Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, vil understreke at Statistisk
sentralbyrå (SSB) har en viktig rolle i gjennomføringen av den norske modellen
og som premissleverandør for beslutninger i politikk og forvaltning.
I mange tiår har det vært konsensus om og tillit til at partene
i arbeidslivet så vel som andre samfunnsaktører har kunnet legge
statistikk og analyser fra SSB til grunn som objektive fakta.
Komiteen viser til at SSB
er gitt et viktig samfunnsoppdrag. SSB skal bidra med statistikk,
modeller, analyser og forskning det norske samfunn har behov for,
og samtidig gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål
og for offentlig planlegging. SSB er en viktig premissleverandør
for lønnsoppgjørene og har også hovedansvaret for internasjonalt
statistisk samarbeid. Dette er informasjon som må bygge på tillit. Komiteen vil
følgelig understreke betydningen av å ha klare retningslinjer for
forholdet mellom Finansdepartementet og SSB og at det er en felles
forståelse av SSBs oppgaver og virksomhet for øvrig.
Komiteen har merket seg at
flere instanser mente det var riktig å stoppe omorganiseringsprosessen.
Det var en risiko for at SSB ikke ville kunne ivareta viktige deler
av samfunnsoppdraget. Det var også viktig for å sikre en bred demokratisk
debatt om hvilke oppgaver SSB skal fylle i fremtiden. Komiteen forutsetter
at Finansdepartementet fremmer sak for Stortinget som gir grunnlag
for en slik debatt.
Komiteen vedtok den 14. november
2017 å sende brev med spørsmål til finansministeren. Bakgrunnen var
diverse oppslag i mediene med antydning om politisk styring av forskning
og prioriteringer i SSB. Usikkerhet omkring SSBs mulighet for å
bistå Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)
og partene i arbeidslivet på en tilfredsstillende måte, og tiltak knyttet
til den pågående omorganiseringen, hadde i løpet av 2017 ført til
flere spørsmål fra stortingsrepresentanter til finansministeren.
Saken toppet seg med administrerende direktør Christine Meyers avgang
den 12. november 2017.
Komiteen har i fire omganger
sendt brev med spørsmål til finansministeren med anmodning om å
få oversendt all relevant dokumentasjon og har blant annet mottatt
følgende svar fra finansministeren, jf. brev av 29. november 2017
side 3:
«Tildelingsbrev
og årsrapport/halvårsrapport er sentrale styringsdokumenter i dialogen
mellom et departement og underliggende virksomhet.
I styringsdialogen
mellom Finansdepartementet og SSB er det to sentrale møter i året:
-
Møte om virksomhetens
årsrapport, som finner sted i første halvår.
-
Møte om virksomhetens
halvårsrapport, som finner sted i andre halvår.
For disse to møtene
blir det utarbeidet referater som er gjennomgått av både SSB og
Finansdepartementet. Referatene sendes til Riksrevisjonen.
I tillegg til årsrapportmøtet
og halvårsrapportmøtet avtales andre møter ved behov. For slike
møter utarbeides ikke omforente referater. I 2017 er det avholdt
ett møte hvor SSB ga en orientering om sin strategiplan og flere
møter om blant annet omorganiseringen av forskningsavdelingen. For
disse møtene foreligger det kun notater fra enkeltpersoner, som
ikke er samlet til fullstendige, omforente referater, og som det
derfor ikke gis innsyn i.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner slike saksbehandlingsrutiner
lite tilfredsstillende og viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader i Innst. 57 S (2017–2018) om Riksrevisjonens undersøkelse
av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning:
«Komiteen viser
til at offentlighet i forvaltningens arbeid er et viktig prinsipp
i et åpent og demokratisk samfunn. Grunnloven § 100 fastsetter retten
til innsyn i statens dokumenter og plikter statens myndigheter har til
å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at det lages utførlige referater hvor styringssignaler fremgår. Dette
er viktig både for mottaker av styringssignalene og for kontrollorganene
som skal etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at styringen av
offentlige etater i all hovedsak skjer gjennom skriftlig kommunikasjon
med utgangspunkt i tildelingsbrevet fra departementet og omforente
referater fra årsrapportmøtet og halvårsmøtet. Uformelle samtaler
er et supplement, men vil aldri være noen erstatning for eller oppheve
det som følger av den formelle styringen.
Det må forventes
at alle etatsledere forstår hierarkiet i denne styringsdialogen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at referater/notater fra uformelle samtaler/dialogmøter, som omhandler
temaer som berører styringsdialog, og som på et senere tidspunkt
blir gitt skriftlig, er særlig viktig i kontakten med SSB. Dette
på grunn av SSBs spesielle og uavhengige rolle i norsk samfunnsliv.
SSB står i en særstilling sammenlignet med andre underliggende etater
i departementene. Dette er viktig for at kontrollorganene skal kunne
etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis, men også
for å kunne dokumentere at man ikke har prøvd å politisere byråets
arbeid. Komiteen besluttet i møte 5. desember 2017 å åpne sak om
omorganiseringen av SSB, herunder å gjennomføre en åpen høring med
de mest sentrale aktørene.
Flertallet viser til at et
av de spørsmålene komiteen har hatt som ambisjon å avklare, er hvorvidt
Finansdepartementet stoppet tidligere administrerende direktør Christine
Meyers omorganisering av SSB, eller om det var Finansdepartementets
prosjekt som de facto ble stoppet.
Komiteen har
vært opptatt av styringsdialogen mellom SSB og Finansdepartementet
samt styrets rolle i den sammenheng. Hvorvidt de endringer som ble planlagt
blant annet i forskningsavdelingen, ville svekke SSBs evne til å
ivareta sitt samfunnsoppdrag, er også blant de temaer komiteen har
ønsket å få belyst.
Komiteen viser til at det
over lang tid har vært stilt spørsmål ved utviklingen i SSB. Det
har vært enighet om at SSB burde gå gjennom sine oppgaver med sikte
på omstilling og videreutvikling, herunder personal- og kompetansesituasjonen.
Dette var også en forutsetning ved ansettelse av ny direktør i 2015.
Komiteen registrerer at det
allerede ved ansettelsen av Christine Meyer i 2015 fra enkelte hold
ble stilt spørsmål ved om dette ville styrke og sikre de oppgaver SSB
skal ivareta, eller føre til en politisert dreining.
Komiteen viser til at man
også anså det for å være behov for en gjennomgang av SSBs lovgrunnlag.
