Dokument 8:126 S (2017-2018)
- Representantforslag fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin
Haug
Jeg viser til brev
av 9. februar 2018 vedlagt Dok. 8:126 fra stortingsrepresentant
Kristoffer Robin Haug. Jeg har følgende svar på forslaget.
Forslag nr.
1, 2 og 11 om byvekstavtaler og statlig finansiering av store kollektivtrafikkprosjekter
Jeg legger opp til
at forhandling om byvekstavtaler skal starte i 2018 med alle de
ni byområdene som er aktuelle for slike avtaler. Regjeringen vil
behandle mandater for disse forhandlingene i løpet av våren. Forhandlingene
vil bygge på Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 og de økonomiske
rammer som er lagt fast der for byvekstavtalene. I stortingsmeldingen
om NTP 2018-2029 er det lagt til grunn at staten kan bidra med 50
prosent i statsbidrag til Fornebubanen, ny T-banetunnel i Oslo sentrum,
MetroBussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen og Bussveien
på Nord-Jæren.
Jeg viser til at
det i NTP 2018-2029 heter at partene kan avtale statlig bidrag til
utredning/planlegging av bane/kollektivløsning for Nedre Romerike
med tverrforbindelse til Groruddalen. I sitt anmodningsvedtak nr 263
(2017-2018) har Stortinget vedtatt følgende: "Stortinget ber regjeringen i de
videre planene sikre at ny kollektivløsning på Nedre Romerike skal
være baneløsning, altså skinnegående transport." Jeg viser
også til at Stortinget ved sin behandling av NTP 2018-2029 la til
grunn at statlig medfinansiering av signalanlegg i T-banen må vurderes
ved forhandlingen om byvekstavtale. Ny Majorstuen stasjon ble også
løftet fram ved behandlingen av NTP, og det er lagt til grunn at
en slik stasjon må ses i sammenheng med ny T-banetunnel og Fornebubanen.
Jeg har som ambisjon
å starte forhandlingene om byvekstavtale med de fire største byområdene
i løpet av våren 2018.
I NTP 2018-2029
er det avsatt statlige midler innenfor 50/50-ordningen til Fornebubanen
og ny T-banetunnel i Oslo og Akershus. Etter min vurdering må et evt.
statlig tilskudd til nye 50/50-prosjekt og utredning/planlegging
av slike ses i sammenheng med den totale økonomien i 50/50-prosjektene,
og kan ikke gå på bekostning av framdriften i de øvrige 50/50-prosjektene. Det
vil derfor ikke være rom for å vurdere nye 50/50-prosjekt i Oslo
og Akershus i den kommende reforhandlingen til byvekstavtale.
Forslag nr.
3 om forsøksprosjekt med nedgradering av rv 4 i Oslo
Rv. 4 er en viktig
regional transportåre mellom Hadeland og Oslo, og en viktig forbindelse
både for næringslivets transporter og regional busstrafikk. Det
foreligger ingen planer fra staten sin side om å nedgradere denne,
gitt den funksjonen vegen har i dag. For staten som vegeier er det
viktig å finne både kortsiktige og langsiktige løsninger i Groruddalen
som sikrer fremkommeligheten for nærings- og kollektivtransport,
og ivaretar trafikksikkerheten og reduserer støyen og luftforurensningen
fra vegtrafikken.
Statens vegvesen
vil i løpet av våren 2018 ha ferdigstilt en systemanalyse for riksvegnettet
i Groruddalen (rv 4 Trondheimsvegen med diagonal til Østre Aker
veg, rv 163 Østre Aker veg og rv 191 Nedre Kalbakkvei-Tvetenveien).
Her legges det vekt på fremkommelighet for kollektiv- og tungtransport,
og gode løsninger for sykkel og gange. Det vurderes løsninger som
kan gjennomføres både på kort og lang sikt. Analysen er gjennomført
i samarbeid med Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten
og Bymiljøetaten, Ruter, Jernbanedirektoratet og Bane NOR. Analysen
vil være et viktig bidrag for å finne gode tiltak for både miljø
og transportutvikling i Groruddalen.
I dag er det ca.
11 000 beboere langs rv 4 som er støyutsatte. Samtidig er rv 4 en
viktig kollektivåre, spesielt for regionbusser mellom Nittedal og
Oslo, men også for kollektivtrafikken internt i Groruddalen og til
og fra Oslo sentrum. I systemanalysen er det derfor vurdert ulike
tiltak som både kan bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken
og samtidig redusere miljøbelastningene langs rv 4. Oslo kommune
har ønsket å se på mulighetene for gjennomgående kollektivfelt (omgjøring
av et bilfelt i hver retning til kollektivfelt) på dagens rv 4 som
et forsøksprosjekt. Staten vegvesen har sagt seg villig til å vurdere
dette. Denne vurderingen er foreløpig ikke gjort, og utredningen
vil bl.a. gi svar på hvilke utslag dette vil få for privatbilene
og køsituasjonen. Fra Statens vegvesens side understrekes det at
før en eventuell iverksettelse av et slikt tiltak kan skje, må det
være gjort beregninger og vurderinger av hvordan det kan sikres
at det ikke overføres uønsket trafikk fra rv 4 til det lokale vegnettet.
