Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, vil vise til at Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en endring i politiloven § 29. Endringen innebærer at det gis adgang til å fastsette bestemmelser om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter, såkalt punktbevæpning. Komiteen registrerer at forslaget ikke endrer gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet.

Komiteen vil vise til at bakgrunnen for proposisjonen er Bevæpningsutvalgets utredning (NOU 2017:9), hvor anbefalingen var at man ikke skulle innføre en generell bevæpning av norsk politi. Utvalget foreslo heller ikke permanent punktbevæpning.

Komiteen merker seg at beslutningskompetansen for bevæpning som foreslås i proposisjonen, etter departementets mening bør ligge hos Politidirektoratet. Departementet skriver at dette er for å sikre en enhetlig praksis i landet, og videre at samtykke bør innhentes fra departementet slik at det etableres en politisk kontroll.

Komiteen registrerer at departementet mener at forslaget ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Komiteen merker seg at eventuelle merkostnader vil bli dekket innenfor departementets gjeldende budsjettramme.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til de siste års økte terrortrussel i Europa, som har vist at vi ikke er skjermet fra hendelser hvor politibevæpning kan være nødvendig for å ivareta samfunnets trygghet. Flere europeiske land, inkludert vårt naboland Sverige, har opplevd terrorangrep de siste to årene.

Disse medlemmer vil vise til at det i fjor ble iverksatt midlertidig bevæpning på Oslo lufthavn, som er et av landets viktigste og mest folksomme knutepunkter. Denne midlertidige bevæpningen ble først iverksatt for tre måneder, og er deretter blitt forlenget to ganger for åtte uker om gangen.

Disse medlemmer viser til at formålet med bevæpning ved sårbare objekter vil være å beskytte liv og helse og viktige samfunnsfunksjoner. Formålet ivaretas ved at det fastsettes bestemmelser om at tjenestepersoner kan bære våpen på kroppen fremfor fremskutt lagring i bil når man befinner seg ved objekter som vil omfattes av ordningen. Disse medlemmer viser til at forslaget som nå er til behandling, ikke endrer gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet.

Disse medlemmer viser til at serien av terrorangrep mot knutepunkter og særlig utsatte folksomme steder i en rekke land viser nødvendigheten av punktbevæpning på enkelte steder. Disse medlemmer mener at en ordning med punktbevæpning, slik proposisjonen legger opp til, vil muliggjøre en fortsettelse av hovedregelen som medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti ønsker, nemlig at norsk politi ikke skal være generelt bevæpnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslaget om å endre politiloven slik at det gis adgang til tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter. Disse medlemmer holder fast ved Arbeiderpartiets og Senterpartiets politikk om å si nei til generell bevæpning av politiet og er glade for at regjeringen ikke fremmer forslag om generelt å bevæpne norsk politi. Disse medlemmer merker seg at forslaget ikke handler om anledning til å bevæpne politiet permanent, men at bevæpningen ikke lenger skal være tidsbegrenset til maks tre måneder slik den er i dag. Disse medlemmer forutsetter at behovet for den tidsubegrensede bevæpningen vurderes løpende og opphører når det ikke lenger anses å være behov.

Disse medlemmer vil understreke at de samlede tillatelsene til å punktbevæpne ikke må føre til at politiet i realiteten er bevæpnet i større områder, som hele bydeler. Dette må også vurderes før nye tilatelser til å punktbevæpne gis. Punktene må ikke bli så mange og så tette at det i realiteten oppleves som en innføring av generell bevæpning i enkelte deler av landet.

Disse medlemmer mener at bevæpning skal besluttes politisk. Disse medlemmer vil vise til svarbrev fra statsråden av 9. mai 2018 (vedlagt) om saken, der han understreker at tillatelse til punktbevæpning ved sårbare objekter gis etter anbefaling fra Politidirektoratet, men at det må samtykkes fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren og departementet for at Politidirektoratet kan beslutte at det gis tillatelse. Disse medlemmer vil understreke at ansvaret for tidsubegrenset punktbevæpning av sårbare objekter ligger hos Justis-, og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer forventer at justis-, beredskaps- og innvandringsministeren tar det ansvaret selv om beslutningskompetansen ligger i Politidirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det vil være nødvendig at erfaringene med tidsubegrenset punktbevæpning av sårbare objekter evalueres løpende. Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget årlig med en redegjørelse om status og utvikling i en egen sak. Disse medlemmer vil understreke at det skal gjøres i en egen sak, og ikke gjennom et avsnitt i budsjettsammenheng.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en løpende evaluering av tidsubegrenset punktbevæpning ved sårbare objekter og komme tilbake til Stortinget med en årlig redegjørelse i en egen sak om status og utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for den pressede ressurssituasjonen politidistriktene i landet står i. Handlingsrommet for politidistriktene er redusert med nesten en halv mrd. kroner de siste fire årene, godt dokumentert i BDO/Menons analyserapport om politi- og lensmannsetaten fra 2017. Disse medlemmer forutsetter at eventuelle merkostander av tidsubegrenset punktbevæpning ved sårbare objekter ikke tas fra, eller går på bekostning av, andre oppgaver politidistriktene skal løse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til det gjeldende prinsippet om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet, og vil understreke Stortingets behov for å følge utviklingen etter at det er åpnet for tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen finne en egnet måte å holde Stortinget orientert om omfanget av punktbevæpningen i politiet. En slik orientering kan om nødvendig skje i lukkede møter eller på annen hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen årlig og på egnet måte holde Stortinget orientert om omfanget av politiets punktbevæpning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at det skal være sterke begrunnelser for økt bevæpning av politiet. Forslaget om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare punkter vil bidra til økt permanent bevæpning selv om det ikke endrer gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet. Dette medlem henviser til Bevæpningsutvalgets utredning (NOU 2017:9), hvor anbefalingen var at man ikke skulle innføre en generell bevæpning av norsk politi. Utvalget foreslo heller ikke permanent punktbevæpning. Bortsett fra en begrenset økning i ungdomskriminalitet i Oslo øker ikke kriminaliteten i Norge. PST opererer heller ikke med økt terrortrussel. På denne bakgrunn mener dette medlem at departementet ikke i tilstrekkelig grad synliggjør behovet for økt bevæpning av politiet, heller ikke ved sårbare punkter. I tråd med Bevæpningsutvalgets utredning mener dette medlem at en permanent bevæpning av politiet ved sårbare objekter er en alvorlig samfunnsinngripende endring som departementet ikke redegjør for nødvendigheten av.

Dette medlem mener videre at regjeringen må holde fast ved prinsippet gitt i våpeninstruksen § 3-2 første ledd bokstav b, hvor bevæpning kan finne sted når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter og virksomheter tilstrekkelig beskyttelse. Dette medlem mener dette prinsippet innebærer at en bevæpning ikke kan være permanent, fordi en informasjon om en trussel vil være tidsbegrenset.

Dette medlem vil støtte at det gis adgang til å fastsette bestemmelser om bevæpning ved sårbare objekter, såkalt punktbevæpning, men slik bevæpning skal kun gis etter informasjon om trussel eller konkret sårbarhet og skal være avgrenset i tid til trusselen er under kontroll eller opphører.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme bestemmelser om punktbevæpning ved sårbare objekter. Bestemmelsene skal inneholde vurderingskriterier for trusselvurdering og sårbarhet. Bestemmelsene om punktbevæpning skal kun gis tidsavgrenset.»