Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:120 (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski om tiltak
mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Komiteen viser til forslagsstillernes
beskrivelse av negativ sosial kontroll som «ulike former for oppsyn, press,
trusler og tvang som utøves for at enkeltpersoner skal leve i tråd
med familiens eller gruppens normer» og at denne kontrollen «kjennetegnes
ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter
i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov». Videre
beskrives æresrelatert vold som «overgrep mot et individ som har
‘vanæret’ eller som det fryktes kan vanære familien. Volden kan
ha som mål å forhindre det noen mener er ærestap eller å gjenopprette
tapt ære».
Komiteen vil understreke at
negativ sosial kontroll og æresvold kan få stor negativ innvirkning
på enkeltmenneskers liv og frihet, og komiteen mener derfor det er
positivt at det rettes søkelys mot dette politikkfeltet. Komiteen vil
gjøre oppmerksom på samme tematikk er tatt opp i et annet representantforslag som
er til behandling i komiteen,
og det vises i den forbindelse til komiteens merknader til Dokument 8:118
S (2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader og
alternative forslag i Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag
om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen allerede i regjeringsplattformen har synliggjort en
forsterket innsats mot negativ sosial kontroll og for å legge bedre
til rette for at den enkelte kan bestemme over eget liv. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil følge opp handlingsplanen mot negativ sosial
kontroll og herunder iverksette en rekke konkrete tiltak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens arbeid for å bekjempe negativ sosial kontroll blant
annet inkluderer etablering av rutiner for informasjon og varsling
mellom offentlige etater. Videre skal regjeringen iverksette tiltak
for å unngå at barn mot sin vilje sendes til skoler i utlandet hvor
de utsettes for vold og overgrep, og skal støtte organisasjoner
som jobber for å styrke minoritetskvinners rettigheter og bekjempe æreskultur
og negativ sosial kontroll. Disse medlemmer viser også
til at regjeringen skal arbeide for å sikre at skilsmisse etter
norsk lov respekteres av de ulike tros- og livssynssamfunnene, og
motvirke fremvekst av religiøse domstoler. Ved mistanke om at barn
holdes borte fra skolen, skal det oppfordres til tett oppfølging av
elever og foreldre. Regjeringen skal også utrede hvordan predikanter
som oppfordrer til vold og terror, kan hindres innreise i landet.
Disse medlemmer viser til at
handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv» inneholder
28 tiltak for å styrke rettsvernet og hjelpen til dem som rammes
av negativ sosial kontroll, endre praksis og holdninger i berørte
miljøer og styrke kunnskapen og forskningen på feltet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen vil foreslå
endringer i både ekteskapsloven, straffeloven og utlendingsloven.
Videre vil regjeringen videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere
ved ungdoms- og videregående skoler med høy minoritetsandel og ordningen
med integreringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner som ledd
i arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll. Disse medlemmer viser videre
til at for å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatet møter unge
mennesker, vil regjeringen gjennomgå enkeltsaker om etterlatte barn
og unge. Regjeringen er også i gang med å oppdatere retningslinjene
for håndtering av saker med etterlatte barn i utlandet, og utreder
blant annet muligheten for stans i barnetillegg når mottaker eller
barnet oppholder seg i utlandet. Disse medlemmer støtter at
regjeringen har fokus på disse viktige problemstillingene, og de
tiltak regjeringen iverksetter for å bekjempe negativ sosial kontroll.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet ser det som meget positivt at det er bred
enighet om å trappe opp innsatsen mot sosial kontroll og æresrelatert
vold, og at vi trenger nye konkrete tiltak for å komme videre. Regjeringens
handlingsplan «Retten til å bestemme over eget liv» tar opp mange
viktige spørsmål som man vil vurdere, evaluere, utrede, gå gjennom
m.m., og eksisterende tiltak man vil videreføre, styrke, øke, forsterke,
osv. Disse medlemmer oppfatter
det slik at bakgrunnen for dette representantforslaget er den samme
som for Dokument 8:118 S (2017–2018), og at det etter lang tids
offentlig debatt og oppmerksomhet nå er stort behov for å vedta
mer forpliktende og konkrete tiltak.
