passe på å innfri krav og pålegg som avdekkes ved tilsyn, slik at
tilliten ikke undergraves.
Komiteen gjennomførte en åpen
høring den 13. mai 2019, med operatørselskaper, arbeidsgiverforeninger,
fagforeninger, hovedverneombud, Petroleumstilsynet og Arbeids- og
sosialdepartementet ved statsråden.
Komiteen fikk gjennom høringen
bekreftet at Riksrevisjonens rapport blir tatt på høyeste alvor.
Både operatørselskapene, arbeidsgiverforeningene, fagforeningene,
hovedverneombudene, Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet
var alle enige om at sikkerheten i petroleumsnæringen skal ha høyeste
prioritet. Petroleumsvirksomheten har potensial for storulykker.
Industrien opererer innenfor naturgitte og teknologiske vilkår som
innebærer at feil og uhell kan skje som kan føre til alvorlige skader
på mennesker, miljø og materielle verdier.
Komiteen registrerte at operatørselskapene
sa seg enige i alvoret i de funnene og hendelsene som står omtalt
i rapporten. De vektla hvilken viktig lærdom de har fått av hendelsene,
og informerte om hva som er gjort av tiltak og endringer for å lukke
avvik og styrke sikkerhetsarbeidet. Representanten fra Equinor sa:
«Arbeidet med å
styrke sikkerhetsarbeidet er kontinuerlig, vi kan aldri si at vi
har kommet i mål.»
Og videre:
«Sikkerhet er ferskvare
og krever full oppmerksomhet til enhver tid, hver dag.»
Det fremkom i høringen
en stor enighet om å fortsette med den tilsynsstruktur og den modellen
vi har for et tillitsbasert tilsyn i petroleumsnæringen. Komiteen merket
seg at det ble pekt på flere viktige områder for forbedringer som
sammenfaller med det Riksrevisjonen påpeker i sin rapport. Det gjelder
videreutvikling av partssamarbeidet i den enkelte virksomhet. Et
velfungerende to- og trepartssamarbeid er en viktig forutsetning
for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon
og gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar er
avgjørende for et trygt og godt arbeidsmiljø. Komiteen vil understreke viktigheten
av at det legges til rette for at det blir attraktivt å ta på seg
rollen som verneombud, og at verneombudene og tillitsvalgte får
mulighet til å utøve sine verv på en god måte. I høringen kom det
frem at verneombudene bør inkluderes bedre i arbeidet som skjer
i forkant av tilsyn og inspeksjoner. Flere gav uttrykk for viktigheten
av påfyll av kunnskap og kompetanse, både i forhold til regelverk
og prosedyrer i næringen.
I høringen ble det
pekt på viktigheten av at Petroleumstilsynet må bli enda tydeligere
i sin oppfølging. Tilsynet må følge tettere opp at pålegg etterleves
og avvik rettes opp. Statsråden sa at Petroleumstilsynet skal videreutvikle
sin tilsynsstrategi, med en sterk og tydelig tilsynsoppfølging og
ta i bruk hele bredden av virkemidler når det er nødvendig. Komiteen merket
seg at flere tok til orde for flere uanmeldte tilsyn der det er
mulig å få gjennomført. Komiteen vil understreke viktigheten
av at utenlandske operatører på norsk sokkel får informasjon og
opplæring i den norske modellen, vårt sikkerhetsregime, trepartssamarbeidet
og den tillitsbaserte modellen vi bygger på. Under høringen sa direktøren for
Petroleumstilsynet at de nå er tydeligere overfor nye aktører på
å formidle og å oppnå forståelse for den norske arbeids- og sikkerhetskulturen
når det gjelder tillitsbasert samarbeid og et godt partssamarbeid. Komiteen er
tilfreds med at dette tas på alvor.
Komiteen mener Petroleumstilsynet
må styrke sin tilsynsvirksomhet ytterligere, særlig gjelder dette
for arbeid med installasjoner og anlegg som skjer utenfor landets
grenser. Komiteen er
særlig opptatt av at hele produksjonsprosessen må følges, slik at
man er sikker på at de anlegg som kommer til norsk sokkel er i henhold
til de krav og forordninger som blir stilt.
Komiteen viser til innspill
fra Tekna, som hevder at tilsyn med digital sårbarhet er svært begrenset.
De mener at det bør gjennomføres flere tilsyn på dette området.
Tilsyn med digital infrastruktur krever avansert digital sårbarhets-kompetanse. Komiteen mener
at Petroleumstilsynet bør tilføres ytterligere ressurser for å styrke
sin kompetanse innenfor IT-sikkerhet.
Komiteen registrerer at dagens
HMS-regime i petroleumsvirksomheten har bred støtte. Det er stor
enighet i næringen og hos partene i arbeidslivet om at dagens tillitsbaserte
modell har vært viktig for det høye sikkerhetsnivået i næringen
og den positive sikkerhetsutviklingen de siste årene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil
understreke at det har vært rett å øke bevilgningene til Petroleumstilsynets
tilsynsvirksomhet, men mener kuttet som tilsynet har fått gjennom
regjeringens såkalte ABE-reform på 8,5 mill. kroner de siste årene,
har vært med på å svekke tilsynets funksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser
til at Petroleumstilsynets virksomhet som sådan har blitt styrket
og ikke svekket de siste årene. Det vises her til statsrådens svar
i høringen 13. mai 2019 hvor det fremgår at tilsynet samlet sett er
betydelig styrket, selv om administrasjonen er redusert som følge
av ABE-kuttet.
På spørsmål fra
representanten Dag Terje Andersen DTA om hvor mye som var kuttet
i virksomheten til Petroleumstilsynet som følge av ABE-reformen,
svarte statsråden:
«Det er ca. 8,5
mill. kr de siste årene som er redusert som følge av ABE-kuttet.
Tilsynet er styrket med 21 mill. kr i varig bevilgning og 15 mill.
kr i 'kortere' bevilgninger i forbindelse med konkrete prosjekter.
Samlet sett er det styrket, men i administrasjonen er det redusert
med 8,5 mill. kr de tre siste årene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det har vært lite fokus på hva slags lønns- og arbeidsvilkår
som er stilt til ansatte som produserer produksjonsanlegg og installasjoner i
utlandet, og flertallet er
derfor opptatt av at dette arbeidet skal utføres av fagmedarbeidere
som gjør installasjonene sikre og arbeidsplasser trygge når de tas
i bruk i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av et aktivt tilsynsarbeid i petroleumssektoren.
Disse medlemmer viser i den sammenheng til påplussingen i partiets
alternative budsjett for 2017, 2018 og 2019. Begrunnelsen for forslagene
var nettopp å møte en periode med innsparinger og risiko for reduksjon
av nødvendig vedlikehold med økt tilsynsaktivitet.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonens rapport har alvorlige påpekninger.
Komiteen forventer at statsråden
pålegger Petroleumstilsynet å arbeide videre med de utfordringene som
er skissert i rapporten, slik at tilsynet kan fylle sin rolle på
en sterk og tydelig måte.