Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget og fremhever viktigheten av å styrke både ledelse og åpenhet i sykehusene. Økt åpenhet og bedre ledelse er viktig for å heve kvaliteten på pasientbehandlingen og har stor betydning for den enkeltes arbeidssituasjon.

Komiteen viser til behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor Stortinget vedtok at stedlig ledelse skal være hovedregelen i norske sykehus. Dette ble fulgt opp av statsråden i foretaksmøtet 4. mai 2016, i tillegg til at det ble påpekt at virksomheter må organiseres slik at kravet om enhetlig ledelse blir oppfylt.

Komiteen mener god ledelse er avgjørende viktig for å oppnå enda bedre helsetjenester i Norge. Det er viktig for både de ansatte og pasientene at man i helsetjenesten har gode ledere på alle nivåer. I lys av dette er det viktig at alle ansatte opplever at deres nærmeste leder er tilgjengelig.

Komiteen mener at gode arbeidsforhold og god ledelse skal ligge til grunn for hvordan vi driver sykehusene våre, slik at ansatte – den viktigste ressursen i sykehusene – ønsker å jobbe i vår felles helsetjeneste. Komiteen mener at dette krever en mer systematisk satsing på utvikling av gode ledere. Komiteen ønsker at alle norske sykehus skal ha stedlig ledelse.

Komiteen mener det er mest effektivt å fatte beslutninger nærmest mulig der arbeidet gjøres. Det sparer tid og byråkrati, det kan gjøre beslutningene bedre tilpasset lokale behov, og det gir større smidighet og omstillingsvilje.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at «god og bedre ledelse» forutsetter at sykehusenes eier, staten, er villig til å sikre rammevilkår som gjør god og bedre ledelse mulig. Disse medlemmer mener innføring av tillitsbasert, reell stedlig ledelse i sykehusene er en viktig start på en nødvendig demokrati- og ledelsesreform i norske sykehus. Disse medlemmer viser til at sykehusene i dag har en ledelseskultur som baserer seg på styring gjennom rapportering. Helseforetakene er topptunge organisasjoner med svært mange lederlag, og mange sykehus er uten stedlig ledelse med beslutningsmyndighet og ansvar på sitt fagområde. Disse medlemmer viser til at klinikkmodeller har blitt stadig vanligere, med klinikksjefer som er leder av samme klinikk ved flere eller alle sykehus i helseforetaket (jf. vedlegg til representantforslag). Disse medlemmer mener at ledelse som ikke er lokal, gir rutiner i sykehusene som er kostbare og arbeidskrevende, og som pulveriserer ansvaret.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bruk av formuleringer som «ledelsesmodeller tilpasset lokale behov» tilslører at ansatte i sykehus med klinikkmodell ikke har en reell stedlig ledelse å forholde seg til. Disse medlemmer vil legge til at nærmeste leder med nødvendige fullmakter dermed heller ikke er tilgjengelig. Disse medlemmer viser til at antallet ledelsesnivåer i norske sykehus har vært sterkt økende. I 2012 var det vanligste fire ledernivåer, deretter fem (22 prosent) og seks ledernivåer (6 prosent) (Kvinnslandutvalget, NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten).

Stortingets vedtak om stedlig ledelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at Stortingets vedtak ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan ikke er til hinder for å utforme ledelsesmodeller som er tilpasset lokale behov, så lenge det finnes ledere på de ulike sykehusene som har fullmakter til å utøve stedlig ledelse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019, jf. Meld. St. 11 (2015–2016) og Innst. 206 S (2015–2016), vedtok (vedtak 542):

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Helse- og omsorgskomiteen skrev blant annet:

«Komiteen mener stedlig ledelse er et viktig prinsipp, blant annet fordi lange beslutningslinjer resulterer i utydelige ansvarslinjer, usikkerhet og at målformuleringer og strategier ikke forankres helt ut i sykehusene. Stedlig ledelse er et nødvendig grep for bedre samspill mellom sykehusene.»

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet for 2016 skrev at dette stortingsvedtaket likevel ikke var til hinder for tverrgående klinikker. For eksempel vedtok Helse Møre og Romsdal HF, samme dag som Stortinget vedtok at stedlig ledelse skal være hovedregelen, ikke å innføre stedlig ledelse, men ha tverrgående klinikker og felles ledelse for sykehusene Ålesund, Molde, Kristiansund og Volda.

Disse medlemmer viser til at Dagens Medisin 30. mars 2016 refererte Høyres helsepolitiske talsperson og saksordfører for Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) om vedtaket i Møre og Romsdal under følgende overskrift: «Ber sykehusdirektørene lese Sykehusplanen». I artikkelen uttalte saksordfører fra Høyre blant annet:

«Jeg må si at jeg stusser over at når man vet det er en plan som diskuteres, og også at ledelse er et tema i planen, lager en ny ledelsesorganisering»

og videre:

«I Nasjonal sykehusplan er det et eget punkt om ledelse (…). Den bør sykehusdirektørene lese, for der er det mye fornuftig, i alle fall fra flertallet. Det viktigste er at lederen må kjenne sine ansatte – det er viktig for utviklingen av fagmiljøet. Lederen må være fysisk til stede – sykehus kan ikke fjernstyres.»

8. april 2016 i Dagens Medisin under overskriften «Kritiserer Høies tolkning av stedlig ledelse-vedtak» skrev Dagens Medisin:

«Forpliktelsen om å innføre stedlig ledelse som hovedregel ved norske sykehus kom først i avtalen regjeringspartiene inngikk med Venstre for å sikre flertall om sykehusplanen. Dette punktet var et ‘viktig premiss’ for avtalen, fortalte Venstres helsepolitiske talsperson Ketil Kjenseth da partiene la frem sin overenskomst.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortingets vedtak om stedlig ledelse ikke er fulgt opp. Dette medlem avviser med grunnlag i sitatene over også helse- og omsorgsministerens påstand i sitt svarbrev til komiteen i denne saken, om at det kun er Senterpartiets forslag ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan som ikke er fulgt opp. Dette medlem viser til at Senterpartiets modell for stedlig ledelse har tatt utgangspunkt i Voss sjukehus, der direktøren har ansvaret for hele sykehusets drift og ansvar for alle ansatte. Voss sjukehus er også av helse- og omsorgsministeren trukket frem som et sykehus som driver godt. Det er ikke uten grunn. Dette medlem registrerer at flertallet på Stortinget i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan ikke støttet Senterpartiets forslag om at stedlig ledelse skulle omfatte alle ansatte og ha økonomisk og faglig ansvar. Men det var et helt klart politisk signal om at stedlig ledelse, som er innført blant annet i Vestre Viken HF, Sørlandet Sykehus HF og deler av Helse Fonna HF, skulle være hovedregelen. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen.

Fagmiljøenes ønske om stedlig ledelse

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stedlig ledelse har vært et sentralt krav fra fagmiljøene, både som innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan og som innspill til Kvinnslandutvalgets rapport. Disse medlemmer har merket seg at Medbestemmelsesbarometeret (Høgskolen i Oslo og Akershus 2017:05) og arbeidstidsundersøkelser (f.eks. Legeforeningens survey 2016) viser at ansatte i helseforetakene mener de har for lite innflytelse på egen arbeidsplass og bruker for lite av tiden sin på pasientrettet arbeid og for mye på rapportering. Disse medlemmer mener det er et alvorlig funn i Medbestemmelsesbarometeret at av alle arbeidstakere i Norge var det de ansatte i staten som i minst grad oppfattet å ha innflytelse på kvalitet i eget arbeid og i virksomheten, og at ansatte i helseforetakene (sammen med statsforetakene) scorer høyest blant disse.

Disse medlemmer mener det er særlig alvorlig at ansatte i helseforetakene i større grad enn ved de fleste andre arbeidsplasser i Norge oppfatter at arbeidslivet har blitt mer autoritært. Dette er også en fare for pasientsikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer mener at lange beslutningslinjer resulterer i utydelige ansvarslinjer og usikkerhet og at målformuleringer og strategier ikke forankres.

Disse medlemmer viser til at mangel på stedlig ledelse fører til ledelse gjennom rapportering. Disse medlemmer viser til at overleger og leger i spesialisering anslås å bruke 43 prosent av sin arbeidstid på pasientrettet arbeid. Disse medlemmer mener dette må endres, og at det er en ineffektiv måte å drive sykehus på.

Hvorfor stedlig ledelse

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener utviklingen viser at rekruttering blir vanskeligere uten stedlig ledelse, mens sentralisering av behandlingstilbud blir enklere å gjennomføre. Disse medlemmer mener en ledelse som ikke oppfattes som autoritær og fjern, men nær og åpen, har større mulighet for å utvikle en åpenhetskultur, der varsling og læring av feil er ønsket. En ledelse på stedet vil også være viktig for å redusere sykefraværet. Disse medlemmer vil gjennom å innføre stedlig ledelse sikre mer medbestemmelse, bedre trepartssamarbeidet og bidra til at mer av legers og annet helsepersonells tid kan brukes på direkte pasientkontakt. Disse medlemmer mener innføring av reell stedlig ledelse innebærer at hvert sykehus skal ha en leder med ansvar for hele sykehusdriften og som har sin daglige arbeidsplass på sykehuset.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre stedlig ledelse ved alle norske sykehus.»

«Stortinget ber regjeringen påse at alle helseforetak har en stedlig leder på sine sykehus med ansvar for hele sykehusets drift, inkludert personalet/personalpolitikk, kvalitet og budsjettet.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i Senterpartiets modell for stedlig ledelse har stedlig leder både personalansvar for alle foretaksansatte på sykehuset, ansvar for kvaliteten på behandlingen og budsjettansvar.

Dette medlem viser til vedlegget i representantforslaget med en oversikt over hvilke sykehus og helseforetak som ennå ikke har innført stedlig ledelse, men fremdeles har klinikkledelse som sin ledelsesform på tross av Stortingets vedtak om at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus.