Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:27 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk og Freddy Andre Øvstegård om å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet.

Komiteen mener både hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet som må tas på alvor. Denne type kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper utrygghet i samfunnet generelt. Ytringsfriheten skal stå sterkt. Den skal vernes om, og vi må tåle en skarp formulert debatt. Imidlertid har hatefulle ytringer store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, og mange vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen fordi de har blitt møtt med hetsende, sjikanerende eller trakasserende ytringer.

Komiteen registrerer at anmeldelser av hatkriminalitet har økt de siste årene, og det er viktig fremover å følge med på disse tallene for å avdekke i hvilken grad vi står overfor en faktisk økning i hatkriminalitet, eller om økningen skyldes helt eller delvis at politiet også avdekker flere saker, og at flere av tilfellene faktisk politianmeldes.

Komiteen vil påpeke den innsatsen Oslo politidistrikt har gjort ved å opprette en egen gruppe for etterforsking av saker som gjelder hatkriminalitet. Komiteen er kjent med at denne gruppen også har hatt en veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene i saker om hatkriminalitet. Komiteen registrerer at Riksadvokaten har bedt Politiets sikkerhetstjeneste, Kripos og Oslo politidistrikt om i samarbeid å vurdere om det vil være hensiktsmessig å sentralisere etterforskingen av hatefulle ytringer og trusler. De skal også gi en anbefaling om hvordan en slik samordnet innsats bør følges opp påtalemessig i politidistriktene.

Komiteen mener også det er viktig å påpeke at arbeidet mot hatkriminalitet ikke bare skal være en oppgave for politiet. Det forebyggende arbeidet må foregå innenfor mange samfunnsområder. Komiteen registrerer i svarbrev fra justis- og innvandringsministeren av 19. november 2018 (vedlagt) at en viser til at regjeringen vil følge opp innsatsen mot hatkriminalitet og løpende vurdere behov for nye tiltak, også innenfor politi og påtalemyndighet.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er store regionale forskjeller i arbeidet mot hatkriminalitet, og vil understreke at behovet for innsats vil variere da politidistriktenes størrelse og utfordringer er forskjellige. Komiteen mener at for å avdekke de høye mørketallene er det avgjørende at de ansatte i hvert politidistrikt har god kunnskap om hvordan de skal oppdage tilfeller av hatkriminalitet, og samtidig håndtere disse på en best mulig måte. Komiteen mener dette er i tråd med det en samlet komité uttalte i Innst. 6 S (2018–2019):

«Komiteen mener det er viktig å bygge opp kapasitet i politidistriktene for å løfte arbeidet mot hatkriminalitet. Komiteen vil vise til FRI som har hatt et tett og godt samarbeid med Manglerud politistasjon i Oslo som har ansvaret for arbeidet mot hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. Komiteen mener det derfor må være et uttrykt mål å heve kompetansenivået i alle politidistriktene våre.»

Slik komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det, fremstår kompetanseheving i distriktene per i dag som tilfeldig og frivillig. Eksempelvis har Politidirektoratet finansiert kompetansehevingstiltaket Rosa kompetanse justis siden 2011. Hvert år får politidistriktene gjentatte tilbud om kompetanseheving i hatkriminalitet, men svært få takker ja. I 2017 fikk alle politidistriktene tilbud om Rosa kompetanse justis, men kun to takket ja. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget om at kompetanseheving blir obligatorisk og systematisert for å sikre kompetanseheving i alle distrikt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres systematisk og obligatorisk opplæring om hatkriminalitet i alle politidistrikt.»

Videre mener disse medlemmer at det må bygges opp kapasitet og kompetanse i hvert distrikt, og ansvar for arbeidet mot hatkriminalitet må plasseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg positive til at arbeidet mot hatefulle ytringer er satt høyt på dagsordenen av regjeringen, og vil vise til at regjeringen i november 2016 lanserte en strategi mot hatefulle ytringer. Dette er første gang en norsk regjering samler innsatsen mot hatefulle ytringer i en egen strategi, og i denne strategien finnes viktige tiltak rettet mot politiets innsats, økt innsats på forskning og flere møteplasser. I tillegg finnes også tiltak for barn og unge, og tiltak i arbeidslivet og i mediesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med oppfølging av strategien og prioriterer kunnskapsutvikling, rettssystemet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren og arbeidsliv. Disse medlemmer er videre positive til at hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, slik at bosted ikke skal ha betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges, etterforskes og iretteføres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener forslagsstillerne tar opp et viktig tema. Disse medlemmer mener imidlertid det ikke er riktig tiltak å pålegge politidistriktene å opprette grupper med spesialkompetanse som skal arbeide mot hatkriminalitet. Selv om en slik organisering fungerer godt i Oslo, er det ikke sikkert at det er behov for eller beste løsning å gjøre det på samme måten i andre politidistrikt. Disse medlemmer vil understreke at politidistriktene kan inneha kompetanse på hatkriminalitet uten at det nødvendigvis blir opprettet egne spesialgrupper for dette. Disse medlemmer støtter heller ikke at det opprettes en egen nasjonal enhet med koordinerings- og fagansvar for hatkriminalitet. Statsråden viser i sitt svarbrev av 19. november 2018 til at hatkrimgruppen i Oslo i dag har en uformell veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene. Her finnes det allerede god kompetanse på feltet, og disse medlemmer mener det vil være interessant å se på om denne gruppen bør få mandat og ressurser til å inneha en mer formalisert rådgivende funksjon for de andre politidistriktene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om den eksisterende hatkrimgruppen i Oslo bør få mandat og ressurser til å inneha en mer formalisert rådgivende funksjon for de andre politidistriktene.»

