Presidentskapets merknader
De siste 10 årene
har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen
for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det
øvre sjikt av statlige lederlønninger.
Ved regulering av
lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt
den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans.
I tillegg har presidentskapet merket
seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret
for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.
Landets øverste dommere
har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig
dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det
øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for
Høyesteretts dommere har over tid vært på nivå med gjennomsnittlig
avtalt lønn for lederne i statens lederlønnssystem og gjennomsnittlig
lønnsutvikling for dommerne i lag- og tingrettene, men lavere enn
for lederne i disse domstolene. Samtidig mener presidentskapet at det også
vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutvikling.
Presidentskapet viser til tidligere
uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene
i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt
i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til
Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder fra
både ting- og lagmannsrettene.
Presidentskapet er av den oppfatning
at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til
rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er ett av flere
forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen
for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne
i første og annen instans for relativt sett å ligge på samme nivå.
Presidentskapet vil til slutt
vise til at Høyesterett fikk en svært lav lønnsøkning i 2015, og
at det er reist spørsmål ved om dette bør resultere i en kompensasjon.
Presidentskapet vil peke på at Høyesterett over tid totalt sett
har hatt en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig
å sammenligne dem med, og vil derfor ikke anbefale at det gis en
særskilt kompensasjon for oppgjøret i 2015.
Etter en samlet vurdering
av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen
med kr 61 566 for Høyesterettsjustitiarius og kr 53 102 for øvrige
høyesterettsdommere.