Dokument 8:240 S (2017-2018)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth
Kaski og Petter Eide om et langsiktig og helhetlig løft for Groruddalen
og Oslo Sør
Jeg viser til brev
datert 18.juni 2018, der det bes om Kommunal- og moderniseringsministerens
vurdering av forslag til et langsiktig og helhetlig løft for Groruddalen
og Oslo sør.
Forslagene omfatter
ansvarsområder for flere departementer, og jeg har innhentet svar
fra arbeids- og sosialministeren, barne- og likestillingsministeren,
helse- og omsorgsministeren, kunnskaps- og integreringsministeren,
kulturministeren, justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
og finansministeren, samt Oslo kommune.
Forslag nr.1
Stortinget ber regjeringen, i statsbudsjettet
for 2019, fremme forslag om å styrke det statlige bidraget til Groruddalssatsingen
vesentlig samt utvide den til å inkludere Søndre Nordstrand.
Svar:
I Groruddalssatsingen
(2017-2026) er det bevilget 74,7 mill. kroner i de to første årene.
Regjeringen har bevilget 38,9 mill. kroner i 2018 til Groruddalssatsingen. Dette
er en styrking på om lag 6 mill. kroner fra 2017.
Regjeringen undertegnet
en intensjonsavtale i mars om en ny områdesatsing i Oslo sør, der
de overordnede rammene for satsingen ble lagt. Det er bevilget 30
mill. kroner i 2018 til en styrket politiinnsats med særlig vekt på
å følge unge i risikosonen og forhindre rekruttering til miljøer
som begår kriminalitet i Oslo sør. Den styrkede politiinnsatsen
skal ses i sammenheng med det øvrige arbeidet i Oslo sør-satsingen.
Det er bevilget om lag 14 mill. kroner for å komme i gang med øvrige
tiltak.
I intensjonsavtalen
legges det vekt på en helhetlig og effektiv innsats i utsatte lokalområder
i Oslo, og at innsatsen organiseres så enkelt som mulig. Organiseringen
av Oslo sør-satsingen ses i sammenheng med eksisterende organisering
av Groruddalssatsingen. Stat og kommune utarbeider nå sammen en
programbeskrivelse for Oslo sør-satsingen, som nettopp skal avklare
en eventuell inkludering eller annen form for samordning av Groruddalssatsingen
og områdesatsingen i Oslo sør. Programbeskrivelsen undertegnes i
høst, og skal avklare mål og strategier, organisering, plan for
evaluering og hvilke roller departementene, direktoratene og kommunen
skal ha.
Regjeringen har
et nært samarbeid med Oslo kommune om områdesatsingen både i Groruddalen
og i Oslo sør. Vi vil vurdere behovene for statlige bidrag i forbindelse
med statsbudsjettet for 2019.
Regjeringen skal
også utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv
innsats i byområder med særlig store utfordringer, som bidrar til
å styrke kommunenes langsiktige arbeid på området, og hvordan staten
kan samarbeide med og spre erfaringene til flere byer som har spesielle
utfordringer. Eventuell fremtidig øremerking av midler til områdesatsinger
vil bli vurdert i etterkant av at utredningen foreligger.
Forslag nr. 2
Stortinget ber regjeringen inngå
en langsiktig finansieringsavtale for områdesatsingen på minst 10
år som gjensidig forplikter Oslo kommune og staten, og som understreker
at forpliktelsen vil gå enda lenger frem i tid.
Svar:
I intensjonsavtalene
for både Groruddalssatsingen og Oslo sør-satsingen er det enighet
mellom partene om at de økonomiske rammene avklares i de ordinære,
årlige budsjettprosessene. Områdesatsingene er et partnerskap mellom
kommune og stat, der vi sammen utvikler og iverksetter tiltak og
løpende vurderer finansieringsbehov. Regjeringen mener derfor det
ikke er hensiktsmessig å inngå en gjensidig forpliktende finansieringsavtale
på minst ti år og en forpliktelse som vil gå enda lenger fram i
tid. Forpliktelsene er i tilstrekkelig grad sikret i de intensjonsavtalene
og programbeskrivelsene som er undertegnet av begge parter.
Forslag nr. 3
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en langsiktig finansieringsavtale som styrker idrettsanlegg,
infrastruktur for fritidsaktiviteter og langsiktige driftstilskudd til
idrettslag og lokal frivillighet i områder hvor fattigdommen blant
barnefamilier og ungdomsledigheten er stor.
Svar:
Regjeringen har
gjennom spillemidlene til idrettsformål i 2018 fordelt 1 429 mill.
kroner til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene,
en økning på 105 % fra 2012. Det gis ikke spillemidler til drift
av anleggene. Beløpet utgjør halvparten av samlede spillemidler
til idrettsformål i 2018. Spillemidler til idrettsanlegg fordeles
som rammetilskudd til fylkeskommunene. Den fylkesvise fordelingen
skjer gjennom en beregningsmodell som vekter søknadsbeløp, innbyggertall og
eksisterende anleggsdekning. Anlegg i kommuner definert som pressområder
kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. Oslo mottok i år
122 mill. kroner fra tilskuddsordningen. Fordeling av midlene mellom
de enkelte anleggene skjer på grunnlag av kommunale/fylkeskommunale
prioriteringer og behovsvurderinger. Gjennom sin fordeling av rammetilskuddet
mellom de enkelte anleggene har Oslo handlingsrom til å prioritere
ulike geografiske områder i kommunen.
Gjennom spillemidlene
til idrettsformål er det i 2018 fordelt 367 mill. kroner til lokale
lag og foreninger. Beløpet har økt med 203 mill. kroner (123 %)
siden 2013. Målet med tilskuddsordningen er å styrke rammebetingelsene
for aktivitet og deltakelse i frivillige, medlemsbaserte lag og
foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom.
