Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg 1 i pdf Klikk HER for vedlegg 2 i pdf

7. Kompetansepolitikk og livslang læring

7.1 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Komiteen viser til Norges deltakelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, og vil trekke frem viktigheten av internasjonalt samarbeid innen kunnskapssektoren. Elever, lærlinger, studenter, lærere og flere andre deltar i Erasmus+, og interessen for både studie- og praksisopphold har økt de siste årene.

Komiteen mener økt internasjonalisering både er viktig for den enkelte deltakers utvikling og for samfunnet som helhet, og viser til at det er stor grad av sammenfall mellom tematiske prioriteringer i Erasmus+ og norske prioriteringer i utdanningspolitikken.

Komiteen viser til at norsk deltakelse i de konkurranseutsatte midlene som blir forvaltet av Europakommisjonen, fortsatt er lav, men er glad for økt norsk interesse for deltakelse i prosjekter som Jean-Monnet, hvor to norske søkere i 2017 fikk støtte.

Komiteen mener det aktivt bør arbeides for et fortsatt sterkt norsk engasjement og deltakelse i programmet. Komiteen viser for øvrig til at kostnadene for fem norske eksperter på utdanningsområdet til Erasmus+ skal dekkes innenfor bevilgningen.

Komiteen merker seg at interessen for å delta i Erasmus+ er økende. Komiteen vil understreke viktigheten av at internasjonalisering og elev- og studentutveksling skjer på alle utdanningsnivåer. At elever på yrkesfag og studenter på fagskoler får internasjonal erfaring, kan være svært nyttig for norsk samfunn og næringsliv.

7.2 Kap. 253 Folkehøgskoler

Komiteen viser til at interessen for folkehøyskoler er økende, og at det nå er i overkant av 10 pst. av elevmassen som søker seg til folkehøyskole. Komiteen viser til at det de siste årene er opprettet flere nye folkehøyskoler, og regjeringen foreslår i denne proposisjonen midler til å starte opp Evje Folkehøgskole og folkehøyskole i Longyearbyen på Svalbard. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for ungdommer som ønsker et annerledes skoleår hvor man kan utvikle seg og modnes for videre utdanning eller arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til folkehøgskoleloven, der det slås fast at «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning». Folkehøgskolene er spredt over hele landet og har stor betydning som aktivitets-, kultur- og kurssentre i mange lokalsamfunn. Flertallet mener de forskriftsfestede kortkursene bidrar til at folkehøgskolene kan drive allmenndanning og folkeopplysning i et bredt perspektiv. Flertallet mener videre at kortkursene kan spille en viktig rolle i å forhindre utenforskap og fremme aktivitet. Flertallet viser til at Folkehøgskolerådet har tatt initiativ til en regelgjennomgang med tanke på å lande en fremtidsrettet modell for finansiering av kortkurs. Flertallet støtter dette initiativet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget har bedt regjeringen finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkursene, der grunnbevilgningen økes tilsvarende. Departementet er i dialog med Folkehøgskolerådet om dette og vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringen der Folkehøgskolerådet ba om at elever på folkehøgskole skulle få studiestøtte på samme nivå som studenter i fagskole, høgskole og universitet. Disse medlemmer mener det er viktig at elever på folkehøgskole har støtte- og finansieringsordninger som bidrar til at folkehøgskole kan være et reelt tilbud for alle. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak der dette belyses nærmere.

Disse medlemmer fremmer dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan støtte- og finansieringsordningene kan bidra til at folkehøgskolene kan være et reelt tilbud for alle.»

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det er foreslått å kompensere folkehøgskolene basert på manglende justering av faktisk elevtall. Disse medlemmer viser til at det er foreslått en bevilgning på 11 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på den økende interessen det er for å gå på folkehøgskole. Den store søkningen som har vært i de siste årene, gir grunnlag for å etablere flere studieplasser og nye skoler. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for nye studieplasser og nye folkehøgskoler, slik at Stortinget kan få en samlet vurdering på framtidig behov for nye plasser og skoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av behovet for nye folkehøgskoler i årene framover, inkludert en opptrappingsplan for nye folkehøgskoleplasser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 11 mill. kroner til kompensasjon for økt elevtall – faktisk elevtall – til folkehøgskolene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative budsjett, der det foreslås 2,85 mill. kroner for å videreføre mentorordningen som vil omfatte 10 skoler og om lag 100 elever. Målet er å få spesielt utsatte ungdommer skolemotivert innen folkehøgskoleåret er omme. Prosjektet er evaluert av Universitetet i Sørøst-Norge, og erfaringene er svært gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til Setesdal Folkehøgskule og 0,3 mill. kroner til Evje Folkehøgskole. Flertallet viser videre til budsjettavtalen, hvor det er enighet om å foreslå en startbevilgning til Sjunkhatten folkehøgskole på 0,75 mill. kroner og Ørskog folkehøgskole for 16-åringer på 0,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til initiativet fra Fauske kommune om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole, en skole som skiller seg ut som et spesielt godt tilbud til ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer. Disse medlemmer er kjent med at folkehøgskolen er planlagt etablert i tilknytning til, og i et nært samarbeid med, Valnesfjord Helsesportssenter.

