Jeg viser til brev datert 18.juni 2018, der det bes om Kommunal- og moderniseringsministerens vurdering av forslag til et langsiktig og helhetlig løft for Groruddalen og Oslo sør.

Forslagene omfatter ansvarsområder for flere departementer, og jeg har innhentet svar fra arbeids- og sosialministeren, barne- og likestillingsministeren, helse- og omsorgsministeren, kunnskaps- og integreringsministeren, kulturministeren, justis-, beredskaps- og innvandringsministeren og finansministeren, samt Oslo kommune.

Forslag nr.1

Stortinget ber regjeringen, i statsbudsjettet for 2019, fremme forslag om å styrke det statlige bidraget til Groruddalssatsingen vesentlig samt utvide den til å inkludere Søndre Nordstrand.

Svar:

I Groruddalssatsingen (2017-2026) er det bevilget 74,7 mill. kroner i de to første årene. Regjeringen har bevilget 38,9 mill. kroner i 2018 til Groruddalssatsingen. Dette er en styrking på om lag 6 mill. kroner fra 2017.

Regjeringen undertegnet en intensjonsavtale i mars om en ny områdesatsing i Oslo sør, der de overordnede rammene for satsingen ble lagt. Det er bevilget 30 mill. kroner i 2018 til en styrket politiinnsats med særlig vekt på å følge unge i risikosonen og forhindre rekruttering til miljøer som begår kriminalitet i Oslo sør. Den styrkede politiinnsatsen skal ses i sammenheng med det øvrige arbeidet i Oslo sør-satsingen. Det er bevilget om lag 14 mill. kroner for å komme i gang med øvrige tiltak.

I intensjonsavtalen legges det vekt på en helhetlig og effektiv innsats i utsatte lokalområder i Oslo, og at innsatsen organiseres så enkelt som mulig. Organiseringen av Oslo sør-satsingen ses i sammenheng med eksisterende organisering av Groruddalssatsingen. Stat og kommune utarbeider nå sammen en programbeskrivelse for Oslo sør-satsingen, som nettopp skal avklare en eventuell inkludering eller annen form for samordning av Groruddalssatsingen og områdesatsingen i Oslo sør. Programbeskrivelsen undertegnes i høst, og skal avklare mål og strategier, organisering, plan for evaluering og hvilke roller departementene, direktoratene og kommunen skal ha.

Regjeringen har et nært samarbeid med Oslo kommune om områdesatsingen både i Groruddalen og i Oslo sør. Vi vil vurdere behovene for statlige bidrag i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Regjeringen skal også utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv innsats i byområder med særlig store utfordringer, som bidrar til å styrke kommunenes langsiktige arbeid på området, og hvordan staten kan samarbeide med og spre erfaringene til flere byer som har spesielle utfordringer. Eventuell fremtidig øremerking av midler til områdesatsinger vil bli vurdert i etterkant av at utredningen foreligger.

Forslag nr. 2

Stortinget ber regjeringen inngå en langsiktig finansieringsavtale for områdesatsingen på minst 10 år som gjensidig forplikter Oslo kommune og staten, og som understreker at forpliktelsen vil gå enda lenger frem i tid.

Svar:

I intensjonsavtalene for både Groruddalssatsingen og Oslo sør-satsingen er det enighet mellom partene om at de økonomiske rammene avklares i de ordinære, årlige budsjettprosessene. Områdesatsingene er et partnerskap mellom kommune og stat, der vi sammen utvikler og iverksetter tiltak og løpende vurderer finansieringsbehov. Regjeringen mener derfor det ikke er hensiktsmessig å inngå en gjensidig forpliktende finansieringsavtale på minst ti år og en forpliktelse som vil gå enda lenger fram i tid. Forpliktelsene er i tilstrekkelig grad sikret i de intensjonsavtalene og programbeskrivelsene som er undertegnet av begge parter.

Forslag nr. 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en langsiktig finansieringsavtale som styrker idrettsanlegg, infrastruktur for fritidsaktiviteter og langsiktige driftstilskudd til idrettslag og lokal frivillighet i områder hvor fattigdommen blant barnefamilier og ungdomsledigheten er stor.

Svar:

Regjeringen har gjennom spillemidlene til idrettsformål i 2018 fordelt 1 429 mill. kroner til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene, en økning på 105 % fra 2012. Det gis ikke spillemidler til drift av anleggene. Beløpet utgjør halvparten av samlede spillemidler til idrettsformål i 2018. Spillemidler til idrettsanlegg fordeles som rammetilskudd til fylkeskommunene. Den fylkesvise fordelingen skjer gjennom en beregningsmodell som vekter søknadsbeløp, innbyggertall og eksisterende anleggsdekning. Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. Oslo mottok i år 122 mill. kroner fra tilskuddsordningen. Fordeling av midlene mellom de enkelte anleggene skjer på grunnlag av kommunale/fylkeskommunale prioriteringer og behovsvurderinger. Gjennom sin fordeling av rammetilskuddet mellom de enkelte anleggene har Oslo handlingsrom til å prioritere ulike geografiske områder i kommunen.