Våren 2016 informerte derfor departementet SSBs ledelse og styre
om at det ville nedsette et statistikklovutvalg for å se på ulike
sider av virksomheten.
Siden gjeldende
statistikklov ble vedtatt i 1989, har rammeverket for statistikkproduksjon
endret seg betydelige både nasjonalt og internasjonalt. Utvalget
som skulle komme med sin innstilling i desember 2017, fikk derfor
et omfattende mandat.
Forholdet til det
europeiske statistikkregelverket skulle vurderes. Videre skulle
det vurderes om det bør stilles felles kvalitetskrav til bruk av
begrepet «offisiell statistikk». Utvalget skulle se på arbeidsdelingen
og samordningen mellom SSB og andre offentlige produsenter av statistikk.
Hensynet til personvern
ved innhenting og kobling av opplysninger var også tema for utredningen.
Videre skulle utvalget vurdere om SSB bør ha et styre eller et faglig
råd, og hvilke oppgaver som eventuelt skulle tillegges dette. Hvorvidt
det skulle være en lovpålagt oppgave for SSB å utnytte statistikk
til analyse og forskning, var også et av de 12 punktene i mandatet.
Administrerende
direktør valgte kort tid etter å nedsette et eget utvalg for å se
på forskningsvirksomheten, det såkalte Bye-utvalget. Komiteen har
merket seg at det under høringen ble nevnt at det var grunn til bekymring
allerede da utvalgets mandat og sammensetning ble klart, fordi det
som det ble hevdet «ga en veldig klar føring på hva utvalget ville
komme til å mene».
Komiteen viser i denne sammenheng
til hva NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sa under høringen 10. januar
2017. Ifølge Dørums uttalelse fremstår Bye-utvalgets rapport
«... i mangt og
meget som et bestillingsverk – i sammensetningen av utvalget, i
de premissene som ligger for utvalgets arbeid, og i de føringene
som kommer ut av dette utvalget».
Komiteen registrerer at embetsverket
i Finansdepartementet i møte med administrerende direktør 26. januar
2017 hadde en rekke innvendinger mot konklusjonene i Bye-utvalget
og blant annet understreket at SSB måtte sikre sitt samfunnsoppdrag.
Departementet var også opptatt av at man ikke skulle iverksette
tiltak som ville foregripe innstillingen fra statistikklovutvalget.
Komiteen viser til at forslagene
i Bye-utvalget var kontroversielle og førte til stor uro blant de
ansatte. Komiteen har
merket seg at administrerende direktør foreslo endringer i forhold
til utvalgets innstilling, men uten at dette bidro til å dempe konflikten.
Likeledes hadde SSBs styre betydelige innvendinger mot forslaget. Komiteen viser
til styreleders uttalelse i høringen, hvor han hevdet at «det jeg
sa i innlegget mitt, var at jeg hadde en stor bekymring da Bye-utvalgets
rapport forelå». Komiteen viser
videre til styrets vedtak, der forskningsdelen ble gitt en fremtredende
plass. Komiteen finner
imidlertid ikke belegg for at administrerende direktør fullt ut
fulgte opp med endringsforslag i tråd med styrets vedtak.
Komiteen viser til tildelingsbrevet
fra Finansdepartementet til SSB for 2017 datert 13. januar 2017,
hvor en av de faglige prioriteringene som departementet særlig trekker
frem er at «Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske
problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi».
Komiteen viser videre til
brev 9. februar 2017 fra LO, NHO med flere, hvor det kommer frem
at partene i arbeidslivet er sterkt bekymret for konsekvensene Bye-utvalgets
rapport kan få. I brevet står det blant annet:
«Den interne utvalgsrapporten
som har foreslått betydelige endringer i forskningsavdelingens virksomhet
vurderer hverken SSBs rolle for den økonomiske politikken eller
deres ansvar for TBU. Vi viser også til at det offentlige oppnevnte
statistikklovutvalget skal utrede den fremtidige forskningsvirksomheten
i SSB. Større endringer i forskningsvirksomheten bør uansett avvente
denne utredningen».
Partene løfter frem
en bekymring knyttet til arbeidet i TBU og den status og legitimitet
forskningsavdelingen har etablert gjennom flere tiårs arbeid med
makroøkonomisk analyse.
Komiteen viser videre til
det styreleder og nestleder sa under høringen om styrets behandling
av prinsippnotatet som ble behandlet på møtet 26. april 2017. Som
det fremgikk under høringen, la styret prinsippnotatet til side
og måtte selv formulere et tydeligere vedtak når det gjaldt det
forestående arbeidet med omorganiseringen av forskningsavdelingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at det i materialet er dokumentert at Finansdepartementet
har støttet at omorganiseringen skulle skje før statistikklovutvalget
var ferdig med sitt arbeid. I et utkast til prinsippnotat skrev
Finansdepartementet selv 4. mars 2017 at
«det har vært nødvendig å sette i gang en prosess nå (…)
Dette er ikke minst viktig for å få en best mulig forskningsavdeling
i tråd med målet fra tildelingsbrevet om forskning på et høyt internasjonalt
nivå. En slik prosess er ikke i konflikt med lovutvalget, som blant
annet skal se på om forskning skal være lovpålagt for SSB.»
Her har altså Finansdepartementet selv understreket behovet
for omorganisering før statistikklovutvalgets rapport, stikk i strid
med finansministerens forklaring til Stortinget. Dette står også
i sterk kontrast til finansministerens påstand om at en helt siden
januar har advart mot å omorganisere før statistikklovutvalget hadde
avsluttet sitt arbeid. På gjentatte spørsmål fra komiteen om dette
har ikke finansministerens svar vært avklarende.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at styret ba administrerende
direktør rapportere om videre oppfølging på styremøtene i juni og
september 2017. I den påfølgende rapporteringen oppfattet styret
at vedtaket 26. april ville bli fulgt opp.
Dette forklarer
etter disse medlemmers vurdering
hvorfor både departementet og styret var av den oppfatning at de
tilbakemeldingene som ble gitt, ville bli fulgt.
Først da utkast
til stillingsplan og innplasseringskriterier ble oversendt departementet
i slutten av august 2017, ble det klart at ledelsen i SSB ikke hadde
tatt hensyn til de innvendingene som departementet, partene i arbeidslivet
og styret hadde kommet med. Dermed blusset bekymringen for at SSB
ikke kunne levere på samfunnsoppdraget, opp på nytt.
Da en så hvordan
dette ble iverksatt i praksis utover høsten 2017, var styrets leder
klar på at «intensjonene i vedtaket fra april ikke ble fulgt opp
i den praktiske gjennomføringen».
