Søk

Innhold

10. Utdanningsstøtte

10.1 Kap. 2410, kap. 5310 og kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 12 871 058 000 under dette kapitlet, eksklusive post 90, som behandles av finanskomiteen.

Komiteen merker seg at Lånekassen har gjennomgått en vellykket effektiviseringsprosess og har nådd alle resultatmålene som var satt opp i tildelingsbrevet. Komiteen mener det er særlig viktig at en institusjon som Statens lånekasse for utdanning både er effektivt drevet og tilbyr kundene god service. Komiteen vil i den sammenheng understreke Lånekassens samfunnsoppdrag som er å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Komiteen merker seg videre at overgangen til 11 måneders studiestøtte til studenter som tar utdanning på heltid ved universiteter, høyskoler og fagskoler, fortsetter, og at uke to innføres i budsjettet for 2018.

Komiteen merker seg videre at departementet viderefører arbeidet med å legge bedre til rette for utenlandsstudier. Flere studenter i ikke-engelskspråklige land er et godt virkemiddel for å styrke konkurransekraften til Norge i en globalisert verden.

Komiteen mener lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og at det derfor er viktig å fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte.

Komiteen viser til at regjeringen følger opp opptrappingsplanen mot elleve måneders studiestøtte og nå innfører uke to, som innebærer at man nå er halvveis i opptrappingen. Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å åpne for støtte fra Lånekassen til grunnskoleopplæring for elever med ungdomsrett til videregående opplæring, noe som vil kunne hjelpe elever som trenger mer grunnskoleopplæring for å kunne klare å fullføre videregående opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bostipendet er viktig for at elever og lærlinger i utkantstrøk skal ha mulighet til å fullføre videregående opplæring og betale boutgifter når avstanden mellom hjem og skole er lang. Flertallet viser til budsjettforliket, hvor dagens avstandsgrense for bostipend foreslås opprettholdt, og at det foreslås bevilget 21,2 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å øke avstandsgrensen for å kunne få bostipend. Dette kan gjøre det vanskeligere for mange elever med lang reisevei å ta den utdanningen de ønsker.

Disse medlemmer vil understreke at godt tilpassede stipendordninger for elever og lærlinger i videregående opplæring er viktig for å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av familieøkonomi og bosted. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at behovsprøvde stipendordninger treffer de elevene de er ment for. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen har gjennomført en rekke endinger og kutt i ulike stipendordninger for elever i videregående opplæring, blant annet kutt i grunnstipendet i 2015 og i bostipend i 2016. Disse medlemmer merker seg også Kunnskapsdepartementets svar på spørsmål til statsbudsjettet for 2018 om hvorvidt utstyrsstipend dekker utgiftene til læringsressurser på ulike studieprogram, der departementet i sitt svar konkluderer: «Det foreligger ikke noe oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette området.»

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av stipend- og låneordningene for elever i videregående opplæring for å få oversikt over hvordan kutt, endringer og andre forhold samlet sett slår ut, og om prinsippet om lik rett til utdanning fremdeles er ivaretatt med dagens ordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av konsekvensene av endringene i stipend- og låneordninger for elever i videregående opplæring siden 2014, og en vurdering av om nivået på utstyrsstipendene ivaretar prinsippet om lik rett til utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen derfor satte av 21,2 mill. kroner for å beholde bostipendet på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen, både i de foregående budsjettbehandlingene i forrige periode og i budsjettforslaget for 2018, gradvis svekker stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever som må bo på hybel. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å reversere forslaget om å øke avstandsgrensen for rett til å motta bostipend fra 40 km til 60 km ved å øke bevilgningen med 21,2 mill. kroner, samt oppheve kravet om behovsprøving av bostipend for lærlinger ved å bevilge 38 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

I tillegg inkluderer Senterpartiets alternative budsjettforslag en økning av bostipendet med 620 kroner gjennom en samlet provenyvirkning på 7,4 mill. kroner. Til sammen innebærer Senterpartiets alternative budsjettforslag en styrking av økonomien til borteboende elever og lærlinger med 66,6 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer mener videre det er urimelig at folkehøyskoleelever ikke omfattes av opptrappingen til 11 måneders studiestøtte. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 12 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, slik at også elever ved folkehøyskolene får del i utvidelsen av studiestøtten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at regjeringen i sitt budsjettforslag ville øke reiseavstanden fra 40 til 60 km for at elever skulle kvalifisere til å få borteboerstipend. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det bevilges 22 mill. kroner for å opprettholde dagens bestemmelser om en reiseavstand på 40 km for å få borteboerstipend.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges midler for at folkehøyskoleelever også blir omfattet av opptrappingen til 11 måneders studiestøtte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges 286,6 mill. kroner for å heve studiestøtten til 1,3 G. Dette medlem vil vise til at dette er starten på en opptrapping, og at studiestøtten på sikt skal tilsvare 1,5 G.

Utstyrsstipend i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram.

For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellen mellom ulike utdanninger, mener disse medlemmer det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke bevilgningen med 20,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) for å heve stipendsatsene.

Yrkessjåførutdanning

Komiteen er positiv til at regjeringen foreslår å åpne for støtte fra Lånekassen til voksne som ønsker å ta bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler. Dette vil kunne øke rekrutteringen av bussjåfører. Det vises til et dokumentert behov på om lag 1 000 nye bussjåfører hvert år dersom en skal nå de transportpolitiske målene for hvordan det økte transportbehovet i de største byene skal løses. Forslaget innebærer at voksne sjåførelever får støtte etter de samme vilkårene som gjelder for høyere utdanning. Komiteen vil påpeke at grunnlagsdokumentene til den nasjonale transportplanen peker på en forventet vekst i mengden gods som skal fraktes på vei. Komiteen viser til at dette vil gi et stort behov for lastebilsjåfører, og at forholdene må legges til rette for å møte denne etterspørselen på en best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å åpne for å tildele stipend og lån for bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler. Disse medlemmer støtter forslaget, men mener dette også bør gjelde personer som ønsker å ta utdanning for å kjøre vogntog. Det er et stort behov for yrkessjåfører i et arbeidsmarked med et stadig større innslag av utenlandske sjåfører. Mange voksne har behov for omskolering og er interessert i slike utdanninger, men dette er for mange en stor utgift. For å rekruttere flere til disse utdanningene mener disse medlemmer det er viktig å inkludere også førerkort for vogntog i ordningen med lån og stipend fra Statens lånekasse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å utvide ordningen til å gjelde vogntogutdanning.

Forrige kapittel
Neste kapittel