Gjennom spillemidlene til idrettsformål er det i 2018 fordelt 367 mill. kroner til lokale lag og foreninger. Beløpet har økt med 203 mill. kroner (123 %) siden 2013. Målet med tilskuddsordningen er å styrke rammebetingelsene for aktivitet og deltakelse i frivillige, medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Det er også et mål å understøtte den frivillige innsatsen i lagene og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede. Midlene fordeles mellom kommunene basert på antall innbyggere i målgruppen 6-19 år. Lag og foreninger i Oslo mottar 38 mill. kroner fra ordningen i 2018. Det er idrettsrådene som er ansvarlige for fordelingen av midlene i de enkelte kommuner. Innenfor rammen av de overordnede føringene for tilskuddet står idrettsrådene fritt til å fastsette kriterier for fordelingen av midler mellom lagene.

Regjeringen har fordelt 18 mill. kroner til inkludering i idrettslag for 2019. Beløpet er 2,5 mill. kroner høyere enn tilskuddet for 2018 (15,5 mill.) Tilskuddet til inkludering i idrettslag skal senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Målet er at idrettslagene kan gi et bedre tilbud til jenter og gutter fra familier med lav betalingsevne og familier med minoritetsbakgrunn.

I tillegg mottar lokale lag og foreninger betydelige midler fra grasrotandelen. Samlet utbetalt beløp i 2017 var 455 mill. kroner, hvorav nesten 38 mill. kroner gikk til Oslo. Av beløpet på 455 mill. kroner mottok lag og foreninger på idrettsområdet 265 mill. kroner.

Lokale idrettslag mottar også midler over statsbudsjettet gjennom ordninger for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Det er bevilget inntil 5 mill. kroner til tiltak på frivillighetsområdet, kunst og kultur innenfor delprogram nærmiljø i Groruddalssatsingen 2017-2026. Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.

Forslag nr. 4.

Stortinget ber regjeringen innføre en pott som idrettsklubber kan søke om penger fra, slik at de kan ansette ressurspersoner i idretten for å motvirke klasseskiller.

Svar:

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og har som formål at alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi skal kunne delta på viktige sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktiviteter. Tilskuddsordningen er økt fra om lag 100 mill. kroner i 2014 til 270 mill. kroner i 2018. Det gjør at rekordmange barn i år kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter. Kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører kan søke om midler. Fra 2018 mottar også idretten midler fra denne ordningen.

Forslag nr. 5

Stortinget ber regjeringen innføre en pott som Oslo kommune kan bruke til å redusere prisene og øke tilbudet ved kulturskolen i områder hvor det er mange familier som er fattige. Dette bør gjøres i samarbeid med Aktivitetsskolen.

Svar:

Både Kulturskolen og skolefritidsordningen/aktivitetsskolen (SFO/AKS) krever i utgangspunktet foreldrebetaling. Kommunene fastsetter selv prisen på tilbudene. Kommunene kan innføre moderasjonsordninger og andre tiltak for å gjøre tilbudet tilgjengelig for flere dersom man ønsker å prioritere dette. Oslo kommune har innført gratis deltidstilbud i AKS for de yngste elevene ved mange skoler, noe som gjør at også elever fra familier med lav inntekt kan gå på AKS. Oslo musikk- og kulturskoler har et utbredt samarbeid med byens grunnskoler og aktivitetsskoler. Stortinget har for øvrig bevilget midler til forsøk med gratis barnehage og skolefritidsordning, jf. omtale under tiltak nr. 6.

Stortinget har fattet anmodningsvedtak nr. 897, 13. juni 2017: «Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.» Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag om kulturskolene høsten 2019. Dette skal inngå i en varslet melding om barne- og ungdomskultur som Kulturdepartementet har ansvar for, jf. punkt om en slik melding i regjeringsplattformen. Det vil være naturlig at problemstillingen vedrørende økonomiske hindringer for deltakelse i kulturskolen for barn fra familier med lav inntekt inngår i denne meldingen.

Forslag nr. 6

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med universell gratis halvdagsplass i barnehagene i utsatte områder i Oslo.

Svar:

Kunnskapsdepartementet viser til den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage 20 timer per uke for 3-5-åringer fra familier med lav inntekt. Inntektsgrensen fra 1. august 2018 er 533 500 kroner, noe som gir en økning på 6 500 barn i målgruppen til totalt 33 800 barn.

Regjeringen mener at den etablerte ordningen er mer målrettet mot familier som har behov for tilbudet, enn en universell ordning vil være. En universell ordning vil innebære at også familier med høy inntekt omfattes, hvilket vil gi behov for økte bevilgninger. Regjeringen mener det er mer hensiktsmessig å prioritere familier og andre som har behov for støttetiltak.

Kunnskapsdepartementet viser også til at det i budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble bevilget 20 mill. kroner til forsøk med gratis barnehage og skolefritidsordning (SFO), jf. Innst.14 S (2016–2017). Forsøket skal være gjenstand for forskning slik at resultatene kan medvirke til utforming av en nasjonal ordning på lengre sikt, jf. omtale i Prop.1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 137. For å dekke helårseffekten ble det for 2018 bevilget 23,8 mill. kroner til tiltaket.

