Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:27 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Petter Eide, Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk og Freddy Andre Øvstegård om
å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet.
Komiteen mener både hatkriminalitet
og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet som må tas på alvor.
Denne type kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men
skaper utrygghet i samfunnet generelt. Ytringsfriheten skal stå
sterkt. Den skal vernes om, og vi må tåle en skarp formulert debatt.
Imidlertid har hatefulle ytringer store konsekvenser for den enkelte
og for samfunnet, og mange vegrer seg for å delta i den offentlige
samtalen fordi de har blitt møtt med hetsende, sjikanerende eller
trakasserende ytringer.
Komiteen registrerer at anmeldelser
av hatkriminalitet har økt de siste årene, og det er viktig fremover
å følge med på disse tallene for å avdekke i hvilken grad vi står
overfor en faktisk økning i hatkriminalitet, eller om økningen skyldes
helt eller delvis at politiet også avdekker flere saker, og at flere
av tilfellene faktisk politianmeldes.
Komiteen vil påpeke den innsatsen
Oslo politidistrikt har gjort ved å opprette en egen gruppe for
etterforsking av saker som gjelder hatkriminalitet. Komiteen er
kjent med at denne gruppen også har hatt en veiledningsrolle overfor
de andre politidistriktene i saker om hatkriminalitet. Komiteen registrerer
at Riksadvokaten har bedt Politiets sikkerhetstjeneste, Kripos og
Oslo politidistrikt om i samarbeid å vurdere om det vil være hensiktsmessig
å sentralisere etterforskingen av hatefulle ytringer og trusler.
De skal også gi en anbefaling om hvordan en slik samordnet innsats bør
følges opp påtalemessig i politidistriktene.
Komiteen mener også det er
viktig å påpeke at arbeidet mot hatkriminalitet ikke bare skal være
en oppgave for politiet. Det forebyggende arbeidet må foregå innenfor
mange samfunnsområder. Komiteen registrerer
i svarbrev fra justis- og innvandringsministeren av 19. november
2018 (vedlagt) at en viser til at regjeringen vil følge opp innsatsen
mot hatkriminalitet og løpende vurdere behov for nye tiltak, også
innenfor politi og påtalemyndighet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er store regionale forskjeller i arbeidet mot hatkriminalitet,
og vil understreke at behovet for innsats vil variere da politidistriktenes
størrelse og utfordringer er forskjellige. Komiteen mener at for å avdekke
de høye mørketallene er det avgjørende at de ansatte i hvert politidistrikt
har god kunnskap om hvordan de skal oppdage tilfeller av hatkriminalitet,
og samtidig håndtere disse på en best mulig måte. Komiteen mener dette er i tråd
med det en samlet komité uttalte i Innst. 6 S (2018–2019):
«Komiteen mener det
er viktig å bygge opp kapasitet i politidistriktene for å løfte
arbeidet mot hatkriminalitet. Komiteen vil vise til FRI som har
hatt et tett og godt samarbeid med Manglerud politistasjon i Oslo som
har ansvaret for arbeidet mot hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.
Komiteen mener det derfor må være et uttrykt mål å heve kompetansenivået
i alle politidistriktene våre.»
Slik komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det, fremstår
kompetanseheving i distriktene per i dag som tilfeldig og frivillig.
Eksempelvis har Politidirektoratet finansiert kompetansehevingstiltaket
Rosa kompetanse justis siden 2011. Hvert år får politidistriktene
gjentatte tilbud om kompetanseheving i hatkriminalitet, men svært
få takker ja. I 2017 fikk alle politidistriktene tilbud om Rosa
kompetanse justis, men kun to takket ja. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget
om at kompetanseheving blir obligatorisk og systematisert for å
sikre kompetanseheving i alle distrikt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det gjennomføres systematisk og obligatorisk
opplæring om hatkriminalitet i alle politidistrikt.»
Videre
mener disse medlemmer at
det må bygges opp kapasitet og kompetanse i hvert distrikt, og ansvar
for arbeidet mot hatkriminalitet må plasseres.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg positive til at
arbeidet mot hatefulle ytringer er satt høyt på dagsordenen av regjeringen,
og vil vise til at regjeringen i november 2016 lanserte en strategi
mot hatefulle ytringer. Dette er første gang en norsk regjering
samler innsatsen mot hatefulle ytringer i en egen strategi, og i
denne strategien finnes viktige tiltak rettet mot politiets innsats,
økt innsats på forskning og flere møteplasser. I tillegg finnes også
tiltak for barn og unge, og tiltak i arbeidslivet og i mediesektoren.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen er godt i gang med oppfølging av strategien og prioriterer kunnskapsutvikling,
rettssystemet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren og arbeidsliv. Disse medlemmer er
videre positive til at hatkriminalitet skal ha prioritet i alle
politidistrikt, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende
kriminalitet, slik at bosted ikke skal ha betydning for hvordan
hatkriminalitet forebygges, etterforskes og iretteføres.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener forslagsstillerne tar opp et viktig
tema. Disse medlemmer mener
imidlertid det ikke er riktig tiltak å pålegge politidistriktene
å opprette grupper med spesialkompetanse som skal arbeide mot hatkriminalitet. Selv
om en slik organisering fungerer godt i Oslo, er det ikke sikkert
at det er behov for eller beste løsning å gjøre det på samme måten
i andre politidistrikt. Disse medlemmer vil
understreke at politidistriktene kan inneha kompetanse på hatkriminalitet
uten at det nødvendigvis blir opprettet egne spesialgrupper for
dette. Disse medlemmer støtter
heller ikke at det opprettes en egen nasjonal enhet med koordinerings-
og fagansvar for hatkriminalitet. Statsråden viser i sitt svarbrev
av 19. november 2018 til at hatkrimgruppen i Oslo i dag har en uformell
veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene. Her finnes
det allerede god kompetanse på feltet, og disse medlemmer mener det vil være
interessant å se på om denne gruppen bør få mandat og ressurser
til å inneha en mer formalisert rådgivende funksjon for de andre
politidistriktene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om den eksisterende hatkrimgruppen i Oslo
bør få mandat og ressurser til å inneha en mer formalisert rådgivende
funksjon for de andre politidistriktene.»