Disse medlemmer viser videre
til at departementet bad om et eget møte med SSB 19. september 2017
for å diskutere stillingsplaner og kriterier, men at SSB den 14. september
2017 likevel vedtok både stillingsplan og kriterier på tross av
at det var avtalt et møte med departementet noen dager senere.
På møtet 19. september
2017 uttrykte departementet nok en gang bekymring for om SSB kunne
levere på samfunnsoppdraget, viser igjen til lovutvalget og spør om
den pågående omorganiseringen kan komme til å foregripe retningslinjer
som kan komme i ny lov. Etter møtet hadde SSB mulighet til å vurdere
og ta hensyn til departementets innvendinger.
Disse medlemmer viser til
at departementet 18. oktober 2017 ble meddelt per e-post at SSBs
planlagte endringer likevel ville bli gjennomført. Avdelingene i SSB
ble orientert dagen før. I e-posten skrev SSB at «hvem som blir
innplassert som forsker på forskningsavdelingen vil gjøres klart
for de ansatte førstkommende mandag». Med denne e-posten ble det
klart at SSB verken har endret planlagt prosess, stillingsplan eller innplasseringskriterier.
Disse medlemmer viser til
at da innplasseringen av forskerne ble kjent internt i SSB 23. og 24. oktober,
nådde opplysningene raskt ut i offentligheten med omfattende kritikk
mot ledelsen i SSB.
Disse medlemmer viser videre
til at det på møtet mellom administrerende direktør og finansministeren
den 30. oktober 2017 ble diskutert å stille planlagte endringer
i forskningsavdelingen i bero i påvente av lovutvalget, men at administrerende
direktør motsatte seg dette tiltaket i møtet. Dagen etter fikk departementet
likevel beskjed fra administrerende direktør om at SSB vil sette
omorganiseringen på hold, ikke bare til lovutvalget har lagt frem
forslag, men til etter at forslagene har vært på høring, proposisjon
er lagt frem og lov er behandlet i Stortinget.
Administrerende
direktør ønsket å gå ut offentlig med forslaget, men ble rådet av
departementet til å vente til neste møte med finansministeren, dette
fordi forslaget ville medført svært lang utsettelse av omorganiseringsprosessen
og bare var et isolert forslag uten en plan for hvordan det skulle
gjennomføres. Departementet mente det var viktig å se på helheten
for å sikre at det ikke ble iverksatt tiltak som ville gi flere
spørsmål enn svar i en allerede krevende situasjon.
Disse medlemmer viser til
det finansministeren sa under høringen om den situasjonen som oppstod:
«I den situasjonen
vi sto, hvor det kom kritikk fra flere kanter, ga møtene et inntrykk
av en leder som ikke visste hvordan hun skulle fylle sin rolle eller
håndtere situasjonen (…)
Etter to lange møter
ble det klart for meg at jeg i realiteten hadde to valg: håpe at
Meyer ville finne ut av det selv, eller si at jeg ikke lenger hadde
tillit til at hun kunne lede SSB videre på en måte som ga tilstrekkelig
trygghet for leveransene, var samlende for organisasjonen og kunne
gjenopprette tilliten til SSB i allmennheten.
Det er som sagt
mitt ansvar overfor Stortinget at SSB leverer i tråd med samfunnsoppdraget
og de konkrete bestillingene fra departementet. Jeg hadde ikke tatt
det ansvaret på alvor hvis jeg hadde lukket øynene for det som i
stadig større grad fremsto som tydelig for meg: Jeg hadde ikke lenger
tillit til at Meyer var riktig person til å lede SSB fremover.»
10. november 2017
sender departementet brev til SSB ved administrerende direktør og
styreleder hvor departementet anmoder om at omorganiseringen av forskningsavdelingen
settes på hold inntil statistikklovutvalget har lagt frem sin innstilling
og forslagene har vært på høring.
Kort oppsummert
dreier SSB-saken seg om en ledelse som ønsket å gjennomføre en omorganiseringsprosess
hvor det var betydelig risiko for at SSB ikke kunne levere på samfunnsoppdraget,
og som verken var forankret i styret eller i Finansdepartementet.
Heller ikke de ansatte eller andre tunge brukere av tjenestene til
SSB, som LO og NHO, mente dette var en god løsning. Selv etter at
ledelsen mottok en rekke henstillinger og oppfordringer om å justere
kursen, valgte ledelsen, med noen små justeringer, å stå på sitt.
Etter komiteens vurdering
var det helt riktig å stoppe omstillingsprosessen 10. november 2017.
Det vises i denne sammenheng til det LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad
sa under høringen 10. januar 2018:
«Det er min vurdering
at Meyer har vist en svak forståelse for samfunnsoppdraget og den
rollen SSBs forskningsavdeling har hatt. Bye-rapporten, Meyers ansvar
for mandatet og sammensetningen og hennes motvilje mot å ta avstand
fra den skaden dette har påført forskningsmiljøet i SSB, innebærer
at det var riktig å stoppe omorganiseringen i SSB.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det var riktig å stanse omorganiseringen til etter stortingsbehandlingen
av ny statistikklov, men vil samtidig understreke at dette ikke
var grunnen til at Stortinget åpnet kontrollsak. Kontrollsaken handler
om håndteringen av omorganiseringen i SSB. Finansministeren benyttet
ikke instruksjon for å stanse prosessen, men erklærte mistillit
mot administrerende direktør, en reaksjonsform statsråden selv vedgår
i svarbrev er utenfor hennes myndighet. Videre er det mer i dokumentasjonen
som tyder på at Finansdepartementet var mer en pådriver for omorganisering
før ny statistikklov, enn skeptisk og advarende, slik finansministeren
hevder.
Komiteen finner
grunn til å rette søkelyset mot saksbehandlingsrutinene mellom administrerende
direktør og styret og mellom styret og departementet. Etter det
som er opplyst, har styret liten kontakt med departementet, og deltar
for eksempel ikke regelmessig på dialogmøter mellom departementet
og administrerende direktør. Administrerende direktør, derimot,
synes å ha hatt nær kontakt med Finansdepartementet v/ekspedisjonssjef
Holmsen – så nært, etter det som kom fram i høringen, at hun sendte
notat fra styreleder over til Holmsen for vurdering uten å informere
styreleder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har også
merket seg at Holmsen i en rekke sammenhenger – senest i forberedelsen
av de svar Christine Meyer skulle gi finansministeren i siste fase
før hun fratrådte sin stilling – direkte har bidratt til å utforme
Meyers svar til møtet med finansministeren.
