Drift
av skattefinansierte pleie- og omsorgstjenester
Komiteen viser til forslag
1 i representantforslaget. Komiteen viser til at per i
dag driftes pleie- og omsorgstjenester både av offentlige, ideelle
og kommersielle aktører. I forbindelse med Stortingets behandling
av Representantforslag 19 S (2017–2018) ble følgende vedtak 12. desember
2017 enstemmig fattet, jf. Innst. 43 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i
offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående,
bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal
foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst
mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket
skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige
midler, kan hindres.»
Komiteen registrerer at utvalget
som skal se på spørsmålene, er satt ned, og legger til grunn at
regjeringen følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Representantforslag 161 S (2017–2018) om et offentlig
og ideelt drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018). Her fattet
flertallet 28. mai 2018 følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser
som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025,
samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»
Komiteen forutsetter at dette
vedtaket følges opp av regjeringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at
velferdssamfunnet sikres best gjennom et samspill mellom det offentlige
og private og ideelle aktører. Å ha et mangfold av tilbydere, enten
det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner,
skjerper innovasjonsevnen og øker sjansene for et godt og tilpasset
tilbud til flere. Dette bidrar til å sikre et helhetlig velferdstilbud,
valgfrihet, medvirkning, tilpasning og bedre kvalitet for brukerne.
Derfor har konkurranseutsetting av offentlige tjenester, der det
offentlige tar ansvar for finansiering og oppfølging av kvaliteten
i tjenestene, vært et viktig virkemiddel for å sørge for kvalitet
og mangfold i tjenestetilbudet.
Flertallet viser til at kravene
til kvalitet i tjenestene og trygge arbeidsforhold for de ansatte
må være de samme uavhengig av hvem som eier tilbudet. Alle i norsk
arbeidsliv skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Offentlig sektor
har et særlig ansvar for å bidra til dette og skal gå foran som
et godt eksempel ved kjøp av tjenester fra private leverandører.
Flertallet viser til at selv
om både ideelle og private aktører er viktige tilskudd til tjenestene,
er det bred politisk enighet om den norske løsningen med en offentlig
finansiert helsetjeneste. Men bruk av private helseinstitusjoner
gir pasienten både større valgfrihet og bedre og raskere behandling.
Dette motvirker et todelt helsevesen gjennom et bedre tilbud til
alle. Pasientene skal ha rask tilgang til behandling og frihet til
å velge det tilbudet som passer dem best. Under den forrige regjeringen
så vi økende helsekøer og ventetider samtidig som ledig kapasitet
hos private og ideelle aktører ikke ble utnyttet. For å snu den
negative trenden har denne regjeringen blant annet innført fritt
behandlingsvalg. Under denne regjeringen er ventetidene redusert
med 16 dager, og antall ventende er redusert med om lag 65 000.
Flertallet viser til at regjeringen
også har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen
om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som
er organisert og drevet av ideell virksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det i offentlige anbud
skal legges inn krav om at leverandører og underleverandører må
ha lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende hovedregler i arbeidslivet,
at de skal tilby lærlingplasser og at de skal være registrert i
norske skatte- og avgiftsregister. Disse medlemmer vil understreke
at all anbudsutsetting øker behovet for at oppdragsgiverne må ha
rutiner og kontrollmekanismer for å følge opp kontraktene de inngår
med private leverandører.
Disse medlemmer mener at det
offentliges kostnader ved å følge opp kontrakter inngått med private
leverandører i for liten grad blir tatt hensyn til ved valg om ev.
anbudsutsetting av tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeider
for å erstatte anbudsutsetting med langsiktige avtaler hvor ideelle
organisasjoner prioriteres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for
velferden i Norge. Disse
medlemmer er bekymret for at når private skal tjene penger
på velferd, går dette ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for
de ansatte.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått en storstilt kommersialisering av
flere av de fellesskapsfinansierte oppgavene vi har i velferdsstaten, som
barnehager, barnevern og asylmottak. I dag er det lov å hente ut
profitt fra disse selskapene. Hovedutgiftene til velferdstjenester
er lønnsutgifter, derfor kan eiernes profittønske særlig få konsekvenser
for bemanning, lønns- og arbeidsvilkår, kompetanse og kvaliteten
på disse oppgavene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener mekanismer fra forretningslivet
må avvikles innenfor velferden. Anbudsordninger, bestiller/utfører-modeller
og andre styringssystemer tilpasset marked og konkurranse hører
ikke hjemme i velferden og bør erstattes med langsiktige avtaler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at skattefinansierte velferdstjenester drives
av det offentlige og ideelle aktører, og legge frem en plan for
gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift.»