Forslag nr. 7

Stortinget ber regjeringen gi Oslo kommune mulighet til å avskaffe kontantstøtte innenfor sitt område, hvor ressursene i stedet kan bli brukt til å få folk i arbeid, utdanning eller kvalifisering.

Svar:

Regjeringen støtter stortingsrepresentantenes intensjon om å utjevne de forskjellene vi ser i Groruddalen og Oslo Sør, men deler ikke synet på å gi Oslo kommune en mulighet til avskaffe kontantstøtten innenfor sitt område.

Vi mener det ville være uheldig om en rettighetslov, som er ment å gi barnefamilier over hele landet en økonomisk mulighet til å tilbringe mer tid med barnet fram til det er to år, gjøres avhengig av bosted. Barnefamilier som oppfyller vilkårene for å motta kontantstøtte, bør ha rett til å motta ytelsen uavhengig av om de bor i Groruddalen, Oslo Sør eller andre steder.

Regjeringen mener imidlertid det har vært riktig å gjøre innstramminger i kontantstøtten av integreringshensyn. Dette er gjort ved å innføre et generelt krav om fem års botid i Norge for å ha rett til kontantstøtte. Botidskravet er ment å stimulere til at flere innvandrere kommer i arbeid og aktivitet, med den konsekvens at barna deres går i barnehage og blir godt integrert i det norske samfunnet.

Forslag nr. 8

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig finansierte ekstra barnehagelærere i kommunale barnehager i områder der mange av barna kommer fra lavinntektsfamilier.

Svar:

Regjeringen har fastsatt en skjerpet pedagognorm i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager som innebærer at barnehagene minst skal ha én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Videre har Stortinget vedtatt en bemanningsnorm i barnehageloven som innebærer at barnehagene minst skal ha én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år, jf. lovvedtak 64 (2017-2018), Innst. 319 L (2017-2018) og Prop 67 L (2017-2018). Både den skjerpede pedagognormen og bemanningsnormen trer i kraft 1. august 2018. Regjeringen har en ambisjon om å skjerpe kompetansekravet ytterligere, men det må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Både skjerpet pedagognorm og innføring av bemanningsnorm skal bidra til et bedre barnehagetilbud for alle barn og en utjevning av forskjeller mellom barnehager.

Oslo kommune mottar statlige midler gjennom områdesatsingene i Groruddalen og Oslo sør, og kan gjennom delprogrammet "Oppvekst og utdanning" søke om midler til tiltak. Det er dermed opp til kommunen å vurdere om man ønsker å søke om midler til ekstra barnehagelærere i utsatte områder. I tillegg ble den øremerkede tilskuddsordningen til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage lagt om fra 2017, noe som har gitt Oslo kommune en større andel av tilskuddet.

Forslag nr. 9.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en språkmilliard for bedre norskopplæring til dem som trenger det, slik at flere får mulighet til å lykkes i norsk samfunns- og arbeidsliv.

Svar:

Regjeringen vil gjennomføre et integreringsløft og vil innen utgangen av 2018 legge frem en integreringsstrategi. Formålet for integreringsstrategien er økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere gjennom en helhetlig og samordnet innsats.

Som en del av dette arbeidet vil regjeringen reformere introduksjonsprogrammet og arbeide for å fornye og forbedre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen har blant annet nylig besluttet at det skal utredes hvordan opplæringen i norsk og samfunnskunnskap kan endres slik at flere oppnår høyere språklige ferdigheter gjennom opplæringen, og hvor målet er oppnådd kompetanse fremfor antall gjennomførte timer. Regjeringen har også besluttet at det skal utredes hvordan det skal innføres en plikt for kommunen til å stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som på grunn av manglende språkkunnskaper ikke er selvhjulpne. Disse utredningene er en del av en større gjennomgang av introduksjonsloven og andre virkemidler på integreringsfeltet. Utredningen skal etter planen føre frem til et lovforslag som vil blir sendt på offentlig høring i løpet av våren 2019.

Arbeidet inkluderer også en gjennomgang av tilskuddsordningene på integreringsområdet. Kunnskapsdepartementet har nylig lyst ut en evaluering av per-capita-tilskuddsordningene på feltet, det vil si integreringstilskuddet, det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tilskudd til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. Formålet er å vurdere tilskuddsordningenes grad av måloppnåelse samlet og enkeltvis, og vurdere om disse er effektive i ressursbruk og organisering.

Forslag nr. 10

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et særskilt statlig lærerløft og om miljøarbeidere i skolen i områder med stor fattigdom.

Svar:

Fra høsten 2018 er det innført en norm for lærertetthet på skolenivå for 1.-10. trinn. Skoleåret 2018/19 skal gruppestørrelsen for ordinær undervisning være maksimalt 16 elever på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10. trinn. Fra høsten 2019 er målet at gruppestørrelsen for ordinær undervisning skal være maksimalt 15 elever på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.-10. trinn. Lærenormen vil gi lærere bedre muligheter til oppfølging av den enkelte elev.

Oslo kommune mottar statlige midler gjennom områdesatsingene i Groruddalen og Oslo sør, og skal gjennom delprogrammet "Oppvekst og utdanning" søke om midler til tiltak. Det er dermed opp til kommunen å vurdere om man ønsker å søke om midler til styrking av lærerstaben i skoler med områder med stor fattigdom, inkludert styrking av bruken av miljøarbeidere.