Disse medlemmer viser videre til initiativet om etablering av Røros folkehøgskole. Profilen til skolen vil være framtidsrettet ressursforvaltning og bygger på formidling av verdensarv og sørsamisk kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,9 mill. kroner til nye folkehøgskoler, fordelt på Setesdal Folkehøgskule med 0,75 mill. kroner, Sjunkhatten folkehøgskole med 0,75 mill. kroner og Ørskog folkehøgskole med 0,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2019, hvor det er foreslått 6,4 mill. kroner i oppstartsmidler til både Sjunkhatten folkehøgskole og Røros folkehøgskole.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til oppstart for Sjunkhatten folkehøgskole.

Komiteen viser til at en etablering av folkehøgskole i Longyearbyen er et viktig tiltak for å styrke norsk tilstedeværelse på Svalbard.

Komiteen registrerer at i søknaden om godkjenning ber Svalbard folkehøgskole om et utvidet tilskudd for å dekke de økte kostnadene det innebærer å drive en skole på Svalbard. Komiteen understreker viktigheten av norsk bosetting på Svalbard og ber regjeringen vurdere søknaden om midler til særlige Svalbardkostnader, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019.

7.3 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få tilgang til god, fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen har merket seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner fra 2018 til 2019 er økt fra 221 961 000 kroner til 228 388 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten og behovet for livslang læring. Få samfunn i verden stiller så høye krav til kunnskap og kompetanse som Norge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet sammen med partene i arbeidslivet vil gjennomføre en bred kompetansereform, som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener den viktigste forutsetningen for å lykkes med å skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser er å investere i ansattes kompetanse og kunnskap, slik at en er bedre rustet for å møte konkurransen i et stadig mer globalisert samfunn. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett på dette området, som har flere satsinger på i alt 177 mill. kroner for å styrke voksenopplæringsfeltet.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner ekstra til Voksenopplæringsforbundet (VOFO). VOFO utfører betydelige samordningsoppgaver mellom studieforbundene og overfor det offentlige. Regional samordning blir enda viktigere framover, og disse medlemmer mener at VOFO er en pådriver for å gjøre ideell sektor til en tydeligere bidragsyter i landets kompetansepolitikk, både nasjonalt og regionalt, og vil gjennom sitt alternative budsjett støtte dette arbeidet.

7.4 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra annen verdenskrig, holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien, er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke behovet for kunnskapsformidling om totalitære ideologier. Kunnskap om totalitære ideologier og de katastrofene de har påført menneskeheten, er avgjørende for vår evne og vilje til å bevare det liberale demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de sentrene som i dag er omfattet av tilskuddsordningen, i varierende grad mottar statlig finansiering og tilskudd fra andre offentlige og private instanser. Disse medlemmer viser til at freds- og menneskerettighetssentrene spiller en viktig samfunnsrolle, og at det er behov for å styrke dette arbeidet i årene som kommer. Det er også viktig å sørge for at en satsing på sentrene innebærer at man styrker arbeidet ved sentre i alle deler av landet, og unngå tendenser til at sentrene som ligger utenfor Oslo, sakker akterut.

Disse medlemmer er kjent med at det er flere lokale initiativ til å ta i bruk anlegg fra krigen til formidlingsarbeid, blant annet Espeland fangeleir i Bergen. Disse medlemmer er positive til dette, og mener dette viser interesse og behov for formidling av menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati og aktive medborgerskap spesielt rettet mot skoleelever. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er behov for en helhetlig vurdering av omfang og opptrapping av den statlige medvirkningen i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner til Fangeleir Espeland, se kap. 258 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner til Fangeleir Espeland, se kap. 258 post 21.

7.5 Kap. 256 og kap. 3256 Kompetanse Norge

Komiteen vil bemerke at Kompetanse Norge i dag har et nasjonalt systemansvar for karriererettledning og ansvar for å utvikle og koordinere rettledningsområdet i hele Norge. Komiteen har også merket seg at sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd fra og med 2019 blir flyttet fra Kompetanse Norge til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling innenfor høyere utdanning (Diku).