Det er også et mål å understøtte den frivillige innsatsen i lagene
og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk
aktivitet nede. Midlene fordeles mellom kommunene basert på antall
innbyggere i målgruppen 6-19 år. Lag og foreninger i Oslo mottar
38 mill. kroner fra ordningen i 2018. Det er idrettsrådene som er
ansvarlige for fordelingen av midlene i de enkelte kommuner. Innenfor rammen
av de overordnede føringene for tilskuddet står idrettsrådene fritt
til å fastsette kriterier for fordelingen av midler mellom lagene.
Regjeringen har
fordelt 18 mill. kroner til inkludering i idrettslag for 2019. Beløpet
er 2,5 mill. kroner høyere enn tilskuddet for 2018 (15,5 mill.)
Tilskuddet til inkludering i idrettslag skal senke terskelen for
barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Målet er
at idrettslagene kan gi et bedre tilbud til jenter og gutter fra
familier med lav betalingsevne og familier med minoritetsbakgrunn.
I tillegg mottar
lokale lag og foreninger betydelige midler fra grasrotandelen. Samlet
utbetalt beløp i 2017 var 455 mill. kroner, hvorav nesten 38 mill.
kroner gikk til Oslo. Av beløpet på 455 mill. kroner mottok lag
og foreninger på idrettsområdet 265 mill. kroner.
Lokale idrettslag
mottar også midler over statsbudsjettet gjennom ordninger for merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved
bygging av idrettsanlegg.
Det er bevilget
inntil 5 mill. kroner til tiltak på frivillighetsområdet, kunst
og kultur innenfor delprogram nærmiljø i Groruddalssatsingen 2017-2026.
Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen
skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.
Forslag nr. 4.
Stortinget ber regjeringen innføre
en pott som idrettsklubber kan søke om penger fra, slik at de kan
ansette ressurspersoner i idretten for å motvirke klasseskiller.
Svar:
Nasjonal tilskuddsordning
mot barnefattigdom forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
og har som formål at alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi
skal kunne delta på viktige sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktiviteter.
Tilskuddsordningen er økt fra om lag 100 mill. kroner i 2014 til
270 mill. kroner i 2018. Det gjør at rekordmange barn i år kan delta
på ferie- og fritidsaktiviteter. Kommuner, frivillige organisasjoner
og andre aktører kan søke om midler. Fra 2018 mottar også idretten
midler fra denne ordningen.
Forslag nr. 5
Stortinget ber regjeringen innføre
en pott som Oslo kommune kan bruke til å redusere prisene og øke
tilbudet ved kulturskolen i områder hvor det er mange familier som
er fattige. Dette bør gjøres i samarbeid med Aktivitetsskolen.
Svar:
Både Kulturskolen
og skolefritidsordningen/aktivitetsskolen (SFO/AKS) krever i utgangspunktet
foreldrebetaling. Kommunene fastsetter selv prisen på tilbudene.
Kommunene kan innføre moderasjonsordninger og andre tiltak for å
gjøre tilbudet tilgjengelig for flere dersom man ønsker å prioritere
dette. Oslo kommune har innført gratis deltidstilbud i AKS for de
yngste elevene ved mange skoler, noe som gjør at også elever fra
familier med lav inntekt kan gå på AKS. Oslo musikk- og kulturskoler
har et utbredt samarbeid med byens grunnskoler og aktivitetsskoler.
Stortinget har for øvrig bevilget midler til forsøk med gratis barnehage
og skolefritidsordning, jf. omtale under tiltak nr. 6.
Stortinget har fattet
anmodningsvedtak nr. 897, 13. juni 2017: «Stortinget ber regjeringen
legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»
Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag
å levere et kunnskapsgrunnlag om kulturskolene høsten 2019. Dette
skal inngå i en varslet melding om barne- og ungdomskultur som Kulturdepartementet
har ansvar for, jf. punkt om en slik melding i regjeringsplattformen.
Det vil være naturlig at problemstillingen vedrørende økonomiske hindringer
for deltakelse i kulturskolen for barn fra familier med lav inntekt
inngår i denne meldingen.
Forslag nr. 6
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
ordningen med universell gratis halvdagsplass i barnehagene i utsatte områder
i Oslo.
Svar:
Kunnskapsdepartementet
viser til den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage
20 timer per uke for 3-5-åringer fra familier med lav inntekt. Inntektsgrensen
fra 1. august 2018 er 533 500 kroner, noe som gir en økning på 6
500 barn i målgruppen til totalt 33 800 barn.
Regjeringen mener
at den etablerte ordningen er mer målrettet mot familier som har
behov for tilbudet, enn en universell ordning vil være. En universell
ordning vil innebære at også familier med høy inntekt omfattes,
hvilket vil gi behov for økte bevilgninger. Regjeringen mener det
er mer hensiktsmessig å prioritere familier og andre som har behov
for støttetiltak.
Kunnskapsdepartementet
viser også til at det i budsjettforliket for statsbudsjettet for
2017 ble bevilget 20 mill. kroner til forsøk med gratis barnehage
og skolefritidsordning (SFO), jf. Innst.14 S (2016–2017). Forsøket skal
være gjenstand for forskning slik at resultatene kan medvirke til
utforming av en nasjonal ordning på lengre sikt, jf. omtale i Prop.1
S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 137. For å dekke helårseffekten
ble det for 2018 bevilget 23,8 mill. kroner til tiltaket.
