Vedrørende
behandling av Prop. 126 L (2016–2017) – lovtekniske presiseringer
1. Innledning
Jeg viser til Prop.
126 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (tvangsmidler mv.),
som er til behandling i komiteen.
Proposisjonen ble
lagt frem av Justis- og beredskapsdepartementet og godkjent av Kongen
i statsråd 28. april 2017. Departementet har etter fremleggelsen sett
at det bør foretas enkelte lovtekniske presiseringer og rettelser.
2. Ankerett
Avgjørelser fra
retten om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven skjer enten
i form av kjennelser eller i form av beslutninger. Eksempelvis avgjøres
spørsmålet om en utlending kan holdes internert, i form av en kjennelse,
mens spørsmålet om en utlending skal undersøkes treffes ved beslutning.
Departementet har
i proposisjonen foreslått en ny paragraf som klargjør dagens praksis
om at det ved anke over kjennelser om tvangsmidler etter utlendingsloven er
reglene i straffeprosessloven kapittel 26 som kommer til anvendelse
(§ 99 a).
Straffeprosessloven
kapittel 26 gir imidlertid også regler om anke over beslutninger.
Det har fra departementets side ikke være tilsiktet å unnta anke
over beslutninger fra ankereglene i straffeprosessloven. Dersom
forslaget til ny § 99 a vedtas slik det er fremsatt i proposisjonen,
kan det oppstå usikkerhet med hensyn til hvilke ankeregler som skal
anvendes i saker som angår beslutninger om tvangsmidler.
Videre følger det
av forslaget til ny § 99 a at reglene i straffeprosessloven kapittel
26 gjelder «tilsvarende». Det er imidlertid klart at ikke alle bestemmelser
i straffeprosessloven som det henvises til kan gjelde fullt ut etter
sin ordlyd. For eksempel innebærer dette at når bestemmelsene i
straffeprosessloven retter seg mot «siktede» eller «forsvarer»,
må dette i en utlendingssak tolkes som «utlendingen» og «utlendingens
prosessfullmektig».
For å unngå tvil
om hvorvidt modifikasjoner må innfortolkes, bør det inntas en reservasjon
om at bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 26 skal gjelde
«tilsvarende så langt de passer».
§ 99 a i lovforslaget
bør derfor lyde slik:
§ 99 a Anke over kjennelser
og beslutninger om tvangsmidler
Ved anke over kjennelse
eller beslutning om tvangsmidler etter loven her gjelder bestemmelsene
i straffeprosessloven kapittel 26 tilsvarende så langt de passer.
3. Valg av fremstillingssted
Straffeprosessloven
§ 183 har bl.a. en regel som åpner for at den pågrepne kan fremstilles
«for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig
kan skje». Bestemmelsen gjelder også i saker om utlendingsrettslig
internering, jf. utlendingsloven § 106 fjerde ledd.
Regelen om politiets
valgfrihet med hensyn til fremstillingssted er svært praktisk, ettersom
utlendinger som sitter på Politiets utlendingsinternat på Trandum
normalt fremstilles for interneringsmøte i Oslo tingrett. Ved en
feil ble regelen om valgfrihet ikke inntatt i lovforslaget.
Det bør inntas en
presisering i loven om at politiet har valgfrihet med hensyn til
valg av fremstillingssted i forbindelse med internering.
§ 106 a sjette ledd
første punktum i lovforslaget bør derfor lyde slik:
«Vil
politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig og senest
den tredje dagen etter pågripelsen fremstilles for tingretten på
det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring
om internering.»
4. Retting ved henvisningsfeil
Ved en inkurie er
det i forslaget til § 103 tredje ledd nytt femte punktum inntatt
en henvisning til § 106 tredje ledd annet punktum.
Riktig
henvisning skal være «§ 106 a første ledd annet punktum».