Vedlegg - Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråd Anniken Hauglie til arbeids- og sosialkomiteen, datert 31. oktober 2018

Vedlegg
Svar til Stortinget vedrørende representantforslag 7 S (2018-2019) om gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester

Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 10. oktober 2018 hvor det bes om min vurdering av representantforslag 7 S (2018 – 2018) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester. Svaret er utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsministeren.

Regjeringen er, i likhet med forslagsstilleren, opptatt av at alle i norsk arbeidsliv skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Offentlig sektor har et særlig ansvar for å bidra til dette, og skal gå foran som et godt eksempel når de kjøper tjenester fra private leverandører.

Leverandører til offentlige pleie- og omsorgstjenester

Det er bred politisk enighet om å verne om den norske løsningen med en offentlig finansiert helsetjeneste. Befolkningen skal få rettferdig fordelt helsehjelp etter behov, mens de betaler etter evne over skatteseddelen. Det er imidlertid ikke avgjørende for regjeringen hvem som utfører helsehjelpen. Vi benytter gjerne private helseinstitusjoner dersom det gir pasienten større valgfrihet eller bedre og raskere behandling. Det er noe av kjernen i pasientens helsetjeneste. Det skaper ikke et todelt helsevesen. Det motvirker et todelt helsevesen.

Pasientens helsetjeneste gir pasienten raskt tilgang til behandling, og valgfrihet til å velge det tilbudet som passer dem best. Under den forrige regjeringen så vi økende helsekøer og ventetider, samtidig som ledig kapasitet hos private og ideelle aktører ikke ble utnyttet. For å snu den negative trenden, har denne regjeringen blant annet innført fritt behandlingsvalg. Det gir pasienter som allerede har rett til helsehjelp kortere ventetid og økt valgfrihet. Under denne regjeringen er ventetidene redusert med 16 dager, og antall ventende er redusert med om lag 65 000.

Regjeringen er også opptatt av at vi skal bruke ideelle aktører til drift av offentlige velferdstjenester. Vi har derfor satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet. Jeg viser til helse- og omsorgsministerens svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget, Dokument nr. 15:1866 (2017-2018), hvor de ulike tiltakene som er iverksatt beskrives. Videre er det lagt frem en oppdatert omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 126 (2016–2017) i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Kontraktsforhold mellom statlige virksomheter og Aleris

Det følger av spesialisthelsetjenestens styringsmodell at det er de regionale helseforetakene som vurderer behov og eventuelt inngår kontrakter med private tjenesteytere. De regionale helseforetakene er egne rettssubjekter og er selv ansvarlige for de kontrakter de inngår, herunder også kontraktsoppfølging og vurdering av de leveranser som er avtalt. Med dette utgangspunktet, legger regjeringen til grunn at de regionale helseforetakene løpende vurderer alle forhold som er avtalt i kontraktene, herunder også at arbeidsforhold er i tråd med gjeldende lov og avtaleverk. Dette må gjelde alle virksomheter som spesialisthelsetjenesten har kontrakter med og ikke bare Aleris. Det vises til regelverket omkring lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, se nedenfor.

Når det gjelder saken om avtalen mellom Helse Sør-Øst RHF og Aleris om behandling av våt AMD som representanten Moxnes viser til i sitt forslag, peker Helse- og omsorgsdepartementet på at den ikke handler om arbeidsforholdene, men tjenesteprising. Saken er heller ikke så enkel som representanten Moxnes fremstiller den, og avtalepartene er dessuten i en prosess. Jeg viser for øvrig til helse- og omsorgsministerens svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget, henholdsvis Dokument nr. 15:2329 (2017-2018), Dokument nr. 15:2184 (2017-2018), Dokument nr. 15:2154 (2017-2018), Dokument nr. 15:2153 (2017-2018) og Dokument nr. 15:2141 (2017-2018). Denne avtalen ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, av daværende helseminister Jonas Gahr Støre.

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

For kontrakter det offentlige inngår med private tjenesteleverandører, gjelder en egen forskrift som pålegger den offentlige oppdragsgiveren å påse at lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandøren er på et visst nivå (jf. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter). Forskriften pålegger den offentlige oppdragsgiveren både å kontraktsfeste at det stilles krav om visse lønns- og arbeidsvilkår, og å kontrollere at dette etterleves underveis i kontraktsperioden. Oppdragsgiver skal i kontrakten også forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår. Sanksjoner kan eksempelvis være tilbakeholdelse av deler av kontraktssummen eller heving av kontrakten. Oppdragsgiverne må ha rutiner og kontrollmekanismer for å følge opp kontraktene de inngår med private leverandører. Dette ansvaret kommer i tillegg til at leverandøren selvfølgelig er ansvarlig som arbeidsgiver for lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte, og underlagt de tilsyns- og kontrollordninger som alle arbeidsgivere er.