Disse medlemmer vil derfor
støtte de forslag i representantforslaget som disse
medlemmer anser at bringer oss videre, og som ikke er utkvittert
i regjeringens svarbrev, eller som ikke er tatt opp i mer egnet
form i Dokument 8:118 S (2017–2018). Således støtter disse medlemmer:
-
– Forslag nr. 2 om sikkerhetsvurdering
i saker om sosial kontroll og æresvold
-
– Forslag nr. 5 om å utvide ordningen med minoritetsrådgiver
i videregående opplæring
-
– Forslag nr. 6 om prøveordning med minoritetsrådgiver
i barnehage og grunnskole i utvalgte kommuner
-
– Forslag nr. 14 om å utvide tidsrammen for å benytte seg
av bo- og støttetilbudene
-
– Forslag nr. 15 om rett til oppfølging og hjelp for mennesker
som bryter ut av familier pga. sosial kontroll og æresvold
-
– Forslag nr. 19 om å utvide ordningen med integreringsrådgivere
ved ambassadene
-
– Forslag nr. 20 om å kartlegge praksis angående sosial
kontroll og æresvold i organisasjonene og miljøene rundt.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for
å vie kampen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold høy
politisk oppmerksomhet og at nasjonale myndigheter prioriterer
arbeidet med å forebygge og ivareta dem som rammes, på en best mulig
måte. Kampen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er
en kamp for at alle skal være fri til å elske den de vil, være seg
selv og få utfolde seg. Det er en kamp mot undertrykkende strukturer
som gjelder alle kulturer i ulik grad og til forskjellig tid. Dette medlem understreker
at problemet gjelder mange, derfor gjelder noen av forslagene alle,
men at det også særlig har vært en debatt om spesielt annengenerasjons
«innvandreres» frihet til å være seg selv. Derfor gjelder mange
av tiltakene spesielt disse gruppene. Dette medlem registrerer at
statsråden deler oppfatningen av utfordringsbildet som forslagsstillerne
skisserer, samt at han i sitt svarbrev viser til at flere av forslagene
som fremmes, allerede blir fulgt opp eller er planlagt fulgt opp
av regjeringen. Dette
medlem vil anerkjenne regjeringens intensjoner slik det blant
annet framgår av handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget
liv». Likevel mener dette
medlem at regjeringen ikke gjør nok, og at handlingsplanen
fremstår lite konkret og forpliktende. Det er ikke tilstrekkelig
med gode intensjoner og planer dersom det ikke samtidig bevilges
ressurser til at disse kan følges opp. Et eksempel er at satsingen
på minoritetsrådgivere har stått på stedet hvil selv om evalueringen
viser at ordningen har fungert. Det vil ikke bidra til en satsing om
de som ansettes, er der på korte kontrakter. Tiltakene som representanter
fra Sosialistisk Venstreparti foreslår, er tuftet på innspill og
kunnskap fra forskning, fagmiljøer og enkeltpersoner som har inngående kjennskap
til utfordringene på dette området, enten gjennom personlige erfaringer
eller i kraft av sin utdanning og arbeidserfaring. De fremholder
behovet for bedre oppfølging og skreddersøm både på kort og lengre
sikt enn det oppleves å være tilrettelagt for i dag. Forebyggende
tiltak og tiltak som kan bidra til reetablering med familien, må
dessuten forsterkes.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge hvordan politiets sikkerhetsvurdering
fungerer i saker basert på negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold, sikre beskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt,
og foreslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg
bolig for mennesker som har brutt med familien.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide ordningen med minoritetsrådgiver i videregående
opplæring og gjøre den permanent og forutsigbar.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for håndtering
av saker som omhandler barn som ikke møter på skolen, der det er
grunn til å anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Skolene må
pålegges å melde bekymring til barnevern og/eller politi hvis de
mener det er grunn til bekymring for et barn som oppholder seg i
utlandet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en prøveordning i utvalgte kommuner med
minoritetsrådgiver i barnehage og grunnskole som bidrar med adekvat
og alderstilpasset veiledning, rådgivning og kunnskapsspredning,
og som i samarbeid med helsetjenesten bistår med et lavterskeltilbud
rettet mot barn, ungdom og foreldre. Regjeringen bes evaluere ordningen
og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om ordningen bør
videreføres og utvides innen tre år.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke den krysskulturelle kompetansen i barnevernet,
særlig kunnskap om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll,
og sikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse
temaene.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se til at familievernet har tilstrekkelig krysskulturell
kompetanse, spesielt kompetanse innen sosial kontroll og æresrelatert
vold, og se til at foreldre og familier som ønsker det, eller der det
meldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassede foreldrekurs
om ulike faser i barne- og ungdomsliv som legger til rette for generasjonsdialog.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en juridisk utredning av hvordan alvorlige
begrensninger av unges frihet og ekstrem kontroll omfattes av og
er regulert i barnevernloven og straffeloven, for eksempel ved å
vurdere hvordan negativ sosial kontroll kan omfattes av straffeloven,
og om såkalt jomfrusjekk skal forbys.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å stramme inn regelverket for
å begrense foreldres innsynsrett i kommunikasjon mellom offentlige
myndigheter og barn som er utsatt for vold, overgrep og negativ sosial
kontroll.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å etablere lavterskeltilbud,
som for eksempel fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, der det
vektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen barne-
og ungdomsarbeid generelt, og minoritets- og krysskulturell kompetanse
spesielt, og komme tilbake til Stortinget med planen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om at alle kommuner må utarbeide forpliktende
lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, der arbeidet
mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er inkludert.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en lovfestet rett til hjelp og oppfølging
for mennesker som bryter ut av familier på bakgrunn av negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold. Innen nærmere avklarte tidsfrister
utarbeides en individuell og helhetlig plan (skreddersøm) av tiltak
som imøtekommer behovene.»
