Søk

Innhold

3. Avsluttede saker

3.1 Dokument 3:6 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere status for innføringen av elektronisk meldingsutveksling og avvikling av parallelle papirrutiner i helse- og omsorgssektoren og hvordan nasjonale myndigheter har styrt, tilrettelagt og fulgt opp mål om sikker og effektiv elektronisk samhandling.

Dokument 3:6 (2013–2014), Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren, ble sendt til Stortinget 25. mars 2014. Som ledd i behandlingen av saken avholdt kontroll- og konstitusjonskomiteen en høring 20. oktober 2014. Komiteen ga sin innstilling 25. november 2014, jf. Innst. 67 S (2014–2015), og saken ble behandlet i Stortinget 16. desember 2014. Ved behandlingen av innstillingen fattet Stortinget vedtak om at regjeringen på egnet måte skulle redegjøre for hvordan den vil løse IKT-utfordringene i helsevesenet som kom fram i innstillingen.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at det ble brukt mye papir i meldingsutvekslingen mellom helseforetak, kommuner og legekontor. Videre viste undersøkelsen at det var klare svakheter ved Helse- og omsorgsdepartementets planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling, og at virkemiddelbruken ikke var tilpasset mål, status og utfordringer på området.

3.1.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 16. februar 2018 Helse- og omsorgsdepartementet om å gjøre rede for hvilke tiltak det hadde iverksatt for å følge opp Stortingets vedtak, kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:6 (2013–2014). Departementet svarte i brev av 16. mars 2018.

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett og de regionale helseforetakene har iverksatt flere relevante tiltak for å imøtekomme kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 67 S (2014–2015) og Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen registrerer at volumet av elektroniske meldinger har økt siden 2013/2014, og at elektroniske meldinger på flere områder er svært utbredt i flere regioner. Mellom helseforetakene i Helse Sør-Øst foregår imidlertid fortsatt mye av informasjonsutvekslingen på papir. Papir er også hovedregelen for samhandling mellom regionene. Samhandling mellom helseforetak og kommuner/fastleger skjer i stor grad elektronisk, men det blir fremdeles brukt papirløsninger i kommunene.

Riksrevisjonen registrerer at mange av de samme årsakene til at innføringen av elektronisk samhandling går sakte, som ble avdekket ved forrige undersøkelse, fortsatt gjelder. Dette gjelder både å ferdigstille utviklingen av tekniske standarder som mangler, og å sikre at alle elektroniske meldinger sendes i rett versjon og med riktig adresse. I tillegg gjør manglende tillit til løsningene som er innført, at papir fortsatt brukes.

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har styrket den nasjonale styringen og organiseringen på e-helseområdet, blant annet gjennom å ha etablert Direktoratet for e-helse. Riksrevisjonen registrerer at departementet gjennom forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten nå kan stille krav om at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten bruker IKT-standarder, for å fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Riksrevisjonen forutsetter at forskriften endres og oppdateres i takt med utviklingen og behovet i sektoren. De enkelte aktørene har et selvstendig ansvar for å følge kravene i forskriften, men Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for at forskriften blir fulgt.

Riksrevisjonen registrerer også at det er etablert et nytt verktøy, «Meldingsvalidatoren», som kontrollerer og validerer meldingsutvekslingen, og at det pågår et arbeid for å styrke bruken av dette verktøyet ytterligere. Riksrevisjonen merker seg at forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten nå stiller krav om at adresseregisteret til enhver tid skal være oppdatert med riktig adresse og kontaktinformasjon for virksomheter som er tilknyttet helsenettet.

Departementet bemerker at det at papirløsninger fremdeles er i bruk, i mange tilfeller skyldes at innføringen av elektroniske løsninger i kommunene er begrenset. Riksrevisjonen registrerer at samhandling mot kommunene involverer en rekke aktører og ulike løsninger, og at kommunene følges særskilt opp gjennom kompetansenettverket Kommunal utbredelse (KomUT), som Norsk Helsenett etablerte i 2015.