Flertallet finner også grunn
til å peke på den manglende skriftlighet som synes å være avdekket.
I høringen 10. januar 2018 uttalte finansministeren:
«Finansdepartementets
styring av SSB skal være skriftlig. Den uformelle delen av styringsdialogen
opphever jo ikke den skriftlige styringen. Det er et supplement.
Det er ikke sånn at vi sier en ting skriftlig og noe annet muntlig.»
Flertallet finner det på denne
bakgrunn lite tillitsvekkende når finansministeren i brev av 29. november
2017 til komiteen uttaler:
«I tillegg til årsrapportmøtet
og halvårsrapportmøtet avtales andre møter ved behov. For slike
møter utarbeides det ikke omforente referater. I 2017 er det avholdt
ett møte hvor SSB ga en orientering om sin strategiplan og flere
møter om blant annet omorganiseringen av forskningsavdelingen.»
Etter komiteens syn
er det særlig viktig med nøyaktige referater fra møter som blir
avholdt fordi det er behov for avklaringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil også uttrykke undring over finansråd Scheels uttalelse om
at «dette er en helt ordinær godkjennelsesprosess» når et referat
fra møte 8. september 2017 blir endret så sent som 14. november
2017. Dette var etter at administrerende direktør Christine Meyer
hadde sluttet, og etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde
startet sitt arbeid og bedt om å få oversendt alle relevante referater.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dagens ordning
har vært praktisert i flere tiår under ulike regjeringer og har vist
seg å fungere godt. Disse
medlemmer er derfor forundret over at et flertall av komiteens
medlemmer forventer at det skal utformes utførlige omforente referater
fra alle møter som finner sted mellom departementer og underliggende
etater. Dersom departementene ikke skal gi uttrykk for sine synspunkter
utenom den formelle, skriftlige styringsdialogen, vil det ha dramatiske
konsekvenser for forvaltningens muligheter for å løse sine oppgaver
i fremtiden.
Disse medlemmer finner for
det første grunn til å bemerke at det ikke var et omforent møtereferat
som ble endret, men et utkast til referat som til slutt skulle godkjennes
av finansråden. Etter at Finansdepartementet hadde gjort endringer,
gjorde også SSB endringer i møtereferatet. For det andre var endringene
av mindre betydning.
Komiteen har
merket seg at finansministeren vil legge opp til en tettere oppfølgning
av SSB ved at det fremover skal avholdes tertialvise formelle møter
med SSB, og at SSB skal rapportere hvert tertial. Det vil dermed
være tre møter hvert år hvor det utarbeides omforente referater
som inngår i den formelle styringsdialogen. Komiteen har videre merket
seg at SSBs styreleder vil delta på disse møtene som avholdes mellom
departementet og SSB. Komiteen viser
til at styrets rolle og mandat har hatt åpenbare svakheter som det
er behov for å klargjøre for å sikre en tydeligere rolleforståelse
hos aktørene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at sett i ettertid kunne omorganiseringsprosessen vært stoppet
på et tidligere tidspunkt, men som i alle slike prosesser er det
vanskelig å finne det riktige tidspunktet. Disse medlemmer viser til
det sjeføkonom Dørum sa under høringen 10. januar 2018:
«Vurdert i ettertid
burde ikke denne prosessen fått lov til å holde på så lenge, men
det er likevel slik at det er vanskelig å finne det punktet hvor
man skulle gått inn og sagt at nå må dette overstyres, nå må man
settes under administrasjon, i en viss forstand.»
Komiteen registrerer at administrerende
direktør Meyer hadde fullmakt til å foreta omstilling og modernisering
av SSB, men under den klare forutsetning at samfunnsoppdraget ble
ivaretatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser imidlertid
til at et sentralt punkt i saken er om Finansdepartementet ba administrerende
direktør om å stille hele omorganiseringsprosessen i SSB i bero
til statistikklovutvalgets innstilling forelå. Basert på det skriftlige
materialet som foreligger i saken, kan det se ut til at den omfattende omorganiseringsprosessen
var støttet og til dels tilskyndet av Finansdepartementet helt fra
utnevnelsen av Meyer, oppnevnelsen av Bye-utvalget og fram til prosessen
som førte til hennes avgang. De innsigelsene som Finansdepartementet
har hatt, har i stor grad knyttet seg til temaer reist av Bye-utvalget.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg henvisningen til referat av 27. mars
2017, jf. finansministerens brev av 23. januar 2018 side 2, hvor det
fremgår:
«Departementet understreket
igjen at virksomheten ikke bør foreta større endringer som foregriper
statistikklovutvalgets arbeid og tilrådinger.»
Med tanke på at
finansministeren så sent som 10. november 2017 fant det påkrevet
å utvide statistikklovutvalgets mandat til også å omfatte en vurdering av
«hvordan forsknings- og analysevirksomheten som gjøres for blant
annet forvaltningen, Stortinget og offentlige utvalg, bør innrettes
for å sikre at dette viktige samfunnsoppdraget ivaretas», fremstår
rammene Meyer fikk for en omorganisering, som til dels motstridende.
Referatet fra medarbeidersamtalen
med Christine Meyer den 2. mai 2017 ble dessuten formulert på en måte
som ga henne grunn til å anta at hun hadde støtte fra departementet,
jf. uttalelsen om at også «forskningsavdelingen må tåle å bli vurdert». Dette flertallet har
videre merket seg referatet fra nevnte møte, hvor det står at «Finansråden
pekte kort på at det vil være en fordel om moderniseringsarbeidet
på Kongsvinger ikke ble et tema i valgkampen 2017», og finner uttalelsen
lite tillitvekkende. Heller ikke møtene 8. og 19. september 2017,
slik de er presentert, kan tolkes som om Christine Meyer ble anmodet
om å stoppe prosessen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser også
til finansministerens svar av 13. februar 2017 på spørsmål av 6. februar
2017 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen:
«Jeg har merket
meg at administrerende direktør Christine Meyer i brev til meg og
arbeids- og sosialministeren, med kopi til TBU, har understreket
at en eventuell omorganisering av forskningsavdelingen ikke vil svekke
det viktige arbeidet SSB gjør for TBU. Jeg legger til grunn at SSB
også fremover ivaretar sin rolle som leverandør av makroøkonomiske
styringsverktøy og analyser.»