Disse medlemmer vil videre fremheve at FRI – gjennom prosjektet Rosa kompetanse justis – gjør et viktig arbeid mot hatkriminalitet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslo en styrking av dette tiltaket i partiets alternative statsbudsjett for 2019. Disse medlemmer mener at politidistriktene kan ha god nytte av kompetansehevingen som tilbys. Samtidig opplever flere politidistrikt store kapasitetsproblemer i dag, og det å pålegge alle politidistrikt obligatorisk kursing vil ikke bedre denne situasjonen. Gjennomføringen av politireformen krever både menneskelige og økonomiske ressurser, og mange politidistrikt er hardt presset. Det økonomiske handlingsrommet til politidistriktene er vesentlig redusert de siste årene, blant annet grunnet økt grad av øremerking og flere oppgaver. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslo 500 mill. kroner mer til politidistriktene enn regjeringens forslag. En slik økning ville kunnet bedret ressurssituasjonen for det lokale politiet. Slik situasjonen er nå, må imidlertid de folkevalgte utvise forsiktighet med å innføre flere pålegg innenfor de eksisterende rammene. Disse medlemmer er opptatt av å gi større handlingsrom til politidistriktene til å prioritere tiltak ut ifra lokale behov og mener dette behovet er enda større i en tid der flere politidistrikt sliter med ressurser og kapasitet. Da må politidistriktene ha et visst rom til å vurdere hvilken trening, kompetanseheving og kursing som trengs ut ifra lokale forhold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hatkriminalitet er ett av de områdene som Riksadvokaten i rundskriv av 1/2018 uttrykkelig har sagt skal prioriteres. Samtidig er det kun én enhet i hele landet som arbeider med dette kriminalitetsområdet spesifikt.

Dette medlem vil vise til begrunnelsen for forslaget, hvor det fremgår at 37,9 pst. av fjorårets anmeldelser av hatkriminalitet ble registrert i Oslo politidistrikt. Man kan anta at noe av grunnen til det høye tallet i Oslo er at det er etablert en dedikert gruppe som arbeider med nettopp dette feltet. Oslo politidistrikt anser gruppens bidrag i arbeidet mot hatkriminalitet som betydelig, og ser at dens arbeid er med på å løfte hatkriminalitet som felt nasjonalt. Det er viktig å huske på at dette er en regional gruppe med begrenset kapasitet. Dette medlem mener derfor at denne gruppen i Oslo ikke skal ha nasjonalt ansvar.

Dette medlem vil vise til at det åpenbart er behov for tilsvarende grupper i flere andre politidistrikt. Å ha personer som arbeider dedikert med et slikt kriminalitetsområde i flere andre politidistrikt, vil kunne gi flere fordeler. Det gir økt fenomenforståelse slik at hatkriminalitet oftere blir gjenkjent, og ikke forklart som en uavhengig hendelse. Det vil også gi økt tillit.

Dette medlem viser til svarbrev fra statsråden av 19. november 2018, som viser til at øremerking av midler vil gjøre politidistriktene mindre fleksible, og at politireformen har fungert. Dette medlem vil påpeke at det er stor uklarhet om politireformen har fungert etter intensjonen. Den siste rapporten om gjennomføringen av politireformen viser at 80 pst. av de intervjuede i politiet tror det forebyggende politiarbeidet blir enten dårligere eller uendret som følge av reformen. Dette medlem er derfor usikker på om det innebærer at også hatkriminalitet blir fulgt opp, selv med større politidistrikt. Dette medlem mener også at med de større politidistriktene er det rom for å øremerke til konkrete grupper uten at det går utover andre oppgaver, siden det er naturlig å skalere etter behov. Derfor er forslaget også utformet slik at det skal opprettes flere slike grupper, og at det ikke kun er Oslo politiet som har en slik gruppe med en slik oppgave, uten at det spesifiseres akkurat hvor mange og i hvilke distrikt de skal opprettes.

Dette medlem mener det er et behov for at noen i de fleste politidistrikt arbeider dedikert med dennetypen kriminalitet, forebygging og tillitsbygging i den forbindelse. Det å ta denne typen kriminalitet på alvor vil øke tilliten til politiet hos minoritetsbefolkningen – en tillit som er nødvendig for å kunne forebygge blant annet gjengkriminalitet og lignende.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å opprette dedikerte grupper i flere politidistrikt med oppgave å arbeide mot hatkriminalitet, med mål om å dekke hele landet. Hver gruppe skal ha spesialkompetanse på feltet, arbeide systematisk mot hatkriminalitet, sørge for å heve kompetansen om hatkriminalitet blant de ansatte i politiet i sitt distrikt og rapportere om arbeidet som gjøres.»

«Stortinget ber regjeringen om å opprette en nasjonal enhet med koordinerings- og fagansvar for hatkriminalitet.»