Hvilke tiltak som er aktuelle for å forhindre dette må derfor også
være en del av vurderingene. Disse vurderingene må gjøres i samarbeid
med Oslo kommune og andre aktuelle samarbeidspartnere og ansvarshavende,
da det vil kreve en sammensatt virkemiddelbruk fra ulike myndigheter.
På lengre sikt er
det et mål å føre tungtrafikken via en diagonalforbindelse fra Trondheimsvegen
til Østre Aker veg og videre til Alnabruterminalen og E6. Dette
vil avlaste Trondheimsvegen og bedre fremkommeligheten for næringslivets
transporter, og samtidig bedre trafikksikkerheten og redusere støy
og luftforurensning for beboerne langs dagens Trondheimsveg.
Forslag nr.
4 om å innføre miljøfelt på E6 i Groruddalen
Miljøfelt på E6
er tidligere utredet på oppdrag fra styringsgruppen i Oslopakke
3 (desember 2015). Hensikten med utredningen var å få vurdert om
miljøfelt er et egnet virkemiddel for å bedre de trafikale og miljømessige
utfordringene i Oslo-området. Analysene ble utført av konsulentselskapet
Rambøll.
Analysen er basert
på at E6 i Groruddalen har en YDT på ca. 58.000 (yrkesdøgntrafikk
pr. dag mandag-fredag). Det er fire felt i hver retning hvorav ett
er kollektivfelt. Avstanden mellom kryss og av/på-ramper er kort (0,5-1,3
km). Det er i dag noe kø både om morgenen på veg inn mot sentrum
og om ettermiddagen på veg ut fra sentrum.
Innføring av miljøfelt
på E6 Groruddalen vil innebære begrenset kapasitet i de øvrige feltene
på strekningen. I analysene ble det vurdert ulike alternativer for hvilke
kjøretøyer som skulle ha rett til å benytte et miljøfelt; miljøvennlige
lette kjøretøy (elektriske, hydrogen og ladbare hybrider) samt Euro
6 tunge kjøretøy. Ettersom kollektivfelt på E6 i Groruddalen ligger
til høyre, ble miljøfeltet i analysene lagt som ytterste venstre
felt. Analysene viste at 20-25 prosent av trafikantene måtte endre
adferd, dvs. enten endre tidspunkt for kjøretur til utenfor rush
eller gå over til å reise kollektivt, gå eller sykle for å sikre
god flyt i miljøfeltet og god avvikling av trafikken i de andre
feltene. Dette ble vurdert som urealistisk. Rambøll konkluderte
med at uten bruk av andre, sterke virkemidler for å dempe biltrafikken
var et miljøfelt ikke gjennomførbart.
En særskilt utfordring
ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv er alle de ekstra feltskiftene
som må foretas for å komme inn/ut av miljøfeltet, og ved av/påkjøring
på E6. Det er tett mellom kryssene på E6 og et miljøfelt vil innebære
en stor trafikksikkerhetsmessig utfordring med langt hyppigere feltskifter
enn i dag. Med høy trafikkbelastning og høy andel tunge kjøretøy
blir dette en særlig utfordring, som ikke er forenlig med den rollen det
statlige vegnett spiller i transportnettet.
Rapporten konkluderte
med at et miljøfelt heller ikke vil redusere utslippene fra vegtrafikken.
Beregningene viste en økning i NOx-utslippene som følge av mindre
effektiv trafikkavvikling og mer kø på strekningen. I tiltaksutredningen
for luftkvalitet i Oslo er svevestøv vurdert å kunne være et større
problem enn NOx, men et miljøfelt gir heller ingen effekt på svevestøv.
Etter innføring
av nye bomtakster høsten 2017 er trafikken redusert med ca. 5-6
prosent i rushtiden på E6 i Groruddalen. Det er fortsatt ikke tilstrekkelig
for at et miljøfelt isolert sett er et egnet virkemiddel for å løse
de trafikale- og miljømessige utfordringene på denne strekningen.
Ut fra den rollen
og funksjonen E6 har som en viktig nasjonal og internasjonal forbindelse
mellom Norge og Europa, kan jeg ikke anbefale tiltak som vil gi
en betydelig forverret køsituasjon, særlig da et slikt tiltak ikke
vil redusere utslippene fra vegtrafikken.
