Søk

Innhold

4. Utenlandske arbeidstakere

4.1 Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å innføre enklare reglar for skattlegging av personar som er busette i utlandet, men som arbeider i Noreg. Den nye ordninga vil i hovudsak gjelde for utanlandske arbeidstakarar på kortvarig opphald i landet. Skatteordninga vil vere vesentleg enklare for dei som inngår i den, og vil gje riktigare skatt etter reglane for ei gruppe det over tid har vore krevjande å skattleggje rett.

Det ligg tunge argument bak framlegget om å innføre ei slik ordning. Skatteetaten har vist til at skattlegginga av denne gruppa gjev opphav til mange feil, og at den samstundes er svært ressurskrevjande. Det kjem av at regelverket er komplisert, at informasjonsgrunnlaget er mangelfullt, og at etterlevinga ikkje er god nok. I tillegg er innkrevjing av restskattar vanskeleg arbeid og kontrollkapasiteten avgrensa. Riksrevisjonen har etter ein gjennomgang av regelverk og praksis på området bedt Finansdepartementet om å vurdere endringar for å sikre riktigare og meir effektive reglar for denne gruppa.

Framlegget går i korte trekk ut på at lønsinntekter vert skattlagde etter ein bruttometode med ein fast sats. Ein foreslår at satsen vert fastsett til 25 pst. i Stortingets skattevedtak for 2019. Skattytar får ingen frådrag i skattegrunnlaget, og det same gjeld i utrekna skatt. Skatten vil verte fastsett fortløpande gjennom arbeidsgjevar sitt skattetrekk og påfølgande melding til Skatteetaten. For inntekter som vert skattlagde i ordninga, skal skattytar ikkje levere skattemelding (tidlegare sjølvmelding). Brutto arbeidsinntekt (lønsinntekt og ev. skattepliktige trygdeinntekter) er eit eige skattegrunnlag, og ein skal ikkje samordne dette grunnlaget med andre grunnlag. Personar som har inntekt frå næring, kan ikkje inngå i ordninga.

Ein foreslår òg å oppheve det særlege standardfrådraget for denne gruppa. Sokkelarbeidarar og utanlandske sjøfolk inngår ikkje i den nye ordninga og får difor behalde standardfrådraget.

For å motverke at høge inntekter vert skattlagde særs gunstig, foreslår departementet eit tak for inntekter i ordninga. Etter framlegget vil ein skattytar som har årlege lønsinntekter over trinn 3 i trinnskatten, ikkje kunne vere i ordninga. Dei som tener over dette taket, vil i staden verte skattlagde i tråd med dei ordinære reglane i skatteloven.

Departementet foreslår at ordninga skal vere frivillig. Det inneber at skattytar kan velje skattlegging i tråd med vanlege reglar. Det er særlig omsynet til EØS-avtalen og forbodet mot diskriminering som ligg bak.

Framlegget var på høyring våren 2017. Høyringsinstansane var gjennomgåande positive til ei ny ordning for skattlegging av denne gruppa.

For ei nærare omtale av utviklinga i arbeidsinnvandring til Noreg, liknande skatteordningar i andre land og Riksrevisjonens rapport til Stortinget viser ein til høyringsnotatet av 7. april 2017.

Innføring av ei ny ordning for skattlegging av utanlandske arbeidstakarar vil vere forenklande for etaten og for dei som inngår i ordninga. I 2016 var det i underkant av 170 000 personar på kortvarig opphald i Noreg. Det er anslått at 20–25 pst. av utanlandske arbeidstakarar på kortvarig opphald vil velje kjeldeskatt.

Med ordninga fjernar ein mange feilkjelder ved skattlegginga av denne gruppa. Skattekontoret vil ikkje lenger måtte vurdere ulike frådrag, og skatten vil vere oppgjord ved trekk og melding frå arbeidsgjevar. Problem med innkrevjing av restskatt og utbetaling av beløp ein har til gode vil nærast verte borte for dei som er i ordninga. Skattytarar i ordninga vil i hovudsak ikkje måtte levere skattemelding.

Skattedirektoratet anslår på usikkert grunnlag at den nye ordninga kan frigje ressursar tilsvarande 10–20 årsverk årleg.

Skatteetaten må i 2018 klargjere for ordninga, og det er løyvd 10 mill. kroner til etaten sine kostnader til systemutvikling.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at de foreslåtte enklere regler for utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold gir mulighet for å velge bruttoskatt uten fradrag ved skattelikningen for å forenkle skattleggingen av denne gruppen. Sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk vil ikke bli omfattet av ordningen.

Disse medlemmer støtter prinsippet med å innføre en slik ordning, men er bekymret for at den foreslåtte prosentsatsen kan gi utenlandske arbeidstakere på kortere opphold en konkurransefordel i forhold til arbeidstakere som bor og skatter i Norge, og viser til provenytapet på 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen må foreslå en høyere skattesats som gir mer likebehandling mellom den forenklede skattleggingen og ordinær skattlegging med fradrag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018) om dette. Disse medlemmer påpeker at det er meget uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gunstig skatteordning for utenlandske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere nyter allerede godt av standardfradraget, som innebærer et provenytap sammenlignet med en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill. kroner i 2018, ifølge Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen regjeringen ønsker å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på anslagsvis 50 mill. kroner. Dette vil innebære at konkurranseutsatt norsk arbeidskraft vil få det enda tøffere fremover.

Den foreslåtte ordningen innebærer at utenlandske skatteytere skal kunne velge mellom vanlig skattlegging og flat skatt på 25 pst. Da ordningen er valgfri for utenlandske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig for norske arbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redusert skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får en fordel i forhold til norske arbeidsfolk. Disse medlemmer mener regjeringen handler i strid med norske interesser når den går inn for en ordning som vil gi norske arbeidstakere høyere skatt enn utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019, og får derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere. Dette medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet. Dette medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt. Dette medlem mener det er akkurat dette som har skjedd, når endringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner for et lønnspress nedover som vil øke forskjellene. Dette medlem mener at skattesatsen bør settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende regelverk.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen for kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold til 26 pst.»