6.1 Kap. 240 Fagskoleutdanning
Regjeringen foreslår
en bevilgning på kr 687 024 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter
seg til proposisjonen og viser for øvrig til behandlingen av Meld.
St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning.
Komiteen slutter opp om arbeidet
med å gjøre fagskolene mer synlige og attraktive, med økt kvalitet
og flere studenter. Fagskolene har en viktig plass i det norske
utdanningssystemet og må anerkjennes som en viktig leverandør av
norske fagarbeidere. Høsten 2016 var det 94 offentlige og private
fagskoler i Norge med om lag 14 750 studenter.
Komiteen viser til at det
i kapitlet er opprettet en ny post 60 Tilskudd til fagskoler. Den
nye tilskuddsordningen ble vedtatt i forbindelse med stortingsmeldingen
og skal bidra til økt kvalitet og gjennomføring. Målet er å få utdannet
flere fagarbeidere som møter arbeidslivets behov. Tilskuddsordningen
består av et grunntilskudd (80 pst.) – tilsvarende nivået på den
utbetalingen fylkeskommunene fikk i 2017 – og et resultatbasert
tilskudd (20 pst.). Komiteen ser
det som positivt at tilskuddet er forutsigbart og gir insentiver
for å levere på kvalitet og gjennomføring.
Komiteen merker seg at det
opprettes en ny post 61, Utviklingsmidler til fagskoleutdanning.
Midlene skal bidra til økt kvalitet og videreutvikling av utdanningstilbudene.
Komiteen understreker at
fagskolene er et utdanningstilbud som er, og også i fortsettelsen
må være, utviklet gjennom et tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Det gjør utdanningen mer fleksibel og relevant. Komiteen viser til at fagskolene
er viktige for å heve kompetansenivået i bransjer med mange ufaglærte
og i bransjer i omstilling. Utdanningen er også et viktig tilbud
for fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom
videreutdanning.
Komiteen viser til behovet
for fagarbeidere innenfor flere bransjer, og at dette vil forsterke
seg i årene som kommer. Ut over personer med fagbrev er det også
et sterkt behov for at langt flere enn i dag tar høyere yrkesfaglig
utdanning ut over videregående nivå.
Komiteen vil
vise til at etter- og videreutdanning i et livslangt perspektiv
er mer aktuelt enn noen gang. Samfunns- og teknologiutvikling går
raskere, arbeidslivet endrer seg fort, og levealderen øker. For
å opprettholde og videreutvikle sosiale og økonomiske goder, levestandard
og produktivitet er vi avhengige av å ha høy sysselsetting og en
arbeidsstyrke med god kompetanse, og det må påregnes at flere ønsker
eller må stå lenger i arbeidslivet. Komiteen mener nøkkelen for
å lykkes med dette er at vi har et godt system for etter- og videreutdanning
som legger til rette for at alle har tilgang til og mulighet for
å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse gjennom hele livet.
Et omstillingsdyktig og innovativt arbeidsliv med kompetente medarbeidere er
viktig for fortsatt utvikling og vekst og for framtidig teknologiutvikling
og verdiskaping. Utnyttelse og anvendelse av eksisterende og ny
kunnskap på nye måter med vekt på økt medarbeiderdrevet innovasjon
vil være nødvendig for å øke kompetansens produktivitet og styrke
konkurransekraften. For individet er kompetanse viktig for å bli
værende i arbeidslivet, stå sterkere rustet i omstillingsprosesser,
ha bedre muligheter ved permittering og oppsigelse, takle teknologiske endringer
og opprettholde eller få nye utfordringer og personlig utvikling.
I denne omstillingen, særlig knyttet til oljebransjen og det grønne
skiftet, mener komiteen at
fagskolene kan spille en sentral og avgjørende rolle. De kan tilby
fleksible etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeidere som
møter krav om omstilling. Fagskolene har i større grad enn universiteter
og høyskoler rettet sitt etter- og videreutdanningstilbud mot privat
sektor og satset på skreddersøm av utdanningstilbudet til det lokale
næringslivet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen foreslår at tilskuddet til de 14 frittstående
fagskolene, som tidligere fikk tilskudd over kap. 276 post 72, overføres
til fylkeskommunene. Flertallet mener
at dette er midler som fylket skal overføre til de respektive skolene,
og at det er skolens forretningsadresse som definerer fylket den
enkelte skole tilhører.
Flertallet mener det er svært
positivt at budsjettet legger opp til en fortsatt styrking av yrkesfag
og fagskoleutdanning. Flertallet viser
til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk
for fremtiden, som nå følges opp, og på en rekke områder løfter
yrkesfaglig høyere utdanning.
