Jeg viser til brev 6. november hvor Justiskomiteen ber om Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse i forbindelse med at den har følgende sak til behandling:

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk og Freddy Andre Øvstegård om å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet:

Både hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet som må tas på alvor. Denne typen kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper utrygghet i samfunnet generelt.

Hatkriminalitet rammes av straffeloven§§ 77i (skjerpende omstendigheter); 185 (hatefulle ytringer); 186 (diskriminering); 264 (om grove trusler; 272e) (om grov kroppskrenkelse); 274e) (om grov kroppsskade) og 352c) (om grovt skadeverk).

Jeg viser til Politidirektoratets rapport «Hatkriminalitet. Anmeldelser 2017 » fra 31. mai 2018. Rapporten viser at politiet mottok 549 anmeldelser for hatkriminalitet i fjor. Det er en økning på 17 prosent fra året før. Siden 2012 har utviklingen i anmeldte saker vært slik:

• 2012: 216

• 2013: 238

• 2014: 223

• 2015: 347

• 2016: 466

• 2017: 549

Kilde: Politidirektoratet

Det vil i tiden fremover bli viktig å følge med på disse tallene for å avdekke i hvilken grad vi står ovenfor en faktisk økning i hatkriminalitet opp mot det faktum at politiet også avdekker flere saker og at flere av tilfellene faktisk politianmeldes. Økt oppmerksomhet i offentligheten antas å bidra til at flere anmelder.

Antakelsen underbygges av resultatene fra Politidirektoratets årlige innbyggerundersøkelse for 2017. Der mente 50 prosent av de spurte at politiet håndterer hatkriminalitet meget eller ganske godt. I 2017 anmeldte 30 prosent av de utsatte hendelsen til politiet. I 2016 var det 21 prosent som valgte å politianmelde hendelsen.

I departementets styring av Politidirektoratet operasjonaliseres de politiske prioriteringene gjennom mål og krav i tildelingsbrevet. I tildelingsbrevet for 2018 er det utformet et virksomhetsspesifikt mål om «Effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet». Dette målet blir videreført til 2019 for å sikre kontinuitet og for å kunne sammenligne resultater over tid. Tilhørende styringsparametere og resultatkrav er knyttet til saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanser.

En øremerking av ressurser gir politiet mindre handlingsrom til å prioritere ressursene dit behovet til enhver tid er størst. Utfordringsbildet kan endre seg over tid, og det kan være ulike behov fra distrikt til distrikt. Gitt de styringssignalene departementet gir gjennom tildelingsbrevet og de prioriteringer riksadvokaten fastsetter, legges det til grunn at Politidirektoratet og politimesterne følger opp med å prioritere fagområdet slik at de kan vise til gode resultater og effekter av sitt arbeid og de tiltakene de setter i verk.

Gjennomføringen av politireformen har så langt gitt bedring på flere områder. Med færre politidistrikter ligger det til rette for å samle ressurser og skape sterkere fagmiljøer. Dette må sees i sammenheng med innføring av felles straffesaksinntak, som skal sikre riktige prioritering og kvalitetssikring av straffesaker på tidspunkt for anmeldelse. Det har vært en av de prioriterte funksjonene ved gjennomføring av politireformen. Politidirektoratet har i 2018 utarbeidet en veileder til bruk i politidistriktene, for å sikre ensartet håndtering av saksfeltet. Riktig koding av sakene i politiets registre er også nødvendig for å kunne legge straffeskjerpende momenter til grunn, i tråd med hva loven forutsetter.

Vi har gode erfaringer fra Oslo politidistrikts innsats gjennom opprettelsen av en egen gruppe for etterforskning av saker som gjelder hatkriminalitet. Denne gruppen har også uformelt hatt en veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene i saker om 2/3 hatkriminalitet. Selv om dette har vært nyttig, er det ikke sikkert det er nødvendig med tilsvarende grupper i alle landets politidistrikt.

Riksadvokaten har bedt Politiets sikkerhetstjeneste, Kripos og Oslo politidistrikt om i samarbeid å vurdere om det vil være hensiktsmessig å sentralisere etterforskning av hatefulle ytringer og trusler. Virksomhetene bes også om å utarbeide en samlet nasjonal oversikt over omfanget av disse kriminalitetstypene. Videre bes de gi en anbefaling om hvordan en slik eventuell samordnet innsats bør følges opp påtalemessig i politidistriktene.

Politihøgskolen tilbyr fra i høst et nytt studietilbud for videreutdanning innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet. Politiet ber publikum på sine nettsider om tips når det gjelder rasistiske, diskriminerende og hatefulle ytringer på internert, og om informasjon om nettsteder som genererer hatkriminalitet. Tipsmottaket er døgnbemannet hos Kripos. De formidler henvendelser videre til riktig politidistrikt for videre oppfølging. For eksempel kan politiet lokalt ta kontakt med personer som sprer hatefulle ytringer på nett. Dette vil bidra til å styrke politiets forebyggende innsats lokalt i tillegg til at de kan ta saker videre i straffesakssporet.

Det er også viktig å minne om at arbeidet mot hatkriminalitet ikke bare skal være en oppgave for politiet. Det forebyggende arbeidet må foregå innenfor mange samfunnsområder, inkludert skole og oppvekst, kultur og idrett, politiske partier og i det offentlige ordskiftet.

Regjeringen vil følge opp innsatsen mot hatkriminalitet og løpende vurdere behov for nye tiltak, også innenfor politi og påtalemyndighet.