Riksrevisjonen merker seg at det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til elektronisk meldingsutveksling, og vil påpeke at å bruke papir, vekselvis bruke papirbaserte og elektroniske meldinger eller bruke begge deler samtidig ikke er i tråd med forutsetningene for effektiv pasientbehandling. Riksrevisjonen viser til at elektroniske meldinger er mindre utbredt i Helse Sør-Øst enn i de øvrige regionene, og at papir er hovedregelen for samhandling mellom regionene. Riksrevisjonen forutsetter derfor at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp tiltakene som er satt i verk for å få alle aktører til å innføre elektronisk meldingsutveksling og ta i bruk vedtatte standarder, og vurderer å styrke virkemiddelbruken ytterligere. Riksrevisjonen vil følge utviklingen av den elektroniske samhandlingen i helse- og omsorgssektoren og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.2 Dokument 3:7 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens grensekontroll

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere måloppnåelse og effektivitet i toll- og avgiftsetatens arbeid med å hindre/motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom grensekontrollen.

Dokument 3:7 (2013–2014), Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens grensekontroll, ble overlevert Stortinget 22. mai 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 4. desember 2014, jf. Innst. 101 S (2014–2015), og saken ble behandlet i Stortinget 15. desember 2014.

Riksrevisjonens undersøkelse pekte på flere svakheter og forbedringspunkter i toll- og avgiftsetatens grensekontroll. Hovedfunnene i undersøkelsen var blant annet manglende prioritering av arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe organisert kriminalitet, og svakheter ved sentrale virkemidler som IKT, kontrollfasiliteter, skannere og tipskanaler. I tillegg ble det pekt på svakheter som at bemanningen i liten grad var tilpasset den økte trafikkmengden i helger og ferier, og at etaten manglet oversikt over trafikken ved flere ubemannede grenseoverganger.

Av Innst. 101 S (2014–2015) går det fram at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke ga sin fulle tilslutning til alle merknadene i Dokument 3:7 (2013–2014), men komiteen var tilfreds med at finansministeren så behovet for en sterkere og bedre grensekontroll, og ba regjeringen følge opp rapporten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mente blant annet at det var behov for å bygge ut overvåkingen av flere ubemannede grenseoverganger, og komiteen merket seg at undersøkelsen viste svakheter i bruken av sentrale virkemidler som IKT, kontrollfasiliteter, skannere og tipskanaler.

3.2.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 23. mars 2018 Finansdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:7 (2013–2014) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og hvilke resultater som er oppnådd. Departementet svarte i brev av 7. mai 2018.

Riksrevisjonen har merket seg at det i tiden etter sluttføringen av undersøkelsen er blitt gjort en større omlegging av den norske skatte- og avgiftsforvaltningen, som blant annet innebærer at tolletaten har blitt styrket og spesialisert til å utføre grensekontroll og vareførselsadministrasjon. Riksrevisjonen viser i denne sammenhengen til at tolletaten har etablert et etterretningssenter for å bli mer effektiv i arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser. Etaten har også utvidet bruken av kameraovervåking ved grenseovergangene og oppgradert kontrollfasilitetene ved flere grenseoverganger. Riksrevisjonen registrerer imidlertid at det er et stort behov for bedre kontrollfasiliteter på grensen mot Sverige og Finland.

Riksrevisjonen merker seg også at tolletaten har fått tilført midler til å rekruttere flere nye tollaspiranter, og at dette på sikt vil kunne styrke grensekontrollen, blant annet ved de store grenseovergangene. Resultatutviklingen for avdekking av alvorlige overtredelser i perioden 2014–2017 viser ingen klare forbedringer. Det er derfor behov for at tolletaten legger stor vekt på å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe organisert kriminalitet.

Riksrevisjonen registrerer at tolletaten har satt i gang en større organisasjonsutviklingsprosess for blant annet å styrke analysekapasiteten og beslutningsgrunnlaget for strategi og styring, og at etaten fra 2019 skal ta i bruk en ny målstruktur for å belyse effektene av ressursinnsatsen på en bedre måte.

Samlet sett vurderer Riksrevisjonen de tiltakene som er satt i verk for å styrke grensekontrollen, som positive. Det er fortsatt behov for at Finansdepartementet er oppmerksomme på utbedring av kontrollfasiliteter og resultatutviklingen på området.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.3 Dokument 3:9 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner

Målet med undersøkelsen var å vurdere om veteraner fra internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging, slik det er lagt til grunn i Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet var også å belyse årsaker til eventuelle svakheter i oppfølgingen.