Flertallet finner det naturlig
å lese svaret som en avvisning av tanken om å stanse denne prosessen. Flertallet viser
til at omorganiseringen også var tema i møte mellom Finansdepartementet
og SSB så sent som 8. september 2017, der Finansdepartementet pekte
på risikorapporten som fulgte halvårsrapporten.
I referat fra møte
den 8. september 2017 om SSBs halvårsrapport for 2017 fremgår følgende:
«Samtidig kan den
gi inntrykk av at risikoen er noe underrapportert. Særlig gjelder
det risikoen knyttet til kompetanse og nøkkelpersonell i forbindelse
med de store organisasjonsendringene som er i ferd med å gjennomføres.»
Flertallet viser til at det
heller ikke her ble forlangt at man ikke skulle gå videre med omorganiseringen,
men en aksepterte tvert imot de endringene som var i gang.
Flertallet viser til at forslag
til stillingsplan og innplasseringskriterier ble drøftet på møte
mellom departementet og Meyer 19. september 2017. Ifølge finansministeren,
jf. hennes svar i brev av 29. november 2017 til komiteen, ble ikke
departementets motforestillinger tatt til følge da Meyer startet
sin implementeringsfase i oktober 2017. 18. oktober 2017 fikk departementet
en e-post om at endringer ville bli gjennomført, og at avdelingene
var orientert dagen før.
Flertallet har videre merket
seg henvisninger til en telefonsamtale mellom ekspedisjonssjef Holmsen
og administrerende direktør som er omstridt og gir grunnlag for
spørsmål. Ifølge Christine Meyer, og med støtte fra forskningsdirektør
Telle som fikk samtalen referert fra Meyer umiddelbart etter at
den hadde funnet sted, skal Holmsen ha uttalt «men det ville roe
situasjonen i Finansdepartementet om du flytter Holmøy tilbake i forskningsavdelingen». Flertallet mener
dette går langt ut over den rett Finansdepartementet har til administrativ
styring av SSB, jf. statistikkloven § 4-1.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at formålet med
samtalen var å formidle viktigheten av at modellene og deres nøkkelpersonell
var samlet i samme avdeling, og at dette må anses å være en helt
normal del av kommunikasjonen mellom departementet og SSB.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at i nevnte brev til komiteen bekrefter finansministeren at hun
i møte med administrerende direktør 30. oktober 2017 for første
gang ba Meyer stoppe omorganiseringsprosessen. Under komiteens høring
svarte finansministeren imidlertid slik på spørsmål om det på noe
tidspunkt ble signalisert fra Finansdepartementet at en skulle vente
med omorganiseringsprosessen:
«Som jeg har sagt
hele tiden, har vi ved gjentatte anledninger gjennom hele 2017 sagt
nettopp det, at det ville være lurt å avvente Statistikklovutvalget
før man gjennomførte større omorganiseringer av forskningsvirksomheten,
rett og slett fordi det ville være å foregripe utvalget.»
Flertallet anser denne og
tidligere uttalelser å være i strid med utsagnet ovenfor og stiller
seg undrende til utsagnet.
Flertallet viser videre til
at Meyer, etter å ha tenkt seg om og etter å ha samtalt med sin
ledergruppe, sa seg villig til å stanse prosessen. Tilbudet ble
imidlertid ikke akseptert og stoppet av ekspedisjonssjef Holmsen. Flertallet registrerer
imidlertid at finansministeren kort tid etter iverksatte tiltaket.
Flertallet anser finansministerens
embetsutøvelse i denne saken som uryddig og kritikkverdig.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at finansministeren hadde mulighet for å instruere administrerende
direktør Meyer, men benyttet seg ikke av muligheten. Derimot erklærte
hun mistillit til Meyer – et virkemiddel hun ikke har grunnlag for.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at et av de
viktigste grunnlagene for høringen var om SSBs faglige uavhengighet
var blitt utfordret i prosessen med omorganiseringen. Bakgrunnen
har bl.a. vært at tidligere administrerende direktør Meyer har antydet
offentlig at Finansdepartementet har satt SSBs uavhengighet i fare.
I høringen uttalte
finansministeren at den faglige uavhengigheten:
«… følger av statistikkloven
og gjelder forsknings- og statistikkfaglige spørsmål, dvs. statistiske
metoder, standarder og om innholdet i og tidsplanen for offentliggjøring
av statistikk og, selvsagt, resultatene av statistikken og forskningen.
Hvilke områder det
skal utarbeides statistikk for, er delegert til SSB fra Finansdepartementet.
Delegeringen gir ikke SSB uavhengighet fra departementet og fritar heller
ikke meg for det konstitusjonelle ansvaret for hvordan SSB utøver
den delegerte myndigheten. Departementet kan instruere SSB om hvordan
den delegerte myndigheten skal utøves, og i tillegg instruere i
administrative spørsmål.»
Etter disse medlemmers vurdering
understøttes finansministerens forståelse av loven og adgangen til å
instruere av professorene Morten Kinander og Geir Woxholth, gjengitt
i finansministerens svar til komiteen 29. november 2017:
«Det er ingen ting
i veien for at departementet instruerer SSB om organiseringen av
avdelingene i byrået, i dette tilfellet forskningsavdelingens stilling relatert
til de øvrige avdelingene. Det er heller ikke noe til hinder for
at departementet gir instrukser om hva slags saksfelter byrået skal
levere statistikk på for å løse sitt samfunnsoppdrag, noe som kan
gjøres i tildelingsbrev eller ved separate instrukser, om det er
kostnader og fremskrivinger knyttet til helse, arbeidsliv – eller
innvandring. Det ligger således trygt innenfor grensene for departementenes
instruksjonsmyndighet at departementet eventuelt bestiller det man
i mediene har kalt et ‘innvandringsregnskap’.»
Videre skriver professor
Eivind Smith i Dagens Næringsliv 29. november 2017:
«Uavhengigheten
omfatter derimot ikke valg av områder for statistikk eller forskning.
Loven bestemmer tvert imot at beslutning om utarbeidelse av statistikk
tas av Kongen (i praksis: departementet). SSBs frihet til selv å
velge hva det vil arbeide med, begrenses tilsvarende.»
Etter disse medlemmers mening
ligger de styringssignalene som finansministeren har gitt i denne
saken, inkludert beslutningen om å stoppe endringene i forskningsavdelingen,
klart utenfor SSBs faglige uavhengighet. Departementets styring
støter heller ikke an mot den delegerte myndigheten til SSB, et
område hvor for øvrig departementet ville hatt adgang til å instruere. Etter disse medlemmers syn
har departementet ikke utfordret SSBs uavhengighet i denne saken.