«Stortinget
ber regjeringen nedsette en ekspertgruppe for å utarbeide en tiltakspakke
bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være relevante for
mennesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativ
sosial kontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakken skal omfatte
en oversikt over etablerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det
må vurderes nye tilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede
tiltak for utsatte gutter må også være omfattet av ekspertgruppens
oppdrag. Kompetansemiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere
og flyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesentrene og Barneombudet
bør være representert.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide krisesentrenes mandat til også å omfatte
oppfølging i en reetableringsfase for dem som har brutt ut i forbindelse
med negativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette
er nødvendig og hensiktsmessig. Dette må medføre endringer i finansieringsordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide tidsrammen for muligheten til å benytte seg
av bo- og støttetilbudene, fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det
mulig å ta opp igjen opphold etter avbrudd.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreutvikle og utvide prosjektet ‘Et spørsmål
om ære?’, spesielt gjennom å styrke og utvide konfliktrådenes rolle
i samarbeid med politi og barnevern i dette arbeidet, i hele landet.»
Komiteen går
i det følgende gjennom de 21 forslagene i det foreliggende representantforslaget
samt vurderingene fra Kunnskapsdepartementet i brev til komiteen av
13. februar 2018 (vedlagt).
Komiteen viser
til at risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment
guide) strukturerer politiets arbeid med trusselvurderinger i partnervoldsaker,
og at PATRIARK er et verktøy for å vurdere risiko i saker som gjelder
æresrelatert vold. Komiteen noterer
seg at Kunnskapsdepartementet i sitt svar peker på at SARA er i
ferd med å innføres i alle landets politidistrikter, og at arbeidet
med å implementere PATRIARK i politiet er igangsatt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ettersom risikovurderingsverktøyet
SARA allerede innføres i alle landets politidistrikter og arbeidet
med å implementere PATRIARK i politiet allerede er igangsatt, er
dette forslaget overflødig. Disse medlemmer viser til
at regjeringen allerede har levert på dette punktet, og anser det derfor
ikke nødvendig med en slik anmodning som her foreslått. Disse medlemmer kan
ikke se at det er grunnlag for å omtale denne implementeringen som lite
prioritert og for saktegående, slik representanter fra Sosialistisk
Venstreparti hevder. Disse
medlemmer merker seg også at komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
ikke viser til fakta eller argumentasjon som underbygger disse påstandene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at denne implementeringen
har vært lite prioritert og gått altfor sakte. Det er også svært viktig
at den blir fulgt opp, slik at verktøyene faktisk blir tatt i bruk
i tilfeller der det er aktuelt.
Dette medlem viser videre
til at i svar på spørsmål fra Karin Andersen besvart 8. august 2017
uttaler statsråden at verktøyene SARA og PATRIARK implementeres
etter planen, og at SARA allerede er implementert i samtlige distrikt.
I svarbrevet til komiteen fremgår det likevel at SARA «innføres»
i politidistriktene. Det er derfor uklart for dette medlem hvorvidt dette
faktisk er blitt implementert eller ikke. Bekymringen for om verktøyene
er implementert, og faktisk brukes, er begrunnet i konkrete saker
hvor verktøyene ikke ble tatt i bruk, selv om det allerede i tildelingsbrevet
til Politidirektoratet fra 2016 fremgikk at politiet skulle ta dette
i bruk. Dette
medlem viser likevel til at kunnskapsministeren har forsikret
om at dette innføres, og forutsetter dermed at det blir gitt tilstrekkelig
opplæring, og at verktøyene tas systematisk i bruk i alle landets politidistrikt
slik at det ikke er nødvendig å fremme forslaget.
-
Forslag nr. 2
«Stortinget ber
regjeringen kartlegge hvordan politiets sikkerhetsvurdering fungerer
i saker basert på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold,
sikre beskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt og foreslå
en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg bolig for
mennesker som har brutt med familien.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet i sitt svar peker på at Justis- og beredskapsdepartementet
har gitt Politidirektoratet i oppdrag å etablere retningslinjer
for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert
samarbeid med øvrige tjenester. Komiteen merker seg at retningslinjene
skal ferdigstilles innen 1. juni 2018.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener statsrådens svar til forslag
nr. 2 ikke er tilfredsstillende, og vil særlig framheve behovet
for å sette en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg
bolig for mennesker som har brutt med familien. Behovet for tidsfrister
har lenge vært et problem. Dette medlem mener at det
er nødvendig at forslaget vedtas for å konkretisere hvordan retningslinjene
skal utformes slik at de personene som har valgt å bryte, ikke ender
opp med å returnere.
-
Forslag nr. 3
«Stortinget ber
regjeringen innhente kunnskap om omfanget av negativ sosial kontroll
av ulik alvorlighetsgrad, blant annet ved bruke eksisterende representative
undersøkelser i ungdomsbefolkningen, som Ungdata, og/eller omfangsundersøkelser
om vold i nære relasjoner.»
Komiteen noterer
seg Kunnskapsdepartementets svar, der det henvises til handlingsplanen
mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020),
heretter omtalt som «handlingsplanen». Departementet viser til tiltak
26 i handlingsplanen om å styrke forskning om negativ sosial kontroll,
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og flergifte. I svaret vises det
til at spørsmål om negativ sosial kontroll er tatt inn i Ungdata-undersøkelsen
Ung i Oslo 2018, og at svarene vil analyseres i NOVAs prosjekt «Ungdom
i flerkulturelle miljøer: Ærebarhetsnormer og sosial kontroll».
