Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sette mål om at innen 2024 skal minst 75 pst. av spedbarn i Norge få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets faglige retningslinjer for spedbarnsernæring, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019 med en samlet gjennomgang av tiltak for at denne ammeandelen av spedbarn kan nås.

2. Stortinget ber regjeringen stoppe kutt i gjennomsnittlig liggetid på sykehus for barselkvinner etter fødsel, og i stedet øke den.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at alle barselkvinner gis mulighet til å bli på barselavdelingen på sykehus den tiden det normalt tar å etablere ammingen, i praksis 3 – 5 dager for førstegangsfødende.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetak har det formelle ansvaret for barselomsorgen 1.–5. dag etter fødsel. Ved tidlig hjemreise må helseforetak stå ansvarlig for at kvinnen og den nyfødte får oppfølging av jordmor ved hjemkomst.

5. Stortinget ber regjeringen styrke jordmordekningen i kommunene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget i Dokument 8:62 S (2018–2019). Helseminister Bent Høie uttalte seg om forslaget i brev til komiteen av 25. januar 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det har kommet inn i alt 58 skriftlige innspill til saken.

Komiteen viser til anbefalinger fra Helsedirektoratet, der morsmelk pekes på som den beste maten for spedbarnet, og at barnet trygt kan få morsmelk de første seks månedene med tilskudd av D-vitamin dersom barn og mor trives med det. Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2012) sier følgende om lengden av fullammingsperioden:

«Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer, inkludert Den amerikanske barnelegeforening (AAP, 2008, og 2012), Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA, 2009), Den europeiske barnelegeforening (ESPGHAN, 2008 og 2009), Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring (SACN, 2011) og Verdens helseorganisasjon (WHO).»

Komiteen viser videre til at Verdens helseorganisasjon løfter fram amming som et av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 25 pst. innen 2025.

Komiteen viser til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), der det er et mål å øke andelen barn som fullammes til 60 pst. de første fire månedene og til 25 pst. de første seks månedene. Videre er det et mål at andelen barn som ammes i hele første leveår, økes til 50 pst.

Komiteen er kjent med at det er en stor andel av spedbarn i Norge som ammes, og Norge har høy ammeforekomst sammenliknet med mange andre vestlige land. Likevel ammer mange kvinner i Norge betydelig kortere enn anbefalt av Helsedirektoratet og de fleste offisielle organer, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO).

Komiteen ønsker et ytterligere fokus på å fremme amming i alle deler av befolkningen. Dette gjelder særlig kvinner med dårlig sosioøkonomisk bakgrunn, hvor det er vist at flere slutter å amme tidlig. Komiteen anerkjenner samtidig at for noen kvinner er amming vanskelig og svært slitsomt eller ikke mulig å gjennomføre. En god barselomsorg skal klare å følge opp disse kvinnene på en god måte, samtidig som det legges til rette for at flere ammer.

Komiteen viser til at det er kommet inn mange høringsinnspill fra enkeltpersoner til dette representantforslaget som mener at tredelingen av foreldrepermisjon er til hinder for å kunne følge opp de nasjonale faglige rådene om spedbarnsernæring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved Stortingets behandling av Prop. 4 L (2018–2019), jf. Innst. 44 L (2018–2019), fremmet forslag om å be regjeringen ved utgangen av 2020 foreta en evaluering av foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018. Evalueringen skal primært ta for seg foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, helsemessige konsekvenser for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen i fedre- og mødrekvoten. Forslaget fikk ikke flertall.

Komiteen viser til at Norge har en høy ammeforekomst sammenliknet med mange andre vestlige land, men at det ifølge anbefalinger fra Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon fortsatt er behov for å øke andelen som ammer. Ammeforekomst er blitt kartlagt i to perioder, fra 1998–1999 (Spedkost 1) og i 2006–2007 (Spedkost 2). Per i dag finnes ikke oppdaterte tall for ammeforekomst i Norge. Høsten 2018 og våren 2019 skal det gjennomføres en ny Spedkost-undersøkelse (Spedkost 3). Resultat fra denne forventes å foreligge våren 2020 og vil gi oss et innblikk i hvordan ammeforekomsten i Norge utvikler seg.

Komiteen vil påpeke at ammepresset også kan bli for stort. Kvinner som ikke kan eller ønsker å amme, må få en opplevelse av at det også må være greit.

Komiteen mener Ammehjelpen er et viktig supplement til den offentlige barselomsorgen. Organisasjonens formål er at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas, mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Ammehjelpen består av 160 aktive ammehjelpere som veileder mødre. All rådgivning ut mot mødre i alle kanaler (telefon, e-post, digitale kanaler) gjøres på fritiden uten vederlag. Ammehjelpen er gjennom sitt veiledningsarbeid viktig for å øke andelen barn som ammes og fullammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det ble satt av 0,65 mill. kroner i økt tilskudd til Ammehjelpen for blant annet å løfte kvaliteten på ammehjelpen.no og tilby kurs til ammehjelpere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillerne i at det må legges til rette for å øke andelen barn som ammes og fullammes.

