Særlig
om endringen i politiloven
De overordnede rammer
for politiets bevæpning er fastsatt i politiloven § 29. Etter § 29
første ledd er Justis- og beredskapsdepartementet blant annet gitt
hjemmel til å fastsette nærmere regler om politiets våpenbruk.
Den type bevæpning
som foreslås i denne proposisjonen, er allerede i dag hjemlet i
våpeninstruksen § 3-2 første ledd bokstav b, hvoretter bevæpning
kan finne sted når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon
anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter og virksomheter
tilstrekkelig beskyttelse. Tilsvarende kan bevæpning ved sårbare
objekter finne sted med hjemmel i våpeninstruksen § 3-2 tredje ledd når
det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser anses nødvendig for å avverge
eller stanse handlinger som vil være særlig farlige for liv og helse
eller viktige samfunnsfunksjoner.
Bevæpning etter våpeninstruksen
er tidsbegrenset. Det som drøftes i denne proposisjonen, er således
om det er behov for å endre politiloven § 29, slik at det i våpeninstruksen
kan gis regler om bevæpning ved sårbare objekter uten tidsbegrensning,
såkalt punktbevæpning. Formålet med bevæpning ved sårbare objekter
vil være å beskytte liv og helse og viktige samfunnsfunksjoner. Det
understrekes at lovforslaget ikke innebærer noen forpliktelse til
økt eller permanent tilstedeværelse av politipersonell. Det åpner
kun for at det kan fastsettes bestemmelser om at tjenestepersoner
kan bære våpen på kroppen fremfor fremskutt lagring i bil når man
befinner seg ved objekter som vil omfattes av ordningen.
Det er også viktig
å understreke at forslaget ikke vil innebære generell bevæpning
av politiet.
Etter departementets
vurdering er det behov for en lovhjemmel som gir adgang til å fastsette
bestemmelser om bevæpning av ubegrenset varighet ved sårbare objekter,
noe dagens regelverk ikke gir adgang til.
Begrepet sårbare
objekter omfatter både bygninger og personer. Sårbare objekter vil
typisk kunne omfatte lufthavner eller andre store trafikknutepunkter,
eller objekter som har stor symbolverdi. Bevæpningens utstrekning
begrenses dermed til et konkret angitt objekt (punktbevæpning).
Større områder som for eksempel byer eller bydeler vil ikke dekkes
av lovforslaget. For bevæpning av større områder vil det fortsatt
være våpeninstruksen § 3-2 første ledd bokstav b og tredje ledd som
kan være hjemmel, slik at bevæpning da vil være tidsbegrenset.
Bevæpning vil også
kunne være aktuelt for å beskytte særlig utsatte personer, slik
som livvaktordningen. Livvaktene er allerede i dag i utgangspunktet
permanent bevæpnet, og lovendringen vil således etablere en klarere
hjemmel for denne bevæpningen enn hva som er tilfelle i dag.
Det mest sentrale
kriteriet for bevæpning må være at bevæpningen må anses nødvendig
for å kunne gi objektene tilstrekkelig beskyttelse. Nødvendighetskriteriet
innebærer at politiet må vurdere om andre tiltak enn bevæpning kan
gi tilstrekkelig beskyttelse. Eksempler på slike kompenserende tiltak
kan være fysiske sikringstiltak som sperringer og lignende.
Departementet har
vurdert hvilken myndighet som bør ha beslutningskompetanse ved avgjørelser
om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter. Departementet
mener beslutningskompetansen for bevæpning som foreslås i proposisjonen
her, bør ligge hos Politidirektoratet, dette for å sikre en enhetlig
praksis i landet. Videre bør samtykke innhentes fra departementet
slik at det etableres en politisk kontroll.
Forslaget til endring
i politiloven § 29 vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller
administrative konsekvenser. Lovforslaget innebærer ingen forpliktelse
til økt tilstedeværelse av politipersonell, men åpner for at tjenestepersoner
kan bære våpen på kroppen, fremfor fremskutt lagring i bil, når
man befinner seg ved sårbare objekter. Eventuelle merkostnader vil
bli dekket innenfor departementets gjeldende budsjettramme. Forslagene
til endringer i politiregisterloven har ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser.