Drift av skattefinansierte pleie- og omsorgstjenester

Komiteen viser til forslag 1 i representantforslaget. Komiteen viser til at per i dag driftes pleie- og omsorgstjenester både av offentlige, ideelle og kommersielle aktører. I forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 19 S (2017–2018) ble følgende vedtak 12. desember 2017 enstemmig fattet, jf. Innst. 43 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Komiteen registrerer at utvalget som skal se på spørsmålene, er satt ned, og legger til grunn at regjeringen følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Representantforslag 161 S (2017–2018) om et offentlig og ideelt drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018). Her fattet flertallet 28. mai 2018 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Komiteen forutsetter at dette vedtaket følges opp av regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at velferdssamfunnet sikres best gjennom et samspill mellom det offentlige og private og ideelle aktører. Å ha et mangfold av tilbydere, enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner, skjerper innovasjonsevnen og øker sjansene for et godt og tilpasset tilbud til flere. Dette bidrar til å sikre et helhetlig velferdstilbud, valgfrihet, medvirkning, tilpasning og bedre kvalitet for brukerne. Derfor har konkurranseutsetting av offentlige tjenester, der det offentlige tar ansvar for finansiering og oppfølging av kvaliteten i tjenestene, vært et viktig virkemiddel for å sørge for kvalitet og mangfold i tjenestetilbudet.

Flertallet viser til at kravene til kvalitet i tjenestene og trygge arbeidsforhold for de ansatte må være de samme uavhengig av hvem som eier tilbudet. Alle i norsk arbeidsliv skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Offentlig sektor har et særlig ansvar for å bidra til dette og skal gå foran som et godt eksempel ved kjøp av tjenester fra private leverandører.

Flertallet viser til at selv om både ideelle og private aktører er viktige tilskudd til tjenestene, er det bred politisk enighet om den norske løsningen med en offentlig finansiert helsetjeneste. Men bruk av private helseinstitusjoner gir pasienten både større valgfrihet og bedre og raskere behandling. Dette motvirker et todelt helsevesen gjennom et bedre tilbud til alle. Pasientene skal ha rask tilgang til behandling og frihet til å velge det tilbudet som passer dem best. Under den forrige regjeringen så vi økende helsekøer og ventetider samtidig som ledig kapasitet hos private og ideelle aktører ikke ble utnyttet. For å snu den negative trenden har denne regjeringen blant annet innført fritt behandlingsvalg. Under denne regjeringen er ventetidene redusert med 16 dager, og antall ventende er redusert med om lag 65 000.

Flertallet viser til at regjeringen også har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det i offentlige anbud skal legges inn krav om at leverandører og underleverandører må ha lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende hovedregler i arbeidslivet, at de skal tilby lærlingplasser og at de skal være registrert i norske skatte- og avgiftsregister. Disse medlemmer vil understreke at all anbudsutsetting øker behovet for at oppdragsgiverne må ha rutiner og kontrollmekanismer for å følge opp kontraktene de inngår med private leverandører.

Disse medlemmer mener at det offentliges kostnader ved å følge opp kontrakter inngått med private leverandører i for liten grad blir tatt hensyn til ved valg om ev. anbudsutsetting av tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeider for å erstatte anbudsutsetting med langsiktige avtaler hvor ideelle organisasjoner prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge. Disse medlemmer er bekymret for at når private skal tjene penger på velferd, går dette ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått en storstilt kommersialisering av flere av de fellesskapsfinansierte oppgavene vi har i velferdsstaten, som barnehager, barnevern og asylmottak. I dag er det lov å hente ut profitt fra disse selskapene. Hovedutgiftene til velferdstjenester er lønnsutgifter, derfor kan eiernes profittønske særlig få konsekvenser for bemanning, lønns- og arbeidsvilkår, kompetanse og kvaliteten på disse oppgavene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener mekanismer fra forretningslivet må avvikles innenfor velferden. Anbudsordninger, bestiller/utfører-modeller og andre styringssystemer tilpasset marked og konkurranse hører ikke hjemme i velferden og bør erstattes med langsiktige avtaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skattefinansierte velferdstjenester drives av det offentlige og ideelle aktører, og legge frem en plan for gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift.»

Kontroll med statlige virksomheter

Komiteen viser til forslag 2 og 3 i representantforslaget. Forslagene gjelder statlige virksomheter som per definisjon er virksomheter som ikke kan saksøkes som selvstendige rettssubjekt, men hvor søksmålet må reises direkte mot staten. Komiteen legger til grunn at regjeringen følger opp at alle statlige virksomheter etterlever de kontraktene de har inngått med både Aleris og andre tjenesteleverandører, og tilsvarende at de statlige virksomhetene ser til at lov- og avtaleverket etterleves både i egen virksomhet, overfor egne ansatte og innleide og hos underentreprenører. Komiteen legger til grunn at brudd på lov- og avtaleverket hos en underentreprenør i en statlig virksomhet ikke skal forekomme. Komiteen legger også til grunn at partene i statlige virksomheter samarbeider om at innhold i kontrakter oppfylles, og at lov- og avtaleverket etterleves både hos Aleris’ bedrifter og hos andre tjenesteleverandører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utviklingen med kommersialisering av velferdstjenester. Avsløringene om blant annet forholdene i virksomhetene til Aleris gir grunn til bekymring.

Disse medlemmer er bekymret for arbeidsforholdene i mange av de kommersielle bedriftene som utfører skattefinansierte velferdstjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av velferdstjenester, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn i offentlige virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at staten har et stort ansvar for å sikre at lønns- og arbeidsvilkår skjer etter gjeldende regelverk ved anbudsutsetting. Disse medlemmer mener både risiko for brudd på lønns- og arbeidsvilkår og økt behov for kontrollmekanismer i større grad bør vektlegges ved anbudsutsetting. Disse medlemmer vil peke på at selv om det for den enkelte virksomhet kan fremstå som økonomisk fordelaktig å sette ut tjenester til lavest mulig anbudspris, vil kostnaden ved å avdekke eventuelle brudd på krav vedrørende lønns- og arbeidsvilkår ofte påføres andre etater. Disse medlemmer vil understreke at all anbudsutsetting av eksempelvis velferdstjenester fordrer økt ressursinnsats fra det offentlige når det gjelder å sikre at de ulike anbudskravene etterleves.

Avdekking av brudd på lov og avtaler innen velferdstjenesten, herunder forsterkede straffereaksjoner

Komiteen viser til forslag 4 i representantforslaget. Komiteen er opptatt av at dersom det forekommer brudd på lov- og avtaleverk i velferdstjenesten, må dette kunne avdekkes effektivt. Komiteen viser blant annet til at organisasjonsprosenten i statlige og kommunale virksomheter er svært høy, med sterke organisasjoner. Arbeidstilsynet utfører også kontroller. I tillegg avdekkes brudd gjennom varsling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av Prop. 73 L (2017–2018) Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak), jf. Innst. 355 L (2017–2018). Ved behandlingen vedtok Stortinget følgende i vedtak 821:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med, gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2 og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget på en egnet måte.»

Flertallet viser til at kontrollfunksjonen skal føre tilsyn med en rekke av de mest vesentlige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, som også påvirker velferdstjenestene. Blant annet skal det føres tilsyn med krav til arbeidsmiljøet, arbeidstid, kontrolltiltak i virksomheten, drøfting om bruk av deltid, innleiebestemmelsene mv. Kontrollfunksjonen skal også kunne gi pålegg om og/eller treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene i de nevnte delene av loven.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre til Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon for 2019, Prop. 1 S (2018–2019). I proposisjonen gjør Arbeids- og sosialdepartementet rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Departementet er allerede i gang med arbeidet og varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet med en kontrollfunksjon er ferdigstilt.

Dette flertallet mener derfor det er naturlig å avklare hvilket kontrollregime regjeringen legger opp til før ytterligere endringer vedtas. Alle virkemidlene må ses i sammenheng for å få en helhetlig politikk på området. Dette flertallet vil derfor avvente regjeringens fremlegg i saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at denne kontrollfunksjonen på vanlig måte må gis Arbeidstilsynet og tre i kraft sammen med vedtatte lovendringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019.

Disse medlemmer mener at muligheten for å benytte seg av effektive straffereaksjoner som bøter er viktig. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen komme tilbake med en melding til Stortinget hvor bøtlegging i forbindelse med lov og forskriftsbrudd innen arbeidslivet blir gjennomgått, herunder erfaringer fra andre land.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en melding til Stortinget hvor bøter og overtredelsesgebyrer i forbindelse med brudd på lover og forskrifter innen arbeidslivet blir gjennomgått.»