Forslag nr. 7
Stortinget ber regjeringen gi Oslo
kommune mulighet til å avskaffe kontantstøtte innenfor sitt område,
hvor ressursene i stedet kan bli brukt til å få folk i arbeid, utdanning
eller kvalifisering.
Svar:
Regjeringen støtter
stortingsrepresentantenes intensjon om å utjevne de forskjellene
vi ser i Groruddalen og Oslo Sør, men deler ikke synet på å gi Oslo
kommune en mulighet til avskaffe kontantstøtten innenfor sitt område.
Vi mener det ville
være uheldig om en rettighetslov, som er ment å gi barnefamilier
over hele landet en økonomisk mulighet til å tilbringe mer tid med
barnet fram til det er to år, gjøres avhengig av bosted. Barnefamilier som
oppfyller vilkårene for å motta kontantstøtte, bør ha rett til å
motta ytelsen uavhengig av om de bor i Groruddalen, Oslo Sør eller
andre steder.
Regjeringen mener
imidlertid det har vært riktig å gjøre innstramminger i kontantstøtten
av integreringshensyn. Dette er gjort ved å innføre et generelt
krav om fem års botid i Norge for å ha rett til kontantstøtte. Botidskravet
er ment å stimulere til at flere innvandrere kommer i arbeid og
aktivitet, med den konsekvens at barna deres går i barnehage og
blir godt integrert i det norske samfunnet.
Forslag nr. 8
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om statlig finansierte ekstra barnehagelærere i kommunale
barnehager i områder der mange av barna kommer fra lavinntektsfamilier.
Svar:
Regjeringen har
fastsatt en skjerpet pedagognorm i forskrift om pedagogisk bemanning
i barnehager som innebærer at barnehagene minst skal ha én pedagogisk leder
per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over
tre år. Videre har Stortinget vedtatt en bemanningsnorm i barnehageloven
som innebærer at barnehagene minst skal ha én voksen per tre barn
under tre år og én voksen per seks barn over tre år, jf. lovvedtak
64 (2017-2018), Innst. 319 L (2017-2018) og Prop 67 L (2017-2018).
Både den skjerpede pedagognormen og bemanningsnormen trer i kraft
1. august 2018. Regjeringen har en ambisjon om å skjerpe kompetansekravet ytterligere,
men det må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere
som blir utdannet og som blir i yrket, jf. Prop. 1 S (2017–2018).
Både skjerpet pedagognorm og innføring av bemanningsnorm skal bidra
til et bedre barnehagetilbud for alle barn og en utjevning av forskjeller
mellom barnehager.
Oslo kommune mottar
statlige midler gjennom områdesatsingene i Groruddalen og Oslo sør,
og kan gjennom delprogrammet "Oppvekst og utdanning" søke om midler
til tiltak. Det er dermed opp til kommunen å vurdere om man ønsker
å søke om midler til ekstra barnehagelærere i utsatte områder. I
tillegg ble den øremerkede tilskuddsordningen til tiltak for å styrke den
norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage
lagt om fra 2017, noe som har gitt Oslo kommune en større andel
av tilskuddet.
Forslag nr. 9.
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en språkmilliard for bedre norskopplæring til dem som
trenger det, slik at flere får mulighet til å lykkes i norsk samfunns-
og arbeidsliv.
Svar:
Regjeringen vil
gjennomføre et integreringsløft og vil
innen utgangen av 2018 legge frem en integreringsstrategi. Formålet
for integreringsstrategien er økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv
blant innvandrere gjennom en helhetlig og samordnet innsats.
Som en del av dette
arbeidet vil regjeringen reformere introduksjonsprogrammet og arbeide
for å fornye og forbedre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.
Regjeringen har blant annet nylig besluttet at det skal utredes
hvordan opplæringen i norsk og samfunnskunnskap kan endres slik
at flere oppnår høyere språklige ferdigheter gjennom opplæringen,
og hvor målet er oppnådd kompetanse fremfor antall gjennomførte
timer. Regjeringen har også besluttet at det skal utredes hvordan
det skal innføres en plikt for kommunen til å stille krav om å delta
i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som på grunn
av manglende språkkunnskaper ikke er selvhjulpne. Disse utredningene
er en del av en større gjennomgang av introduksjonsloven og andre
virkemidler på integreringsfeltet. Utredningen skal etter planen
føre frem til et lovforslag som vil blir sendt på offentlig høring
i løpet av våren 2019.
Arbeidet inkluderer
også en gjennomgang av tilskuddsordningene på integreringsområdet.
Kunnskapsdepartementet har nylig lyst ut en evaluering av per-capita-tilskuddsordningene
på feltet, det vil si integreringstilskuddet, det særskilte tilskuddet
ved bosetting av enslige mindreårige, tilskudd til opplæring i norsk
og samfunnskunnskap, og tilskudd til opplæring i norsk og norsk
kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. Formålet er å
vurdere tilskuddsordningenes grad av måloppnåelse samlet og enkeltvis,
og vurdere om disse er effektive i ressursbruk og organisering.
Forslag nr. 10
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om et særskilt statlig lærerløft og om miljøarbeidere i
skolen i områder med stor fattigdom.
Svar:
Fra høsten 2018
er det innført en norm for lærertetthet på skolenivå for 1.-10.
trinn. Skoleåret 2018/19 skal gruppestørrelsen for ordinær undervisning
være maksimalt 16 elever på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10.
trinn. Fra høsten 2019 er målet at gruppestørrelsen for ordinær
undervisning skal være maksimalt 15 elever på 1.-4. trinn og maksimalt
20 elever på 5.-10. trinn. Lærenormen vil gi lærere bedre muligheter
til oppfølging av den enkelte elev.
