Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 6. februar 2018, vedlagt dokument 8:121 S (2017–2018). Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse på representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Steinar Ness og Siv Mossleth.

Innledningsvis vil jeg takke forslagsstillerne for å sette fokus på det viktige arbeidet med å styrke ledelse og åpenhet i sykehusene. Ledelse, arbeidsmiljø, åpenhet og tillit er tema som har stor betydning for både den enkeltes arbeidssituasjon og for kvaliteten på pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Derfor har jeg ved flere anledninger bedt om en forsterket innsats fra sykehusene, både når det gjelder arbeidsmiljø og tiltak for å bedre pasientsikkerhet. Jeg har også flere ganger pekt på sammenhengen mellom disse to forholdene: et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for god pasientsikkerhet.

For å lykkes i arbeidet med å bedre arbeidsmiljøet og øke pasientsikkerheten, så er det min vurdering at stedlig ledelse er ett av flere aktuelle tiltak. Alle ansatte i sykehusene skal vite hvem som er deres nærmeste leder, og det skal legges til rette for gode kommunikasjonsmuligheter mellom de ansatte og lederne. God ledelse er ikke noe man bare kan vedta – det må utvikles og arbeides med over tid. Utfordringene varierer fra sted til sted.

Tillit på en arbeidsplass bygges opp gjennom samarbeid, respekt og åpenhet over tid. Jeg vil ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Jeg har tidligere understreket at sykehusene skal arbeide aktivt med lærings- og forbedringstiltak, og ha tiltak på systemnivå. Tiltakene må også ses i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. God håndtering og oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste.

Jeg er opptatt av at det er styret og daglig leder av helseforetakene som er ansvarlig for organiseringen av den totale virksomheten, eventuelt de ulike sykehusene i helseforetaket. Det er her det operative ansvaret ligger, og det er her de konkrete vurderingene og tiltakene må ligge. Dette skal selvfølgelig skje innenfor de rammer som Stortinget har vedtatt - både med hensyn til lover og vedtatt budsjett. Jeg har også lagt til grunn Stortingets anmodningsvedtak knyttet til stedlig ledelse i min styringsdialog med helseforetakene, men presisert at helseforetakene har en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov.

Forslag 1:

Stortinget ber regjeringen innføre stedlig ledelse ved alle norske sykehus.

Svar:

Stortinget vedtok i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 17. mars 2016 at stedlig ledelse skal være hovedregelen i sykehusene, og ba samtidig Regjeringen om å stille krav om dette i foretaksmøte eller i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Målet for arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan var å gi Stortinget best mulig innsikt i status og utfordringer for spesialisthelsetjenesten, og å invitere til å gi overordnede føringer for hvordan sykehusene skal utvikles fremover.

Jeg fulgte opp Stortingets anmodningsvedtak i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 4. mai 2016. Her viste jeg til at Stortinget ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan gjorde følgende anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus." Jeg understreket at stedlig ledelse skal være hovedregelen. Stortingsbehandlingen åpnet for at helseforetakene har en fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, og at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse. I foretaksmøtet minnet jeg samtidig om at helseforetakene må organisere virksomheten på en måte som sikrer at lovens krav til enhetlig ledelse blir oppfylt. Dette innebærer blant annet at alle ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres nærmeste leder, jf. Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-2/2013 om Lederansvaret i sykehus. Uavhengig av organisering skal helseforetakene sikre god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder. Omstillingsprosesser og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med ansatte og deres organisasjoner. Ett av de viktigeste formålene med stedlig ledelse er å bidra til god kommunikasjon og samhandling innad i sykehuset, mellom sykehusene i et helseforetak og med virksomheter utenfor sykehuset, som kommuner og andre aktører i et nærområde.

I årlig melding for 2016 rapporterte de regionale helseforetakene om at alle helseforetakene følger opp Stortingets anmodningsvedtak. Rapporteringen viste også hvordan helseforetakene har etablert stedlig ledelse i sine sykehus. Det medfører ikke riktighet når forslagstillerne hevder at vedtaket om stedlig ledelse ikke er fulgt opp. Alle helseforetakene har rapportert om sine løsninger.

