Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 100 L (2018–2019), Endringer i straffeloven mv. (terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser m.m.), hvor departementet foreslår flere lovendringer som følger opp folkerettslige forpliktelser og internasjonale anbefalinger på terrorområdet. Komiteen registrerer at forslagene i hovedsak dreier seg om reiser med terrorformål, terrorrelaterte handlinger mot luftfarten, båndlegging av formuesgoder og inkassolovens regler om yrkeskvalifikasjon.

Komiteen merker seg at det foreslås lovendringer som vil legge til rette for at Norge kan ratifisere Rigaprotokollen, gjennom et spesialisert straffebud mot reiser med terrorformål og en lovendring som klargjør at finansiering av reiser med formål om å gi eller motta opplæring i terror kan straffes som terrorfinansiering. Endringene gjennomfører folkerettslige forpliktelser etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 og Rigaprotokollen til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.

Komiteen noterer seg videre at det foreslås endringer i straffeloven rettet mot terrorrelaterte handlinger mot luftfarten, nemlig å kriminalisere farefull bruk av luftfartøy samt bruk og utslipp av visse våpen og farlige materialer fra fly, i tillegg til visse justeringer av straffebestemmelsen om flykapring. De foreslåtte endringene vil legge til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen (2010) om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten i sivil luftfart og Beijingprotokollen (2010) om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, som videreutvikler konvensjoner som Norge allerede er tilsluttet.

Komiteen viser til at det foreslås endringer i reglene om båndlegging av formuesgoder som legger til rette for en mer effektiv og rettssikker bruk av tiltaket, og at forslagene hovedsakelig har bakgrunn i en evalueringsrapport om Norge som ble avgitt i 2014 av Financial Action Task Force (FATF). Det foreslås en flytting av dette regelverket fra straffeprosessloven til politiloven for å oppfylle internasjonale anbefalinger om at båndlegging skal være uavhengig av en straffesak, slik at båndlegging ikke skal være et straffeprosessuelt tvangsmiddel, men besluttes av Politiets sikkerhetstjeneste som et tiltak utenfor etterforskning med hjemmel i politiloven.

Komiteen merker seg at departementet videre foreslår endringer i inkassoloven og retting av inkurier ellers i lovverket, nærmere bestemt i straffeprosessloven §§ 242, 242 a, 292 a, 216 o, utleveringsloven §§ 15, 20, 24 og inkassolovens regler om yrkeskvalifikasjoner.