Disse medlemmer er bekymret for at brudd på lov- og kontraktsforhold i velferdstjenester ikke i tilstrekkelig grad blir undersøkt, avdekket og sanksjonert. Så lenge kommersielle aktører er en del av velferden, må det gjennomføres skikkelige og uanmeldte tilsyn – og brudd på lover, regler og kontrakter må møtes med tydeligere sanksjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomgå hvorvidt arbeidsforholdene, herunder bemanning, er i tråd med lov- og kontraktsforhold hos kommersielle velferdsaktører innenfor helse- og omsorgssektoren, og orientere Stortinget på egnet måte om dette og si opp avtalene der det er grunnlag for dette.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan brudd på lov- og kontraktsforhold mer effektivt kan avdekkes i velferdstjenester, og hvilke konsekvenser slike brudd skal få. I den forbindelse bes regjeringen vurdere om det bør gis adgang til ileggelse av bøter tilsvarende en andel av virksomhetens omsetning.»

Regionale verneombud innen helse- og omsorgssektoren

Komiteen viser til forslag 5 i representantforslaget og legger til grunn at man allerede i dag har regionale verneombud i flere bransjer. I ordningen for hotell, restaurant og renhold ansettes verneombudene av og i Arbeidstilsynet. I ordningen for bygg- og anleggsbransjen ansettes verneombudene av og i henholdsvis Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet. Ordningene finansieres av en årlig avgift som betales inn av virksomhetene i bransjene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil ikke ta stilling til hvorvidt disse ordningene skal utvides til helse- og omsorgsektoren. Det bør være partene i arbeidslivet som er mest nærliggende til å ta opp spørsmålet om det skal opprettes en slik ordning innen helse- og omsorgssektoren.

Klargjøring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling

Komiteen viser til forslag 6 i representantforslaget. Komiteen mener arbeidsmiljølovens regler om varsling er et svært viktig virkemiddel med tanke på å skape en god og sikker arbeidsplass. Det vises her til Stortingets enstemmige vedtak av 16. juni 2017, der bestemmelsen om varsling ble styrket. Det skal gå an å si ifra om kritikkverdige forhold uten å bli rammet av lojalitetsplikten eller straffereaksjoner. Komiteen viser også til Stortingets enstemmige vedtak i forbindelse med behandling av Representantforslag 30 S (2015–2016) om behovet for et sterkere vern av varslere, hvor «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt vilkårene ‘forsvarlig varsling’ og ‘kritikkverdige forhold’ skaper en for høy terskel for varsling», jf. Innst. 205 S (2015–2016). Komiteen viser til slutt også til NOU 2018:6 15. mars 2018, hvor varslervernet foreslås styrket ytterligere med en rekke lovendringer og tiltak. I sitt svarbrev til komiteen av 31. oktober 2018 uttaler statsråden at regjeringen jobber med oppfølging og vil komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også at det er et behov for et nasjonalt varslerombud, som kan ivareta alle varsleres rettsikkerhet både i privat og offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir fremmet lovforslag som styrker vernet av varslere, og sikre at det blir fremmet forslag om et nasjonalt varslerombud i forbindelse med behandlingen av NOU 2018:6.»

Lønns- og arbeidsvilkår innen helse- og omsorgssektoren

Komiteen viser til forslag 7 i representantforslaget samt til Stortingets enstemmige anmodning i tilknytning til behandlingen av Representantforslag 32 S (2017–2018), jf. Innst. 123 S (2017–2018), anmodningsvedtak nr. 511, hvor Stortinget sier

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Komiteen registrerer at regjeringen høsten 2018 har satt ned et utvalg som skal utrede offentlig finansierte helsetjenester. Utvalget skal se hen til ovennevnte vedtak samt anmodningsvedtak nr. 595 av 10. april 2018, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av levereandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Komiteen legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med disse spørsmålene på egnet måte når utredningen er ferdig.

