Lov om Statens pensjonsfond

Sammendrag

Kapittel 11 omhandler endringer i lov om Statens pensjonsfond. I samsvar med utvalgets forslag, og Stortingets tilslutning til omtalene av dette i Meld. St. 7 (2018–2019), foreslås det enkelte endringer med sikte på å styrke rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Dette omfatter presisering av formålet med sparingen i Statens pensjonsfond og målet med investeringene, samt krav om at investeringer av Statens pensjonsfond utland skal skje utenfor Norge og i utenlandsk valuta. Gjeldende praksis om at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland foreslås lovfestet. I forslaget inngår også enkelte redaksjonelle endringer i lov om Statens pensjonsfond.

Videre omtales tre forslag for beredskapsformål. Det ene forslaget omhandler en snever adgang for på nærmere vilkår å låne midlertidig for tilfeller der staten har betydelige likviditetsproblemer, herunder et forslag om delegering av slik kompetanse til Kongen i statsråd når det ikke er tid til å innhente Stortingets samtykke. Departementet ber videre om Stortingets tilslutning til at departementet etter lov om Statens pensjonsfond har kompetanse til å utpeke en annen forvalter av Statens pensjonsfond utland enn Norges Bank i en krisesituasjon. Departementet uttrykker i den forbindelse at det anser at departementets kompetanse også omfatter det å kunne pålegge Norges Bank oppgaver for beredskapsformål og som naturlig hører sammen med forvaltningsoppgaven banken er pålagt. Det foreslås også at Kongen i statsråd gis myndighet til å benytte midlene i Statens pensjonsfond utland som finansiering dersom kontoordningen i Norges Bank (statens foliokonto) i en krisesituasjon ikke er tilgjengelig.

Det foreslås en hjemmel i lov om Statens pensjonsfond for departementet til å gi forskrifter om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges Banks behandling av personopplysninger mv. Disse organenes arbeid med retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utlands portefølje medfører at de må kunne innhente og behandle informasjon om personer med tilknytning til selskap som utredes. Slik informasjon kan utgjøre sensitive personopplysninger, noe som det i henhold til EUs personvernforordning (GDPR) kreves særskilt hjemmel i nasjonal rett for å kunne behandle.

Komiteens merknader

Det er bred politisk enighet om at Norges Bank skal være forvalter av SPU. Komiteen mener Norges Bank har bygd seg opp tillit og et godt omdømme som en stor og profesjonell kapitalforvalter. I en ekstraordinær situasjon kan det likevel være nødvendig å flytte forvaltningen ut av Norges Bank. Komiteen ser at det kan være svært verdifullt at dette går hurtig hvis bankens ledelse er kompromittert eller fiendtlige krefter har overtatt banken. Komiteen støtter derfor regjeringen i at slik avgjørelse ikke må til Stortinget eller Kongen i statsråd, men kan tas i departementet med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond. Komiteen er også enig med regjeringen i at departementets kompetanse omfatter det å pålegge Norges Bank oppgaver for beredskapsformål som naturlig hører sammen med forvaltningsoppgaven banken er pålagt med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag om Statens pensjonsfond.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt slutter seg til regjeringens lovforslag om Statens pensjonsfond med unntak av § 6.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om § 6 i lov om Statens pensjonsfond, hvor det foreslås en lovfesting av at Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta. Disse medlemmer viser til at dette ikke innebærer noen endringer fra dagens praksis, og ser ikke behovet for å ta dette inn i loven. Disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten av at Statens pensjonsfond utland skal fungere som sparing for staten, og at det ikke skal åpnes opp for at fondet blir brukt som et «budsjett nr. 2» der det blir omkamp om prioriteringer som ikke når opp i statsbudsjettet. Disse medlemmer peker på at det er viktig at statsbudsjettet blir utformet med hensyn til helheten i norsk økonomi. Dette er nødvendig for den demokratiske forankringen av den økonomiske politikken. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av en ansvarlig økonomisk politikk som ikke fører til sløsing med ressurser, eller politikk som bidrar til unødvendig styrking av den norske valutaen, ikke minst for å sikre industrien og omstillingen av norsk økonomi til et nullutslippssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt går imot at det skal lovfestes at SPU kun kan investeres i utlandet. En slik lovfesting er unødvendig og gir blant annet begrensninger som kan innskrenke handlefriheten ved tvingende hendelser og forhold.

Disse medlemmer ønsker ingen endring i dagens § 6 i lov om Statens pensjonsfond og går på denne bakgrunn imot forslagets endring av § 6 i lov om Statens pensjonsfond.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til regjeringens forslag til § 1 og § 2 i lov om Statens pensjonsfond. Disse medlemmer slutter seg til det som er foreslått, men registrerer at heller ikke her har regjeringen funnet det formålstjenlig å ta inn bestemmelser om hvordan Statens pensjonsfond skal ta hensyn til klimakrisen og klimarisiko. Klimakrisen, og de politiske og økonomiske endringene som kommer som en konsekvens av denne, vil påvirke fondets avkastning direkte. Investeringer i økte klimagassutslipp i dag vil negativt påvirke fondets avkastning som helhet på lang sikt. Videre er Statens pensjonsfond utland så stort at investeringsbeslutninger direkte påvirker klimautslipp, og dermed fondets avkastning på lang sikt. I et generasjonsperspektiv er det derfor nødvendig at klima tas inn i loven om Statens pensjonsfond.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om endring av lov om Statens pensjonsfond, hvor fondet pålegges å ta hensyn til klima og klimarisiko samt å arbeide for reduserte klimagassutslipp internasjonalt.»

Komiteens medlem fra Rødt går imot forslaget til ny § 6 i lov om Statens pensjonsfond. Dette medlem viser til Dokument 8:103 S (2018–2019), der det blant annet foreslås å åpne for at en andel av oljeformuen brukes som et nasjonalt grønt industrifond og som et grønt infrastrukturfond som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur i Norge.

Forrige kapittel
Neste kapittel