Jeg viser til brev av 4. mai fra Justiskomiteen hvor det i forbindelse med komiteens behandlingen av ovennevnt sak stilles enkelte spørsmål.

Komiteen ber om at det utdypes hva som ligger i «beslutningskompetanse», hva det innebærer at det «etableres en politisk kontroll», og hvordan prosessen ved beslutning av punktbevæpning skal foregå i praksis, steg for steg.

Før jeg besvarer spørsmålene finner jeg grunn til å vise til departementets merknader på side 11 annen spalte i proposisjonen hvor det påpekes at «det i lovforslaget bare gis anvisning på de ytre rammer for adgangen til bevæpning, mens mer detaljerte regler vil bli gitt i våpeninstruksen».

Med beslutningskompetanse siktes det i proposisjonen til tilsvarende myndighet som er gitt Politidirektoratet ved midlertidig bevæpning i medhold av våpeninstruks for politiet § 3-2 tredje ledd. Bestemmelsen gir hjemmel for midlertidig bevæpning iden daglige tjenesten. I disse tilfellene kan direktoratet beslutte bevæpning etter å ha innhentet samtykke fra departementet. I proposisjonen foreslås at beslutningsmyndighet for tidsubegrenset punktbevæpning blir regulert på tilsvarende måte.

At det etableres en politisk kontroll innebærer i denne saken som i andre saker som blir forelagt departementet, at departementet og dermed statsråden får en direkte kontroll med den konkrete saken. Politidirektoratet kan således ikke beslutte tidsubegrenset punktbevæpning uten at saken er forelagt departementet, og departementet har samtykket. Tilsvarende løsning er som nevnt også valgt for ordningen med midlertidig bevæpning i medhold av våpeninstruksen § 3-2 tredje ledd.

Hvordan prosessen ved beslutning av punktbevæpning skal foregå i praksis vil også bli nærmere regulert i våpeninstruksen. Som det fremgår av proposisjonen vil de vurderinger som skal gjøres, skje på grunnlag av det gjeldende trusselbildet vurdert opp mot de konkrete objekters sårbarhet. Det er som oftest de respektive politidistrikt som er nærmest til å vurdere dette slik som i andre saker om bevæpning.

Politidistriktets eventuelle anmodning om bevæpning vil videresendes til direktoratet for vurdering. Dersom Politidirektoratet kommer til at det er grunnlag for punktbevæpning, skal anmodningen sendes departementet som avgjør om samtykke skal gis. Beslutning om punktbevæpning fattes deretter av Politidirektoratet.