Disse medlemmer viser til at den positive helseeffekten ved amming er godt dokumentert. Helsedirektoratet oppgir at amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos både mor og barn. Morsmelk er den beste maten for spedbarn og gunstig for utviklingen av barnets imunforsvar og hjerne. Morsmelk reduserer barnets risiko for infeksjoner på kort sikt og risiko for overvekt og diabetes på lengre sikt. Det er også vist at amming kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i helse.

Disse medlemmer viser til at gode ordninger med foreldrepermisjon for mange er viktig for å gjøre amming praktisk mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i regjering har dannet grunnlag for dagens ordning med høy lønnskompensasjon og lang foreldrepermisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fødsel og livets start er en stor begivenhet, men også en sårbar situasjon for mange. Kvinner skal oppleve et trygt og godt tilbud under fødsel og i barsel. Tidlig utreise fra sykehus etter fødsel kan ha negative konsekvenser for amming. Disse medlemmer mener at utreise fra føde-/barselavdeling skal tilpasses familiens behov, og at utreisevurderingen alltid skal gjøres sammen med kvinnen. Kommunenes jordmortjenester og helsestasjoner må rustes opp, slik at alle blir fulgt opp med hjemmebesøk. Disse medlemmer mener at gjeldene retningslinjer for barselomsorgen må gjøres til en realitet for alle kvinner og barn. Disse medlemmer mener at arbeidet med ammekyndig helsestasjon må styrkes, og at samtlige helsestasjoner må ha kompetanse på amming og tilfredsstillende bemanning for å kunne gi et godt tilbud.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for å styrke jordmortjenesten i kommunene. Dette er nødvendig for å sørge for at de som skrives ut fra sykehus med dagens gjennomsnittlige liggetid, blir fulgt opp slik retningslinjene tilsier, med hjemmebesøk og annen oppfølging.

Disse medlemmer viser til at Stortinget 24. mai 2018 behandlet et representantforslag om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018) og Dokument 8:168 S (2017–2018). Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet komiteens tilråding, som fikk flertall i Stortinget. Tilrådingen omhandlet blant annet forslag for å styrke den kommunale jordmortjenesten, implementering av Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 og liggetid. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp vedtakene som ble fattet i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er ingen tvil om at amming er det beste alternativet. Samtidig er det noen som aldri vil kunne følge opp denne anbefalingen. Disse medlemmer viser til at mødre som av ulike årsaker er nødt til å flaskemate, etterlyser mer informasjon og kompetanse hos helsepersonell. Kvinnene ønsker faglig veiledning i hvordan de kan gjøre matesituasjonen god og trygg, men opplever at kunnskapen om dette ikke er stor nok i barselomsorgen. Kompetansen på flaskemating bør ifølge disse medlemmer økes i barselomsorgen og blant jordmødre og helsesykepleiere, parallelt med kompetanseheving og informasjon om amming. Disse medlemmer viser til at omsorgsoppgavene i barselperioden er store og omfattende. Derfor er det avgjørende at samtidig som det gis et entydig råd om at amming er å anbefale, må informasjon om amming og flaskemating gis på en slik måte at det ikke oppleves unødvendig skamfullt å ikke få til ammingen. Det er avgjørende at også disse kvinnene får tett og god oppfølging med sine utfordringer i barselomsorgen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Helsedirektoratet i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (2016) anbefaler at spedbarn skal ammes i hele første leveår, det vil si 52 uker, og gjerne lenger. Det anbefales at barn fullammes til de er seks måneder. I regjeringens Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) er det et mål at innen 2021 skal andelen av barn som ammes i første leveår, økes til 50 pst., og at 60 pst. skal fullammes ved fire måneders alder og 25 pst. ved seks måneders alder. Dette medlem mener det er spesielt at man setter målene for amming i handlingsplanen langt unna det som er de nasjonale faglige retningslinjene. Dette medlem mener også at Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold mangler tiltak for å øke andelen barn som ammes og fullammes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette mål om at innen 2024 skal minst 75 pst. av spedbarn i Norge få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets faglige retningslinjer for spedbarnsernæring, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019 med en samlet gjennomgang av tiltak for at denne ammeandelen av spedbarn kan nås.»

Dette medlem mener det er flere tiltak som må vurderes særskilt i en slik samlet gjennomgang av tiltak, som også er beskrevet i representantforslaget. Det må sørges for konkrete tiltak som bidrar til økt ammekompetanse i tjenestene, slik at alle som arbeider med mor og spedbarn, har god kunnskap om og opplæring i amming og spedbarnsernæring. Det må vurderes å styrke Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA), sørge for å gjøre alle fødeavdelinger godkjent som «mor–barn-vennlige» og sette mål om at alle helsestasjoner blir godkjent som «ammekyndig helsestasjon». Det bør vurderes behov for opplysningskampanjer om morsmelk, amming og ammerådene fra Helsedirektoratet. Gravide bør få god informasjon hos jordmor om amming allerede i svangerskapet. Det bør også gjøres en vurdering av bedre tilrettelegging for amming i arbeidslivet osv.

Dette medlem viser til at Ammehjelpen har vært en viktig drivkraft for å fremme og støtte amming i Norge helt siden 1968. Dette medlem mener at Ammehjelpen, som i dag får over 40 000 henvendelser i året, er et unikt mor-til-mor-tilbud som må få rammer til å kunne utvikles i alle deler av landet.