Oslo kommune mottar
statlige midler gjennom områdesatsingene i Groruddalen og Oslo sør,
og skal gjennom delprogrammet "Oppvekst og utdanning" søke om midler
til tiltak. Det er dermed opp til kommunen å vurdere om man ønsker
å søke om midler til styrking av lærerstaben i skoler med områder
med stor fattigdom, inkludert styrking av bruken av miljøarbeidere.
Forslag nr. 11
Stortinget ber regjeringen snarest
mulig foreslå opprettelse av et program for opprustning av bomiljøer.
Bomiljøpakken på 50 mill. kroner (som byrådet i Oslo allerede er
i gang med) inngår i dette, der barn og unge i belastede bomiljøer
selv er med på å bestemme tiltak.
Svar:
Oslo kommune satte
av 50 mill. kroner på budsjettet i fjor til en "boligpakke". Midlene
var øremerket boligsosialt arbeid og bomiljø i kommunale boliger.
Halvparten av midlene ble øremerket til fysisk oppgradering i aktuelle
bomiljøer. Den andre halvparten ble fordelt mellom 6 bydeler og
en tilskuddspott som Velferdsetaten i Oslo kommunes har administrert.
Tilskuddspotten har gått til boligsosiale tiltak i ideell og frivillig
regi. Forutsetningen for tilskudd var at tiltaket var grundig forankret
i beboernes uttrykte ønsker og behov.
Bystyret vedtok
i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018 å videreføre satsingen
i bydelene og i Velferdsetaten, og det er satt av 25 mill. kroner
til formålet i år. For 2018 har man valgt å prioritere utvalgte
bomiljø i bydelene Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Nordstrand, Sagene,
Stovner og Vestre Aker. Midlene er øremerket boligsosialt arbeid
i kommunale boliger.
Bomiljøtiltak er
en sentral del i alle områdesatsingene. Groruddalssatsingen har
et delprogram for nærmiljøtiltak der bomiljøtiltak inngår. Områdesatsingene har
blant annet en bomiljøtilskuddsordning rettet mot borettslag, sameier
og velforeninger, samt andre ikke-kommersielle aktører som jobber
for bedre bomiljøer (sosiale entreprenører, frivillige lag og foreninger).
Dette vil også være en sentral del i områdesatsingen Oslo sør.
Bomiljøtilskuddet
er en ordning som ble opprettet og administrert av Husbanken i forrige
Groruddalsatsing, og som er videreført i en ny satsing administrert
av Oslo kommune. I 2018 er det lyst ut 4 mill. kroner i indre øst,
5 mill. kroner i Oslo sør og 6 mill. kroner i Groruddalssatsingen.
Tilskuddet finansieres av områdesatsingene og midler fra Husbanken.
Også i denne ordningen prioriteres tiltak rettet mot barn og unge,
og medvirkning blant beboerne er et krav.
Et godt bomiljø
er en viktig forutsetning for gode levekår, og dette er en sentral
del av statens samarbeid med kommuner som har levekårsutfordringer
i byområder. Øremerking av midler til et eventuelt program for opprusting
av bomiljø innen områdesatsingene, må gjøres i samråd med Oslo kommune.
Forslag nr. 12
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til hvordan Husbanken kan gi unge og lavtlønte muligheten
til å komme seg lettere inn på boligmarkedet gjennom å etablere flere
leie-til-eie-modeller, åpne for å gi startlån til flere og delt
eierskap, hvor unge og lavtlønte får egenkapital til å kjøpe bolig
mot at Husbanken får sin andel tilbake ved salg.
Svar:
I Norge står eierlinjen
sterkt. Over 80 prosent bor i en bolig de eier, og de fleste bor
godt. Regjeringen vil at flest mulig skal ha mulighet til å eie
sin egen bolig. Det har vi uttrykt direkte i regjeringsplattformen.
Hjelp til eie er
også en viktig målsetting i regjeringens boligsosiale arbeid. Regjeringen
ønsker derfor en aktiv bruk av leie-til-eie-modeller for å bistå
vanskeligstilte på boligmarkedet, slik at de på lengre sikt kan
kjøpe egen bolig. Husbanken har lagt til rette for at kommuner kan
tilby slike løsninger til vanskeligstilte som ikke oppfyller kravene
til startlån. For å finansiere leie-til-eie tilbud kan kommunene
bruke en kombinasjon av Husbankens virkemidler. Kommunene og husholdningen
inngår en langsiktig avtale, hvor formålet er at husholdningen etter
en avtalt leieperiode kan kjøpe boligen til avtalt pris.
I tildelingsbrevet
til Husbanken for 2018 har jeg gitt Husbanken i oppdrag å stimulere
til flere leie-til-eie-prosjekter.
Startlån er et viktig
boligpolitisk virkemiddel som fremmer eierlinjen. I 2017 formidlet
kommunene startlån for nesten 8,5 milliarder kroner. Det var det
høyeste beløpet noen gang. For første gang utgjorde startlånet den
største andelen blant Husbankens låneordninger. 6.905 husstander
mottok startlån i 2017. Samtidig skal Husbanken være et supplement
til det ordinære kredittmarkedet, ikke en konkurrent. I den forbindelse
er det viktig å trekke frem boliglånsforskriften, som i hovedsak
er videreført frem til 1.1.2020.
En utvidelse av
målgruppen for startlån vil kunne føre til at personer som ikke
får lån i private banker, på grunn av gjeldende boliglånsforskrift,
vil kunne få startlån. Det ville føre til at startlånet virket undergravende på
boliglånsforskriften. Regjeringen kan derfor ikke tilrå en slik
endring.
EØS-regelverket
for statsstøtte slår også fast at det offentlige ikke skal gå inn
i et velfungerende kredittmarked og ta markedsandeler fra private
aktører. Dette for å sikre at kredittmarkedet skal fungere godt.