Forslag nr.
5 om krav om lav- og nullutslipps varelevering til statlige
virksomheter i Oslo
I henhold til NTP
2018-2029 skal varedistribusjonen i de største bysentra tilnærmet
skje med nullutslippskjøretøyer innen 2030. Det er best utvalg av
elektriske varebiler for mindre modeller. For store varebiler og
lastebiler er det begrenset utvalg kjøretøy.
Enova kan i dag
gi støtte til kjøp av nullutslipps vare- og lastebiler. I tillegg
er det avgiftsinsentiver og andre fordeler ved bruk av lav- og nullutslippskjøretøy.
Staten vurderer
løpende retningslinjer for offentlige innkjøp og disse gjelder for
hele landet. Skjerpede krav på ett område må vurderes opp mot andre
områder og merkostnader. Dette må skje trinnvis i takt med utviklingen
av kjøretøy.
Forslag nr.
6 om gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å la kommunene selv
fastsette piggdekkgebyr
Her viser jeg til
Stortingets anmodningsvedtak nr. 44 (2017-2018) om at Samferdselsdepartementet
må endre piggdekkgebyrforskriften § 4 slik at kommunene selv kan
bestemme piggdekkgebyrets størrelse. Jeg har bedt Vegdirektoratet
utarbeide et høringsdokument for en slik forskriftsendring. Det
er lagt opp til at Vegdirektoratet skal sende et forskriftsutkast
på alminnelig høring i løpet av første halvdel 2018. Vegdirektoratet
skal deretter utarbeide et endelig forskriftsforslag og en høringsoppsummering.
Det er Samferdselsdepartementet som har myndighet til å endre forskriften.
Hensikten er at en revidert forskrift skal bli ferdig før neste
vinter. Det foreligger ikke planer om å endre selve hjemmelsgrunnlaget
for piggdekkforskrift i vegtrafikkloven § 13, 7. ledd.
Forslag nr.
7 om å vurdere konsekvenser for luftkvalitet, støybelastning og
klima av statlige veiprosjekter i byområdene
Ved statlige vegprosjekt
i byene blir hensyn til luftkvalitet ivaretatt gjennom Retningslinje
for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. I tillegg er
anleggseier, i dette tilfelle Statens vegvesen, ansvarlig for at
grenseverdier i Forurensningsforskriften §7 ikke overskrides, verken,
under eller etter utbygging. Konsekvenser for støy er avhengig av
målsetningene for vegprosjektet – om det bidrar til økt transportvolum
eller om det samtidig gjennomføres tiltak i tråd med nullvekstmålet.
Nye prosjekter som gir økt støy utløser tiltak i nærmiljøet i henhold
til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442.
Klimakonsekvenser av vegutbygginger er et av flere miljøtemaer i
konsekvensutredningen som gjennomføres i tråd med bestemmelsene
i plan- og bygningsloven.
På bakgrunn av NTP
2018-2029, Klimameldingen og anmodning fra Stortinget arbeider Samferdselsdepartementet
med en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser
innen transportsektoren sammen med underliggende etater og virksomheter. Arbeidet
ses i sammenheng med det pågående arbeidet i Klima- og miljødepartementet
med å redusere utslippene fra oppvarming og bygningstørking på bygge-/anleggsplasser,
jf. Meld. St. 41 (2016–2017). Miljødirektoratet har nettopp levert
en rapport om bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking
på bygge-/anleggsplasser. Vegdirektoratet leder en arbeidsgruppe som
skal levere et kunnskapsgrunnlag til handlingsplanen 1. mars. Med
utgangspunkt i erfaringer fra igangsatte pilotprosjekter, vil regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag nr.
8 om en ny utredning av grenseverdier for luftforurensning
Det er en differanse
mellom de svevestøvnivåene som Folkehelseinstituttet anser som helsemessig
trygge (luftkvalitetskriteriene) og dagens grenseverdier i forurensningsforskriften,
både for PM10 og PM2,5. Rapporten M-129 Grenseverdier og nasjonale
mål fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og
Folkehelseinstituttet viste at det vil være lønnsomt å skjerpe grenseverdiene
ytterligere fra 2020. For å ta høyde for teknologiske fremskritt
og oppdatert kunnskap om tiltak og helseeffekter, ble det anbefalt
å foreta en ny utredning før eventuell ytterligere skjerping av
grenseverdiene. Miljødirektoratet og Vegdirektoratet er i tildelingsbrevene
for 2018 gitt i oppdrag å vurdere grenseverdiene for svevestøv som
skal gjelde fra 2020 basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for
2018. Samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarheten av utslippsreduksjoner
skal inngå i vurderingen. Frist for oppdraget er satt til 31. desember
2018. Regjeringen vil på bakgrunn av direktoratenes anbefaling gjøre
en fornyet vurdering av behovet for å stramme inn grenseverdiene
for svevestøv fra 2020.
