Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til representantforslaget fra representanter fra Arbeiderpartiet
om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Komiteen viser til at det i
dag er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstid inntil 10,5
timer daglig og 48 timer ukentlig om det foreligger avtale om dette
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Gjennomsnittsberegning for
mellom 10,5 og 12,5 timer daglig, og inntil 48 timer ukentlig, må
avtales på grunnlaget av en tariffavtale.
Arbeidstilsynet har
også anledning til å godkjenne gjennomsnittsberegning som går ut
over 10,5 timer daglig. Komiteen merker
seg at vanlig praksis i Arbeidstilsynet er at det godkjennes når
det foreligger begrunnelse i søknad som er basert på hensynet til
arbeidstaker.
Komiteen har totalt sett fått
ni høringssvar, hvorav tre er fra arbeidstakersiden og de resterende
seks er fra arbeidsgiversiden. Det kommer klart frem av høringssvarene
at det i denne saken er to ulike synspunkter på forslaget om å stramme
inn reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Komiteen merker seg at arbeidsgiversiden
er svært bekymret for en slik endring som er foreslått, da de mener
dette helt klart vil føre til større utglidninger i mer bruk av
innleie, hyppigere bruk av permitteringer og også mer bruk av midlertidige
ansettelser. NHO Reiseliv, som representerer arbeidsgivere, var
tydelig på at de aller fleste bedrifter er seriøse og ønsker å følge
lover og regler, og at nye regler som lages, må ha det som utgangspunkt.
Komiteen merker seg at arbeidstakersiden
er mer opptatt av hvordan lovverket i dag er enkelt å omgå for å
skaffe seg konkurransefordeler. Disse understreker særlig omgåelser
av lovverk ved bruk av arbeidskraft fra Øst-Europa, og ved å registrere
arbeidstakerne som frivillige pendlere slipper arbeidsgiver å betale
for reise, kost og losji. Arbeidstakerorganisasjonene viser til
eksempler hvor dagens regler for gjennomsnittsberegning av arbeidskraft
brukes i sammenheng med en «husavtale», som omtales som en tariffavtale,
og understreker at dette utgjør en svært uheldig konkurransevridning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at gjennomsnittsberegning av arbeidstid benyttes av mange bransjer
og sikrer effektiv drift innenfor trygge rammer. Gjennomsnittsberegning
avtales normalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og ordningen
fungerer i all vesentlighet godt, slik forslagsstillerne selv beskriver
situasjonen.
Flertallet registrerer at forslaget
vil begrense muligheten for gjennomsnittsberegning for virksomheter som
er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforeninger med
innstillingsrett. I praksis vil det bety at slike ordninger kun
blir forbeholdt virksomheter som har medlemskap hos de største fagforeningene.
Flertallet mener en slik tilnærming
er å se bort fra behovet til mange arbeidstakere og arbeidsgivere, utelukkende
fordi de ikke har medlemskap i store fagforeninger. Det er opp til
arbeidstaker å organisere seg i en fagforening med innstillingsrett,
noe arbeidsgiver verken kan eller skal styre.
Det er 1,14 millioner
uorganiserte arbeidstakere i Norge. YS undersøker hvert år tilstanden
på det norske arbeidsmarkedet i sitt arbeidslivsbarometer, der rapporten
for 2016 viser at 30 pst. av de spurte svarer at de ikke er medlem
av en fagforening fordi foreningen ikke ivaretar deres interesser.
Hele 36 pst. av de spurte mener at fagforeninger er for tett koblet
til partier. Dette er en betydelig utfordring for fagforeningene,
men kan ikke løses gjennom å forplikte arbeidsgivere til å presse
arbeidstakerne til å organisere seg i organisasjoner de kanskje
mener ikke ivaretar deres interesser, for å få lov til å avtale
en gjennomsnittsberegning av arbeidstid. En slik tilnærming mener flertallet er
uheldig og lite hensiktsmessig.
Flertallet mener en anerkjennelse
av retten til selv å bestemme medlemskap i en organisasjon er nødvendig. Flertallet mener
at arbeidstaker og arbeidsgiver selv er best i stand til å finne
gode løsninger for den enkelte virksomhet og de ansattes behov.
For arbeidstakere
med behov for stor fleksibilitet kan arbeidstidsordninger som for
eksempel å arbeide lengre enkelte dager for senere å få fri en lengre
periode være gunstig av hensyn til pendleravstand og andre familiære
forhold. Likeledes kan det være forhold hos en virksomhet som tilsier
at slike løsninger kan være ønskelige og hensiktsmessige for driften. Flertallet mener
det er viktig at et moderne arbeidsliv bidrar til fleksibilitet,
slik at flest mulig kan finne løsninger som er tilpasset arbeidstakers
og arbeidsgivers behov.