Forslag nr. 11

Stortinget ber regjeringen snarest mulig foreslå opprettelse av et program for opprustning av bomiljøer. Bomiljøpakken på 50 mill. kroner (som byrådet i Oslo allerede er i gang med) inngår i dette, der barn og unge i belastede bomiljøer selv er med på å bestemme tiltak.

Svar:

Oslo kommune satte av 50 mill. kroner på budsjettet i fjor til en "boligpakke". Midlene var øremerket boligsosialt arbeid og bomiljø i kommunale boliger. Halvparten av midlene ble øremerket til fysisk oppgradering i aktuelle bomiljøer. Den andre halvparten ble fordelt mellom 6 bydeler og en tilskuddspott som Velferdsetaten i Oslo kommunes har administrert. Tilskuddspotten har gått til boligsosiale tiltak i ideell og frivillig regi. Forutsetningen for tilskudd var at tiltaket var grundig forankret i beboernes uttrykte ønsker og behov.

Bystyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018 å videreføre satsingen i bydelene og i Velferdsetaten, og det er satt av 25 mill. kroner til formålet i år. For 2018 har man valgt å prioritere utvalgte bomiljø i bydelene Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Nordstrand, Sagene, Stovner og Vestre Aker. Midlene er øremerket boligsosialt arbeid i kommunale boliger.

Bomiljøtiltak er en sentral del i alle områdesatsingene. Groruddalssatsingen har et delprogram for nærmiljøtiltak der bomiljøtiltak inngår. Områdesatsingene har blant annet en bomiljøtilskuddsordning rettet mot borettslag, sameier og velforeninger, samt andre ikke-kommersielle aktører som jobber for bedre bomiljøer (sosiale entreprenører, frivillige lag og foreninger). Dette vil også være en sentral del i områdesatsingen Oslo sør.

Bomiljøtilskuddet er en ordning som ble opprettet og administrert av Husbanken i forrige Groruddalsatsing, og som er videreført i en ny satsing administrert av Oslo kommune. I 2018 er det lyst ut 4 mill. kroner i indre øst, 5 mill. kroner i Oslo sør og 6 mill. kroner i Groruddalssatsingen. Tilskuddet finansieres av områdesatsingene og midler fra Husbanken. Også i denne ordningen prioriteres tiltak rettet mot barn og unge, og medvirkning blant beboerne er et krav.

Et godt bomiljø er en viktig forutsetning for gode levekår, og dette er en sentral del av statens samarbeid med kommuner som har levekårsutfordringer i byområder. Øremerking av midler til et eventuelt program for opprusting av bomiljø innen områdesatsingene, må gjøres i samråd med Oslo kommune.

Forslag nr. 12

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan Husbanken kan gi unge og lavtlønte muligheten til å komme seg lettere inn på boligmarkedet gjennom å etablere flere leie-til-eie-modeller, åpne for å gi startlån til flere og delt eierskap, hvor unge og lavtlønte får egenkapital til å kjøpe bolig mot at Husbanken får sin andel tilbake ved salg.

Svar:

I Norge står eierlinjen sterkt. Over 80 prosent bor i en bolig de eier, og de fleste bor godt. Regjeringen vil at flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det har vi uttrykt direkte i regjeringsplattformen.

Hjelp til eie er også en viktig målsetting i regjeringens boligsosiale arbeid. Regjeringen ønsker derfor en aktiv bruk av leie-til-eie-modeller for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, slik at de på lengre sikt kan kjøpe egen bolig. Husbanken har lagt til rette for at kommuner kan tilby slike løsninger til vanskeligstilte som ikke oppfyller kravene til startlån. For å finansiere leie-til-eie tilbud kan kommunene bruke en kombinasjon av Husbankens virkemidler. Kommunene og husholdningen inngår en langsiktig avtale, hvor formålet er at husholdningen etter en avtalt leieperiode kan kjøpe boligen til avtalt pris.

I tildelingsbrevet til Husbanken for 2018 har jeg gitt Husbanken i oppdrag å stimulere til flere leie-til-eie-prosjekter.

Startlån er et viktig boligpolitisk virkemiddel som fremmer eierlinjen. I 2017 formidlet kommunene startlån for nesten 8,5 milliarder kroner. Det var det høyeste beløpet noen gang. For første gang utgjorde startlånet den største andelen blant Husbankens låneordninger. 6.905 husstander mottok startlån i 2017. Samtidig skal Husbanken være et supplement til det ordinære kredittmarkedet, ikke en konkurrent. I den forbindelse er det viktig å trekke frem boliglånsforskriften, som i hovedsak er videreført frem til 1.1.2020.

En utvidelse av målgruppen for startlån vil kunne føre til at personer som ikke får lån i private banker, på grunn av gjeldende boliglånsforskrift, vil kunne få startlån. Det ville føre til at startlånet virket undergravende på boliglånsforskriften. Regjeringen kan derfor ikke tilrå en slik endring.