Flertallet merker seg at
det i budsjettet foreslås 22 mill. kroner til 638 nye studieplasser
i 2018. I tillegg kommer midler til utdanningsstøtte gjennom Lånekassen,
og totalt utgjør satsingen 31,6 mill. kroner. Flertallet mener den nye
tilskuddsordningen og utviklingsmidlene for fagskolene er viktig
for økt gjennomføring, bedre kvalitet og større samsvar mellom fagskoleutdanningene
og arbeidslivets behov.
Flertallet understreker at
det i fremtiden vil være et stort behov for flere fagfolk, og mener
derfor det er bra at det er igangsatt et kraftfullt løft for fagskolene. Flertallet vil
videre understreke at kjennskap til lokale og regionale forhold
er viktig for at fagskolene skal kunne utdanne fagfolk innenfor
de fagområdene som faktisk er etterspurt lokalt og regionalt. Det
er derfor naturlig at ansvaret for fagskolene ligger hos det regionale folkevalgte
nivået.
At fagskoleutdanningene
er utviklet for å sikre oppdatert og spesialisert kompetanse, samtidig
som de er korte og praktiske, gjør dem godt egnet til å bidra til
omstilling. Flertallet viser
til at fagskolesatsingen er en viktig del av regjeringen, Venstre
og Kristelig Folkepartis satsing på livslang læring. Fagfolk skal
kunne holde seg oppdatert og være forberedt på et arbeidsmarked
i endring. Ingen skal gå ut på dato.
Flertallet viser til regjeringen,
Venstre og Kristelig Folkepartis styrking av studentdemokratiene
ved fagskolene og vil understreke at fremtidens fagskoletilbud må
utvikles i tett samarbeid med studentene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
vi som samfunn har et stort behov for den kompetansen fagskolene
tilbyr, og ønsker derfor flere fagskoleplasser. Disse medlemmer mener at
det er viktig med en større opptrapping av fagskolesektoren og en
videreutvikling av tilbudet, i større grad enn under dagens regjering
fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer understreker
også behovet for god pedagogisk kvalitet i fagskolene og mener dette bør
sikres gjennom bedre etter- og videreutdanning av fagskolelærere.
Dette er ikke bare viktig for den enkelte student ved fagskolene,
men også for å nå målet om høy kvalitet i utdanningstilbudet og
sikre et bedre samsvar mellom tilbud og den kompetansen arbeidslivet
etterspør.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er helt nødvendig
at antallet fagskoleplasser økes, slik at flere får mulighet til
å ta fagskoleutdanning i årene framover og er opptatt av kvalitet,
egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås en styrket bevilgning til i alt om lag 1 000
nye fagskoleplasser i 2018.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets
alternative budsjettforslag med forslag om 1 000 nye fagskoleplasser
ved å øke bevilgningen med 50 mill. kroner for 2018 ut over regjeringens
budsjettforslag.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge behovet for økt etter- og videreutdanning
på bakgrunn av den omstillingen norsk arbeidsliv står overfor, og
i den forbindelse tydeliggjøre fagskolenes rolle som tilbyder av etter-
og videreutdanning for å kunne imøtekomme behovet.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å øke antallet
studieplasser i fagskolene som er tilpasset det kompetansebehovet
norsk arbeidsliv trenger i årene som kommer, på bakgrunn av behovet
for omstilling og et høyt teknologinivå.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen
av fagskolemeldingen tidligere i år, der det åpnes for at universitet
og høyskoler kan bli tilbydere av fagskoleutdanninger. Disse medlemmer er
kritiske til dette og mener dette innebærer en fare for økt akademisering
av fagskoleutdanningene, og viser til at regjeringen selv uttrykker
bekymring for «akademisk drift i de yrkesrettede utdanningene». Disse medlemmer vil
understreke at fagskolen fremstår som en tydelig utdanningsvei hvor
fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.
En vekst og styrking av fagskoleutdanninger må etter disse medlemmers mening
skje på fagskolenes egne premisser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at det primært
er fagskolesektoren som bør stå for utviklingen av fagskolene og
for den solide opptrappingen og utbyggingen av fagskoletilbudet
som regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har samtidig
tilkjennegitt at institusjoner i UH-sektoren som allerede har lang
erfaring med drift og tilbud av fagskoleutdanninger, må gis anledning til
å videreutvikle disse innenfor rammen av de endringer som skisseres
i fagskolemeldingen, og er åpne for at det i fremtiden kan være
grunnlag for å se på ytterligere tilpasninger.