Når det gjelder
SSBs evne til å levere på samfunnsoppdraget etter en eventuell omorganisering
av forskningsavdelingen, viser disse medlemmer til svar fra
sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad under høringen 10. januar 2018:
«Det som var spesielt
i denne saken, var at grunnlaget for omorganiseringen av forskningsavdelingen
var så svakt og ubalansert at den undergravet noe av det viktigste
forskningsavdelingen i SSB har levert inn til norsk allmenhet siden
1960-tallet.»
Disse medlemmer merket seg
et liknende svar fra sjeføkonom Øystein Dørum i NHO under høringen:
«Det er liten grunn
til å tvile på at akkurat dette ville skadet leveransen fra SSB.»
Disse medlemmer mener at det
forelå en vesentlig risiko for at SSB ikke kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag
på en tilfredsstillende måte hvis omorganiseringen av forskningsavdelingen
hadde blitt gjennomført som foreslått av administrerende direktør
Meyer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har
videre merket seg at Meyer i brev til lederne for europeiske statistikkbyråer
har uttalt at «den egentlige grunnen» til at hun ikke lenger hadde
finansministerens støtte, «er knyttet til innvandringsstatistikk og
-analyse». I brevet fremgår det at Finansdepartementet hadde uttrykt
misnøye med at SSB ikke produserte kriminalstatistikk etter innvandringsbakgrunn,
og at departementet hadde presset henne til å offentliggjøre en
rapport om fremtidige kostnader ved innvandring.
Disse medlemmer viser til
at Meyer i høringen gikk tilbake på sin tidligere påstand i svar
på spørsmål om departementet hadde presset henne til å publisere en
rapport:
«Det er ikke korrekt.
Det jeg har sagt, er at vi følte oss presset til å publisere dette
arbeidet fordi det da jo hadde vært i Brochmann II-utvalget.»
Disse medlemmer viser videre
til at Meyer i høringen 10. januar 2018 ikke kunne dokumentere sin
påstand om at innvandring var den egentlige grunnen til at hun ikke
lenger hadde statsrådens tillit, ut over følgende:
«Det handler jo
om innvandring, for jeg kunne ikke se at det var noen annen begrunnelse.»
Disse medlemmer viser også
til spørsmål fra representanten Grøvan til Meyer under høringen
om «innvandringssporet, kan oppfattes som en avledningsmanøver med
hensyn til de andre spørsmålene de ulike aktørene i dag har fokusert
på som grunnlag for sin kritiske oppfatning av prosessen?» Disse medlemmer viser
til at Meyer ikke svarte konkret på dette annet enn ved å si at:
«Når dette innvandringssporet
kommer, er det fordi jeg ikke kan forstå hvorfor finansministeren
sier at jeg ikke har fulgt opp advarselen fra Finansdepartementet
på et tidlig tidspunkt.»
Etter disse medlemmers syn
er det ikke kommet frem noe som tyder på at innvandringsspørsmålet har
vært vesentlig for finansministerens vurdering i saken, og vil derfor
avvise påstanden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
sin anmodning til finansministeren i brev av 22. november 2017om
å få oversendt diverse referater. Dette ble ikke imøtekommet. Først
etter korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og Finansdepartementet
i anledning en innsynsbegjæring fra VG, hvor Sivilombudsmannen slo fast
at de etterspurte dokumentene var å anse som saksdokumenter i lovens
forstand, valgte finansministeren å sende over referatene fra møter
13. januar, 26. januar og 19. september 2017.
Flertallet registrerer at
finansministeren, på tross av Sivilombudsmannens bemerkning i brev
av 17. januar 2018 om at «når departementet har vurdert at referatene
er organinterne dokumenter etter offentleglova § 14, ligger det
i dette en forutsetning om at det er saksdokumenter etter offentleglova»,
tillater seg å bestride referatenes status som saksdokumenter. Flertallet har
merket seg finansministerens manglende respekt for Stortingets rett
til innsyn i relevante saksdokumenter og registrerer at all etterspurt
dokumentasjon fortsatt ikke er mottatt.
Flertallet viser for øvrig
til Stortingets forretningsorden § 50, hvor det heter:
«§ 50 Begjæring
om utlevering av dokumenter
Når Stortinget
mener det er nødvendig å begjære utlevert dokumenter etter Grunnloven
§ 75 f, treffes det vedtak om dette. Begjæringen kan gjelde ethvert
dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens
besittelse, og som er utarbeidet eller innhentet som ledd i offentlig
virksomhet. Presidenten sørger for at begjæringen blir oversendt
til regjeringen, som deretter fremlegger dokumentene snarest mulig.»
Flertallet kunne benyttet
seg av forretningsordenens bestemmelse og fremmet saken for Stortinget
i plenum, men velger å behandle saken basert på det foreliggende
grunnlag.
Flertallet viser til høring
med finansministeren 1. mars 2018 og diskusjonen rundt påtegninger
departementet hadde gjort på etterspurte referater før oversendelse
til Sivilombudsmannen. Påtegningene skal etter det som er opplyst
ha blitt gjort i januar 2018, følgelig nesten ett år etter at første
referat ble utarbeidet. Notatene gir dessuten i noen tilfeller til
dels stikk motsatt mening av det som sto i originaldokumentet. Dokumenter
som over lengre tid har vært arkivert med den begrunnelse at de
er grunnlag for offentlig forvaltning, har følgelig i ettertid blitt
gjenstand for til dels betydelige endringer. Flertallet finner en slik
fremgangsmåte kritikkverdig og vil hevde at den bidrar til å svekke
inntrykket av saksbehandlingsrutinene i Finansdepartementet.
Flertallet har merket seg
at finansministeren stiller seg bak endringene som er gjort på de
oversendte referatene.
Flertallet mener at finansministerens
uvilje til å levere ut alle notater og skriv i forbindelse med håndteringen
av omorganiseringen i SSB er uheldig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at private nedtegnelser for
eget bruk ikke anses som saksdokumenter i offentlighetslovens forstand
før de blir «ferdigstilte», eventuelt sendes til andre. I denne
saken er spørsmålet om egne private nedtegnelser, som ikke har vært
ment å sendes til andre, skal anses for å være et saksdokument fordi
det ble lagt inn i saksbehandlersystemet og arkivert. Etter disse medlemmers vurdering
kan det ikke være slik at interne notater som ikke er kvalitetssikret,
dvs. ferdigstilte, automatisk blir å anse som saksdokumenter utelukkende
fordi de er arkivert i saksbehandlersystemet. Særlig påtakelig blir
det dersom arkiveringen skjer ved en glipp eller av uvitenhet.