Bakgrunnen for undersøkelsen var at kvinner og menn som deltar i utenlandsoperasjoner for Norge, skal føle seg trygge på at de får den oppfølgingen de har behov for. Gjennom St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran og Innst. S. nr. 298 (2008–2009) ble det lagt til grunn at det var behov for å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av veteraner, fordi en vet at deltakelse i operasjonene innebærer risiko for både psykiske og fysiske skader. Undersøkelsen omfattet perioden 2001–2014 med hovedvekt på årene 2010–2014.

Riksrevisjonens undersøkelse viste flere svakheter ved både Forsvarets og sivile etaters oppfølging av veteraner. Belastningen på personellet var høy på grunn av for kort tid hjemme mellom deployeringer. Det ble også pekt på at mange veteraner ikke får den hjelpen de trenger, både ved psykiske helseplager og ved behov for tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet. Behandlingen av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader tok dessuten lang tid.

3.3.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen stilte i brev av 23. mai 2018 Forsvarsdepartementet flere spørsmål om utviklingen fra forrige undersøkelse og fram til i dag. Forsvarsdepartementet svarte i brev av 12. juni 2018, der departementet blant annet framhevet at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon i 2013/2014 om ivaretakelse av veteraner ga et svært godt grunnlag for utarbeidelsen av regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge», som regjeringen la fram 26. august 2014.

Riksrevisjonen ser positivt på at Forsvarsdepartementet har fulgt opp normen for hjemmetid mellom utenlandsoppdrag, både gjennom regelverksforvaltning og gjennom etatsstyring. Riksrevisjonen merker seg at utviklingen går i retning av færre overtredelser. Videre ser Riksrevisjonen positivt på at Forsvarsdepartementet har etablert en intern refusjonsordning for reiseutgifter i forbindelse med behandling ved Forsvarets kontor for psykiatri og stressmestring.

Riksrevisjonen ser positivt på at Arbeids- og velferdsdirektoratet siden 2015 har gitt Nav fylke/region tydelige signaler i etatsstyringsprosessen om at personell som har deltatt i internasjonale operasjoner for Norge, skal få god oppfølging. De lokale Nav-veilederne som har oppfølgingsansvaret for den enkelte bruker, kan søke råd og veiledning hos kompetansemiljøet for veteransaker ved Nav Elverum. Riksrevisjonen registrerer at direktoratet i tillegg til å øke bemanningen ved kompetansemiljøet ved Nav Elverum har ansatt en veterankontakt i Oslo og Akershus som skal supplere det landsdekkende kompetansemiljøet, og at denne ordningen skal evalueres.

Riksrevisjonen ser positivt på at Forsvarsdepartementet har utarbeidet et tolkningsnotat som tydeliggjør ordningen for kompensasjon for psykiske belastningsskader, og har utarbeidet nye retningslinjer for behandlingen av kravene. Riksrevisjonen ser positivt på at Arbeids- og sosialdepartement viser til at saksbehandlingstiden i Statens pensjonskasse har gått ned.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og sosialdepartementet ikke kan opplyse om utviklingen med hensyn til individuell oppfølging av veteraner som står utenfor arbeidslivet. Tilsvarende gjelder for Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke kan angi utvikling i gjennomsnittlig ventetid og fristbrudd for veteraner som venter på helsehjelp ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor vanskelig å konkludere med om oppfølgingen av veteranene som gruppe har blitt bedre på disse områdene siden den forrige undersøkelsen, og om de får den hjelp og oppfølging som er lagt til grunn i Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen merker seg likevel at både Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet viser til samfunnets ordinære helse- og velferdstilbud eller utviklingstrekk som også forutsettes å komme veteraner til gode. For eksempel er gjennomsnittlig ventetid for behandling ved DPS noe redusert fra 2014 til 2017, og andelen fristbrudd har gått betydelig ned.

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har etablert regionale faglige nettverk for innsatspersonell, og at Forsvarsdepartementet er meget positivt til rollen fagnettverkene og ressurssentrene har tatt. Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at det fortsatt er vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til alle deler av det sivile hjelpeapparatet.

Riksrevisjonen ser positivt på at det tverrsektorielle arbeidet for å ivareta personellet etter Forsvarets internasjonale operasjoner er godt etablert. Riksrevisjonen ser også positivt på at oppfølgingsplanen for veteraner, «I tjeneste for Norge», vil bli videreført i ytterligere to år, og at det skal gjøres en evaluering innen utgangen av 2019.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.4 Dokument 3:10 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av Navs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse av Navs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne var å vurdere i hvilken grad innføringen av ny oppfølgingsmetodikk i arbeids- og velferdsetaten har bidratt til at personer med nedsatt arbeidsevne får bedre oppfølging og kommer raskere i arbeid.

Dokument 3:10 (2013–2014), Riksrevisjonens undersøkelse av Navs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, ble sendt til Stortinget 30. september 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 4. november 2014, jf. Innst. 33 S (2014–2015). Saken ble behandlet i Stortinget 2. desember 2014.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid ikke var nådd. Videre ble det vist til at det tok lang tid å avklare at personer har nedsatt arbeidsevne, og at det ble rettet liten oppmerksomhet mot brukernes muligheter for arbeid. Det ble også vist til svak styring av kvaliteten i oppfølgingsarbeidet ved Nav-kontorene.

3.4.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 19. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt, og hvilke resultater som er oppnådd når det gjelder Riksrevisjonens anbefalinger og komiteens merknader. Riksrevisjonen ba særlig om en redegjørelse for hvilke tiltak som er iverksatt for å:

  • styrke arbeidsrettingen av oppfølgingen, med større vektlegging av arbeidsmuligheter.

  • styrke veilederkompetansen.

  • styrke kunnskapen om arbeidsmarkedet.

  • styrke ledelseskompetansen ved Nav-kontorene.

  • styrke vektleggingen av kvalitetsutvikling ved Nav-kontorene.

  • styrke den faglige styringen av Arbeids- og velferdsdirektoratet, slik at oppfølgingen av personer med nedsatt arbeidsevne blir mer kunnskapsbasert.

Departementet svarte i brev av 24. april 2018.

Riksrevisjonen registrerer at Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang flere tiltak for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 33 S (2014–2015) og Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen merker seg at arbeids- og velferdsetaten har fått omdisponeringsfullmakt i budsjettene, og at departementet mener dette vil gi Nav- kontorene mulighet for utvidet brukeroppfølging. Videre er det ifølge departementet blitt lagt mer vekt på arbeid og aktivitet i oppfølgingen av brukere. Riksrevisjonen registrerer også arbeids- og velferdsetatens satsing på å utvikle digitale løsninger, som departementet mener vil styrke oppfølgingen. Riksrevisjonen forutsetter at Arbeids- og sosialdepartementet følger opp at tiltakene som er iverksatt, fører til en tettere og mer arbeidsrettet oppfølging av brukerne.

Riksrevisjonen registrerer videre at arbeids- og velferdsetaten har initiert og satt i gang andre større initiativer som skal styrke den arbeidsrettede oppfølgingen og øke veiledernes kompetanse og kunnskap om arbeidsmarkedet. Tiltakene omfatter både systemutvikling, tjenesteutvikling og organisasjonsutvikling. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også startet et lederutviklingsprogram for å styrke lederkompetansen i etaten.

Riksrevisjonen merker seg også at det er satt i gang forskning og evalueringer for å øke kompetansen i arbeids- og velferdsetaten, blant annet et strategisk samarbeid med tre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren.

Navs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne inngår også i Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav, Dokument 3:5 (2017–2018), som ble overlevert Stortinget 27. februar 2018. Riksrevisjon viser til denne. Det vises også til Riksrevisjonens undersøkelse av uførereformen i Dokument 1 (2018–2019), som omhandler Navs bistand til personer med nedsatt arbeidsevne med tanke på gradert uføretrygd.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.5 Dokument 3:12 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til ren energi

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad norsk bistand til ren energi var i tråd med Stortingets mål om å øke tilgangen til bærekraftige energitjenester for å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår for de fattige.

Dokument 3:12 (2013–2014), Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til ren energi, ble sendt til Stortinget 25. juni 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. april 2015 etter at de hadde vært på studiereise til Mosambik og Tanzania i tidsrommet 22. februar til 4. mars 2015, jf. Innst. 239 S (2014–2015). Saken ble behandlet i Stortinget 28. mai 2015.