Det pekes videre på at Fafo gjennomfører et prosjekt om negativ
sosial kontroll, basert på data fra Children of Immigrants Longitudinal
Study (CILS). Komiteen merker
seg at rapporten vil foreligge sensommeren 2018.
-
Forslag nr. 4
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for håndtering av
saker som omhandler barn som ikke møter på skolen, der det er grunn
til å anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Skolene
må pålegges å melde bekymring til barnevern og/eller politi hvis
de mener det er grunn til bekymring for et barn som oppholder seg
i utlandet.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet viser til at det høsten 2017 ble besluttet
å utarbeide rutiner for hvordan man fanger opp dem som dropper ut
av videregående skole, og å gjennomgå og etablere rutiner for informasjon
og varsling mellom offentlige etater i saker om negativ sosial kontroll.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener rutiner for å fange
opp dem som dropper ut av videregående skole, for å få oversikt
over hvor de tar veien og vurdere rutiner for varsling, vil være
et godt egnet tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll og hindre
at ungdom sendes til utlandet og etterlates der mot sin vilje. Disse medlemmer viser
til at ungdom i alder for videregående opplæring vil kunne være
særlig utsatte for blant annet tvangsekteskap, og tiltak rettet
mot denne aldersgruppen er derfor avgjørende.
Disse medlemmer viser for
øvrig til at det foreliggende forslaget også ligger tett opp til
tiltak i handlingsplanen, henholdsvis tiltak 7, som slår fast at
man skal forbedre retningslinjene om etterlatte barn i utlandet,
og tiltak 8, som slår fast at man skal sikre oppfølgingssamtale
for elever som skal flytte til utlandet uten sine foreldre. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at regjeringen ivaretar intensjonen bak formålet
i tilstrekkelig grad og leverer også på dette punktet, og ser det
dermed ikke som nødvendig med en ytterligere anmodning til regjeringen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Kunnskapsdepartementets
svarbrev, der det vises til rutiner for personer som slutter på videregående
skole, og dette
medlem kan ikke se at dette ivaretar behovet for nasjonale
retningslinjer for håndtering av saker som omhandler barn og unge
både i grunnskolen og i videregående skole som ikke møter på skolen,
og der det er grunn til anta at barn er sendt ut av landet mot sin
vilje.
Dette medlem kan heller ikke
se at tiltak som en oppfølgingssamtale med dem som er varslet å
flytte til utlandet uten sine foreldre, vil dekke dette behovet.
En slik utsendelse vil ikke nødvendigvis være varslet, snarere tvert
imot. Slik dette
medlem ser det, er regjeringens tiltak verken dekkende for
barn som er i videregående eller grunnskolen, og dette
medlem ser derfor ikke noen grunn til at forslaget ikke bør
vedtas for å sikre at alle barn blir sett og håndtert på en god
måte.
Dette medlem vil på den bakgrunn
fremme forslag om å utarbeide slike nasjonale retningslinjer.
Komiteen noterer
seg at Kunnskapsdepartementet i denne forbindelse viser til handlingsplanens
tiltak 24 b, som går ut på å videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere
på skoler.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter det som et positivt
signal at regjeringen vil videreutvikle ordningen med minoritetsrådgiver
i videregående opplæring, men forslag nr. 5 og 6 som fremmes av dette medlem, er ikke
bare en videreutvikling, men vil sikre en nødvendig utvidelse av
ordningen, som vil gi flere barn, ungdommer, foreldre og ansatte
i barnehage og skole tilgang på krysskulturell kompetanse
og rådgivningstjenester. Dette gjelder også forslaget om å styrke
familievernet og at foreldre som ønsker det, eller der det meldes
om behov for hjelp, skal få tilbud om tilpassede foreldrekurs som
legger til rette for generasjonsdialog (forslag nr. 8).
-
Forslag 6
«Stortinget ber
regjeringen innføre en prøveordning i utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver
i barnehage og grunnskole som bidrar med adekvat og alderstilpasset
veiledning, rådgivning og kunnskapsspredning, og som i samarbeid
med helsetjenesten bistår med et lavterskeltilbud rettet mot barn,
ungdom og foreldre. Regjeringen bes evaluere ordningen og komme
tilbake til Stortinget med en anbefaling om ordningen bør videreføres
og utvides innen tre år.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet også i denne sammenheng viser til tiltak
24 i nevnte handlingsplan om å videreutvikle minoritetsrådgiverordningen.
Departementet trekker fram at det finnes gode tiltak med forebyggende
arbeid i form av holdningsendringer og foreldrestøttende tiltak,
og at disse kan styrkes ytterligere. Komiteen noterer seg at departementet
også viser til handlingsplanens tiltak 17 om å styrke opplæringen
om godt foreldreskap og tiltak 21 om å øke kunnskapen om vold og
overgrep i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at opptrappingsplanen mot
vold legger opp til økt satsing på foreldrestøttende tiltak, inkludert
styrking av tilskuddsordningen kommunene kan søke på for tilskudd
til ulike tiltak, og en nasjonal strategi. Disse medlemmer viser til
at departementet påpeker at handlingsplanens tiltak 17 inngår i
dette arbeidet.