EØS-regelverket for statsstøtte slår også fast at det offentlige ikke skal gå inn i et velfungerende kredittmarked og ta markedsandeler fra private aktører. Dette for å sikre at kredittmarkedet skal fungere godt. Det innebærer at Husbanken ikke skal gi lån til f.eks. en nyutdannet ingeniørstudent som kan få lån i private banker etter å ha spart opp tilstrekkelig egenkapital.

En modell med delt eierskap ble vurdert av det regjeringsoppnevnte boligutvalget i 2011. (NOU 2011:15 Rom for alle, kap. 7.4.5). Utvalget ga ikke sin tilslutning til en slik modell, og viste bl.a. til at boligbeskatningen vil bidra til å redusere og nøytralisere etableringseffekten av en slik ordning. Utvalget viste også til at det for kommunene vil kunne kreve mer administrasjon og kostnader, f.eks. ved at den enkeltes betjeningsevne ikke bare skal vurderes en gang, men hver gang det er aktuelt å kjøpe seg opp i boligen.

Jeg er derfor av den oppfatning at modell med delt eierskap ikke vil bidra til at det blir enklere og rimeligere å etablere seg i boligmarkedet, men at det i stedet, i unødvendig grad, vil bidra til å komplisere kommunenes bruk av de boligpolitiske verktøyene.

Regjeringen er likevel opptatt av å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Siden 2013 har ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) blitt styrket to ganger. I 2013 var det samlede sparebeløpet i BSU på 150 000 kroner, i dag er dette beløpet 300 000 kroner.

Forslag nr. 13

Stortinget ber regjeringen innføre en ungdomsgaranti som sikrer alle unge under 25 år rett til jobb, utdanning eller kvalifiseringstiltak i løpet av tre måneder.

Svar:

Arbeidsmarkedet er nå i bedring, samtidig som vi har en aldrende befolkning. Det har økt etterspørselen etter arbeidskraft og ungdomsledigheten har gått noe ned. Å legge til rette for at utsatte unge fullfører utdanning og får innpass i arbeidslivet er høyt prioritert av regjeringen. Dette er av stor betydning for å sikre at utsatte unge får gode levekår gjennom hele livsløpet.

Ungdomsledighet er den viktigste årsaken til sosial eksklusjon og fattigdom blant unge og innebærer et stort tap av talenter som kan føre til varig utenforskap, tap av arbeidskraft og svekket økonomi, både for den enkelte og landet. Unge som ikke har fullført videregående skole, unge med psykiske problemer og unge med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatte på arbeidsmarkedet.

Norge har en relativt lav andel unge som ikke er i arbeid, utdanning eller deltar i arbeidsrettede tiltak (NEETS) sammenliknet med andre land, men andelen er

fremdeles for høy. Derfor er økt fullføring av videregående skole og arbeidsdeltakelse blant unge et prioritert innsatsområde for regjeringen. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å hjelpe ledige unge til arbeid og forhindre at utsatte grupper med svak eller utdatert kompetanse ekskluderes permanent fra arbeidsstyrken.

I Norge har vi tidligere hatt tre ungdomsgarantier med tre ulike målgrupper. Garantiene ga ikke ønsket effekt. Ulike målgrupper og innhold gjorde garantiene lite effektive og vanskelige å administrere, ifølge en Fafo-rapport fra 2015. Disse ungdomsgarantiene ble i 2017 erstattet av en ny og bedre ungdomsinnsats som regjeringen har iverksatt for at unge raskt skal få den bistanden de trenger for å fullføre skole eller få jobb. Innsatsen startet opp på Sør- og Vestlandet i 2017 og var landsdekkende fra 1.1.2018.

Denne nye ungdomsinnsatsen er en systematisk styrking av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av unge som ikke er i arbeid eller utdanning, med vekt på tidlig intervensjon og individuelt tilpasset oppfølging. Ungdomsinnsatsen er rettet mot unge under 30 år. Arbeidssøkere under denne alderen som ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet åtte uker etter at de ble registrert i NAV, vil bli tilbudt en individuelt tilpasset oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Målet er raskt å motivere og bidra til at unge som tilhører denne målgruppen, fullfører utdanning eller kommer i ordinært arbeid. Alle fylker er tilført midler til å styrke NAVs ungdomsteam og ansette flere veiledere som skal følge opp unge. Det er i alt bevilget 100 mill. kroner til innsatsen i 2018. Dette kommer i tillegg til den generelle prioriteringen av oppfølging av unge i NAV. Unge er også prioritert ved bruk av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratets årsrapport for 2017 viser at unge under 30 år er prioritert ved deltakelse på tiltak og arbeidsrettet oppfølging. Andelen med overgang til arbeid har økt fra 2016 til 2017, både blant arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Tall fra SSB viser at andelen ungdom (15-29 år) som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring er redusert fra 9 prosent i 2016 til 8 prosent i 2017.

Stortinget vedtok 29. mai 2017 endringer i opplæringsloven som innebærer at retten til videregående opplæring utvides. Den ene lovendringen innebærer at det innføres en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring, blant annet ved at det ikke lenger skal være krav om at videregående opplæring gjennomføres i løpet av en sammenhengende periode på fem år. Den andre lovendringen innebærer at det gis rett til videregående opplæring for de som har slik opplæring fra utlandet, og som ikke får denne godkjent som studie- eller yrkeskompetanse i Norge. Begge disse lovendringene trådte i kraft 1. august 2017.