For at regelverk som skal sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår skal få den ønskede effekten, forutsetter det ansvarlige arbeidsgivere og ansvarlige oppdragsgivere som etterlever regelverket. Regjeringen har iverksatt flere tiltak som skal bidra til bedre etterlevelse.

Det er videre gitt en fellesføring til alle offentlige virksomheter i tildelingsbrevene for 2018 om at anskaffelser skal gjennomføres og følges opp på en slik måte at det motvirker arbeidslivs-kriminalitet. Fellesføringen er knyttet til virksomhetenes oppfølging av de pliktene de er de allerede er pålagt som oppdragsgivere gjennom lov om offentlige anskaffelser, blant annet krav til lønns- og arbeidsvilkår. Det kreves i tillegg at virksomhetene i sin årsrapportering skal redegjøre for hvilke rutiner de har for å motvirke arbeidslivskriminalitet i sine anskaffelser og hvordan det følges opp. Rapporteringen vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for alle offentlige virksomheter.

Direktoratet for forvaltning og IKT har nylig gitt ut en veileder til regelverket. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at offentlige oppdragsgivere oppfyller sine forpliktelser etter forskriften om lønns- og arbeidsvilkår, og kan også sanksjonere de offentlige virksomhetene for manglende kontraktsregulering, kontroll og oppfølging.

Det vises også til Stortingets behandling av representantforslag om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi, jf. Dokument 8:32 S (2017-2018), Innst. 123 S (2017-2018), hvor Stortinget vedtok følgende anmodning:

"Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter"

(jf. anmodningsvedtak nr. 511, 27. februar 2018). Den 28. september i år satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skal se på bruk av private velferdstjenester. Utvalget starter arbeidet høsten 2018, og skal levere sin første delutredning til Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av et år. I denne delen skal utvalget blant annet behandle spørsmål knyttet til det nevnte anmodningsvedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte når utvalgets arbeid er ferdig.

Regionale verneombud i helse- og omsorgssektoren

Alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven skal ha valgte verneombud eller en annen ordning som ivaretar verneombudets oppgaver. Arbeidstilsynet fører på vanlig måte tilsyn med helse- og omsorgsvirksomheter når det gjelder helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre regionale verneombud i helse- og omsorgssektoren i tillegg til de alminnelige ordningene.

Varslingsreglene

Vi har mange eksempler på at varsling kan være avgjørende for at ukultur og lovbrudd blir avdekket. Jeg mener at det er viktig for samfunnet, for virksomhetene og ikke minst for varsleren selv, at vi har et regelverk som støtter opp om varsling og som beskytter de som sier ifra om kritikkverdige forhold på en god måte.

Forslagsstilleren tar opp en viktig sak når det foreslås at Stortinget skal be regjeringen fremme lovforslag om å erstatte kravet til "forsvarlig fremgangsmåte" med en klargjøring i arbeidsmiljøloven av fremgangsmåten ved varsling og skjerpe vernet mot gjengjeldelse ved varsling.

Varslingsutvalget, som ble nedsatt i november 2016, la fram sin utredning i mars 2018. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og har i NOU 2018: 6 foreslått en rekke lovendringer og andre tiltak som skal styrke varslervernet. Saken har vært på alminnelig høring og det har kommet inn et stort antall høringsuttalelser. Regjeringen jobber nå med oppfølgingen og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Medleverforskriften

Medleverforskriften er i bruk ved særskilte behandlings- og omsorgsinstitusjoner som tar seg av brukere som har spesielle behov og som er særlig sårbare. Disse institusjonene har oppgaver som krever at de ansatte er tilstede kontinuerlig i lengre perioder enn det som følger av vanlige skift- og turnusordninger. Medleverordninger kan bare brukes i helt spesielle tilfeller, blant annet i barneverninstitusjoner, institusjoner for utviklingshemmede eller enslige mindreårige asylsøkere. Undersøkelser viser at medleverordninger er positive for både ansatte og beboere. Ordningene bidrar til at institusjonene kan gi et best mulig tilbud til sine beboere. Samtidig kan arbeidstidsordninger med vakter over flere døgn og med hvile på arbeidsplassen være belastende for arbeidstaker. Slike ordninger benyttes derfor bare i institusjoner der innholdet i arbeidet, kombinert med passive perioder og perioder med uforstyrret hvile bidrar til å reduser de negative effektene for arbeidstakers helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Jeg mener at det ikke er riktig å oppheve medleverordningen. I 2017 ble forskriften utvidet til å gjelde flere institusjoner med samme brukerbehov, noe som ikke antas å medføre en stor økning av omfanget av medleverordninger. Det er likevel viktig at konsekvensene av utvidelsen, både for de ansatte og brukerne, følges nøye. I høringsnotatet om endringen varslet Arbeids- og sosialdepartementet at departementet tar sikte på at det i løpet av noe tid foretas en evaluering av effekten av medleverarbeid og av konsekvensene av utvidelsen av virkeområdet.