Disse medlemmer presiserer
at kompetanseheving hos ansatte som møter barn i barnehage og grunnskole,
er viktig, og viser til at rammeplanene for alle lærerutdanninger,
inkludert barnehagelærerutdanningen, inkluderer emner relatert til
vold og overgrep.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om kommuner
kan søke om tilskudd, vil ikke dette videreføre ordningen med minoritetsrådgivere.
Dette er en særskilt ordning som har fungert godt på videregående
skoler der den er utprøvd. Dette medlem mener derfor at denne ordningen
bør videreføres, og at den ikke kan erstattes av ulike andre foreldrestøttende
tiltak. Dette må komme i tillegg.
-
Forslag nr. 7
«Stortinget ber
regjeringen sikre at første- og andrelinjetjenesten innen helsevesenet
og skoler har tilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesielt
kompetanse om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, veiledning
om familieetablering og andre familierelaterte saker.»
Komiteen merker
seg Kunnskapsdepartementets henvisninger til handlingsplanens tiltak
21 om å øke kunnskapen om vold og overgrep i de helse- og sosialfaglige
profesjonsutdanningene, samt tiltak 22 a om å inkludere temaene
sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse
i kompetanseheving på tvers av sektorer. Kunnskapsdepartementet viser
videre til tiltak 24 b i handlingsplanen, hvor formålet er å videreutvikle
ordningen for å styrke den flerkulturelle kunnskapen og kompetansen
i skolesektoren, med et særlig oppdrag knyttet til negativ sosial
kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, slik at andre ansatte
i skolen kan jobbe forebyggende med grupper og i undervisning og
med å følge opp enkeltelever.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at formålet med
tiltak 24b i handlingsplanen er å videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere
på skoler for å styrke den flerkulturelle kompetansen i skolesektoren,
med et særlig oppdrag knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse, slik at andre ansatte i skolen kan jobbe forebyggende
med grupper og i undervisning og med å følge opp enkeltelever. Sett
i sammenheng med handlingsplanens tiltak nr. 21 og nr. 22a mener disse medlemmer at
regjeringen har satt i gang et solid arbeid på dette punktet, og
forventer at arbeidet blir fulgt opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er et spørsmål
om ressurser. Dette
medlem mener at det ikke er tilstrekkelig å vise til at dette
er spørsmål som regjeringen ønsker å følge opp, dersom det ikke
følger med tilstrekkelige ressurser slik at det faktisk vil være
mulig å bruke kompetansen og agere dersom nødvendig.
Dette medlem ser at regjeringen
har begynt et arbeid, og vil derfor ikke fremme forslaget. Det vil
likevel bli fulgt tett opp både at planene gjennomføres, og at det
følger med tilstrekkelig finansiering.
-
Forslag nr. 8
«Stortinget ber
regjeringen se til at familievernet har tilstrekkelig krysskulturell
kompetanse, spesielt kompetanse innen sosial kontroll og æresrelatert vold,
og se til at foreldre og familier som ønsker det, eller der det
meldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassede foreldrekurs
om ulike faser i barne- og ungdomsliv som legger til rette for generasjonsdialog.
Komiteen noterer
seg at Kunnskapsdepartementet i denne sammenheng viser til at tilbudet
til voldutsatte barn og familier har vært en av hovedprioriteringene
i familievernet de siste årene, og at det har vært en prioritert
innsats overfor familier med innvandrerbakgrunn og foreldre der
barna er under barnevernets ansvar. Av konkrete eksempler viser departementet
til et nasjonalt spisskompetansemiljø ved Enerhaugen familievernkontor
i Oslo som skal kvalitetssikre praksisen ved familievernkontorene
i alle regioner og bidra til et mer standardisert og kunnskapsbasert
tilbud i familievernet. Det trekkes fram at Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan
familieverntjenestene kan styrke tilbudet til utøvere av vold i
nære relasjoner. Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet også trekker fram regjeringens forpliktelser gjennom
Opptrappingsplan mot vold og overgrep (Prop. 12 S (2016–2017)) til
å videreutvikle og styrke familieverntjenestens tilbud og kompetanse
til familier der det forekommer vold.
-
Forslag nr. 9
«Stortinget ber
regjeringen styrke den krysskulturelle kompetansen i barnevernet,
særlig kunnskap om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll,
og sikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse
temaene.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet i sitt svar viser til at barnevernsreformen
inneholder en betydelig satsing på kompetanse i barnevernet, at
regjeringen høsten 2017 la fram en egen kompetansestrategi for det
kommunale barnevernet som skal vare til 2025, og at det er etablert
en egen videreutdanning om barnevernets arbeid med barn og familier
med minoritetsbakgrunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kompetansestrategien
for det kommunale barnevernet også inneholder andre tiltak med høy
relevans for arbeidet med barn og familier med minoritetsbakgrunn,
slik departementet presiserer. Disse medlemmer viser til
at samarbeid med barnet og barnets familie og nettverk er sterkt vektlagt
i kompetansestrategien, noe som er avgjørende for å kunne forstå
og ta hensyn til den helhetlige situasjonen som familien er i, uavhengig
av bakgrunn, og således også et viktig virkemiddel for å avdekke
og bekjempe negativ sosial kontroll. Disse medlemmer forventer
at de tiltak regjeringen har iverksatt, blir tett fulgt opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener økt kompetanse i barnevernet
og flere ansatte er helt nødvendig for å kunne gi skreddersøm og
for å hjelpe svært sårbare barn og unge som trenger hjelp. Fra forskning
vet vi også at barnevernet trenger økt krysskulturell kompetanse
for å bygge tillit og kunne hjelpe minoritetsspråklige barn og deres
familier. Dette
medlem mener derfor at forslag nr. 9 er et viktig tiltak i
så måte. Dette
medlem er kritisk til regjeringens manglende innsats for å
styrke det kommunale barnevernet og vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås et barnevernsløft på
900 mill. kroner.