Forslag nr.
9 om i forslag til statsbudsjett for 2019 om å legge frem tiltak
som reduserer kollektivprisene med 20 prosent over hele landet
Lokal kollektivtransport
er et fylkeskommunalt ansvar, herunder å fastsette et takstsystem.
Jeg er imidlertid enig i at takstnivået spiller en sentral rolle
for kollektivtrafikken. Det er både et virkemiddel for å få flere
passasjerer og en finansieringskilde for å opprettholde et godt
tilbud. Effekten av takstendring må måles mot effekten av andre
tilbudsendringer. Dersom selskapene står overfor en situasjon der
rutetilbudet må kuttes fordi takstene skal holdes nede, kan det
bety at gevinsten med lave takster 'spises opp' av et dårligere
rutetilbud.
Forskning viser
at det er mer effektivt med økt tilbud i kollektivtrafikken enn
lavere takster for å få flere bilister til å velge kollektivtrafikk.
Reduserte takster tiltrekker seg først og fremst dem som ellers
går og/eller sykler til å velge kollektivtransport i stedet.
Internasjonale studier
av etterspørselseffekter viser at den såkalte priselastisiteten
for reduserte takster i gjennomsnitt er -0,4 på kort sikt. Det betyr
at en reduksjon av takstene på 20 prosent kan gi en økning i passasjertallet
på 8 prosent.
Billettinntektene
til fylkeskommunal kollektivtransport i hele landet var i 2016 om
lag 6,5 mrd. kr ekskl. jernbane. Det betyr at en takstreduksjon
på 20 prosent i hele landet gir et tap i billettinntekter på 1,3 mrd.
kr når nye passasjerer ikke medregnes.
En vekst på 8 prosent
betyr 40 mill. nye passasjerer. Dette gir en økning i billettinntekter,
men tall fra Ruter har vist at kostnaden for hver nye passasjer
er høyere enn inntekten. Dette skyldes først og fremst at det må settes
inn flere busser/vogner på tider av døgnet hvor kapasitetsbehovet
allerede er høyt (i rushtiden). Ruter har beregnet at hver nye passasjer
koster 10 kr (Ruters årsrapport 2016). Dette betyr 400 mill. kr
i økte kostnader, dersom antallet passasjerer øker med 8 prosent.
Totalt sett kan dermed kostnaden grovt sett vurderes å bli om lag
1,7 mrd. kr for en reduksjon av takstene med 20 prosent over hele
landet. Fordi dette i liten grad påvirker biltrafikken, er det et
lite effektivt tiltak.
Forslag nr.
10 om å øke forskningsinnsatsen på helsekonsekvensene av luft-,
støy- og lysforurensing
Vurderinger av behovet
for, og innretningen av, økt forskning på helsekonsekvensene av
forurensninger fra vegtrafikken gjøres i hovedsak av andre enn Samferdselsdepartementet,
blant annet av Folkehelseinstituttet og Norges Forskningsråd. Samferdselsdepartementet inngikk
i 2016 avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å gjennomføre
en analyse av dose-responssammenhenger i luftforurensning, herunder
svevestøv. Det er bedt spesielt om en vurdering av helseeffekten
for sårbare grupper. Oppdraget skal leveres i løpet våren 2018. Det
er i avtalen lagt opp til en videreføring av arbeidet med oppdatering
av dose-responssammenhenger for svart karbon, ultrafine partikler
og NO2.
Forslag nr.
12 om å øke innsatsen for støvdemping på statlige veier
Jeg vet at Statens
vegvesen har høy bevissthet rundt tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjonene
og gjennomfører støvdempingstiltak på riksvegnettet i de periodene
det er fare for høye nivåer av svevestøv. Dette er også noe som
gjøres på fylkesveger i Akershus og kommunale veger i Oslo. Støvdemping
gjennomføres med de tiltak det er behov for i de periodene - og
med den frekvensen - som er nødvendig for å håndtere periodene med
høye forurensningsnivåer. Blant annet brukes magnesiumklorid de
dagene det er, eller er fare for, mye vegstøv. Magnesiumklorid er
et svært hygroskopisk salt som holder veien fuktig i lang tid og
på den måten binder vegstøvet på bakken. Dette fjerner ikke vegstøvet, men
hindrer spredning i lufta. Bruk av magnesiumklorid har imidlertid
også noen ulemper. Statens vegvesen etterstreber å optimalisere
bruk av støvdemping etter behov, og balansere mellom nytte og ulempe.
Vi vil også følge utviklingen med nye innovative virkemidler og muligheter
tett.