Undersøkelsen viste at norsk bistand i liten grad hadde bidratt til å øke tilgangen til ren energi. Bistanden hadde i liten grad ført til mer fornybar kraftproduksjon i de prioriterte samarbeidslandene. Utenriksdepartementet manglet gode virkemidler for å utløse private investeringer i land med svake rammebetingelser. Undersøkelsen viste også at bistanden i liten grad hadde nådd de fattigste. Videre ble det pekt på at svakheter i planleggingen av prosjekter for kapasitetsbygging ga problemer i gjennomføringen av prosjektene, samt at mangelfullt plan- og beslutningsgrunnlag svekket muligheten for å styre bistanden til ren energi effektivt.

3.5.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 4. april 2018 Utenriksdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt etter at Stortinget behandlet saken i mai 2015, og resultatene av disse. Departementet svarte i brevet av 16. mai 2018. Riksrevisjonen ba i brev av 8. juni 2018 om utdypende informasjon om noen forhold i brevet og mottok svar fra departementet 22. juni 2018.

Riksrevisjonen registrerer at Utenriksdepartementet følger opp FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle, både gjennom multilaterale organisasjoner, bilateralt gjennom ambassadene og gjennom sivile samfunnsorganisasjoner. Det gis støtte til småskala energiløsninger gjennom alle disse kanalene, men statistikken viser at støtten til småskala løsninger for ren energi utgjør en svært liten andel av avtalene.

Riksrevisjonen merker seg også at departementet har evaluert erfaringer og resultater for bedre å formulere og gjennomføre tiltak innenfor kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid, og at Norfund gradvis har vridd investeringene sine mot Afrika og flere fattige land. Utenriksdepartementet har også konsentrert bistanden til ren energi om færre land og kanaler.

Riksrevisjonen merker seg at ambassadene utarbeider virksomhetsplaner basert på beskrivelsen for bruk av midlene i Prop. 1 S, ulike analyser og evalueringer fra Utenriksdepartementet og Norad og ambassadenes innsikt i forholdene i det enkelte land generelt og på energiområdet spesielt. Virksomhetsplanene følges opp i styringsdialogen mellom departementet og ambassadene. Departementet opplyser at de gjennom planprosessene sine har sikret et felles plan- og beslutningsgrunnlag og et solid styringssystem. Riksrevisjonen forutsetter at departementet med dette har etablert et styringssystem som gir et tilstrekkelig grunnlag for å ta beslutninger om innretningen av energibistanden i de enkelte samarbeidslandene.

Riksrevisjonen vurderer at det er iverksatt tiltak som skal forbedre arbeidet med bistand til ren energi. Riksrevisjonen registrerer imidlertid at det fremdeles er satset lite på å styrke energitilgangen på landsbygda ved å etablere fornybare småskalaløsninger. Det er derfor fortsatt behov for at Utenriksdepartementet har oppmerksomhet på dette.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.6 Dokument 3:13 (2013–2014) Riksrevisjonens undesøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om forskningsinfrastrukturen i Arktis blir unyttet på en god måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, samt å kartlegge årsaker til at dette eventuelt ikke blir gjort.

Dokument 3:13 (2013–2014), Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis, ble sendt til Stortinget 29. september 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 11. november 2014, jf. Innst. 41 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 25. november 2014.

Riksrevisjonen anbefalte at:

  • Kunnskapsdepartementet i samarbeid med sektordepartementene og Norges forskningsråd legger til rette for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard.

  • Kunnskapsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer vurderer tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.

  • Kunnskapsdepartementet tar initiativ overfor Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at kapasiteten i forskningsfartøyflåten i framtiden samsvarer med det framtidige behovet til norsk havforskning og fiskeriforvaltning.

3.6.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 6. mars 2018 Kunnskapsdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:13 (2013–2014) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd. Departementet svarte i brev av 20. april 2018.

I svaret viser Kunnskapsdepartementet til flere tiltak de mener kvitterer ut hovedfunnene og anbefalingene fra Riksrevisjonen. Departementet presiserer at tiltakene i tillegg blir fulgt opp videre på mer langsiktig basis.

Riksrevisjonen registrerer at Kunnskapsdepartementet har iverksatt flere tiltak som har til hensikt å øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard. Flere av tiltakene er imidlertid innført nylig, slik at det ikke er mulig å evaluere effekten av dem ennå. Riksrevisjonen forutsetter at Kunnskapsdepartementet følger opp tiltakene og vurderer om de gir ønsket virkning.

Riksrevisjonen merker seg at flere av tiltakene kan ha betydning for norsk forskningsaktivitet på Svalbard, slik som forskningsstrategien for Ny-Ålesund. Etter Riksrevisjonens mening bør Kunnskapsdepartementets oppfølging innrettes mot å styrke norsk forskningsaktivitet i Arktis og Norges vitenskapelige innflytelse i arktisk polarforskning.

FF «Kronprins Haakon» settes ifølge Kunnskapsdepartementet i drift fra 2018, og FF «Helmer Hanssen» skal bli oppgradert. Riksrevisjonen vil peke på betydningen av at Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, forsikrer seg om at kapasiteten i forskningsfartøyflåten samsvarer med behovet til norsk havforskning og fiskeriforvaltning.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.7 Dokument 3:5 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig.

Dokument 3:5 (2014–2015), Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning, ble sendt til Stortinget 17. februar 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 26. mai 2015, jf. Innst. 295 S (2014–2015). Saken ble behandlet i Stortinget 4. juni 2015.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at hver sjette kommune i 2013 hadde en lite bærekraftig gjeldsbelastning og var særlig sårbar for renteøkninger på lån. Disse kommunene hadde en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Undersøkelsen viste videre at kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå fikk lite informasjon om gjeldsbelastningen i de sentrale styringsdokumentene. Det ble også vist til at Fylkesmannens veiledning og kontroll i begrenset grad bidro til at kommunenes gjeldsbelastning blir økonomisk bærekraftig, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk i liten grad var innrettet mot å følge opp kommuner som kan utvikle en lite bærekraftig gjeldsbelastning.

3.7.1 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ba i brev av 23. mars 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å ta tak i Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Riksrevisjonen ba også departementet vurdere gjeldende status for kommunenes gjeldsbelastning med hensyn til økonomisk bærekraft. Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarte i brev av 10. april 2018.

Riksrevisjonen registrerer at gjeldsnivået i kommunene har fortsatt å øke, men at det økonomiske handlingsrommet samtidig har blitt noe større. Det medfører at mens hver sjette kommune ble vurdert til å ha en lite bærekraftig gjeldsbelastning i 2013, er hver åttende kommune i denne kategorien i 2017. Samtidig gir det økte gjeldsnivået i kommunene grunn til bekymring. Risikoen er særlig knyttet til eventuelle renteøkninger, selv om renterisikoen ikke er like stor for all gjeld. Økte utgifter til å betjene lån kan få konsekvenser for tjenestetilbudet til nåværende og framtidige innbyggere.

Riksrevisjonen konstaterer at flere av de vedtatte endringene i ny kommunelov svarer på Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:5 (2014–2015). Det gjelder blant annet det grunnleggende kravet om at kommunene skal forvalte økonomien slik at de ivaretar sin økonomiske handlingsevne over tid, og kravet om at kommunestyret skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Videre er det stilt tydeligere krav til at kommunen i økonomiplanen og årsbudsjettet skal redegjøre for den økonomiske utviklingen og gjeldsutviklingen. Riksrevisjonen merker seg at det i den nye loven er åpnet for at departementet i forskrift kan gi ytterligere regler om oversikter over utviklingen i gjelden i kommunenes årsbudsjetter og økonomiplaner. Videre vil Fylkesmannen gjennom ROBEK-ordningen kunne fange opp kommuner i økonomisk ubalanse tidligere enn før.

Riksrevisjonen merker seg Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering av at den økonomiske situasjonen i kommunene jevnt over er god, og at kommunene totalt sett ser ut til å håndtere gjelden sin med tilhørende renter og avdrag på en god måte. Departementet utelukker likevel ikke at enkelte kommuner kan ha så høy gjeldsbelastning at en eventuell renteøkning vil kunne påvirke tjenestetilbudet. Riksrevisjonen er tilfreds med at departementet vil følge gjeldsutviklingen nøye, både for kommunesektoren samlet og for enkeltkommuner.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.