Det er ikke noe
krav om at alle interne saksdokumenter skal arkiveres. Interne notater
skal kun arkiveres når dette anses formålstjenlig og nødvendig.
Etter disse medlemmers vurdering
er det all grunn til å stille spørsmål ved om de interne notatene slik
de forelå, i det hele tatt er å anse som saksdokumenter i offentlighetslovens
forstand når det har vært nødvendig med påtegninger for at notatene
skal gi et korrekt bilde av hva som ble tatt opp på møtene.
Disse medlemmer viser til
at notatene ikke er blitt endret i ettertid, men er påført forklarende
tekst før de ble sendt til Sivilombudsmannen. Dette viser for det første
at det er grunn til å stille spørsmål ved om notatene i det hele
tatt er å anse som saksdokumenter, men også om de er egnet til å
gi et dekkende bilde av hva som ble tatt opp på møtene.
Disse medlemmer viser til
at da Finansdepartementet oppdaget at det kunne reises tvil om når
påtegningene ble gjort, sendte departementet over nye notater uten
påtegninger på eget initiativ uten at Sivilombudsmannen hadde stilt
spørsmål om dette. Disse medlemmer vil
for øvrig bemerke at Sivilombudsmannen ikke har kommentert dette
i den etterfølgende korrespondansen og således ikke funnet grunnlag
for å komme med eventuell kritikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er undrende
til finansministerens påstander om at notatene fra møtene 13. januar,
26. januar og 19. september, som er unntatt offentlighet, kan sidestilles
med medarbeideres egne notater eller nedtegnelser på pc-er gjort
i regi av enkeltmedarbeidere. Ut fra notatene kan en se at disse
også er brukt som utgangspunkt i de svar som departementet har brukt
overfor komiteen. De er arkivert, og det har vært referent til stede
i møtet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at den prosessen komiteen har fått innsyn
i, viser at det kan stilles spørsmål ved respekten for SSBs faglige uavhengighet
basert på måten Finansdepartementet involverer seg i byråets virksomhet
på, blant annet ved direkte innblanding i plasseringen av enkelte
ansatte. Dette er kritikkverdig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre
til den manglende skriftlighet som synes å være grunnlag for deler
av departementets styring av SSB, og finner de skisserte rutiner
kritikkverdige. Flertallet peker
også på uklarheter rundt styrets rolle. Flertallet registrerer imidlertid
at departementet hevder at man vil legge opp til en hyppigere og
mer formell styringsdialog for fremtiden.
Et annet flertall,
alle unntatt komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, finner det kritikkverdig at finansministeren
ikke bruker muligheten til å instruere SSB, men i stedet velger
å presse administrerende direktør Christine Meyer ved å erklære
at hun ikke har hennes tillit. SSBs administrerende direktør er
utnevnt av Kongen i statsråd og er ikke avhengig av finansministerens
tillit.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
finner finansministerens embetsutøvelse ved behandling av sak om
håndteringen av omorganiseringen i SSB kritikkverdig.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
forutsetter at før det foretas omfattende endringer i SSB, herunder
oppfølging av statistikklovutvalget, legges det opp til en åpen
demokratisk debatt, herunder en egen sak til Stortinget.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at finansministeren
har argumentert med at Finansdepartementet siden januar 2017 har vært
opptatt av at omorganiseringen av SSB ikke skulle foregripe innstillingen
fra statistikklovutvalget. Dette medlem mener at det
ikke har vært mulig å finne tydelige signaler i det skriftlige materialet
som gir støtte for denne forklaringen. Derimot framstår det som
om Finansdepartementet gjennom hele prosessen har støttet Meyers
omorganiseringsprosess, riktignok med korrigeringer og innspill
underveis, men likevel støtte helt fram til slutten av oktober.
I flere referater har Finansdepartementet hatt spørsmål knyttet
til om omorganiseringen forskutterer statistikklovutvalget, men
det har vært vanskelig å finne skriftlig materiale som viser at
Finansdepartementet har ment at prosessene har vært uforenelige,
eller at Finansdepartementet har bedt om at omorganiseringen skulle
stoppes. Finansministeren har selv sagt at det ikke ble sagt «stopp»
før et møte så sent som 30. oktober 2017, kort tid før SSB-direktøren måtte
gå.
Dette medlem viser videre
til at finansministeren har argumentert med at Finansdepartementet har
gitt signaler eller advarsler underveis, som ikke ble tatt hensyn
til av SSBs direktør. Dette har det også vært vanskelig å finne
dokumentasjon for, samtidig som det er flere eksempler på at Finansdepartementet
aktivt har vært involvert i detaljene rundt omorganiseringsprosessen,
blant annet som dokumentert i sitatet over. Det har også kommet
fram at Christine Meyer fikk støtte fra Finansdepartementet i medarbeidersamtale
2. mai 2017.
Komiteen har også
fått tilgang til en rekke referater der det ut ifra finansministerens
forklaring var naturlig å forvente at Finansdepartementet har formidlet
en vesentlig bekymring i møtet, men hvor dette er vanskelig å finne.
Referatet fra 19. september 2017 er et eksempel på et møte finansministeren
har lagt stor vekt på i sine svar til Stortinget, men hvor det er
vanskelig å lese referatet som at Finansdepartementet ba SSB gjøre
om på omorganiseringen. Samtidig har både referatene fra 8. september
og 19. september blitt redigert eller påtegnet etter at kontroll-
og konstitusjonskomiteen begynte å se på saken, noe som er dypt
urovekkende. Et annet eksempel er møtet om framtidige modellkontrakter 21. september
2017, hvor det er vanskelig å spore nevneverdig bekymring fra Finansdepartementets
side.
Finansdepartementet
har argumentert med at man var bekymret for framtidige leveranser.
Da blir igjen møtet om modellkontrakter 21. september 2017 spesielt
relevant, fordi det handlet om nettopp dette temaet og fant sted
etter at Finansdepartementet hadde fått vite om SSBs planlagte innplasseringskriterier
i forbindelse med omorganiseringen. Dette referatet gir inntrykk
av stor grad av enighet, for eksempel ved formuleringer som at «Det
var enighet om hovedtrekkene i utkastet til rammeavtale». Samtidig
trakk SSB selv fram at «bemanningsendringene i forskningsavdelingen
i en overgangsfase innebærer forhøyet risiko for leveringssikkerhet».