Det innebærer at Husbanken ikke skal gi lån til f.eks. en nyutdannet
ingeniørstudent som kan få lån i private banker etter å ha spart
opp tilstrekkelig egenkapital.
En modell med delt
eierskap ble vurdert av det regjeringsoppnevnte boligutvalget i
2011. (NOU 2011:15 Rom for alle, kap. 7.4.5). Utvalget ga ikke sin
tilslutning til en slik modell, og viste bl.a. til at boligbeskatningen
vil bidra til å redusere og nøytralisere etableringseffekten av
en slik ordning. Utvalget viste også til at det for kommunene vil
kunne kreve mer administrasjon og kostnader, f.eks. ved at den enkeltes
betjeningsevne ikke bare skal vurderes en gang, men hver gang det er
aktuelt å kjøpe seg opp i boligen.
Jeg er derfor av
den oppfatning at modell med delt eierskap ikke vil bidra til at
det blir enklere og rimeligere å etablere seg i boligmarkedet, men
at det i stedet, i unødvendig grad, vil bidra til å komplisere kommunenes
bruk av de boligpolitiske verktøyene.
Regjeringen er likevel
opptatt av å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Siden 2013 har ordningen
med boligsparing for ungdom (BSU) blitt styrket to ganger. I 2013
var det samlede sparebeløpet i BSU på 150 000 kroner, i dag er dette
beløpet 300 000 kroner.
Forslag nr. 13
Stortinget ber regjeringen innføre
en ungdomsgaranti som sikrer alle unge under 25 år rett til jobb,
utdanning eller kvalifiseringstiltak i løpet av tre måneder.
Svar:
Arbeidsmarkedet
er nå i bedring, samtidig som vi har en aldrende befolkning. Det
har økt etterspørselen etter arbeidskraft og ungdomsledigheten har
gått noe ned. Å legge til rette for at utsatte unge fullfører utdanning
og får innpass i arbeidslivet er høyt prioritert av regjeringen.
Dette er av stor betydning for å sikre at utsatte unge får gode
levekår gjennom hele livsløpet.
Ungdomsledighet
er den viktigste årsaken til sosial eksklusjon og fattigdom blant
unge og innebærer et stort tap av talenter som kan føre til varig
utenforskap, tap av arbeidskraft og svekket økonomi, både for den enkelte
og landet. Unge som ikke har fullført videregående skole, unge med
psykiske problemer og unge med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatte
på arbeidsmarkedet.
Norge har en relativt
lav andel unge som ikke er i arbeid, utdanning eller deltar i arbeidsrettede
tiltak (NEETS) sammenliknet med andre land, men andelen er
fremdeles for høy.
Derfor er økt fullføring av videregående skole og arbeidsdeltakelse
blant unge et prioritert innsatsområde for regjeringen. En aktiv
arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å hjelpe ledige unge til arbeid
og forhindre at utsatte grupper med svak eller utdatert kompetanse
ekskluderes permanent fra arbeidsstyrken.
I Norge har vi tidligere
hatt tre ungdomsgarantier med tre ulike målgrupper. Garantiene ga
ikke ønsket effekt. Ulike målgrupper og innhold gjorde garantiene
lite effektive og vanskelige å administrere, ifølge en Fafo-rapport
fra 2015. Disse ungdomsgarantiene ble i 2017 erstattet av en ny
og bedre ungdomsinnsats som regjeringen har iverksatt for at unge
raskt skal få den bistanden de trenger for å fullføre skole eller
få jobb. Innsatsen startet opp på Sør- og Vestlandet i 2017 og var
landsdekkende fra 1.1.2018.
Denne nye ungdomsinnsatsen
er en systematisk styrking av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging
av unge som ikke er i arbeid eller utdanning, med vekt på tidlig
intervensjon og individuelt tilpasset oppfølging. Ungdomsinnsatsen
er rettet mot unge under 30 år. Arbeidssøkere under denne alderen
som ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet åtte uker
etter at de ble registrert i NAV, vil bli tilbudt en individuelt
tilpasset oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Målet er raskt å
motivere og bidra til at unge som tilhører denne målgruppen, fullfører
utdanning eller kommer i ordinært arbeid. Alle fylker er tilført
midler til å styrke NAVs ungdomsteam og ansette flere veiledere
som skal følge opp unge. Det er i alt bevilget 100 mill. kroner
til innsatsen i 2018. Dette kommer i tillegg til den generelle prioriteringen
av oppfølging av unge i NAV. Unge er også prioritert ved bruk av
arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratets årsrapport
for 2017 viser at unge under 30 år er prioritert ved deltakelse
på tiltak og arbeidsrettet oppfølging. Andelen med overgang til
arbeid har økt fra 2016 til 2017, både blant arbeidssøkere og personer
med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Tall fra SSB viser at andelen
ungdom (15-29 år) som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring
er redusert fra 9 prosent i 2016 til 8 prosent i 2017.
Stortinget vedtok
29. mai 2017 endringer i opplæringsloven som innebærer at retten
til videregående opplæring utvides. Den ene lovendringen innebærer
at det innføres en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten
til videregående opplæring, blant annet ved at det ikke lenger skal
være krav om at videregående opplæring gjennomføres i løpet av en
sammenhengende periode på fem år. Den andre lovendringen innebærer
at det gis rett til videregående opplæring for de som har slik opplæring
fra utlandet, og som ikke får denne godkjent som studie- eller yrkeskompetanse
i Norge. Begge disse lovendringene trådte i kraft 1. august 2017.