Flertallet mener en slik tilnærming
er uryddig og i tillegg vil kunne redusere mulighetene for å finne
gode lokale arbeidstidsløsninger, på den enkelte arbeidsplass, i
avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Flertallet merker seg at representanter
fra Fellesforbundet under komiteens høring først og fremst var opptatt
av problemstillinger knyttet til reguleringen av reise, kost og
losji i enkelte allmenngjøringsforskrifter. Flertallet merker seg videre
at forslaget også vil ramme næringer som ikke har samme type utfordringer,
og der dagens allmenngjøringsforskrift heller ikke inneholder slike
regler om reise, kost og losji, som for eksempel overnattings-,
serverings- og cateringnæringen.
Flertallet tilrår på dette
grunnlag at representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomsnittsberegning
av arbeidstid benyttes i mange bransjer og virksomheter for å sikre
effektiv drift innenfor trygge rammer. Dette håndteres i mange tilfeller
bra og etter godt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Men disse medlemmer er
samtidig oppmerksomme på at gjennomsnittsberegning av arbeidstid
i enkelte sektorer gjennomføres på måter som i all hovedsak er til
gunst for arbeidsgiver, dette til tross for at søknad om gjennomsnittsberegning
til Arbeidstilsynet begrunnes med ønske fra arbeidstakere om intensive
arbeidsperioder når de er i Norge, slik at de kan få lengre etterfølgende
friperioder i hjemlandet. Resultatet er at mange utenlandske arbeidstakere
ikke får rett til bl.a. overtidsbetaling eller dekning av reise,
kost og losji, og at de dermed reelt sett jobber på dårligere lønns-
og arbeidsvilkår enn det som er vanlig.
Disse medlemmer viser også
til at Tariffnemnda har fattet vedtak om endringer i forskrift om
delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien
som innebærer endringer i arbeidsgivers plikt til å dekke reise,
kost og losji. Vedtaket innebærer at utenlandske arbeidstakere ikke
lenger vil få dekket reise til arbeidsstedet fra hjemlandet.
Dagens regler gir
det utslag at på samme arbeidsplass kan arbeidstakere fra Norge
og andre skandinaviske land få dekket reise, kost og losji, mens
såkalte frivillige pendlere fra i hovedsak Øst-Europa må dekke reise, kost
og losji selv. Det er etter disse medlemmers syn en ikke
akseptabel situasjon.
Det er etter disse medlemmers syn
behov for en innstramming i regelverket for bruk av gjennomsnittsberegning
av arbeidstid for å sikre at dette brukes på en måte som er til
gunst for både arbeidstakere og arbeidsgivere, og at regelverket
ikke åpner opp for forskjellsbehandling av ulike grupper ansatte. Disse medlemmer mener
dagens regler for avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal
beholdes, men at reglene hva gjelder avtaler om arbeidstid begrunnet
i tariffavtale og søknad til Arbeidstilsynet, bør strammes inn. Disse medlemmer går
inn for at avtalenivået for avtaler om gjennomsnittsberegning av
arbeidstid med grunnlag i tariffavtale heves.
Dette vil også være
et tiltak for å øke organisasjonsgraden i utsatte bransjer med et
stort innslag av utenlandske arbeidstakere. Disse medlemmer går samtidig
inn for å klargjøre regelverket slik at der søknad om gjennomsnittsberegning
av arbeidstid til Arbeidstilsynet begrunnes med at arbeidstakerne
arbeider utenfor sitt hjemsted og har behov for friperioder, er
det en forutsetning for samtykke at arbeidsgiver har sendt arbeidstakerne
på oppdrag.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
slik at avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid med grunnlag
i tariffavtale forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende
tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endring i arbeidsmiljøloven,
slik at søknader om bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid
til Arbeidstilsynet som begrunnes med at arbeidstakerne arbeider utenfor
sitt hjemsted og har behov for friperioder, må ha som forutsetning
at arbeidsgiver har sendt arbeidstakerne på oppdrag.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at gjennomsnittsberegning av arbeidstid
etter arbeidsmiljøloven § 10-5 har fungert bra i mange år. Gjennomsnittsberegningen
gir arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker/fagforening/Arbeidstilsynet
en viss fleksibilitet i arbeidstiden til arbeidstaker. Dette fremmer
fast ansettelse av arbeidstakere fremfor bruk av vikarer, innleide
eller underentreprenører, samt at arbeidstaker kan få en lengre
friperiode. På denne bakgrunn kan ikke dette medlem støtte forslag
1 fra representanter fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
I samband med den
omfattende bruken av bemanningsforetak utviklet det seg et stort
problem ved ansettelseskontraktene «fast ansatt uten lønn mellom
oppdrag». Dette ble grundig drøftet i Prop. 73 L (2017–2018), jf.