Disse medlemmer vil
videre fremheve at FRI – gjennom prosjektet Rosa kompetanse justis
– gjør et viktig arbeid mot hatkriminalitet. Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet foreslo en styrking av dette tiltaket i partiets alternative
statsbudsjett for 2019. Disse
medlemmer mener at politidistriktene kan ha god nytte av kompetansehevingen
som tilbys. Samtidig opplever flere politidistrikt store kapasitetsproblemer
i dag, og det å pålegge alle politidistrikt obligatorisk kursing
vil ikke bedre denne situasjonen. Gjennomføringen av politireformen
krever både menneskelige og økonomiske ressurser, og mange politidistrikt
er hardt presset. Det økonomiske handlingsrommet til politidistriktene
er vesentlig redusert de siste årene, blant annet grunnet økt grad
av øremerking og flere oppgaver. Disse medlemmer vil vise til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslo
500 mill. kroner mer til politidistriktene enn regjeringens forslag.
En slik økning ville kunnet bedret ressurssituasjonen for det lokale
politiet. Slik situasjonen er nå, må imidlertid de folkevalgte utvise
forsiktighet med å innføre flere pålegg innenfor de eksisterende rammene. Disse medlemmer er
opptatt av å gi større handlingsrom til politidistriktene til å
prioritere tiltak ut ifra lokale behov og mener dette behovet er
enda større i en tid der flere politidistrikt sliter med ressurser og
kapasitet. Da må politidistriktene ha et visst rom til å vurdere
hvilken trening, kompetanseheving og kursing som trengs ut ifra
lokale forhold.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hatkriminalitet
er ett av de områdene som Riksadvokaten i rundskriv av 1/2018 uttrykkelig
har sagt skal prioriteres. Samtidig er det kun én enhet i hele landet
som arbeider med dette kriminalitetsområdet spesifikt.
Dette medlem vil vise til begrunnelsen
for forslaget, hvor det fremgår at 37,9 pst. av fjorårets anmeldelser
av hatkriminalitet ble registrert i Oslo politidistrikt. Man kan
anta at noe av grunnen til det høye tallet i Oslo er at det er etablert
en dedikert gruppe som arbeider med nettopp dette feltet. Oslo politidistrikt
anser gruppens bidrag i arbeidet mot hatkriminalitet som betydelig,
og ser at dens arbeid er med på å løfte hatkriminalitet som felt
nasjonalt. Det er viktig å huske på at dette er en regional gruppe
med begrenset kapasitet. Dette medlem mener derfor at
denne gruppen i Oslo ikke skal ha nasjonalt ansvar.
Dette medlem vil vise til at
det åpenbart er behov for tilsvarende grupper i flere andre politidistrikt.
Å ha personer som arbeider dedikert med et slikt kriminalitetsområde
i flere andre politidistrikt, vil kunne gi flere fordeler. Det gir
økt fenomenforståelse slik at hatkriminalitet oftere blir gjenkjent,
og ikke forklart som en uavhengig hendelse. Det vil også gi økt
tillit.
Dette medlem viser til svarbrev
fra statsråden av 19. november 2018, som viser til at øremerking
av midler vil gjøre politidistriktene mindre fleksible, og at politireformen
har fungert. Dette
medlem vil påpeke at det er stor uklarhet om politireformen
har fungert etter intensjonen. Den siste rapporten om gjennomføringen av
politireformen viser at 80 pst. av de intervjuede i politiet tror
det forebyggende politiarbeidet blir enten dårligere eller uendret
som følge av reformen. Dette medlem er
derfor usikker på om det innebærer at også hatkriminalitet blir
fulgt opp, selv med større politidistrikt. Dette medlem mener også at
med de større politidistriktene er det rom for å øremerke til konkrete grupper
uten at det går utover andre oppgaver, siden det er naturlig å skalere
etter behov. Derfor er forslaget også utformet slik at det skal
opprettes flere slike grupper, og at det ikke kun er Oslo politiet
som har en slik gruppe med en slik oppgave, uten at det spesifiseres
akkurat hvor mange og i hvilke distrikt de skal opprettes.
Dette medlem mener det er et
behov for at noen i de fleste politidistrikt arbeider dedikert med
dennetypen kriminalitet, forebygging og tillitsbygging i den forbindelse.
Det å ta denne typen kriminalitet på alvor vil øke tilliten til
politiet hos minoritetsbefolkningen – en tillit som er nødvendig
for å kunne forebygge blant annet gjengkriminalitet og lignende.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å opprette dedikerte grupper i flere politidistrikt
med oppgave å arbeide mot hatkriminalitet, med mål om å dekke hele
landet. Hver gruppe skal ha spesialkompetanse på feltet, arbeide
systematisk mot hatkriminalitet, sørge for å heve kompetansen om
hatkriminalitet blant de ansatte i politiet i sitt distrikt og rapportere
om arbeidet som gjøres.»
«Stortinget
ber regjeringen om å opprette en nasjonal enhet med koordinerings-
og fagansvar for hatkriminalitet.»