Medleverforskriften

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag 8 i representantforslaget. Flertallet viser til at 12. juni 2018 behandlet Stortinget et tilsvarende forslag fra Bjørnar Moxnes om å oppheve medleverforskriften for å sikre bedre arbeidsforhold i barnevernet og andre omsorgstjenester, jf. Representantforslag 201 S (2017–2018), jf. Innst. 384 S (2017–2018). Ingen av forslagene som ble reist i forbindelse med saken, fikk flertall i Stortinget.

Flertallet viser til rapporten fra Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet, «Arbeidstid i barnevernsinstitusjonene. Praktisering og regulering». Denne rapporten påpeker at både ansatte, brukere og arbeidsgivere har positive erfaringer med medleverordninger. Alle parter begrunner dette med behovet for kontinuitet og stabilitet. Særlig organisasjoner som representerer barnevernsbarn, sier at medleverordninger gir barn en trygghet de sårt trenger. Flertallet er videre kjent med at ordningen kritiseres fra fagforeningene, som heller vil ha medleverordningene etablert gjennom avtale med fagforening med innstillingsrett fremfor gjennom forskrift.

Flertallet viser også her til anmodningsvedtak nr. 511 og nr. 595 (2017–2018) og utvalget som skal se på hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at medleverforskriften åpner for unntak fra lovens alminnelige arbeidstidsregler for institusjoner som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer. I 2017 ble den utvidet til også å gjelde institusjoner for personer med utviklingshemming, barn plassert i barnevernsinstitusjoner, enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunene, og enslige mindreårige asylsøkere. Den gjør at ansatte ved private eller offentlige institusjoner kan oppholde seg på arbeidsplassen over lengre sammenhengende perioder, minimum et døgn, for å ivareta særskilte omsorgs- og behandlingsoppgaver. Medleverturnusen gir god effekt, og forskning tyder også på at de ansatte er fornøyde. Dette gir omsorg, stabilitet og ro rundt de mest sårbare blant oss.

Dette flertallet viser til at medleverordningen ble evaluert i 2015 av Fafo, som fant at de ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnus og medleverordninger. Ordningen gir de ansatte mulighet til å bygge relasjoner til brukerne på andre måter enn det ordinær turnus gjør.

Dette flertallet viser til at Arbeids- og sosialdepartementet, i forbindelse med utvidelsen av virkeområdet, varslet at de tar sikte på å la ordningen få virke en stund før de evaluerer den på ny.

Dette flertallet tilrår på denne bakgrunn at forslagene ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er at partene i arbeidslivet fremforhandler arbeidstid, og at fagforeninger med innstillingsrett har myndighet til å avtale arbeidstid som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse medlemmer mener det er behov for å jobbe utradisjonelt og tilstedeværende i noen helse- og omsorgstjenester. Denne typen arbeid bør likevel godkjennes av fagforening eller Arbeidstilsynet.

Disse medlemmer påpeker at Fafo-rapporten som nevnt ovenfor etterspør mer forskning på langtidskonsekvenser knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved slike arbeidstidsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidstakere som jobber både tre og fire døgn i strekk, i stor grad vil være utsatt for slike påkjenninger i lengre perioder av gangen, som kan resultere i at de over tid ikke vil være i stand til å kunne stå i jobben. Dette skaper da ikke den kontinuiteten som er en begrunnelse og forutsetning for medleverordningen og forskrift om medleverturnus.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor det er behov for å fjerne medleverforskriften, som åpner for å fravike det viktige prinsippet i norsk arbeidsliv, nemlig at arbeidstid ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser skal fremforhandles gjennom partene i arbeidslivet. Dette medlem viser til at omfattende avvik fra ordinære arbeidstidsbestemmelser skal skje etter avtale med fagforeninger med innstillingsrett eller ved samtykke fra Arbeidstilsynet, slik det blir gjort i andre deler av arbeidslivet. I institusjoner der det finnes faglig gode argumenter for medleverturnus, vil det være mulig å avtale unntak med de ansattes fagforeninger. Dette medlem minner i tillegg om at det i dag finnes institusjoner som opererer utenfor noen form for forskrift, men som heller ikke passer inn i en tradisjonell arbeidsgiver–arbeidstaker-form for organisering. Det er behov for å se nærmere på hvordan det kan lages en særskilt forskrift som innordner disse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve medleverforskriften, slik at virksomhetene i stedet for denne forskriften benytter adgangen til å inngå avtale med fagforening med innstillingsrett eller søke Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde til syvende ledd.»