-
Forslag nr. 10
«Stortinget ber
regjeringen foreta en juridisk utredning av hvordan alvorlige begrensninger
av unges frihet og ekstrem kontroll omfattes av og er regulert i
barnevernloven og straffeloven, for eksempel ved å vurdere hvordan
negativ sosial kontroll kan omfattes av straffeloven, og om såkalt
jomfrusjekk skal forbys.»
Komiteen merker
seg i denne sammenheng Kunnskapsdepartementets henvisninger til
muligheten omgivelsene har for å sende bekymringsmelding til barnevernet,
samt straffelovens straffebud om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse,
tvang og frihetsberøvelse.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader
og forslag som omhandler samme tema i justiskomiteens innstilling
til Dokument 8:118 S (2017–2018).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Kunnskapsdepartementets
kommentar til forslag om å foreta en juridisk utredning av hvordan
alvorlige begrensninger av unges frihet og ekstrem kontroll omfattes
av og er regulert i barnevernloven og straffeloven. Å vise til at
omgivelsene har mulighet til å sende bekymringsmelding, er etter dette medlems syn
en sterk indikasjon på at gjeldende lovverk er for svakt. På den
bakgrunn fremmes derfor forslaget.
Komiteen noterer
seg følgende vurdering fra Kunnskapsdepartementet:
«Utgangspunktet
er at foreldre som er parter i en barnevernssak, for å kunne ivareta
sine interesser i barnevernssaken, har rett til alle opplysninger
i saken, jf. fvl. § 18 første ledd. Retten til innsyn er likevel
ikke absolutt. Forvaltningsloven inneholder flere bestemmelser som ut
fra omstendighetene i den enkelte barnevernssak kan innebære begrensninger
i foreldrenes rett til innsyn i opplysninger. Blant annet følger
det av forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d, at en part
ikke har krav på å gjøre seg kjent med opplysninger i et dokument
som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer
som står ham nær, må anses 'utilrådelig at han får kjennskap til';
likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for
en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det.
Videre følger det av bestemmelsens annet ledd, at med mindre det
er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på
å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder
en ‘annen persons helseforhold’, eller andre forhold som av ‘særlige
grunner’ ikke bør meddeles videre. Regjeringen vil i forbindelse
med arbeidet med ny barnevernslov vurdere spørsmålet om foreldrenes
innsynsrett.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti merker seg at regjeringen vil vurdere spørsmålet
om foreldrenes innsynsrett i forbindelse med arbeidet med ny barnevernslov. Dette medlem forutsetter
at departementet i dette arbeidet lytter til erfaringer fra blant
annet de «skamløse jentene» og innhenter synspunkter fra organisasjoner
og fagmiljøer med høy kompetanse på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette medlem mener
likevel at departementets redegjørelse ikke gir tilstrekkelige begrensninger, og
vil derfor fremme forslaget.
-
Forslag nr. 12
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å etablere lavterskeltilbud,
som for eksempel fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, der
det vektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen barne-
og ungdomsarbeid generelt, og minoritets- og krysskulturell kompetanse spesielt,
og komme tilbake til Stortinget med planen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.»
Komiteen merker
seg at Kunnskapsdepartementet henviser til at det er opp til kommunene
å prioritere og utforme tilbud for ungdom slik som inkluderende møteplasser
med trygge voksne, og sørge for at alle som jobber med ungdom, har
et minoritetsperspektiv og krysskulturell kompetanse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ikke
anerkjenner et selvstendig ansvar for å skape arenaer og fritidstilbud med
krysskulturell kompetanse, og som aktivt og målrettet kan bidra
til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø og forebygge og ivareta
barn og ungdom som opplever negativ sosial kontroll og/eller æresrelatert vold. Dette medlem mener
regjeringen aktivt skal bidra til at slike lavterskeltilbud etableres,
og imøteser en plan for dette i forbindelse med framleggelsen av
revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen viser
til at Kunnskapsdepartementet peker på at det er igangsatt en rekke
tiltak, inkludert en web-basert veileder, for å stimulere til at
kommunene utvikler lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen
har igangsatt en rekke tiltak for å stimulere til at kommunene utvikler
lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til
at en kartlegging foretatt i 2015 viser at 35 pst. av kommunene
hadde en aktiv handlingsplan for håndtering av vold i nære relasjoner,
noe som representerte en betydelig økning. Av storkommunene (50 000
innbyggere eller mer) hadde 79 pst. en aktiv handlingsplan i 2015,
og av disse hadde tilnærmet alle benyttet veilederen for utvikling
av handlingsplaner. Disse
medlemmer ser positivt på denne utviklingen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at barn og unge som
utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, skal
sikres et likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Det er
derfor viktig at det stilles klare nasjonale krav til kommunene. Dette medlem er
kjent med faglige anbefalinger om at arbeidet mot negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold inkluderes og sees i sammenheng med kommunens
øvrige arbeid knyttet til vold i nære relasjoner, men like fullt
påpekes det også at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
må forstås, og håndteres særskilt på bakgrunn av denne problematikkens
særegenheter.