Forslag nr. 14.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo kommune og sammen med
kommunen for å sørge for at dette ikke underfinansieres.
Svar:
Oslo kommune har
ansvar for alle tjenester i barnevernet og har dermed også fullt
finansieringsansvar for barneverntjenestene. Fordelen med et helhetlig
finansieringsansvar er at kommunen får fritt handlingsrom til å
bruke ressursene på en effektiv måte og der de gjør mest nytte.
Oslo kommune har dermed en annen finansieringsform for barneverntjenesten
enn det statlige barnevernet som kun har finansieringsansvar for
andrelinjetjenesten.
Oslo kommune får
sin bevilgning over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapittel
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd
til andrelinjetjenesten i barnevernet. Beløpet er siden 2016 oppjustert
med anslått vekst i antall 1-18-åringer i Oslo, i tillegg til at
det prisjusteres. Dette innebærer at tilskuddet følger anslått vekst
i barnebefolkningen i Oslo. Oslo kommune mottar også midler til
førstelinjetjenesten i barnevernet over kapittel 571 Rammetilskuddet
til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
Vurderinger av bevilgningsendringer
til det statlige barnevernet gjøres ikke ut fra vekst i barnebefolkningen.
Dette fordi det ikke er en entydig sammenheng mellom vekst i barnebefolkningen
og aktivitetsvekst i det statlige barnevernet. Når Bufetat har blitt
kompensert for aktivitetsvekst, er dette gjort etter en konkret vurdering
av situasjonen i etaten i sammenheng med at bruken av statlige tiltak
har økt. Slik Barne- og likestillingsdepartementet vurderer det,
er ikke situasjonen og behovet i Oslo direkte sammenlignbar med
situasjonen i Bufetat pga. at Oslo kommune, i motsetning til Bufetat, har
et helhetsansvar for alle tjenester i barnevernet som gir et bedre
grunnlag for å kunne se de ulike tiltakstypene i sammenheng.
Blant annet ligger
bruken av omsorgsplasseringer på et lavere nivå i Oslo enn landsgjennomsnittet.
En vurdering av finansieringen til barnevernet i Oslo må derfor
baseres på en konkret vurdering av situasjonen i kommunen, og ikke
på bakgrunn av størrelsen av bevilgningene til det statlige barnevernet.
I Ot.prp. nr. 9
(2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester,
heter det at Oslo kommune selv skal ha ansvaret for finansieringen
av tilbudet. Daværende Barne- og familiedepartementet ville følge
utviklingen i kommunen nøye. Dersom tjenestetilbudet i kommunene
skulle utvikle seg negativt i forhold til de øvrige regionene, heter
det videre at regjeringen vil vurdere å fremme forslag om at særordningen
for Oslo opphører.
I budsjettavtalen
om 2015-budsjettet mellom regjeringspartiene, Venstre og Krf var
det enighet om å øke rammetilskuddet til Oslo kommune med 10 mill.
kroner for å styrke barnevernet. I tillegg til rammefinansiering,
har det siden 2011 blitt gitt midler til øremerkede kommunale stillinger.
Både i 2017- og 2018-budsjettet ble Oslo kommune styrket med 15
mill. kroner. I 2018 får Oslo kommune et tilskudd på til sammen
i underkant av 119 mill. kroner til 161,5 øremerkede stillinger
i barnevernet. Tilskuddet forvaltes av Fylkesmannen. Oslo kommune
har fra 2015 også fått økte bevilgninger til å kjøpe flere plasser
i Sentre for foreldre og barn gjennom øremerkede midler.
På denne bakgrunn
mener regjeringen at det ikke er behov for å gjennomgå finansieringen
av andrelinjebarnevernet i Oslo, da det er Oslo som har ansvar for
alle tjenester i barnevernet og fullt finansieringsansvar for barneverntjenestene,
og at tilskuddene er økt i de senere år.
Forslag nr. 15.
Stortinget ber regjeringen øremerke
midler til styrking av helsestasjoner i Groruddalen og Oslo Sør
med god dekning av jordmødre.
Svar:
Et sentralt mål
for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet
til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide.
Regjeringen har gjennom flere år satset på å bygge opp et godt lavterskeltilbud
til barn, unge og familier i kommunene.
En viktig tjeneste
rettet mot disse målgruppene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og i 2018 er det bevilget til sammen om lag 1,16 mrd. kroner i kommunerammen
og øremerkede tilskudd til disse formålene. Øremerket tilskudd i
2018 var på 307,2 mill. kroner, inkludert 20 mill. kroner i budsjettforliket
til jordmortjenesten. Kommunene og bydelene står fritt til å styrke tjenesten
med den kompetansen de ser størst behov for ut fra kunnskap om sine
innbyggere, enten det er helsesøstre, jordmødre, leger, fysioterapeuter
eller andre faggrupper. Det er derfor ikke hensiktsmessig å begrense
eventuelle nye tilskuddsmidler til kun jordmødre.
Regjeringen er særlig
opptatt av å styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge,
og arbeider nå med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse. Planen skal dekke både helsefremmende og forebyggende tiltak,
samt behandlings- og oppfølgingstilbud til barn og unge. Helse-
og omsorgsdepartementet utreder også å utvide formålet til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten til å omfatte behandling og oppfølging.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen snarest
sikre permanent tilstedeværelse av politiet og tilstrekkelige politiressurser
i de områder av Oslo hvor ungdomskriminaliteten er økende.
Svar:
I forbindelse med
Innst.143 S (2017-2018) jf. Representantforslag 8:10 S (2017-2018),
behandlet Stortinget 5. april 2018 blant annet forslaget «Stortinget ber
regjeringen sørge for at politiet har en permanent tilstedeværelse
i bydel Søndre Nordstrand (Holmlia) i Oslo». Forslaget ble
ikke vedtatt.
