Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:92
S (2018–2019) om bedre oversikt med lønns- og arbeidsvilkår samt
at det fremmes fem forslag.
Komiteen er opptatt av at det
føres en politikk som bygger opp under at flest mulig har hele,
faste stillinger med gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen viser
til at for å redusere bruken av avtaleformer uten forutsigbarhet
for arbeid og lønn, særlig i bemanningsbransjen, er det med virkning
fra januar 2019 blant annet innført en definisjon av fast ansettelse
i arbeidsmiljøloven. Adgangen til innleie ble også strammet inn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget i 2018 vedtok å stramme inn innleiereglene mot
daværende regjeringspartiers stemmer. Disse medlemmer viser samtidig til
at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre
en kontrollfunksjon, til tross for at disse reglene trådte i kraft
1. januar 2019. Dette viser regjeringens svake innsats for et seriøst
arbeidsliv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til side 19 i Meld. St. 12 (2018–2019), Anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2017–2018, der Arbeids- og sosialdepartementet skriver
følgende i brev av 15. januar 2019 om oppfølging av vedtak nr. 821
av 4. juni 2018:
«I Prop. 1 S (2018–2019)
for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids-
og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling
av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017– 2018), Lovvedtak
69 (2017–2018). Departementet har igangsatt et arbeid med å utrede
tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie,
slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Regjeringen
vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’»
Flertallet,
viser også til at regjeringen og partene i arbeidslivet de siste
årene har arbeidet aktivt og bredt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
gjennom tre ulike strategier. Oppfølging av offentlige anskaffelser
er en viktig del av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at de fleste arbeidstakere i Norge har en god arbeidshverdag,
men det er samtidig en foruroligende tendens at en for stor del
av arbeidslivet preges av useriøsitet. En for stor del av arbeidslivet
baseres på innleie av arbeidskraft og midlertidige stillinger. Disse medlemmer viser
til viktigheten av en langt kraftigere politikk mot sosial dumping
og arbeidslivslivskriminalitet og for et arbeidsliv hvor flest mulig
får hele, faste stillinger med betaling og arbeidsvilkår i tråd med
norske lønns- og arbeidsvilkår. Eksempelvis peker LOs strategi mot
arbeidslivskriminalitet på en rekke tiltak regjeringen ikke har
gjennomført, hvorav flere fremmes av forslagsstillerne.
Komiteen mener
det offentlige gjennom sine anskaffelser må gå foran i arbeidet
med å fremme et seriøst arbeidsliv. Et viktig element i dette er
å gjøre det enklere å finne frem til og å velge seriøse leverandører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det allerede finnes regler om innsynsrett for tillitsvalgte
på de allmenngjorte områdene, og at dette innebærer at tillitsvalgte
i hovedleverandørs virksomhet kan kreve at virksomheten dokumenterer
at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i samsvar med
gjeldende allmenngjøringsforskrift. Det er Arbeidstilsynet som fører
tilsyn med at krav til lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjøringsforskrift
overholdes.
Flertallet viser til at tillitsvalgte
i offentlige virksomheter ikke har generell innsynsrett i lønns-
og arbeidsvilkårene hos leverandører av tjenester i henhold til
offentlige kontrakter. På dette området er forskrift om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sentral, hvor offentlige oppdragsgivere
pålegges å stille krav til arbeidsvilkårene hos leverandørene og
føre nødvendig kontroll. Flertallet mener innsynsrett
i lønns- og arbeidsvilkår kan fremstå som et inngripende tiltak overfor
leverandørene, noe som tilsier at regler om innsynrett må ha et
tydelig avgrenset virkeområde, både med hensyn til kretsen av tillitsvalgte
som skal ha innsynsrett, og hvordan opplysningene skal kunne innhentes
og brukes. I tillegg reiser innsynsrett problemstillinger knyttet
til arbeidstakernes personvern som må vurderes grundig.
Flertallet viser forøvrig til
at regjeringen har lagt frem Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp
– effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Denne stortingsmeldingen
inneholder tiltak knyttet til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at tillitsvalgte har innsyn ved innleie av arbeidskraft gjennom
bemanningsbyråer, men at de mangler slikt innsyn ved kjøp av tjenester.
En rekke saker de siste årene viser et betydelig innslag av innleie
og kjøp av tjenester også innenfor offentlig velferd, noe som har
lagt press på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre en slik innsynsrett for å avdekke kritikkverdige
forhold så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Meld. St. 22 (2018–2019) og
at disse medlemmer vil
fremme følgende forslag i innstillingen til stortingsmeldingen:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem sak om å sikre tillitsvalgte i offentlige virksomheter
som kjøper tjenester, innsyn i kontrakter og lønns- og arbeidsvilkår hos
leverandøren i henhold til allmenngjøringsloven og forskrift.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til at store deler av anskaffelsesregelverket er en gjennomføring
av EU-direktiver, som inneholder flere ulike terskelverdier, og
at det ligger et stort forenklingsperspektiv i å begrense antallet
for å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig. Flertallet mener
den nasjonale terskelverdien og EØS-terskelverdiene er godt innarbeidet
i anskaffelsesmiljøet, og at det er godt kjent at en rekke regler
og plikter slår inn ved disse tersklene. Flertallet mener det er en
stor fordel at seriøsitetsbestemmelsene, i anskaffelsesforskriften
og i tilhørende forskrifter er knyttet opp mot eksisterende terskelverdier.