Komiteen registrerer
Kunnskapsdepartementets henvisning til handlingsplanens tiltak 10
om at botilbudet skal evalueres, og at regjeringen i lys av evalueringen vil
vurdere om det er behov for endringer av rammene for tilbudet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at mange unge mennesker som
har brutt med familien på grunn av negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold, trenger hjelp og støtte i lang tid, og at tidsrammen på 6–9
måneder for å motta et bo- og støttetilbud er altfor kort og har
flere uheldige konsekvenser for disse menneskenes mulighet til å
reetablere seg og leve trygge, gode liv. Dette medlem mener det haster
å få plass bedre rammer for dette tilbudet. Dette medlem mener det ikke
er tilstrekkelig å vente på en slik evaluering, og at dette har
vært etterlyst av fagmiljøene lenge. På denne bakgrunn fremmes derfor
forslaget.
Komiteen merker
seg Kunnskapsdepartementets uttalelser om at dette allerede er ivaretatt
gjennom universelle lover som skal sikre god hjelp og oppfølging til
utsatte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at i regjeringens handlingsplan
mot vold i nære relasjoner (2014–2017) sier tiltak 40 Individuell
plan at «erfaringer med bruk av individuell plan for personer utsatt
for vold i nære relasjoner skal kartlegges, blant annet gjennom
evalueringen av kommunens implementering av krisesenterlova». Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev presiserer at dette arbeidet vil bli
fulgt opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at de universelle lovene
som departementet henviser til i sitt svarbrev, ikke godt nok ivaretar
dem som rammes av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette medlem mener
retten til hjelp og oppfølging må styrkes, og det må stilles krav
til forpliktende handlingsplaner som er tilpasset de individuelle
behovene, samt at det settes klare tidsfrister. Til hjelp for kommunene
i dette arbeidet bør det utarbeides en ny og utvidet tiltakspakke,
slik dette medlem har
foreslått (forslag 16).
-
Forslag nr. 16
«Stortinget ber
regjeringen nedsette en ekspertgruppe for å utarbeide en tiltakspakke
bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være relevante for mennesker
som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativ sosial kontroll
eller æresrelatert vold. Tiltakspakken skal omfatte en oversikt
over etablerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det må vurderes
nye tilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede tiltak for
utsatte gutter må også være omfattet av ekspertgruppens oppdrag.
Kompetansemiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
(SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesentrene og Barneombudet
bør være representert.»
Komiteen noterer
seg at Kunnskapsdepartementet viser til eksisterende tiltak og veiledere
for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen allerede har
fått på plass en rekke tiltak og flere veiledere for dette arbeidet,
og statsråden viser til flere eksempler i sitt svarbrev. Videre
skal handlingsplanens tiltak 27a om å øke erfarings- og kunnskapsutvekslingen
mellom innvandrerorganisasjoner, ressurspersoner og myndighetene
styrke utveksling av erfaringer og kunnskap, også om myndighetenes
tiltak, roller og rutiner. Disse medlemmer viser også
til at det i forbindelse med gjennomføring av handlingsplanen er
opprettet en referansegruppe bestående av personer fra det sivile
samfunn.
Disse medlemmer viser videre
til tilskuddsordningen for arbeid mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.
I 2017 mottok 33 organisasjoner tilskudd gjennom ordningen, og totalsummen
som skal fordeles i 2018, er 9,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser også
til at Stortinget har bevilget direkte midler til flere organisasjoner
som arbeider mot negativ sosial kontroll, og anerkjenner dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en tiltakspakke bestående av hjelpe- og
støttetiltak som kan være relevante for mennesker som trenger hjelp
etter å ha blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert
vold. Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over etablerte tilbud
som finnes pr. dags dato, og det må vurderes nye tilbud der det
er nødvendig. Forslag til målrettede tiltak for utsatte gutter må
også være omfattet av oppdraget.»
-
Forslag nr. 17
«Stortinget ber
regjeringen utvide krisesentrenes mandat til også å omfatte oppfølging
i en reetableringsfase for de som har brutt ut i forbindelse med negativ
sosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette er nødvendig
og hensiktsmessig. Dette må medføre endringer i finansieringsordningen.»