Spørsmål om permanent
tilstedeværelse av politi i spesifikke områder av Oslo må besvares
på grunnlag av politifaglige vurderinger som ligger til politimesteren
i Oslo. Det er politimesterens ansvar å sørge for en best mulig
oppgaveløsning, herunder å vurdere intern organisering og ressursfordeling
for å ivareta de oppgavene som politidistriktet totalt sett har.
Forslag 17:
Stortinget ber regjeringen sørge
for at de store byene i Norge har tilstrekkelige politiressurser,
slik at politidistriktene kan ha varige og faste fagmiljøer med
lokalkunnskap i utsatte områder for å drive forebygging av organisert
kriminalitet, gjengproblematikk og familievold.
Svar:
Det vises til svaret
på forslag 16. I forbindelse med Innst. 143 S (2017-2018) jf. Representantforslag
8:10 S (2017-2018), behandlet Stortinget 5. april 2018 blant annet
forslaget «Stortinget
ber regjeringen sørge for tilstrekkelige politiressurser i bydelene
i de store byene i Norge med mål om å bekjempe organisert kriminalitet
og gjengkriminalitet». Forslaget ble ikke vedtatt.
Regjeringen må legge
til rette for tilstrekkelige politiressurser i hele landet. De føringene
som ligger i statsbudsjettet, tildelingsbrev og Riksadvokatens rundskriv om
mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018 (Rundskriv
1/2018), er tydelige på at den alvorlige kriminaliteten skal prioriteres.
Den nye organiseringen i politidistriktene skal legge til rette
for styrket innsats mot alvorlig kriminalitet. Innsats i utsatte
områder er et satsingsområde for denne regjeringen. Gjennom statsbudsjettet
for 2018 er det gitt midler til en særskilt innsats på Grønland
med totalt 17 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner til politiet,
og i Oslo Sør med totalt 44 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner
til politiet.
Forslag 18:
Stortinget ber regjeringen intensivere
identifiseringen av pengestrømmene de kriminelle gjengene og lederne benytter,
med mål om å begrense de kriminelle gjengenes hvitvasking, arbeidslivskriminalitet,
kontantkjøp og pengetransport til opprinnelseslandene til gjengledernes
familier.
Svar:
Den organiserte
kriminaliteten er i all hovedsak profittmotivert. Finansiell etterforskning
og inndragning av straffbart utbytte er derfor viktig for å bekjempe den
organiserte kriminaliteten. Flere straffebud vil kunne anvendes
på den type virksomhet som nevnt i forslaget, herunder blant annet
straffebudene som rammer hvitvasking, jf. straffeloven §§ 337 til
341. Etter straffeloven § 337 er straffen bot eller fengsel inntil
2 år. For grov hvitvasking fengsel inntil 6 år, jf. § 338. Dersom
utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig
grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.
Straffeloven §§
66 til 76 gir regler om inndragning. Det følger av straffeloven
§ 67 første ledd at utbytte av straffbar handling skal inndras,
herunder også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning
og andre fordeler av utbytte, jf. annet ledd. I § 68 er det gitt
regler om utvidet inndragning som etter nærmere vilkår gir hjemmel
til å inndra alle formuesgoder som tilhører lovbryteren hvis lovbryteren
ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte,
jf. annet ledd. Også eiendeler tilhørende lovbryterens ektefelle
eller samboer kan under visse vilkår inndras, jf. tredje ledd.
I Riksadvokatens
rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i
2018 (Rundskriv 1/2018) står det blant annet:
«Det er et kriminalpolitisk mål
at straffbare handlinger ikke skal lønne seg, og inndragning må
derfor stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet
og hvitvasking.» (side 6).
Videre står det: «Målrettet etterforsking
med sikte på inndragning av utbytte skal prioriteres høyere. Dette
gjelder ikke minst i hvitvaskingssaker.» (side 8).
Inndragning nevnes
også særskilt under omtalen av narkotikakriminalitet:
«Politiets arbeid med å avdekke
bakmenn og inndragning av profitt må derfor i 2018 gis tilstrekkelig
oppmerksomhet. Det er fortsatt et stort potensial for økt inndragning
av utbytte relatert til narkotikakriminalitet. Innsatsen skal særlig
rettes mot kriminelle nettverk og den illegale virksomheten som
disse står for hva gjelder ulovlig produksjon, transport, smugling
og omsetning. I samarbeid med tollvesenet og andre lands myndigheter
skal det også rettes oppmerksomhet mot illegal handel med narkotiske
stoffer via internett.» (side 9).
Hvitvaskingsloven
Hvitvaskingslovens
formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
Loven pålegger derfor blant andre norske banker og betalingsforetak
å gjennomføre særskilte tiltak overfor kundene sine. Dette omfatter
legitimasjonskontroll, innhenting av opplysninger om kundeforholdets
formål og tilsiktede art samt løpende oppfølging av kundeforholdet.
Den løpende oppfølgingen skal blant annet ha som formål å avdekke
transaksjoner som ikke er i samsvar med de opplysningene banken
har om kunden.
Videre må disse
aktørene gjennomføre nærmere undersøkelser når det avdekkes forhold
som indikerer at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.
Ett eksempel på forhold som utløser en slik undersøkelsesplikt,
er når transaksjonen foretas til en person i et land eller område
som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Dersom det etter de nærmere undersøkelsene er forhold som gir grunnlag
for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal banken
rapportere om dette til Enheten for finansiell etterretning (EFE)
ved Økokrim.
