Søk

Innhold

11. Forskning under Nærings- og fiskeridepartementet

Under programkategorien 17.20 Forskning og innovasjon behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd, herunder blant annet tilskudd til marin forskning, samt kapitlene for Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy og NIFES.

Øvrige kapitler under programkategorien behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S (2017–2018). Skattefunnordningen behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S (2017–2018).

11.1 Kap. 920 Norges forskningsråd

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 2 176 300 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på virkemidler for å øke kunnskapsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet og omstilling i norsk økonomi og å bidra til bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom miljøer for forskning og utvikling (FoU).

Komiteen understreker at investeringer i FoU er avgjørende for å sikre norsk næringsliv, og at evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for næringslivet. Komiteen understreker betydningen av å stimulere hele bredden av næringslivet til å forske mer og mener det er viktig å prioritere tiltak som gjør at forskningen kan omsettes til næringsutvikling og verdiskaping.

Komiteen mener norsk næringsliv har store muligheter for å lykkes, også i en situasjon hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Å lykkes med forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende. Komiteen merker seg at utviklingen i næringslivets forskningsinnsats er meget positiv. SSB evaluerte i 2016 Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet, og evalueringen viste at støtteordningene har god effekt. Støtten virker utløsende for foretakenes innsats og kommer i tillegg til forskning foretakene ville gjennomført på egenhånd. Foreløpige beregninger viser at den sterke veksten i næringslivets forsknings- og utviklingsarbeid gjør at de totale utgiftene til forskning og utvikling som andel av bruttonasjonalprodukt i 2016 for første gang er beregnet til å være over 2 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det var enighet om å styrke bevilgningen til næringsrettet forskning med ytterligere 50 mill. kroner, hvor Forny2020 prioriteres. Dette viderefører en sterk satsing på næringsrettet forskning og bygger opp under strategiene for økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv, styrket evne til omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringslivet. Flertallet viser til at samme post kuttes med 15 mill. kroner for innsparing på programmer under Forskningsrådet.

Flertallet viser til at Teknologirådet ble opprettet i 1999 etter initiativ fra Stortinget. I St.meld. nr. 10 (2001–2002) slås det blant annet fast at «Teknologirådet skal ha et eget og uavhengig sekretariat», og Stortinget presiserte i behandlingen av meldingen at Teknologirådet skal være et uavhengig organ. I statsbudsjettet for 2018 er det ikke øremerket midler til Teknologirådet, men lagt opp til at Teknologirådet finansieres gjennom Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til Norges forskningsråd, som tidligere år. Flertallet ber regjeringen sikre at Teknologirådet fortsatt skal være et uavhengig organ.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil opprette forskningssentre for havrommet etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 25 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil på samme måte opprette forskningssentre for bioøkonomi som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, for det foreslås 25 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer foreslår en systematisk satsing på kompetanseoverføringen fra petroleumsnæringen til andre næringer, Transferit, på 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår flere tiltak for å styrke næringslivet. Det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til teknologioverføringsprogrammet Transferit, som skal bidra til overføring av teknologi og kompetanse fra petroleumssektoren til andre næringer. Dette medlem mener det her er store muligheter for andre næringer til å dra fordel av kompetansen som har blitt bygget opp gjennom flere tiår med petroleumsvirksomhet i Norge. Samtidig vil det bidra til en konkret omstilling av økonomien.

Dette medlem viser til at det også foreslås å opprette 20 flere nærings-ph.d.-er. Dette medlem mener at det kan være et positivt bidrag til teknologiutvikling, kompetanseheving og innovasjon i norske bedrifter og et tiltak som kan bidra til tettere kontakt mellom næringsliv og akademia.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen foreslår å kutte i Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), noe som vil svekke samarbeidet mellom Forskningsrådet og næringslivet.

Dette medlem viser til det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å omdisponere bevilgningen til Halden-reaktoren på kap. 920 post 51 til kap. 900 post 22 for å bruke beløpet på omstilling av Institutt for energiteknikk og planlegging av dekommisjonering av Halden-reaktoren. Formålet med endringen er å sørge for å få fortgang i prosessen med en trygg håndtering av atomavfallet i Halden.

11.2 Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 1 139 030 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det var enighet om å styrke bevilgningen til et kunnskapsløft for havet med 20 mill. kroner. Økningen er blant annet ment å bidra til en styrking av bestandsforskning. Det er ventet en betydelig vekst innen marin sektor, og den økte bevilgningen vil bidra til å møte det økte behovet for marin kunnskap og forvaltningsrådgivning.

Flertallet viser til at bestandsforskning er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning og stabile kvoter, og til forliket, hvor det foreslås å øke tilskuddet til dette med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en styrking av bestandsforskning med 10 mill. kroner på kap. 923 post 22. Flertallet foreslår å overføre midlene fra kap. 923 post 22 til kap. 923 post 1, noe som medfører en økning av kap. 923 post 1 med 10 mill. kroner og en tilsvarende reduksjon på kap. 923 post 22.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener mer bestandsforskning er nødvendig for en best mulig forvaltning av fiskeriressursene og for økt verdiskaping. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der bevilgningen til bestandsforskning økes med 10 mill. kroner.

11.3 Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 296 943 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

11.4 Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 161 600 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en reduksjon på 5 mill. kroner i tilskuddet til Nofima.

Forrige kapittel
Neste kapittel