Forslag nr. 14.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo kommune og sammen med kommunen for å sørge for at dette ikke underfinansieres.

Svar:

Oslo kommune har ansvar for alle tjenester i barnevernet og har dermed også fullt finansieringsansvar for barneverntjenestene. Fordelen med et helhetlig finansieringsansvar er at kommunen får fritt handlingsrom til å bruke ressursene på en effektiv måte og der de gjør mest nytte. Oslo kommune har dermed en annen finansieringsform for barneverntjenesten enn det statlige barnevernet som kun har finansieringsansvar for andrelinjetjenesten.

Oslo kommune får sin bevilgning over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd til andrelinjetjenesten i barnevernet. Beløpet er siden 2016 oppjustert med anslått vekst i antall 1-18-åringer i Oslo, i tillegg til at det prisjusteres. Dette innebærer at tilskuddet følger anslått vekst i barnebefolkningen i Oslo. Oslo kommune mottar også midler til førstelinjetjenesten i barnevernet over kapittel 571 Rammetilskuddet til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Vurderinger av bevilgningsendringer til det statlige barnevernet gjøres ikke ut fra vekst i barnebefolkningen. Dette fordi det ikke er en entydig sammenheng mellom vekst i barnebefolkningen og aktivitetsvekst i det statlige barnevernet. Når Bufetat har blitt kompensert for aktivitetsvekst, er dette gjort etter en konkret vurdering av situasjonen i etaten i sammenheng med at bruken av statlige tiltak har økt. Slik Barne- og likestillingsdepartementet vurderer det, er ikke situasjonen og behovet i Oslo direkte sammenlignbar med situasjonen i Bufetat pga. at Oslo kommune, i motsetning til Bufetat, har et helhetsansvar for alle tjenester i barnevernet som gir et bedre grunnlag for å kunne se de ulike tiltakstypene i sammenheng.

Blant annet ligger bruken av omsorgsplasseringer på et lavere nivå i Oslo enn landsgjennomsnittet. En vurdering av finansieringen til barnevernet i Oslo må derfor baseres på en konkret vurdering av situasjonen i kommunen, og ikke på bakgrunn av størrelsen av bevilgningene til det statlige barnevernet.

I Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, heter det at Oslo kommune selv skal ha ansvaret for finansieringen av tilbudet. Daværende Barne- og familiedepartementet ville følge utviklingen i kommunen nøye. Dersom tjenestetilbudet i kommunene skulle utvikle seg negativt i forhold til de øvrige regionene, heter det videre at regjeringen vil vurdere å fremme forslag om at særordningen for Oslo opphører.

I budsjettavtalen om 2015-budsjettet mellom regjeringspartiene, Venstre og Krf var det enighet om å øke rammetilskuddet til Oslo kommune med 10 mill. kroner for å styrke barnevernet. I tillegg til rammefinansiering, har det siden 2011 blitt gitt midler til øremerkede kommunale stillinger. Både i 2017- og 2018-budsjettet ble Oslo kommune styrket med 15 mill. kroner. I 2018 får Oslo kommune et tilskudd på til sammen i underkant av 119 mill. kroner til 161,5 øremerkede stillinger i barnevernet. Tilskuddet forvaltes av Fylkesmannen. Oslo kommune har fra 2015 også fått økte bevilgninger til å kjøpe flere plasser i Sentre for foreldre og barn gjennom øremerkede midler.

På denne bakgrunn mener regjeringen at det ikke er behov for å gjennomgå finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo, da det er Oslo som har ansvar for alle tjenester i barnevernet og fullt finansieringsansvar for barneverntjenestene, og at tilskuddene er økt i de senere år.

Forslag nr. 15.

Stortinget ber regjeringen øremerke midler til styrking av helsestasjoner i Groruddalen og Oslo Sør med god dekning av jordmødre.

Svar:

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide. Regjeringen har gjennom flere år satset på å bygge opp et godt lavterskeltilbud til barn, unge og familier i kommunene.

En viktig tjeneste rettet mot disse målgruppene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i 2018 er det bevilget til sammen om lag 1,16 mrd. kroner i kommunerammen og øremerkede tilskudd til disse formålene. Øremerket tilskudd i 2018 var på 307,2 mill. kroner, inkludert 20 mill. kroner i budsjettforliket til jordmortjenesten. Kommunene og bydelene står fritt til å styrke tjenesten med den kompetansen de ser størst behov for ut fra kunnskap om sine innbyggere, enten det er helsesøstre, jordmødre, leger, fysioterapeuter eller andre faggrupper. Det er derfor ikke hensiktsmessig å begrense eventuelle nye tilskuddsmidler til kun jordmødre.

Regjeringen er særlig opptatt av å styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge, og arbeider nå med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen skal dekke både helsefremmende og forebyggende tiltak, samt behandlings- og oppfølgingstilbud til barn og unge. Helse- og omsorgsdepartementet utreder også å utvide formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til å omfatte behandling og oppfølging.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen snarest sikre permanent tilstedeværelse av politiet og tilstrekkelige politiressurser i de områder av Oslo hvor ungdomskriminaliteten er økende.