Komiteen merker
seg at Kunnskapsdepartementet mener forholdet allerede dekkes av
dagens regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet noterer seg både svaret fra departementet
og innspillet fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til snarest mulig å oppklare situasjonen dersom
det er slik at departementet og krisesentrene har ulik oppfatning
av hva krisesentrenes mandat omfatter på dette området.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt flere henvendelser,
blant annet fra krisesenteret i Oslo, som melder om at de ikke får
lov til å bedrive oppfølging i en reetableringsfase, og at det begrunnes
i at det ligger utenfor krisesentrenes mandat. Om dette ikke medfører
riktighet, må departementet snarest rydde opp i de uklarheter som
har skapt disse uheldige misforståelsene, og se til at krisesentrene
har de ressurser som kreves for å kunne gi oppfølging i en reetableringsfase.
-
Forslag nr. 18
«Stortinget ber
regjeringen videreutvikle og utvide prosjektet ‘Et spørsmål om ære?’,
spesielt gjennom å styrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeid med
politi og barnevern i dette arbeidet, i hele landet.»
Komiteen viser
til at prosjektet ble opprettet i Sør-Trøndelag i 2013–2015 som
ledd i oppfølgingen av tiltak 11 i handlingsplan mot vold i nære
relasjoner 2012, og at prosjektet behandlet 41 saker i prosjektperioden. Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet i sitt svar viser til at arbeidet er videreført
ved at enkelte konfliktråd, i samarbeid med politi og barnevern,
har skaffet seg kompetanse til å arbeide med slike saker.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til departementets
svar om at arbeidet er videreført ved enkelte konfliktråd, men dette medlem mener
dette ikke er tilstrekkelig, og har dessuten merket seg at forslaget
har blitt godt mottatt av direktøren i konfliktrådet, som på rådets
nettsider uttaler:
«Måten konfliktrådet
jobber ved å legge til rette for møte og være lydhøre for partenes
behov, gjør at vi absolutt kan bidra i så vanskelige saker som æresrelatert vold».
Komiteen merker
seg Kunnskapsdepartementets henvisning til tiltak 24 d i handlingsplanen,
som går ut på å videreutvikle ordningen med integreringsrådgivere
ved utenriksstasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide ordningen med integreringsrådgivere som arbeider
med tvangsekteskap på norske ambassader i utlandet, til å gjelde
flere ambassader og flere typer transnasjonal negativ sosial kontroll
og vold.»
-
Forslag nr. 20
«Stortinget ber
regjeringen i dialog med de ulike minoritetskulturelle organisasjonene
kartlegge praksis rundt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
i organisasjonene og miljøene rundt. Det skal stilles krav til organisasjonene
om å ta avstand fra negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og
psykisk vold.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet i denne forbindelse viser til handlingsplanens
tiltak 27 a om å øke erfarings- og kunnskapsutvekslingen mellom
innvandrerorganisasjoner, ressurspersoner og myndighetene, samt
tiltak 19 om å øke informasjonsarbeid til utsatte om deres rettigheter.
Departementet trekker også fram IMDIs tilskuddsordninger, inkludert tilskudd
til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid
mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
-
Forslag nr. 21
«Stortinget ber
regjeringen følge opp vedtak 929 (2015–2016), jf. Innst. 399 S (2015–2016),
om å utrede muligheten for å trekke tilbake økonomisk støtte til
tros- og livssynssamfunn som oppfordrer til lovbrudd, tar imot utenlandsk
finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,
eller på bakgrunn av andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking
av statlig støtte, i forbindelse med forslag til ny lov om tros-
og livssynssamfunn.»
Komiteen merker
seg at Kunnskapsdepartementet viser til at det i september 2017
ble sendt på høring et forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn,
og at endringene som foreslås, utgjør en samlet revisjon av hele
tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i lovforslaget som
er sendt på høring, stilles tydeligere vilkår for tilskudd enn etter
dagens lovgivning. Etter forslaget skal tros- eller livssynssamfunn
som begår alvorlige lovbrudd, kunne nektes tilskudd, og i denne
vurderingen skal det særlig legges vekt på brudd på lovbestemmelser som
skal beskytte barns interesser, brudd på diskrimineringslovgivning
og brudd på bestemmelser som skal hindre oppfordring til hat eller
vold. Lovforslaget inneholder også en bestemmelse om at tros- eller
livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte
til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter
og friheter, kan nektes tilskudd. Samfunn som organiserer eller
oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal
nektes tilskudd. Disse
medlemmer viser til at formålet med bestemmelsen er å ramme
krenkelser av andres rettigheter og friheter som ikke er i strid
med lov, men som likevel er så alvorlige at tilskudd bør nektes. Disse medlemmer merker
seg at høringsfristen for lovforslaget gikk ut 31. desember 2017,
og at Kulturdepartementet arbeider med å oppsummere høringen. Regjeringen
har således allerede satt i gang et solid arbeid på dette punktet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om ny lov
for tros- og livssynssamfunn som har vært på høring, og vil avvente
det konkrete forslaget fra regjeringen før det kan vurderes hvorvidt
vedtak 929 (2015–2016) er fulgt opp. Dette medlem vil likevel understreke
at dette har vært et problem lenge uten at regjeringen har foreslått
virkemidler som har konsekvenser for tros- og livssynssamfunn som
oppfordrer til sosial kontroll eller lignende. Det er svært viktig
at storsamfunnet raskt slår ned på dette, og da vil dette medlem peke
på at regjeringens behandlingstid har vært lang.