I referatet er det ikke mulig å spore at Finansdepartementet reagerte
på dette eller tok til orde for at omorganiseringen derfor burde
endres eller stoppes.
I sitt svar til
komiteen 21. november 2017 trakk finansministeren fram at man var
spesielt bekymret for modellene DEMEC og MOSART, på grunn av at
SSB hadde planlagt å flytte nøkkelpersonell ut av avdelingen. I møtet
21. september 2017 gikk Finansdepartementet og SSB gjennom alle
modellene, uten at denne bekymringen var nevnt i dette møtet da
man diskuterte disse konkrete modellene.
Dette medlem mener det er
svært alvorlig at finansministeren har gitt Stortinget en forklaring
som det ikke har vært mulig å dokumentere i etterkant.
Dette medlem mener finansministeren
har krenket SSBs faglige uavhengighet ved å gjøre administrerende
direktør avhengig av finansministerens tillit. For det første skaper
dette en farlig praksis som utfordrer statistikkloven. For det andre
av hensyn til Finansdepartementets styring av SSB, som her har vært
mangelfull, i form av selvmotsigende signaler og manglende skriftlighet
i styringssignalene. For det tredje av hensyn til statsråders opplysningsplikt
til Stortinget. I denne saken har ikke finansministeren gitt et
fullstendig og sannferdig bilde av hendelsesforløpet, og det gjør
saken svært alvorlig.
I en tid der europeiske
land tar grep for å sikre sine statistikkbyråers faglige uavhengighet,
og i lys av hendelsene knyttet til det greske statistikkbyrået,
er det oppsiktsvekkende at Finansdepartementet her har gått i motsatt
retning. Finansministeren har vedgått at departementet har vært
inne i personalprosesser og hatt meninger om konkret innplassering
av enkeltmedarbeidere internt i SSB. Finansministeren mener dette
er i tråd med god etatsstyring, en praksis som direkte utfordrer
SSBs lovforankrede faglige uavhengighet. Administrerende direktør
i SSB står videre ikke i et tillitsforhold til finansministeren,
men likevel valgte finansministeren å erklære mistillit til SSB-direktøren
og med dette gjøre det umulig for SSB-direktøren å fortsette i sin stilling.
Finansministeren har full mulighet til å instruere SSB, men valgte
isteden å utrykke en mistillit hun ikke har anledning til å utrykke.
Begge disse forhold skaper presedens som svekker SSBs faglige uavhengighet.
Dette medlem understreker
at det står i statens økonomiregelverk at departementenes styringsdialog med
etatene skal være skriftlig. Dersom man går gjennom den skriftlige
styringsdialogen i denne saken, er det vanskelig å finne tydelige
skriftlige signaler fra Finansdepartementet om at omorganiseringen
burde avvente statistikklovutvalgets arbeid. Derimot er det flere skriftlige
kilder som peker i retning av at Finansdepartementet ikke har vært
tydelig kritisk til omorganiseringen, men vært konstruktivt involvert
underveis i omorganiseringsprosessen. Det framstår merkelig i lys
av finansministerens forklaring i etterkant, hvor det vektlegges
at Finansdepartementet på dette tidspunktet var veldig bekymret.
Denne saken er et tydelig eksempel på at eiersignaler til et organ
som SSB må skje skriftlig. I dette tilfellet har de ikke vært det,
og det har gjort det vanskelig for komiteen å ettergå styringssignalene.
Videre har også ulike aktører ulike versjoner av hendelsesforløpet
under møter uten referat, noe som svekker troverdigheten til finansministerens
forklaring. Med skriftlige eiersignaler ville ikke det ha vært et
problem.
Dette medlem vil påpeke at
statsråder ikke skal gi uriktige eller villedende opplysninger til
Stortinget. Dette er fundamentalt for at Stortinget skal kunne fungere
som det øverste folkevalgte nivå. I denne saken har det vært vanskelig
for Stortinget å få tydelige svar om statsrådens syn på omorganiseringen
i SSB. Først da Meyer hadde gått av, fikk Stortinget vite at statsråden hadde
ment at omorganiseringen burde avvente statistikklovutvalget, til
tross for at statsråden hadde fått flere direkte spørsmål om dette
gjennom 2017. I flere av svarene til kontroll- og konstitusjonskomiteen,
og i høringen, mente statsråden å ha advart mot å omorganisere i forkant
av statistikklovutvalgets konklusjoner allerede siden januar. Men
først i det tredje svarbrevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen
kom det fram at finansministeren ikke hadde bedt SSB-lederen stanse
omorganiseringen i påvente av statistikklovutvalget før 30. oktober
2017. Dette medlem vil
understreke at en statsråd skal gi Stortinget nødvendig informasjon
etter beste evne. I dette tilfellet kan ikke informasjonen til Stortinget
sies å ha vært tilstrekkelig. Derimot er det tydelig at Finansdepartementet
aktivt har tilbakeholdt relevant informasjon, blant annet dokumentasjon
fra flere møter som Stortinget skulle hatt tilgang til uten påtrykk
og behandling hos Sivilombudsmannen. Stortinget ba om dokumentasjon
fra alle relevante møter mellom SSB og Finansdepartementet allerede
i første spørsmålsrunde i november. Likevel var det først etter
VGs klage til Sivilombudsmannen på avslag på innsyn i to møter i
hhv. januar og 19. september 2017 at disse ble tilgjengeliggjort
for Stortinget – da etter påtrykk fra komiteen. Disse ble sågar
unntatt offentlighet. For det første ga ikke dokumentene noen støtte
til finansministerens versjon, de svekket heller denne. For det
andre var de påført kommentarer skriftlig uten at dette var gjort
rede for til Sivilombudsmannen før en uke etter at de var sendt. Dette medlem mener
at komiteens leder under kontrollhøringen 1. mars 2018 var presis
i sin beskrivelse av disse som «manipulerte» dokumenter. Statsrådens
skiftende forklaringer i sentrale spørsmål, manglende dokumentasjon
for sentrale påstander, samt uregelmessig kommunikasjon med Sivilombudsmannen
og forsøk på tilbakeholdelse av informasjon til Stortinget må ses
i lys av Grunnloven § 82 (ofte omtalt som opplysningsplikten) som
lyder:
«Regjeringen
skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for
behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet
må fremlegge uriktige elle villedende opplysninger for Stortinget
eller dets organer.»