Komiteen vil understreke at Kompetanse Norge har det faglige og pedagogiske ansvaret for innholdet i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteen mener det er viktig at Kompetanse Norge skal være en pådriver for en helhetlig og effektiv kompetansepolitikk. Kompetanse Norge skal bidra til at befolkninga både tar del i utdanning og opplæring og tar i bruk den kompetansen som samfunnet trenger. Komiteen vil understreke viktigheten av at Kompetanse Norge fortsetter sitt arbeid med oppfølgingen av Meld. St. 16 (2015–2016) «Fra utenforskap til ny sjanse» og Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å sikre et bærekraftig velferdssamfunn ved å skape flere jobber og kvalifisere folk til disse jobbene. Flertallet viser til at god kompetanse er avgjørende for å sikre norsk konkurranseevne og opprettholde høy sysselsetting, men også for å gi den enkelte trygghet for å ha varig tilknytning til arbeidslivet. Flertallet er derfor glade for at regjeringen og Kristelig Folkeparti har fornyet og forsterket kompetansepolitikken og har satt i gang et offensivt arbeid med å lage en kompetansereform, «Lære hele livet», i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Flertallet viser til at det for første gang ble etablert en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2017, og at regjeringen og Kristelig Folkeparti har fulgt opp med flere konkrete tiltak. Flertallet vil blant annet peke på satsingen på digital karriereveiledning, utvidelse av retten til videregående opplæring til flere voksne og innføring av ordningen «Fagbrev på jobb». Flertallet er særlig positive til ordninger som gir voksne bedre muligheter til å bygge opp et fagbrev og kombinere opplæring med arbeid. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 36,3 mill. kroner i 2019 til at flere skal delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæring.

Flertallet mener det er viktig at flere voksne får påfyll av kompetansen gjennom arbeidslivet, og at det må etableres et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, partene i arbeidslivet og nasjonale og lokale myndigheter. Flertallet viser til at regjeringen foreslår 37 mill. kroner til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, og er glade for at tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom høgskoler, universiteter eller fagskoler, og bedrifter og næringsliv. Flertallet vil understreke behovet for å etablere flere tilbud som voksne kan kombinere med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler eller nettbasert opplæring.

Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår 30 mill. kroner til bransjeprogram for utsatte bransjer, og mener det er riktig at regjeringen vil prioritere opplæring og videreutdanning til lavt utdannede og fagarbeidere innenfor disse bransjene. Flertallet er positive til at det først utvikles et bransjeprogram for kommunal omsorgssektor og industri- og byggenæring, og ser frem til å høste erfaringer fra disse programmene.

Flertallet mener det er viktig at utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud, og viser til at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode for bedriftene og for den enkelte. Flertallet er positive til at regjeringen foreslår 6 mill. kroner for å starte arbeidet med å utvikle en nettplattform for etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det er satt av 1,2 mrd. kroner til gjennomføring av en stor kompetansereform for å gjøre Norge bedre rustet til det nye arbeidsmarkedet. Dette er en av de større samfunnsinvesteringer som må gjøres i årene som kommer.

Disse medlemmer mener det trengs en bred reform, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, som sørger for nødvendig påfyll av kompetanse i et arbeidsliv som blir mer automatisert og digitalisert og er i stadig raskere endring. Disse medlemmer mener at dette må innebære at alle må få mulighet til å lære og å oppdatere sin kompetanse, og at dette ikke bare må være et ansvar for den enkelte. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets kompetansereform skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, både universiteter, høyskoler og fagskoler. Voksenopplæringen skal også bli en viktig tilbyder, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også satser 15 mill. kroner på desentraliserte utdanningstilbud gjennom studiesentrene, og i tillegg vil styrke tilskuddet til VOFO. Hovedansvaret for å heve kompetanse skal ligge hos staten og partene, men disse medlemmer mener at den enkelte arbeidstaker også må få mulighet til å opparbeide seg en rett til etter- og videreutdanning gjennom et langt liv i arbeid. Som del av Arbeiderpartiets kompetansereform opprettes et kompetansefond der staten går inn med 100 mill. kroner som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse, basert på nasjonale behov, men tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale krav. Kunnskapsinstitusjonene stimuleres også til å bidra mer til etter- og videreutdanning som del av Arbeiderpartiets kompetansereform. For å unngå økende forskjeller mellom de som er i arbeidslivet og de som vil inn, må også personer utenfor arbeidslivet kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse, og Arbeiderpartiets kompetansereform har dermed tiltak både for at folk skal «lære på jobb», i hovedsak under Kunnskapsdepartementets budsjettområder, og «lære på vei til jobb», i hovedsak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder.