På bakgrunn av rapporter
om mistenkelige transaksjoner som EFE mottar fra rapporteringspliktige
etter hvitvaskingsloven, utarbeides ulike etterretningsrapporter
eller anmeldelser som formidles til politiet og kontroll- og tilsynsmyndigheter.
Informasjonen kan bidra til at det reises straffesak eller fattes
sanksjonsvedtak ovenfor kriminelle personer eller selskaper. EFE
mottar og formidler også informasjon fra og til utenlandske finansielle
etterretningsenheter.
Tolletatens
arbeid med valutasmugling
Som ledd i Tolletatens
oppgaver etter tolloven kontroller etaten kontanter og andre betalingsmidler
som føres inn og ut av Norge. Kontanter og andre betalingsmidler
med en verdi tilsvarende mer enn 25 000 kroner skal meldes, fremlegges
og deklareres for Tolletaten ved inn- og utførsel, jf. tolloven
§§ 3-1, 4-10 og 4-11. Ved hjelp av blant annet valutahunder avdekker
Tolletaten årlig om lag 50 mill. kroner fordelt på om lag 800 saker.
Ved overtredelse
av pliktene etter tolloven kan det ilegges overtredelsesgebyr etter
tolloven § 16-15. Slike overtredelser kan også innebære overtredelse
av straffebestemmelser i tolloven § 16-2 flg. om ulovlig vareførsel. Overtredelsesgebyret
utgjør normalt 20 pst. av beløpet. Ved strafferettslig forfølgelse
kan hele beløpet beslaglegges av tollmyndighetene etter tolloven
§ 16-13 om beslag og eventuelt senere inndras etter bestemmelsene i
straffelovens kapittel 13 om inndragning.
Det er tollregionen
som avdekker overtredelsen som avgjør om den skal sanksjoneres ved
ileggelse av overtredelsesgebyr eller anmeldes til politiet. Tolletaten anmelder
alltid overtredelsen når det er mistanke om at beløpet stammer fra
straffbare forhold eller når overtredelsen gjelder et betydelig
beløp. Som ledd i Tolletatens oppgaver knyttet til inn- og utførsel
av kontanter og andre betalingsmidler samarbeider etaten med Skatteetaten
og Økokrim.
Valutaregisteret
Formålet med Valutaregisteret
er å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte-
og avgiftsbetaling. Skatteetaten er behandlingsansvarlig for valutaregisteret,
og har ansvaret med å samle inn opplysninger samt vedlikeholde og
drifte registeret.
Politiet, Skatteetaten,
Tolletaten, NAV Kontroll, Finanstilsynet og SSB har elektronisk
tilgang til registeret. Norges Bank og Utenriksdepartementet har
også tilgang til opplysningene i registeret samt bostyrer i konkursbo
skal ha tilgang til opplysningene i registeret for å ivareta sine
oppgaver etter konkursloven.
Registrering
i valutaregisteret gjelder for:
-
Overførsler fra
bank eller finansinstitusjoner til eller fra utlandet, og opplysninger
om betaler og mottaker av pengene bli rapportert. For bankoverføring
fra Norge av beløp over 100 000 kroner eller tilsvarende i annen
valuta skal det rapporteres hva overføringen gjelder og betalingsart.
-
Kortbruk i utlandet
(enkelttransaksjoner over 25 000 kroner rapporteres)
-
Kjøp og salg av
utenlandske sedler som overstiger 5 000 kroner, tilsvarende for
uttak fra minibank
Utenlandske
utstedte kort som benyttes i Norge blir rapportert til valutaregisteret
etter de samme retningslinjer. Deklareringspliktig inn-/utførsel
av betalingsmidler rapporteres av Tolletaten til valutaregisteret.
Valutaregisteret
inneholder valutavekslinger og fysisk eller elektroniske overføringer
av betalingsmidler inn og ut av Norge som rapporteres til Skatteetaten
fra rapporteringspliktige. Siden formålet med valutaregisteret er
å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte-
og avgiftsbetaling, er informasjonen som legges inn ganske detaljert
både mht. mottaker og avsender av midlene.
Skattedirektoratet
har i samarbeid med sine partnere sett på hvordan potensialet fra
valutaregistret kan utnyttes bedre. Dette gjelder både bruk/integrering
av data fra registret i analyser som gjøres for å avdekke kriminelle
pengestrømmer, herunder hvitvasking, og hvordan kvaliteten på innrapporteringer
kan bli bedret. Registeret gir Politi og kontrolletatene muligheter
til å kunne analysere på transaksjoner på en effektiv måte.
Forslag 19:
Stortinget ber regjeringen vurdere
sterkere bruk av lovhjemler til å gjøre beslag i store verdier og
dyre gjenstander de kriminelle grupperingene besitter, og som de ikke
kan godtgjøre at de har skaffet seg på lovlig vis.
Svar:
Det vises til svaret
på forslag 18. Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrking
av inndragningsinstituttet. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet leverte
professor Jon Petter
Rui i august 2015 en betenkning som foreslår en lov om sivilrettslig
inndragning. Betenkningen har vært på høring, og er til oppfølgning
i departementet.
Forslag 20:
Stortinget ber regjeringen sikre
at politiet i større grad følger opp saker om trusler og forsøk
på utpressing som de kriminelle miljøene er involvert i. Politiet
bør i større grad benytte offentlig påtale i slike saker.
Svar:
De typer straffbare
handlinger som nevnes i forslaget anses å være blant dem som er
gitt prioritet gjennom føringer i sentrale styringsdokumenter. Det
vises også til Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer
for straffesaksbehandlingen i 2018 (Rundskriv 1/2018). Vurderingen
i den enkelte sak er påtalemyndighetens selvstendige og uavhengige
ansvar.