Forslagsstillerne viser til Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har informert departementet om det pågående arbeidet med stedlig ledelse i Helse Møre og Romsdal HF. I mars 2016 besluttet administrerende direktør at det skulle gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Helseforetaket besluttet å innføre en tverrgående klinikkstruktur som støtter opp om ambisjonen om helhetlig ledelse og utvikling av helseforetaket. For å ivareta behovet for stedlig ledelse og koordinering i den nye organisasjonsstrukturen ble det vedtatt at seksjonslederne (laveste nivå) i klinikkene som et prinsipp skulle være stedlige, det samme gjelder avdelingssjefer. Disse er begge en del av linjeledelsen. Seksjonsledere har det daglige ansvaret for personell, aktivitet, kvalitet og økonomi i seksjonene. I tillegg får sykehuset en stedlig sykehuskoordinator, testet ut i piloten ved Volda sjukehus i perioden februar til mai 2017.

Sykehuskoordinator rapporterer direkte til assisterende direktør og har ikke personal- eller økonomiansvar. Sykehuskoordinatoren har ansvaret for å lede den lokale krisestaben og ansvaret for aktiviteter på tvers i sykehuset. Dette innebærer ansvar for å organisere stedlige ledermøter og -samlinger, koordinere virksomheten på tvers i sykehuset, og etablere og lede møteplasser der arbeidet koordineres. Koordinatoren vil videre ha ansvar for å lede driftsrådet og ha et delansvar for lokal arealforvaltning.

Ifølge Helse Midt-Norge RHF viser evalueringen fra piloten ved Volda sjukehus at det fremdeles er behov for å utvikle innhold og funksjon av sykehuskoordinatorrollen ved hvert av sykehusene, avhengig av sykehusenes kompleksitet og størrelse. Videre arbeides det med å utvikle møter for tverrgående koordinering for å etablere dialoger, samhandling og koordinering lokalt. Det skal gjennomføres tre lokale ledersamlinger på alle sykehus i 2018. Per februar 2018 har Helse Møre og Romsdal HF lokal sykehuskoordinator på plass ved Volda og Molde sykehus, og som prioritert satsing i utviklingsplanen arbeides det med å få dette på plass i Ålesund og Kristiansund sykehus i løpet av første halvår 2018.

Forslag 2:

Stortinget ber regjeringen påse at alle helseforetak har en stedlig leder på sine sykehus med ansvar for hele sykehusets drift, inkludert personalet/personalpolitikk, kvalitet og budsjettet.

Svar:

I Stortingsbehandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan hadde Senterpartiets medlem følgende merknad: "Stortinget ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å innføre stedlig ledelse ved alle sykehus og større sykehusavdelinger, og at stedlig leder skal få ansvar for hele virksomheten med både faglig ansvar, økonomisk ansvar og personalansvar". Forslaget fikk ikke tilslutning fra andre av komiteens medlemmer, og ble således ikke vedtatt i Stortinget. Forslaget har blitt fremmet av Senterpartiet for Stortinget ved flere anledning uten å få tilslutning fra andre. Forslagsstillerne fremmer nå et noe justert forslag, men etter min vurdering et forslag som er svært likt innholdsmessig. Jeg vil derfor som tidligere vise til Stortingsbehandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor forslaget fra Senterpartiet ikke fikk tilslutning fra andre av komiteens medlemmer, og som således ikke ble vedtatt i Stortinget.

Avslutningsvis vil jeg vise til kravet jeg stilte i foretaksmøtet i de regionale helseforetakene 16. januar i år. Her ba jeg de regionale helseforetakene om å gjennomføre en felles kartleggingen av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur (ForBedring) i 2018, med en metodikk som gjør det mulig å sammenlikne resultatene mellom sykehus og helseregioner. Det skal gjennomføres forbedringstiltak på identifiserte områder når undersøkelsen er gjennomført. Videre skal resultater på nasjonale indikatorer for pasientsikkerhetskultur rapporteres til Helsedirektoratet.