Innst. 355 L (2017–2018). I Innst. 355 L (2017–2018) fremsatte Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forslag om et nytt tredje
ledd i arbeidsmiljøloven § 14-12 for ytterligere å hindre omgåelser
av gjennomsnittsberegning av arbeidstid for ansatte i bemanningsforetak.
Dette forslaget fikk ikke flertall. Forslaget lød:
«(3) Kun fast ansatte
i 100 pst. stilling i bemanningsforetak gis rett til gjennomsnittsberegning
av arbeidstid på selvstendig grunnlag, jf. § 10-5. Deltidsansatte
i bemanningsforetak kan følge arbeidstidsordningen i innleievirksomheten.»
Dette medlem viser til at Tariffnemnda
– mot LOs stemme – har endret bestemmelsen om reise, kost og losji
i forskriftene om allmenngjøring, slik at dette kun dekkes ved reiser
i Norge. Dette
medlem vil understreke at dette er en konsekvens av at Tariffnemnda har
akseptert at ESAs tolkning overstyrer Høyesterett i Norge. Dette medlem støtter
LOs holdning i Tariffnemnda fordi norske lover og norske tariffavtaler
skal ha forrang fremfor EØS-avtalen.
Dette medlem vil understreke
at dersom flertallet på Stortinget hadde slått ring om Høyesteretts
dom med hensyn til allmenngjøring av reise, kost og losji, ville
ikke ESAs tolkning fått flertall i Tariffnemnda. Dette medlem vil videre påpeke
at den problemstilling som Arbeiderpartiet tar opp i dette forslaget,
derfor delvis henger sammen med Tariffnemndas vedtak.
Dette medlem viser til høringsnotatet
fra Fellesforbundet av 19. november 2018 til komiteen, hvor det refereres
til en gjennomgang av Arbeidstilsynets innvilgelser av søknader
i perioden 1. august–1. oktober 2018 om gjennomsnittsberegning i
henhold til arbeidsmiljøloven § 10-5 (3). Det blir vist til at 72
søknader begrunnes med arbeidstakernes behov for friperioder i sitt hjemland
sammen med sin familie og velferdsmessige behov. Fellesforbundet
påpeker at konsekvensen er at disse «lokale virksomhetene» med «frivillige
pendlere» kan ha en driftstid på 54 timer i uken uten merkostnader.
Denne situasjonen gir en skjev konkurranse og medfører at normalarbeidsdagen
forvitrer. Dette medlem vil
vise til følgende avsnitt i Fellesforbundets høringsnotat:
«Fellesforbundet
kan ikke se at tidligere forarbeider til arbeidsmiljøloven om adgangen
til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden har vurdert skillet mellom pendling
som skyldes at arbeidstakeren er utsendt på oppdrag av arbeidsgiver
og/eller ‘frivillig pendling’. Heller ikke fra fagbevegelsens side
har dette vært et stort tema. Årsaken er nok at adgangen til gjennomsnitts-beregning
historisk sett har vært knyttet til at arbeidstakeren har vært sendt
på oppdrag og at dekning av reise, kost og losji ikke har vært til
diskusjon. Det er først etter EUs østutvidelse og med økende lavlønnskonkurranse at
dette har blitt en aktuell problemstilling.»
Dette medlem er enig i at
dette er en uheldig utvikling som må stoppes. Dette medlem kan imidlertid
ikke se at Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag
nr. 2 er tilstrekkelig klargjort slik at det kan fattes et anmodningsvedtak
på bakgrunn av et forslag som er lagt frem gjennom komiteens behandling.
Bakgrunnen for dette
er at anmodningsforslaget vil måtte gjelde for hele det norske arbeidslivet
Dette arbeidslivet er svært variert. Enkelte bransjer, eksempelvis asfaltarbeid,
har behov for å få utført mye arbeid på sommerstid. Dette krever
gjennomsnittsberegning med tillatelse fra Arbeidstilsynet og reduserer
dermed behovet for permittering om vinteren.