Disse medlemmer viser til at den enkeltes evner og kompetanse utgjør Norges mest verdifulle ressurs, og til at en vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og andre offentlige aktører. Disse medlemmer vil stimulere kunnskapsinstitusjonene våre, både fagskoler, universiteter og høyskoler, til å bidra mer til etter- og videreutdanning og utvide bransjeprogrammene regjeringen vil sette i verk, til å gjelde transport og varehandel. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til to nye bransjeprogrammer innen transport og varehandel, 30 mill. kroner til insentiver for flere tilpassede etter- og videreutdanningstilbud ved universiteter og høyskoler og 10 mill. kroner til flere tilpassede etter- og videreutdanningstilbud ved fagskolene. Disse medlemmer mener dette skaper større helhet i kompetansereformen, og vil gi utdanningsinstitusjonene bedre finansering for å bidra enda mer til livslang læring.

7.6 Kap. 257 Kompetansepluss

Komiteen mener Kompetansepluss-programmet er viktig for å sikre at flere i arbeid kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter, og registrerer at regjeringen foreslår en bevilgning på 177 723 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at 53 000 mennesker har deltatt i kurs grunnet kompetansepluss siden 2013, og er glade for at regjeringen og Kristelig Folkeparti har om lag doblet midlene til Kompetansepluss sitt arbeid fra 2013 til 2018, til om lag 172 mill. kroner i 2019. Flertallet er positive til at regjeringen foreslår å styrke Kompetansepluss med ytterligere 10 mill. kroner i budsjettforslaget for 2019. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang med en inkluderings- og integreringsdugnad, og mener at flere må få tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen for å sikre et inkluderende arbeidsliv. Flertallet mener arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og at Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansetryggheten til å stå i jobb lenger.

7.7 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle.

Komiteen vil fremheve Meld. St. 16 (2015–2016) «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring», som inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene sine til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen vil påpeke at en rekke av tiltakene fra meldingen er iverksatt. Komiteen merker seg videre det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor feltet og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen.

Komiteen vil også trekke frem at det høsten 2017 ble iverksatt forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse Norge og i fag- og yrkesopplæring i regi av Utdanningsdirektoratet, og at disse forsøkene videreføres i 2019.

Komiteen merker seg at det i revidert budsjett for 2018 ble bevilget 10 mill. kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor teknologi og digitale løsninger, jf. Innst. 400 S (2017–2018), og at det foreslås 37 mill. kroner til denne satsingen i 2019.

Komiteen merker seg videre at departementet vil utvikle bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet. Målet er at virksomheter i bransjer som er særlig utsatt for omstilling og digitalisering og automatisering, skal få bedre anledning til å gi sine ansatte faglig oppdatering.

Komiteen vil understreke at det er viktig for befolkningen i hele landet at de har mulighet for å ta utdanning. Desentraliserte tilbud spiller en viktig rolle for at flere voksne får tilgang til utdanning, får kompetanse, deltar i arbeidslivet og for bedrede levekår i ulike regioner.

Komiteen har merket seg interesse for å sette i gang flere tiltak for å styrke livslang læring. For å høste praktiske erfaringer med føringer i Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2021 ber komiteen departementet vurdere hvordan det kan bidra til å realisere pilotprosjektet «Motivasjon, opplæring og rettleiing (MOR)» i Ryfylket, som ledes av Høgskolen i Innlandet ved avdeling for karriereveiledning.

Komiteen vil særlig fremheve den viktige satsingen på modulstrukturert opplæring. Komiteen vil understreke viktigheten av fleksible løsninger innen livslang læring, både for dem som står utenfor arbeidsmarkedet og dem som er i arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil samtidig fremheve at modulstrukturert opplæring ikke skal konkurrere med definert formalisert kompetanse, og at fagenes innhold og nivå ikke må senkes som følge av satsingen.

Disse medlemmer viser til den store bevilgningen på rundt 1,2 mrd. kroner samlet sett, fordelt på flere departementer, som er satt av til kompetansereform i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Livslang læring må være en sentral del av den norske modellen, og disse medlemmer mener behovet er økende, og at livslang læring i framtida må være tilgjengelig for alle. Utviklingen går også i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, og mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning», og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets kompetansereform er arbeidslivsnær og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer vil også stimulere kunnskapsinstitusjonene til å bidra mer til etter- og videreutdanning, samt inkludere voksenopplæringen og ha flere desentraliserte utdanningstilbud, og viser til Arbeiderpartiets forslag i alternativt budsjett for å få dette til.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til Fangeleir Espeland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1 mill. kroner til Fangeleir Espeland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til disse partienes omtale av Fangeleir Espeland under kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Lister Kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1 mill. kroner til Lister Kompetanse.

Forrige kapittel
Neste kapittel