Dersom seriøsitetsbestemmelsene skulle komme til anvendelse uavhengig
av når prosedyrereglene i anskaffelsesregelverket gjelder, ville
det ha redusert effekten av de forenklingstiltakene som regjeringen
har gjennomført, og økt ressursbruken for de små anskaffelsene.
Flertallet mener at krav i
offentlige kontrakter må stå i forhold til kontraktens verdi og
varighet. Dette gjelder også for seriøsitetsbestemmelsene og er
særlig relevant ved krav til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Kontraktens størrelse må forsvare de kostnadene leverandøren påtar
seg ved å knytte til seg en lærling. De norske reglene gjelder for
anskaffelser over 1,3 mill. kroner for statlige oppdragsgivere og
2 mill. kroner for andre oppdragsgivere, forutsatt at kontrakten
har en varighet på minst 3 måneder. Det vil være uforholdsmessig
tyngende å stille krav om bruk av lærlinger også ved anskaffelser
under de fastsatte terskelverdiene og på kortere kontrakter. Kravet
kan også virke konkurransebegrensende og gjøre det vanskeligere
for små bedrifter å konkurrere om disse kontraktene. Flertallet viser
til at regjeringen vil evaluere hevingen av nasjonal terskelverdi
samt evaluere plikten til å stille krav om lærlinger i offentlige
kontrakter. For at evalueringene skal kunne bygge på konkrete erfaringer,
er det viktig at regelverket får virke i tilstrekkelig tid før evalueringene
settes i gang.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flere
offentlige anbud bør omfattes av seriøsitetskrav, og viser også
til NHOs høringsuttalelse, hvor det trekkes frem at en senking av
terskelverdiene vil gi «økt kraft til arbeidet mot arbeidslivskriminalitet».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Meld. St. 22 (2018–2019) og
at disse medlemmer vil
fremme følgende forslag i innstillingen til stortingsmeldingen:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om å senke terskelverdiene for seriøsitetstiltak
ved offentlige anbud, slik at flere anbud omfattes av seriøsitetsbestemmelser.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til at antall NUF-selskaper i Norge er mer enn halvert siden 2010. Flertallet viser til
at arbeidsmiljølovgivningen gjelder fullt ut for NUF-selskaper som
har arbeidstakere som arbeider i Norge, og at Arbeidstilsynet fører
tilsyn med disse selskapenes virksomhet.
Flertallet viser til at Fafo
har gjennomført en kartlegging av utviklingen i bruken av ulike
tilknytningsformer i arbeidslivet, og at denne viser små endringer
i omfanget av selvstendig næringsdrivende. Flertallet viser videre til
at regjeringen er opptatt av å følge utviklingen på disse områdene
og har tildelt Institutt for samfunnsforskning et bredt anlagt forskningsprosjekt
om tilknytningsformer, som vil pågå fram til 2022.
Flertallet viser til at regelen
om antikontraktørklausuler var en bestemmelse i det tidligere regelverket
for offentlige anskaffelser som ga oppdragsgiver mulighet til å
stille krav som begrenset bruken av organisasjonsformen enkeltpersonforetak.
Denne regelen ble ikke videreført i nytt regelverk, blant annet
fordi den kan være i strid med EØS-regelverket, da den setter begrensninger
utelukkende for én type organisasjonsform. Flertallet viser til at selv
om den tidligere antikontraktørklausulen ikke er videreført, er
det innført nye bestemmelser om bruk av underleverandører som langt
på vei ivaretar de samme hensynene. Blant annet angir forskriften
at oppdragsgiver ved noen typer anskaffelser kan stille krav om
at bestemte kritiske oppgaver skal utføres av leverandøren selv,
i tillegg til nye vedtatte bestemmelser som pålegger offentlige
oppdragsgivere å begrense antall ledd i leverandørkjeden i nærmere
definerte anskaffelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
motvirke kontraktørvirksomhet og bruk av enkeltmannsforetak til
å omgå regler i arbeidsmiljøloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til forslagsstillernes forslag om
å gjeninnføre antikontraktørklausulen i forskrift om offentlige anskaffelser
og at disse medlemmer vil
fremme følgende forslag i innstillingen til Meld. St. 22 (2018–2019):
«Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre antikontraktørklausulen i forskrift om offentlige anskaffelser.»