Svar:

I forbindelse med Innst.143 S (2017-2018) jf. Representantforslag 8:10 S (2017-2018), behandlet Stortinget 5. april 2018 blant annet forslaget «Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet har en permanent tilstedeværelse i bydel Søndre Nordstrand (Holmlia) i Oslo». Forslaget ble ikke vedtatt.

Spørsmål om permanent tilstedeværelse av politi i spesifikke områder av Oslo må besvares på grunnlag av politifaglige vurderinger som ligger til politimesteren i Oslo. Det er politimesterens ansvar å sørge for en best mulig oppgaveløsning, herunder å vurdere intern organisering og ressursfordeling for å ivareta de oppgavene som politidistriktet totalt sett har.

Forslag 17:

Stortinget ber regjeringen sørge for at de store byene i Norge har tilstrekkelige politiressurser, slik at politidistriktene kan ha varige og faste fagmiljøer med lokalkunnskap i utsatte områder for å drive forebygging av organisert kriminalitet, gjengproblematikk og familievold.

Svar:

Det vises til svaret på forslag 16. I forbindelse med Innst. 143 S (2017-2018) jf. Representantforslag 8:10 S (2017-2018), behandlet Stortinget 5. april 2018 blant annet forslaget «Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige politiressurser i bydelene i de store byene i Norge med mål om å bekjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet». Forslaget ble ikke vedtatt.

Regjeringen må legge til rette for tilstrekkelige politiressurser i hele landet. De føringene som ligger i statsbudsjettet, tildelingsbrev og Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018 (Rundskriv 1/2018), er tydelige på at den alvorlige kriminaliteten skal prioriteres. Den nye organiseringen i politidistriktene skal legge til rette for styrket innsats mot alvorlig kriminalitet. Innsats i utsatte områder er et satsingsområde for denne regjeringen. Gjennom statsbudsjettet for 2018 er det gitt midler til en særskilt innsats på Grønland med totalt 17 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner til politiet, og i Oslo Sør med totalt 44 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner til politiet.

Forslag 18:

Stortinget ber regjeringen intensivere identifiseringen av pengestrømmene de kriminelle gjengene og lederne benytter, med mål om å begrense de kriminelle gjengenes hvitvasking, arbeidslivskriminalitet, kontantkjøp og pengetransport til opprinnelseslandene til gjengledernes familier.

Svar:

Den organiserte kriminaliteten er i all hovedsak profittmotivert. Finansiell etterforskning og inndragning av straffbart utbytte er derfor viktig for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Flere straffebud vil kunne anvendes på den type virksomhet som nevnt i forslaget, herunder blant annet straffebudene som rammer hvitvasking, jf. straffeloven §§ 337 til 341. Etter straffeloven § 337 er straffen bot eller fengsel inntil 2 år. For grov hvitvasking fengsel inntil 6 år, jf. § 338. Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Straffeloven §§ 66 til 76 gir regler om inndragning. Det følger av straffeloven § 67 første ledd at utbytte av straffbar handling skal inndras, herunder også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte, jf. annet ledd. I § 68 er det gitt regler om utvidet inndragning som etter nærmere vilkår gir hjemmel til å inndra alle formuesgoder som tilhører lovbryteren hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte, jf. annet ledd. Også eiendeler tilhørende lovbryterens ektefelle eller samboer kan under visse vilkår inndras, jf. tredje ledd.

I Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018 (Rundskriv 1/2018) står det blant annet:

«Det er et kriminalpolitisk mål at straffbare handlinger ikke skal lønne seg, og inndragning må derfor stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet og hvitvasking.» (side 6).

Videre står det: «Målrettet etterforsking med sikte på inndragning av utbytte skal prioriteres høyere. Dette gjelder ikke minst i hvitvaskingssaker.» (side 8).

Inndragning nevnes også særskilt under omtalen av narkotikakriminalitet:

«Politiets arbeid med å avdekke bakmenn og inndragning av profitt må derfor i 2018 gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er fortsatt et stort potensial for økt inndragning av utbytte relatert til narkotikakriminalitet. Innsatsen skal særlig rettes mot kriminelle nettverk og den illegale virksomheten som disse står for hva gjelder ulovlig produksjon, transport, smugling og omsetning. I samarbeid med tollvesenet og andre lands myndigheter skal det også rettes oppmerksomhet mot illegal handel med narkotiske stoffer via internett.» (side 9).

Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingslovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Loven pålegger derfor blant andre norske banker og betalingsforetak å gjennomføre særskilte tiltak overfor kundene sine. Dette omfatter legitimasjonskontroll, innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art samt løpende oppfølging av kundeforholdet. Den løpende oppfølgingen skal blant annet ha som formål å avdekke transaksjoner som ikke er i samsvar med de opplysningene banken har om kunden.

Videre må disse aktørene gjennomføre nærmere undersøkelser når det avdekkes forhold som indikerer at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Ett eksempel på forhold som utløser en slik undersøkelsesplikt, er når transaksjonen foretas til en person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Dersom det etter de nærmere undersøkelsene er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal banken rapportere om dette til Enheten for finansiell etterretning (EFE) ved Økokrim.

