Riksrevisjonens vurdering
Riksrevisjonen ba
i brev av 30. januar 2017 Helse- og omsorgsdepartementet om å gjøre
rede for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp Stortingets
vedtak, komiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument
3:3 (2013–2014). Departementet svarte i brev av 27. februar 2017.
For ytterligere
å følge opp saken intervjuet Riksrevisjonen 27. mars 2017 representanter
for Helsedirektoratet. I tillegg er brev, supplerende e-poster,
relevante styringsdokumenter og andre dokumenter fra departementet
og direktoratet innhentet og gjennomgått.
Riksrevisjonen merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har iverksatt
flere tiltak for å imøtekomme kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader i Innst. 136 S (2013–2014) og Riksrevisjonens anbefalinger.
Oppfølgingsundersøkelsen
viser at Helse- og omsorgsdepartementet har forbedret deler av etatsstyringen,
blant annet prosessene rundt tildeling og prioritering av nye oppgaver
gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke endret målstrukturen
i tildelingsbrevet, som fortsatt inneholder mange mål og krav som
bærer preg av å være aktiviteter. Riksrevisjonen forutsetter at
målstrukturen blir forbedret når omorganiseringen av den sentrale
helseforvaltningen er fullført.
Oppfølgingsundersøkelsen
viser videre at Helsedirektoratet har gjennomført flere tiltak for
å styrke virksomhetsstyringen. Direktoratet har blant annet innført et
virksomhetsstyringsverktøy som skal samle styringsinformasjon og
tilrettelegge for bedre oppfølgingsarbeid. Støttesystemer for saksbehandling
er utviklet på vesentlige saksområder, blant annet med sikte på
å generere bedre styringsinformasjon.
Riksrevisjonen merker
seg at Helsedirektoratet kun i begrenset grad har oversikt over
saksbehandlingstider og hvor mye ressurser som brukes på ulike oppgaver. Disse
manglene i informasjonsgrunnlaget hemmer direktoratets muligheter
til å drive god virksomhetsstyring.
Oppfølgingsundersøkelsen
viser at Helsedirektoratet fortsatt kan utnytte kommunenes rapportering
om tilskuddordningene bedre, slik at etaten får bedre oversikt over
hvordan tilskuddsmidler fordeles på målgruppene, og hvilke effekter
tilskuddsordningene har. Også Helsedirektoratets offentliggjøring
av prinsipielle lovfortolkningssaker, arbeidet med å bedre implementeringen
av retningslinjer og veiledere og arbeidet med nasjonale planer
kan utvikles videre.
Etter Riksrevisjonens
vurdering er det iverksatt tiltak som vil kunne bedre effektiviteten
og resultatoppnåelsen i Helsedirektoratet. Flere av tiltakene befinner seg
imidlertid i planleggingsfasen, eller de har virket i for kort tid
til at det er mulig å evaluere effektene av dem. Det er fortsatt
utfordringer på flere områder i etats- og virksomhetsstyringen av
Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen har
avsluttet saken.