Disse medlemmer viser til at
selv om antallet NUF-selskaper er redusert, fremkommer det av statsrådens
brev med uttalelse til representantforslaget at det er nærmere 7 500
slike foretak i Foretaksregisteret.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere effektive kontrolltiltak og krav overfor
NUF-selskaper (Norsk avdeling av utenlandsk foretak) og mot kontraktørvirksomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge er en del av et felles europeisk samarbeid, og at mange
mennesker fra EØS-området arbeider i Norge. Regjeringen har i skriftlig svar
til Stortinget, jf. Dokument 15:739 (2018–2019) og Dokument 15:842
(2018–2019), ikke kunnet fremlegge god oversikt over hvilke selskaper
som formidler arbeidskraft og tjenester i Norge, og på hvilket grunnlag mange
EØS-borgere jobber. Disse
medlemmer viser samtidig til at det i Danmark er innført et
RUT-register for å holde bedre oversikt over selskaper som utfører arbeid
i landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en rapport om etablering av enkeltpersonforetak
blant arbeidsinnvandrere.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre et register over utenlandske tjenesteytere
i Norge etter modell av det danske RUT-registeret.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Europakommisjonen høsten 2018 åpnet sak mot Danmark
vedrørende deres RUT-register. Etter Kommisjonens oppfatning er
kravene for restriktive sett hen til EUs regler om fri bevegelse for
tjenester, herunder EU-traktaten artikkel 56 (EØS-avtalens artikkel
36) og tjenestedirektivet. I et åpningsbrev fra november i fjor
ba derfor Kommisjonen om at Danmark forklarer årsaken til den restriktive
lovgivningen på området. I et svarbrev til kommisjonen skriver den
danske regjeringen at den ikke er enig i Kommisjonens vurdering
av at kravene om at utenlandske selvstendige tjenesteytere skal
informere om sine tjenesteaktiviteter i et såkalt «RUT-register»,
er for restriktive. Det er nå opp til Kommisjonen om den går i dialog
med danske myndigheter, eller om de velger å fortsette traktatbruddsprosedyren.
Det neste trinnet i en slik prosedyre er en begrunnet uttalelse,
før EUs domstolsapparat er siste trinn.
Flertallet viser videre til
at Arbeids- og sosialdepartementet i brev til næringskomiteen datert
29. mars 2019 gir følgende vurdering av forslag nr. 5 i Dokument 8:92
(2018–2019):
«Vi har allerede
et register over utenlandske tjenesteytere på oppdrag i Norge. Skatteforvaltningsloven
§ 7-6 gir regler om rapportering av utenlandske oppdragstakere og
arbeidstakere til norske skattemyndigheter. Reglene skal oppfylle
skattemessige formål, og det er skattemessige hensyn som ligger
til grunn for vurderingen av hvilke opplysninger som skal gis. Det
dreier seg imidlertid langt på vei om den samme type opplysninger som
det danske RUT-registeret inneholder og som også Arbeidstilsynet
vil kunne nyttiggjøre seg av. Arbeids- og sosialdepartementet ser
derfor, i samarbeid med Finansdepartementet, nærmere på om relevante
opplysninger som kommer inn via denne ordningen kan videreformidles
til Arbeidstilsynet. I desember 2018 kom EFTAs overvåkingsorgan
med en grunngitt uttalelse om skattemyndighetenes registreringsordning.
Det videre arbeid med registeret må sees i sammenheng med oppfølgingen av
dette.»
Flertallet slutter seg til
de vurderingene som framkommer i departementets brev til næringskomiteen. Flertallet mener
at det også i lys av den pågående prosessen mellom Danmark og Europakommisjonen om
det danske RUT-registeret er klokt å avvente de vurderingene som
Arbeids- og sosialdepartementet nå gjør i samarbeid med Finansdepartementet
om hvorvidt opplysninger som hentes inn med hjemmel i skatteforvaltningsloven
§ 7-6, kan videreformidles til Arbeidstilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal
stå for velferden i Norge. Disse medlemmer er bekymret
for at når private skal tjene penger på velferd, går dette ofte
utover arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte. Så lenge det
åpnes for innkjøp av velferdstjenester fra kommersielle tilbydere, bør
dette reguleres best mulig for å sikre seriøse arbeidsvilkår samt
at de offentlige midlene går til gode velferdstjenester for folk,
og ikke til profitt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener fellesskapets velferdstjenester
i stor grad bør uføres av offentlige og ideelle aktører, men at det
fortsatt vil være behov for noe innkjøp av tjenester også fra private
tilbydere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter i all
hovedsak intensjonene i forslagene som er fremmet. Disse medlemmer viser til
Meld. St. 22 (2018–2019). Behandlingen av stortingsmeldingen gir
rom for en helhetlig vurdering av de fremsatte forslagene og andre
tiltak der hensynet til effektivitet, seriøsitet, avbyråkratisering
og norske arbeidsplasser kan vurderes samlet. Det offentlige må
etter disse medlemmers syn
bruke offentlige anskaffelser til å gå i front for å sikre et ryddig
arbeidsliv med gode lønns- og arbeidsvilkår for alle.