På bakgrunn av rapporter om mistenkelige transaksjoner som EFE mottar fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, utarbeides ulike etterretningsrapporter eller anmeldelser som formidles til politiet og kontroll- og tilsynsmyndigheter. Informasjonen kan bidra til at det reises straffesak eller fattes sanksjonsvedtak ovenfor kriminelle personer eller selskaper. EFE mottar og formidler også informasjon fra og til utenlandske finansielle etterretningsenheter.

Tolletatens arbeid med valutasmugling

Som ledd i Tolletatens oppgaver etter tolloven kontroller etaten kontanter og andre betalingsmidler som føres inn og ut av Norge. Kontanter og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn 25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Tolletaten ved inn- og utførsel, jf. tolloven §§ 3-1, 4-10 og 4-11. Ved hjelp av blant annet valutahunder avdekker Tolletaten årlig om lag 50 mill. kroner fordelt på om lag 800 saker.

Ved overtredelse av pliktene etter tolloven kan det ilegges overtredelsesgebyr etter tolloven § 16-15. Slike overtredelser kan også innebære overtredelse av straffebestemmelser i tolloven § 16-2 flg. om ulovlig vareførsel. Overtredelsesgebyret utgjør normalt 20 pst. av beløpet. Ved strafferettslig forfølgelse kan hele beløpet beslaglegges av tollmyndighetene etter tolloven § 16-13 om beslag og eventuelt senere inndras etter bestemmelsene i straffelovens kapittel 13 om inndragning.

Det er tollregionen som avdekker overtredelsen som avgjør om den skal sanksjoneres ved ileggelse av overtredelsesgebyr eller anmeldes til politiet. Tolletaten anmelder alltid overtredelsen når det er mistanke om at beløpet stammer fra straffbare forhold eller når overtredelsen gjelder et betydelig beløp. Som ledd i Tolletatens oppgaver knyttet til inn- og utførsel av kontanter og andre betalingsmidler samarbeider etaten med Skatteetaten og Økokrim.

Valutaregisteret

Formålet med Valutaregisteret er å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling. Skatteetaten er behandlingsansvarlig for valutaregisteret, og har ansvaret med å samle inn opplysninger samt vedlikeholde og drifte registeret.

Politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV Kontroll, Finanstilsynet og SSB har elektronisk tilgang til registeret. Norges Bank og Utenriksdepartementet har også tilgang til opplysningene i registeret samt bostyrer i konkursbo skal ha tilgang til opplysningene i registeret for å ivareta sine oppgaver etter konkursloven.

Registrering i valutaregisteret gjelder for:

• Overførsler fra bank eller finansinstitusjoner til eller fra utlandet, og opplysninger om betaler og mottaker av pengene bli rapportert. For bankoverføring fra Norge av beløp over 100 000 kroner eller tilsvarende i annen valuta skal det rapporteres hva overføringen gjelder og betalingsart.

• Kortbruk i utlandet (enkelttransaksjoner over 25 000 kroner rapporteres)

• Kjøp og salg av utenlandske sedler som overstiger 5 000 kroner, tilsvarende for uttak fra minibank

Utenlandske utstedte kort som benyttes i Norge blir rapportert til valutaregisteret etter de samme retningslinjer. Deklareringspliktig inn-/utførsel av betalingsmidler rapporteres av Tolletaten til valutaregisteret.

Valutaregisteret inneholder valutavekslinger og fysisk eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge som rapporteres til Skatteetaten fra rapporteringspliktige. Siden formålet med valutaregisteret er å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, er informasjonen som legges inn ganske detaljert både mht. mottaker og avsender av midlene.

Skattedirektoratet har i samarbeid med sine partnere sett på hvordan potensialet fra valutaregistret kan utnyttes bedre. Dette gjelder både bruk/integrering av data fra registret i analyser som gjøres for å avdekke kriminelle pengestrømmer, herunder hvitvasking, og hvordan kvaliteten på innrapporteringer kan bli bedret. Registeret gir Politi og kontrolletatene muligheter til å kunne analysere på transaksjoner på en effektiv måte.

Forslag 19:

Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere bruk av lovhjemler til å gjøre beslag i store verdier og dyre gjenstander de kriminelle grupperingene besitter, og som de ikke kan godtgjøre at de har skaffet seg på lovlig vis.

Svar:

Det vises til svaret på forslag 18. Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrking av inndragningsinstituttet. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet leverte

professor Jon Petter Rui i august 2015 en betenkning som foreslår en lov om sivilrettslig inndragning. Betenkningen har vært på høring, og er til oppfølgning i departementet.

Forslag 20:

Stortinget ber regjeringen sikre at politiet i større grad følger opp saker om trusler og forsøk på utpressing som de kriminelle miljøene er involvert i. Politiet bør i større grad benytte offentlig påtale i slike saker.

Svar:

De typer straffbare handlinger som nevnes i forslaget anses å være blant dem som er gitt prioritet gjennom føringer i sentrale styringsdokumenter. Det vises også til Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018 (Rundskriv 1/2018). Vurderingen i den enkelte sak er påtalemyndighetens selvstendige og uavhengige ansvar.